FØDSELSHISTORIEN DEL 1

Jeg vil ta dere med tilbake til tirsdag 19. juni. Det var en helt vanlig dag som ble helt annerledes enn planlagt. Kroppen min hadde fremdeles ikke gitt meg noen tegn til at fødselen nærmet seg, men ettersom at blodtrykket mitt var høyt og jeg hadde proteiner i urinen så ville jordmoren min at jeg skulle komme for en ny sjekk denne dagen, bare to dager etter forrige sjekk. Til tross for ingen tegn til fødsel hadde jeg likevel en rar følelse av at noe snart ville skje. Jeg brukte derfor ekstra god tid på badet den morgenen med en lang og deilig dusj for å “gjøre meg klar” for fødsel, som jeg sa til Ulrik. Jeg hadde nemlig en mistanke om at jeg ville bli satt i gang etter alle disse ekstra kontrollene.

Ulrik var med meg på timen hos jordmoren min. Heldigvis. For det ble ikke noe softis-stopp på veien hjem, slik som Ulrik hadde lovet meg. Neste stopp var nemlig Bærum Sykehus på grunn av mitt stigende blodtrykk. På sykehuset fikk jeg konstantert at jeg hadde svangerskapsforgiftning og et enda høyere antall proteiner i urinen enn hva vi hadde målt tidligere på dagen hos jordmor. Legen skrev meg inn på flekken, og jeg måtte ligge til overvåkning over natten. Jeg fikk sjokk da jeg ble bedt om å legge meg ned i sykesengen. Alt ble plutselig så alvorlig og skremmende. Snille Ulrik satt i en stol ved min side hele natten. En natt som jeg ikke fikk sove et eneste sekund. Fortsettelse følger..

Jeg rakk forresten aldri å lage et eget innlegg om fødebagen og stellebagen. Men begge bagene var selvfølgelig klare i god tid før 19. juni. Her ser dere hva jeg hadde i fødebagen:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg fikk bruk for ALT unntatt toalettpapiret, siden Bærum Sykehus hadde mykt papir på toalettene sine fra før. Hehe! I tillegg til dette hadde jeg med meg et reiseantrekk til hjemturen, sjampo, balsam, egen såpe, fuktighetskrem, mac, sminke og andre nødvendige toalettsaker.

EN DAG AV GANGEN

Hei igjen alle sammen! Julianne e fortsatt ikkje heilt i form, men begynner heldigvis å komme seg. Vi tar en dag av gangen her heime siden kroppen hennes må få bestemme aktivitetsnivået utover det vi kan kontrollere med den nye sjefen i huset. Hun fikk jo konstantert svangerskapsforgiftning på slutten av graviditeten og blodtrykket hennes er fortsatt høyt, så det har blitt noken legebesøk i det siste. Den nye tilværelsen med mindre søvn e såklart også utfordrende etter alt hun har vært gjennom. Hun fortjener litt fri fra all jobb nå, synes eg. Fri til å hente seg inn og samle nye krefter til mer enn bare å være mamma, en rolle hun forresten allerede mestrer utolig godt. Eg e så stolt av henne!

Apropos søvn.. I fødselsgave av meg fikk Julianne disse kule solbrillene fra Dior. Julianne mener at posene under øynene hennes ikke vil bli noe mindre med det første, så eg tenkte det var den perfekte gaven akkurat nå. Hun ble like glad for brillene som for komplimentet som hørte med, nemlig at hun lignet på Khloe Kardashian med brillene på. Hehe!

Viktigst av alt.. Det er bare bra med vår kjære Severin som i dag er hele 11 dager gammel. Han spiser og spiser, og har derfor tatt igjen fødselsvekten sin. Ammingen er i full gang og vi fikk skryt av helsesøster som var på hjemmebsøk tidligere denne uken. Det er enda godt at noe går på skinner for oss i denne tiden som vi selvfølgelig koser oss enomt med. For det e fortsatt litt uvirkelig alt sammen. Lykkefølelsen eg får av å sjå på ham vil aldri ta slutt.

Eg skal hilse dere så mye fra Julianne og si at hun savner dere og snart er tilbake på bloggen. Ønsker dere alle en riktig god søndag. Vi har vært på vår første båttur som familie i helgen og Severin har fått sin første redningsvest. Han var ikke spesielt fornøyd med å ha på seg vesten sin dessverre. Derfor vurderer vi å kjøpe en ny vest som man kan feste på bilsetet. Eg har sett at det finnes.. Noken som har erfaringer med slike vester? Følg oss gjerne på Instagram for hyppigere oppdateringer @mrulriknygaard @pilotfrue  🙂 🙂