Hei fra Strømstad! Sommerferien 2018 er i gang, og denne ferien er veldig spesiell for Ulrik og meg siden dette er vår første familieferie..Endelig er det vår tur!
Fridagene blir tilbragt på sjøen i båten vår og destinasjonene bestemmes etter vær og vind. Til nå har vi vært innom Hankø, Halden og Strømstad. Planen er videre til Herføl også får vi se hva vi har lyst til etter det. Vi er ikke så kravstore i år. Det eneste som er viktig for oss er at Severin har det bra og han ser heldigvis ut til å stortrives i båt. Faktisk har han aldri sovet bedre enn hva han har gjort ombord, så det er jo helt perfekt. Til og med papsen og mamsen får sove litt på tur. Tommel opp for baby i båt!
Og ja, vi har redningsvester til alle ombord, bruker de når vi skal og vi vet reglene/viser hensyn til andre når vi kjører vannscooter. Vi tar ikke med hunder der det ikke er lov med hunder og så videre.. Jeg får sikkert femti meldinger om dagen fra mammapoliti, sjøpoliti, hundepoliti og you name it.. Ro ned, please 😀
Endelig har jeg kommet i gang med trillingen! Det tok hele fire uker før jeg orket og ikke minst rakk å gjøre noe annet enn å sove, spise, dusje eller rydde mens Severin sover på dagtid. Hehe! Nå føler jeg at jeg har fått hodet litt over vann, eller hva det heter? Blitt mer rutinert i min nye rolle, og ikke minst fått litt overskudd til annet enn bare hvile og gjøre det mest nødvendige mellom slagene. Jeg kan som sagt ikke trene ennå på grunn av keisersnittet, men det hadde jeg uansett ikke orket, prioritert eller hatt tid til i disse dager. Derfor er det superdeilig å ha kommet i gang med minst en trilletur om dagen, for det er trim nok i seg selv. Spesielt i denne varmen..
Jeg prøver så godt jeg kan å catche opp med venninner i sommer. Det er jo ferietid og mye reising for de fleste, men de som er hjemme i Oslo slipper ikke unna en liten lunsj. I helgen var jeg på Vitos her i Vollen med vakreste, @kristine.longva som nylig ble fridd til på selveste Maldivene. And she said YES! Hurra for Kristine & Marius! Jeg er sååååå glad på deres vegne og gleder meg over middels til bryllup ooog utdrikningslag når den tid det kommer 😀
P.s. Legg merke til den søte bodyen Severin har fått i gave fra den herlige gjengen i Salto (produksjonselskapet bak Bloggerne). I ♥ Bloggerne!
Selv om jeg ikke vil snakke om hva som står på vekten nå eller hva som stod på vekten da jeg var gravid siden jeg ikke ønsker at andre gravide eller ikke gravide skal sammenligne seg med meg, så er det ikke til å legge skjul på at jeg allerede har gått ned enormt mye siden fødsel. Det meste er selvfølgelig bare vann, for de siste to månedene hadde jeg faktisk så vondt av alt vannet i kroppen at jeg ikke klarte å stå oppreist i dusjen en gang. Jeg husker hvor ille det var under føttene mine når jeg gikk her hjemme og hvor lite husarbeid jeg var i stand til å gjøre, som foreksempel klesvasken. Den var et mareritt før jeg ble introdusert for noe som er helt genialt.
Som mange har lagt til merke vasker jeg ikke klærne våre selv lenger. Fra siste trimester i svangerskapet og til nå har jeg satt bort jobben til vaskebudet.no med glede. For en fantastisk tjeneste og for en luksus i hverdagen! Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten vaskebudet da jeg hadde svangerskapsforgiftning og strevde med bare å stå oppreist. Heller ikke nå hvor jeg ønsker å bruke all tid og energi på lille Severin og meg selv, ikke på klesvask..
Førstegangstilbud: Ved å skrive inn “PILOTFRUE25” i notatfeltet på bestillingsskjemaet på vaskebudet.no får nye kunder 25% rabatt på hele første bestilling av impulsvask, samt tilhørende renseritjenester (gjelder ikke skinnrens og tepperens). Tilbudet varer frem til og med 10.08.2018 🙂
Kjære Severin. Tenk, i dag er du allerede en hel måned gammel! Tiden har gått så utrolig fort fordi vi har kost oss sånn hver eneste dag sammen med deg. Livet har virkelig fått en ny mening for pappa og mamma. Vi er så stolte og forelsket i deg at vi har lyst til å vise deg frem til hele verden, men samtidig er vi så redde for deg at vi ønsker å skjerme deg fra alt. Det er ikke lett å ta valg som nybakte foreldre. Vi må bare fortsette å stole på det pappa-og mammahjerte sier…
Den første måneden sammen med deg har vi hatt masse besøk av familie og venner. Vi har bare vært på tre trilleturer, men også to båtturer og flere korte bilturer. For å feire at du er en hel måned i dag tok mamma deg med på sin aller første biltur alene uten pappa, etterfulgt av sin aller første trilletur alene uten pappa. Vi blir litt tøffere for hver dag alle sammen. Du har tatt ditt første bad i badekaret, prøvd smukk uten hell mange ganger og spist av flaske en gang. Du har gått opp hele 2 kilo fra det du veide da du ble født som har gitt deg gode kjaker og lår. Vi er så takknemlige for at du er frisk og glad melken til mamma. Det er fantastisk å se deg vokse!
Nå gleder vi oss til en hel ny måned med deg, gutten vår. Takk for at nettopp du kom og gjorde oss til en ordentlig familie. Kjærligheten mellom pappa og mamma har aldri vært sterkere og det er takket være deg. Vi elsker deg høyere og høyere jo mer vi blir kjent med deg. En dag vil du forstå hvor ønsket du er ♥
– Pilotfrues vei til en optimal helse, kropp og selvtillit
Jeg har alltid trodd at keisersnitt i seg selv er en enkel snarvei fremfor det å føde “vanlig”, men det var det overhodet ikke. Etter fødsel er som sagt respekten for opperasjoner blitt stor. Smertene i etterkant av inngrepet, alle hensyn jeg måtte ta og det å starte et helt nytt liv med en kropp som ikke fungerte optimalt var krevende.
Over til poenget.. Jeg føler meg heldig som aldri har måtte operere noe før nå, men også lettet over at jeg aldri har latt meg friste til å legge meg under kniven for å endre på noe som faktisk fungerer. For jeg som dessverre mange andre har vært inne på tanken om flere “snarveier” i livet til finere, stramere, større og slankere ditt og datt. Men med min nye rolle som mamma og ikke minst som forbilde til verdens nydligste lille gutt kom heldigvis også en stor tankevekker.. Jeg gidder ikke operere, for jeg skal ut og trene!
(annonselenke inn til onlinelifechange.com) I dag starter jeg derfor min nye livsstil i samarbeid med Mari Krogshus som er eier og daglig leder av selskapet OnlineLifeChange AS. Treningen må selvfølgelig vente litt til på grunn av arret, men ved hjelp av riktig kost og etterhvert riktig trening skal jeg bli og forbli en fit supermamma! Ja, for dette er altså ikke en midlertidig diett eller et crazy fitness-opplegg med telling av kaloriere og veiing, men en sunn livsstilsendring som jeg skal ha det gøy med å leve og dele. Jeg håper du vil være med på denne reisen, teste deilige oppskrifter sammen med meg, få treningsinspirasjon og masse ny kunnskap innen helse på bloggen fremover 🙂
Litt om Mari:
Mari har de siste 9 årene hjulpet over 20 000 kvinner sammen med sine fantastiske dyktige kolleger. Hun har sin tyngde på dokumentasjon og vitenskapen gjeldende faget ernæring og trening, og har gått gjennom utallige hundre studier de siste årene. Kildene og referansene til utsagn og påstander hun kommer med er hentet rett fra kildene, ikke fra “mellomkilder”, noe som det i dagens samfunn er blitt viktig å vurdere da vitenskapen domineres av betalte studier og økonomiske hensikter. Jobben som ligger bak hennes måte å leve og veilede andre på er enorm i dagens kaos av helseinformasjon. Du og jeg er heldige som bare kan høre på Mari og gjøre som Mari. Hehe!
Mari er også forfatter (Gyldendal 2017, samt nyutgivelse 2018), styrkecoach, ernæringsildsjel (bachelor i ernæring), vordende førstegangsmor (oktober 2018) og har jobbet med kvinner og helse i hele Europa i 9 år.
Mari og jeg har laget en kort videosnutt hvor vi forteller enkelt hva alt dette dreier seg om:
(annonselenke inn til onlinelifechange.com) Vil du også bli en fit supemamma? Eller kanskje du ikke er mamma, men bare vil være med på en sunn livsstilsendring? Les mer HER ♥
Herlighet, for en fin start vi hadde sammen med Severin på barselavdelingen på Bærum sykehus. De ansatte får terningkast seks av både Ulrik og meg. Vi følte oss sååå godt ivaretatt og ikke minst heldige som fikk et stort enerom med både toalett og dusj helt for oss selv. Det at Ulrik også fikk overnatte ser jeg som en stor fordel nå i ettertid. Vi koste oss virkelig, lærte masse, ble tryggere i våre nye roller som foreldre og hadde koselige besøk av våre nærmeste.
Etter 4 dager på barsel følte jeg meg klar for hjemreise, men det var likevel litt skummelt å forlate personalet som var tilgjengelig for oss døgnet rundt. Både i forhold til alt vi lurte på med Severin i starten, men også i forhold til min kropp og form etter keisersnittet. For selv om jeg ble glad for at det endte med keisersnitt til slutt der og da, så har jeg fått skikkelig respekt for opperasjoner etter denne fødselen. Alle hensyn jeg måtte ta og smertene i dagene etter skremte meg litt på en sunn måte. Dette skal jeg komme tilbake til..
De første dagene her hjemme gikk veldig bra. Det var rart og ekstremt deilig å komme hjem fra sykehuset 24. juni. Hjem til hundene, egen seng, eget bad, egne klær, kjøleskapet vårt med deilig mat og alle de nye tingene til vår kjære Severin med den etterlengtede lille gutten i armene våre. Lykkefølelsen kan ikke beskrives!
Tidligere denne uken var jeg så uheldig å få omganssyken. Det er ikke å anbefale med en baby på under 3 uker som er fullstendig avhegig av deg. Ulrik ble ganske fortvilet over at han ikke hadde pupper å tilby Severin der jeg lå med hodet ned i bøtta og vrei meg. Hehe! Huff. Men, men.. Nå er jeg heldigvis frisk igjen og ingen andre i huset ble smittet. Jeg var jo ganske redd for nettopp det og ble derfor lettet da legen min fortalte meg at morsmelken inneholder antistoffer som beskytter lillegutt mot bakterier. I tillegg var både Ulrik og jeg selvfølgelig nøye med håndhygienen.
Nå er Ulrik er tilbake på jobb igjen, mens Severin, Stella, Ramp og jeg er hjemme alene. Eller, vi har hatt svigerforeldrene mine her til i går og fikk besøk av mamma da de dro, så vi er heldige med all familie som hjelper til denne første tiden.
Det blir ikke mye søvn på meg i disse dager, eller tid til noe annet enn å være mamma. Men det er jo bare sånn det er med et lite spedbarn. Jeg skal prøve å oppdatere oftere nå som jeg er frisk igjen og når Ulrik er hjemme og avlaster meg. Dette innlegget skriver jeg mens Severin sover, noe som stresser meg enormt fordi jeg burde ha benyttet tiden til å sove selv.. SnakkeZzzzzz!
Etter 10 cm åpning i nesten 3 timer, nytt vaktbytte og to legesjekk ble det bestemt keisersnitt fordi Severin ikke kom seg lenger ned i bekkenet. Jeg begynte å gråte igjen. Jeg hadde virkelig prøvd alt og gitt alt, så det var ikke innsatsen det stod på. Jeg gråt fordi jeg var lykkelig. Lykkelig over at vi snart skulle få møte Severin og for at smertehelvete var over. Samtidig var jeg redd. Redd og oppspilt over hele situasjonen. Jeg skalv i hele kroppen av adrenalin og klarte ikke roe meg før på flere timer.
Jeg fikk være våken under opperasjonen, men ble bedøvet fra rett under puppene og ned. Likevel kjente jeg alt de gjorde der nede, men det gjorde ikke vondt. Det var bare rart. Veldig rart.
Ulrik satt ved min side og jobbet med å holde tårene tilbake. Det var tydelig å se at han var enormt spent. Spent og nervøs. Vi strevde med å se hverandre i øynene, husker jeg. Disse minuttene ble rett og slett for sterke for oss begge. Tankene mine svirret fra det ene til det andre. Det var vanskelig å konsentrere seg om det som faktisk skjedde. Alt gikk så fort og heldigvis bra. Alle legene var så rolige og snille. De presenterte seg, stilte hyggelige spørsmål om Severin og gjorde alt de kunne for at jeg skulle føle meg trygg.
I det de dro Severin ut av meg hørte vi verdens nydeligste babyskrik. Han skrek faktisk på vei ut av magen, sa legene. Det var helt magisk å høre.
Der var han. Så liten, så velskapt og så vakker. Klokken var 20:59 onsdag den 20. juni. Jeg hadde ikke ord da Ulrik la han ved siden av meg 20 timer etter at vannet gikk og riene startet. Det er det største øyeblikket i mitt liv. Jeg kan ikke si at jeg glemte alle smerter da jeg så han for første gang, men jeg kan si at alle smertene var verdt den fantastiske premien. For det mener jeg. Herregud, så heldige vi er!
Jeg kysset Severin på kinnet, lukket øynene og bare koste meg med lukten av den fantastiske gutten før Ulrik tok han med videre til veiing og måling. Keiseren vår var hele 3950 gram og 51 cm lang da han ble født ♥
Hei, dere! Dette innlegget begynte jeg på før fødsel mens jeg lå til overvåkning på sykehuset, men jeg kom som sagt ikke så veldig langt før vannet mitt gikk. Hehe! Nå er jeg som dere skjønner tilbake og klar for å dele av hverdagen min igjen..
Som dere vet har vi fått en ny sjef her hjemme, nemlig vår kjære Severin. Han er virkelig en skjønn liten gutt som er verdt all den tiden og plassen han tar. For det er ingen hemmelighet at et spedbarn tar mye tid og mye plass. Jeg er derfor lettet over at vi fikk alt av babyutstyr fra Babybanden.no i hus før han meldte sin ankomst kvelden 20. juni. P.s. Fjerde og siste del av fødselshistorien min er rett rundt hjørnet ♥
Denne praktiske og stilige tripp trapp-stolen fra Stokke i farge “Hazy grey” er en av flere gaver fra mormor til Severin. Vi har ikke testet stolen ennå,men jeg ser for meg at den kommer til å bli godt brukt fremover. Først og fremst mens Ulrik og jeg spiser.
Vi har valgt å ha to stellestasjoner i huset siden Severin sover på rommet til Ulrik og meg nå i starten, og vårt soverom er i en annen etasje enn rommet han skal sove på når han blir litt større.
Sengen han sover i er denne fra Stokke med denne nydelig himmelen fra Leander i farge “Misty blue” og denne fine sengekanten fra Leander i farge “Blue”. I sengen har vi festet en babycall fra Neonate som er verdens første og eneste video babycall med ekstra lang rekkevidde. Dette er forresten også en gave fra snilleste mormor til Severin.
Dette bygymmet er en gave fra foreldrene til Ulrik (farmor og farfar til Severin) sammen med denne fancye vippestolen fra Mamaroo. Han er litt liten til å få utbytte av babygymmet ennå, men vippestolen ser han ut til å elske allerede.
Vi har også investert i denne vippestolen fra Babybjørn som vi flytter fra rom til rom etter behov og har med oss på båtturer. Jeg brukte den senest i dag når jeg skulle stelle meg på badet og det funket kjempebra.
(Her vipper jeg med foten mens jeg sminker meg.)
På rommet til Severin står denne koselige kommoden fra Kidsmill og venter på å bli fylt opp med gutteleker. Hos mormor i Vikersund står denne herlige sengen oppredd og klar for besøk av Severin. Serien fra Kidsmill er kjempesøt til barnerom. Jeg vil virkelig anbefale dere å sjekke ut hele serien på Babybanden.no.
Hos Babybanden har de virkelig alt man trenger til både barn og mor. I tillegg til alle de “store” tingene har jeg også kjøp både amme BH-er, ammeinnlegg, brystvortekrem, stellematte til trilleturer, våtservietter, tørrservietter, brystpumpe, fryseposer til melken, flasker, smukker, helsetepper, kleshengere til barn, bleiebøtte og masse mer i butikken på Skøyen. Det er så deilig å kunne handle alt vi trenger i småbarnstiden på et og samme sted. Dessuten har de fast pris på bare 49,- for frakt og rask levring for bestillinger på nett.
Mer om bilsetet og barnevognen vi har valgt og er utrolige fornøyde med finner du her 🙂
Jeg spurte om epidural veldig tidlig. Jordmor foreslo badekar. Jeg insisterte på noe som var enda mer smertelindrende siden jeg allerede hadde problemer med å hente meg inn igjen mellom riene. Vi møttes på midten og ble enige om lysgass.
Inn på fødestuen og opp på prekestolen, som de kaller den. 2 cm åpning. Lystgassen var min beste venn i noen timer. Jeg følte meg skikkelig deilig beruset, om det går ann å si det? Helt til jeg ble alt for kvalm og stormriene tok overhånd. Jeg var utslitt av smertene og pustingen, og hadde ingen energi igjen. Snart vaktbytte og lite fremgang. Vi prøvde nye stillinger. Jeg stod på knærne i sengen en times tid og jeg stod oppreist en times tid mens jeg lente meg over sengen og prøvde å få i meg noe mat. Tyngdekraften skulle visstnok hjelpe, og det gjorde den. For på neste sjekk hadde jeg 5 cm åpning. Halleluja, tenkte jeg. Nå går det i hvertfall fremover..
Jeg maste videre om epidural og etter noen timer fikk jeg ja. Dessverre måttte jeg vente i over 2 timer fra det ja-et til anestesilegen hadde tid. 20. juni var en travel dag på Bærum Sykehus og spesielt på fødeavdelingen. Det virket som om alle skulle føde denne datoen. De to timene jeg ventet må være de to vondeste timene i mitt liv. Jeg visste det ville gjøre vondt å føde, men ikke at smertene ville vare over så lang tid. Jeg tåler smerte, men dette var virkelig ikke til å holde ut. Jeg hadde som sagt stormrier og derfor var det umulig å hente seg inn igjen de få sekundene mellom smertetoppene som varte i flere minutter.
7 cm åpning. Epidralen virket og jeg gråt. Gråt av glede til jeg falt i søvn. En hel time fikk jeg sove etter å ha vært våken i over 30 timer. Ulrik sovnet også denne timen. Han var selvfølgelig sliten etter alt selv, stakkar. Jeg så at han hadde vondt av meg. Dessuten trengte jeg ny energi fra han til innspurten. Ulrik sin støtte var gull verdt for meg hele dette døgnet. Jeg hadde ikke klart meg gjennom alle disse riene uten han.
Etter en times søvn var det på`n igjen. Riene hadde avtatt endel på grunn av epiduralen, derfor satt Jordmor meg på intravinøst drypp for å øke riene. Ny sjekk, 10 cm åpning, men Severin ville ikke flytte på seg. Han stod fast i åpningen i bekkenet. Vi prøvde alt fra medisinball til stillinger i læreboken på sykehuset. Jeg ville gi opp for lengst, men gjorde likevel alt jordmoren ba meg om i tre timer med 10 cm åpning. Nå var jeg lei. Fryktelig lei. “På neste rie nå må du presse alt du kan slik at Severin kommer lenger ned i bekkenet“, sa jordmor. Fortsettelse følger..
Matlysten var dårlig hele tirsdag 19. juni, og jeg ble mer og mer uggen utover dagen. Mens Ulrik dro hjem for å hente fødebagen, stellebaggen til Severin og takeaway pizza til kresne meg som ikke ville ha sykehusmat, satt jeg i sengen på Bærum Sykehus og blogget. Jeg følte meg jo ikke syk, bare sliten og derfor var det vanskelig å legge pliktene til side. Men det innlegget jeg skrev på ble aldri publisert siden legene ba meg om å legge bort macen og slappe av. Pizzaen ble forresten heller ikke spist opp, og det var ikke noe galt med maten på sykehuset. Jeg hadde bare ikke lyst på noe som helst..
Som sagt ble Ulrik sittende i en stol hele den natten for å være sammen med meg på enerommet vi var så heldige å få. Eller, han lå litt ved siden av meg i sykesengen først fordi jeg ville han skulle holde rundt meg, men vi skjønte fort at det ikke ville fungere å dele en seng for min del. Jeg trengte å sove godt og hvile meg i tilfelle legene bestemte seg for å sette meg i gang, noe som var et av to alternativ. Det andre alternativet var å skrive meg ut igjen morgenen 20. juni dersom blodtrykket hadde stabilisert seg. Jeg var spent. Veldig spent. Spenningen i kroppen gjorde meg nok ekstra våken, for jeg klarte som sagt ikke å sove et sekund.
Natten bestod av å stresse frem og tilbake fra sykesengen til toalettet for å tisse. Etter noen timer oppdaget jeg noe annerledes da jeg tørket meg.. Slimproppen hadde gått! Jeg var sikker på at fødselen var i gang og ble derfor skikkelig gira. Vi ringte på legene som fortalte at det likevel kunne ta lang tid og ba meg om å legge meg til å sove igjen. Nedtur. Skikkelig nedtur.
Jeg stresset videre frem og tilbake fra toalettet, tisset, skiftet truser og byttet bind. Slimet ble mindre, men alt ble vått. Klissvått. “Jeg tror at vannet har gått“, sa jeg til Ulrik som sperret opp øynene sine og ringte på legene igjen. Legen som kom tok en sjekk i søppelkassen og bekreftet at det var fostervann i truseinnleggene mine. Jeg fikk sjokk. Sjokk over at jeg hadde rett.
Riene startet med en gang etter at vannet hadde gått og de ble kraftige på bare en liten time. Faktisk akkurat slik jeg har sett på film. Ulrik tok tiden mens jeg konsentrerte meg om pusten. Smertene kom tettere og tettere. Vi mistet fort tellingen på grunn av de stadig kortere pausene mellom riene. Herregud, for en pangstart og herregud så lettet jeg var for at vi allerede var i trygge hender på sykehuset. I dette øyeblikket var jeg sikker på at denne fødselen kom til å gå rekordfort. Fortsettelse følger..
