Da var jeg på vei ut døren og klar for en helg i Alta. Ulrik møter meg på Gardermoen, siden han allerede har flydd noen turer i dag.. Mens jeg har trent, ryddet her hjemme, vært i et møte på Frogner, en liten tur innom Nettavisen og pakket.
Dette blir en litt annerledes helg. Men jeg gleder meg til å se hva Alta har å by på og ikke minst til å besøke Nordkapp i morgen. Det er liksom er sted jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve, derfor ble jeg veldig glad da Ulrik ba meg med i forrige uke. Det er ikke ofte jeg blir med han på jobb, men jeg synes det er veldig hyggelig en gang i blant, spesielt på nye steder som jeg ikke har vært før. Jeg har forresten notert meg alle de gode tipsene som jeg har fått av spisesteder og ting som bør gjøres. Vi får se hva vi rekker. Ulrik har heldigvis helt fri i morgen, så mulighetene er mange 🙂
I kveld blir det nok bare en middag i nærheten av hotellet og tidlig i seng. Vi har nemlig lyst til å få mest mulig ut av morgendagen. Hilser fra Ulrik som ble positivt overrasket over tilbakemeldingene på forslaget om egen spalte. “Eg får vel finne på noe å skrive om snart da”, sa han. Hehe!
Jeg nevner Ulrik her på bloggen nesten hver eneste dag og ofte flere ganger om dagen eller flere ganger i hvert innlegg. Han er blitt det viktigste i livet mitt og derfor er han også blitt en større og større del av bloggen. Dere som har fulgt meg lenge vet jo også at det var Ulrik som fikk meg til å begynne å blogge. Det var han som fant på bloggnavnet mitt og det er han som har motivert meg oppover på blogglisten.
Jeg er sikker på at denne bloggen ikke hadde vært den samme uten Ulrik. Nå tenker jeg ikke på tittelen hans og bloggnavnet mitt, men jeg tenker på måten han engasjerer seg og bidrar. Dersom han ikke hadde likt at jeg blogget eller ikke ønsket å være en del av bloggen så hadde jeg sluttet. Helt klart. Det nytter ikke å være såpass åpen og ærlig som jeg har valgt å være uten å ha han med på laget. Spesielt ikke for meg som ikke ser poenget med kun å dele alt det overfladiske. Uten Ulrik ville jeg i dag hatt vanskeligheter med å skrive noe som helst. Jeg er ikke en typisk mote- eller skjønnhetsblogger og ville defor mistet interessen for blogg fort om viktigere tanker og følelser måtte holdes inne.
(Jeg fant forresten disse to bildene etter å ha ryddet/snoket i nattbordskuffen hans. Begge bildene er fra starten av forholdet vårt og har en hyggelig liten tekst fra meg på baksiden. Hehe! Hyggelig at han har tatt vare på de ♥ )
Jeg er helt avhengig av at Ulrik føler seg komfortabel med alt jeg deler med dere om meg selv, om han og om livet vårt sammen. Jeg er også helt avhengig av at han trives i den posisjonen jeg setter han og oss i. Bloggen min er ikke viktigere enn forholdet til Ulrik og meg. Det er ikke det jeg mener. Jeg gjør ikke hva som helst for klikk. Men jeg gjør hva som helst for at Ulrik og jeg gjør hva som helst for at vi to skal være lykkelige sammen. Jeg er bare så glad for at jeg slipper å velge bort bloggingen og at vi to har funnet en fin balanse sammen på hva som kan deles og hva som er privat. Husk at slike grenser er individuelle. Det viktigste i forholdet er at man er to om å sette disse grensene. Ulrik og jeg er mer åpne enn de fleste, men vi har likevel våre grenser og “regler” i forhold til det som skal deles. Hva som skal deles og hvor mye som skal deles er valg vi tar sammen.
Tilbake til poenget.. Mitt inntrykk er at de fleste liker Ulrik sin plass på denne bloggen. Noen vil ha mer av han og oss sammen, mens andre vil ha mindre. Sånn er det alltid. Men jeg tror at det fort hadde blitt kjedelig dersom jeg kun fokuserte på meg og mitt, ikke en gang vårt. Bare denne babydrømmen som Ulrik og jeg har sammen ville vært vanskelig å skrive om uten at han også våget å åpne seg. Jeg er veldig stolt av det vi to har fått til sammen og gleder meg skikkelig til fortsettelsen. Planene er mange.
Ps. Ulrik vet ikke noe om dette innlegget. Han er på jobb og mobilen er skrudd av eller uten dekning. Derfor benytter jeg meg anledningen til å lufte et lite forslag jeg har.. Jeg stemmer for at Ulrik får sin egen spalte her på bloggen! Gjør du?
På mine 6 år i Oslo har jeg blitt veldig knyttet til byen og det den har å tilby. Jeg føler meg virkelig hjemme her og trives veldig godt i de områdene av Oslo jeg har bodd i til nå. Men det er ikke Oslo jeg kommer fra. Jeg kommer fra Fredrikstad og har familie i både Fredrikstad og Halden. Derfor er det ikke rart at jeg ofte blir stilt spørsmålet om jeg noen gang kommer til å flytte tilbake, spesielt ikke nå som fokuset på det å skape en familie og et familieliv er såpass stort.
Ulrik liker seg også veldig godt i Oslo. Han har bodd i hovedstaden i hele 15 år og er som mange vet fra Måløy. Han har ingen tilknytning til verken Fredrikstad eller Halden bortsett fra “min” familie. Akkurat som jeg ikke har noen annen tilknytning til Vestlandet enn “hans familie”. Men vi har begge eldre søsken med barn i Oslo, noe som har gitt oss enda større tilknytning her sammen.
Da Ulrik og jeg traff hverandre bodde han i en leilighet på Uranienborg og jeg i en leilighet på Majorstuen. Jeg solgte min leilighet veldig tildig i forholdet og flyttet fort inn til Ulrik. Det gikk ikke mange månedene før vi kjøpte vårt første felles hjem på Vinderen sammen, noe vi ikke har angret på. I oktober har vi bodd her i 2 år og blir bare mer og mer glad i området. Jeg kan se for meg å bli boende på Vinderen i lang tid, kanskje resten av livet? Jeg kan se for meg å flytte til andre områder av Oslo og jeg kan se for meg å flytte tilbake til Fredrikstad. Drømmen vår sammen er en enebolig. En funkis villa med sjøutsikt eller nær sjøen og egen båtplass i gangavstand fra huset. Hvor, når eller om denne drømmen realiseres er ennå usikkert. Men vi følger med på det som finnes av både tomter og hus i Oslo, Akershus og Fredrikstad. I Fredrikstad er det foreløpig bare Kråkerøy som har vært oppe som et alternativ, mens i Oslo og Akershus er vi mer åpne.
I dag bor vi i et nytt rekkehus på 145 kvm over 4 etasjer på Vinderen. Vi har hage, 35 kvm takterrasse, parkeringsplass i kjelleren og 2 minutter gange til t-bane stoppet “Gaustad”, som tar meg til Majorstuen på 6 minutter. Jeg elsker som sagt området, huset og de mulighetene vi har ved å bo akkurat her vi bor nå. Det tar meg 4 minutter å gå til sentrum av Vinderen. Her har vi matbutikker med post i butikk, treningssenter, apotek, vinmonopol, kafeer, diverse andre butikker og spisesteder. Sist men ikke minst så tar det oss kun 10 minutter i bil til båtplassen vår på Ullern båtforening. La oss si at vi skulle flyttet fra alt dette til foreksempel Fredrikstad eller et annet sted utenfor Oslo, noe som var fjernt for meg for bare et år siden. Da må vi føle at vi få såpass mye mer i noe annet som veier opp for det vi mister ved å flytte ut av en storby. Drømmehuset med drømmeutsikten og muligheten til å realisere andre materalistiske drømmer er ting som selvfølgelig kan veie opp og friste. I tillegg frister det jo å ha mer familie i nærheten, men frister det nok? Det vet jeg ikke. Inntil videre leker vi bare med tanken..
Jeg kan forsåvidt bo hvor som helst med min jobb, men for Ulrik er det viktig at Gardermoen ikke er for langt unna. Det er hovedgrunnen til at Måløy ikke er aktuelt per i dag, for de av dere som måtte lure på det. Jeg tviler ikke på at Måløy er en fantastisk plass å bo og ikke minst vokse opp. Det er i hvert fall et flott sted å besøke, men dessverre veldig ugunstig med tanke på Ulrik sin jobb og med tanke på at vi to trives så godt med bylivet. Fredrikstad kan heller ikke sammenlignes med Oslo, men det er en utrolig hyggelig by å bo i og ikke minst et fint sted å vokse opp. I tillegg er ikke avstanden til Oslo og Gardermoen skremmende lang og man får veldig mye mer for pengene enn i Oslo, noe som for oss og de fleste betyr større plass og romsligere økonomi.
Det blir spennende å se hvor vi ender opp til slutt. Jeg ser for meg at innstillingen vår til beliggenhet blir mindre viktig den dagen det forhåpentligvis kommmer barn inn i bildet og at nærhet til familie blir mer viktig, men vi får se. Kanskje vi aldri klarer å flytte fra Oslo og det livet vi har her? Vi må jo tross alt ikke flytte på oss. Vi må bare kjenne på og bestemme oss for hvilke drømmer som veier mest ♥
Da er vi på vei tilbake til Oslo igjen etter en herlig middag hos mamma. Jeg kan ikke huske sist jeg var så mett som jeg er nå. Det tror jeg ikke Ulrik kan heller. Hehe! Fårikål er rett og slett for godt til ikke å spise seg stappmett de få gangene i året hvor man spiser det. Jeg håper det blir et par fårikålmiddager til i år. Selv om jeg egentlig ikke klarer å forestille meg at jeg noen gang skal bli sulten igjen, så er jeg ikke mett på fårikål for i år. Hint hint til de som kjenner meg 😉
Ellers ville jeg bare ønske dere en god natt. Det har blitt litt sånn “hei og hå” oppdateringer i dag, men en blogg er jo tross alt en slags dagbok. Noen dager har jeg mindre på hjertet enn andre, som i dag..
Ps. Jeg har overhodet ikke noe fotofjes denne tirsdagen, så det gikk ut over Ulrik som forresten ble meget fornøyd for en gangs skyld med bildet jeg tok av han. Jeg misunner alle mamma- og pappabloggere i blant, som har søte barn å ta bilder av. Man blir jo dritt lei av sitt eget fjes til tider og det kan jeg skjønne at dere blir også, spesielt av min mest brukte pose. (Smil med tenner og hodet på skakke). Hehe! Jeg må bli flinkere til å variere.
Ulrik og jeg er på vei til Fredrikstad. Han kjører som vanlig, mens jeg tar bilder og skriver til dere.. I Fredrikstad venter mamma med noe av det beste vi vet, nemlig fårikål! Mmmm! Jeg gleder meg sånn atte hjelp. Det er virkelig verdt et par timer i bil for så fantastisk mat altså. Hehe! Jeg burde ha lært meg å lage det selv kanskje. Hører alle si at det skal være så enkelt. Det er bare så behagelig å bli servert. Dessuten er det veldig koselig å se mamsen igjen og da. Dagene og ukene går så fort. Derfor er det ekstra hyggelig at vi får til felles middager i hverdagen når Ulrik har fri og mamma har mulighet.
Ingen smilemunn på eggløsningstesten i dag heller forresten. Jeg tipper at jeg er forsinket i en eller to dager til.. Nei nå må jeg legge fra meg telefonen, dere. Jeg blir så bilsyk av dette her. Vi blogges mer senere!
Herlighet som denne dagen har flydd avgårde. Det blir fort sånn når man ikke står opp tildig nok. Jeg må skjerpe meg. I morgen og resten av uken skal klokken stilles..
Nå er jeg er på vei ut døren for å plukke opp en venninne og videre til en annen venninne. Vi skal ikke noe viktigere enn å skravle og spise sushi sammen, men det er viktig nok for meg. Gode venninner betyr alt. Dessuten blir det en usedvanelig hyggelig avslutning på denne ellers fine mandagen. Roser en innkjøpt og jeg er skikkelig sulten. Jeg trente en hard styrkeøkt på hele kroppen i stad og kjenner allerede at jeg kommer til å bli veldig støl de neste to dagene. Vondt men også digg. Etter slike økter blir jeg jo ekstra sulten om kvelden, så det skal smake godt med mat nå. Det eneste jeg venter på er at Ulrik skal bli ferdig med det han holder på med. Ulrik er nemlig sjåfør som vanlig. Hehe! Snille mannen min ♥
Håper dere har hatt en herlig start på uken. Vi blogges!
Hei, dere! Det ble ingen smilemunn på starten av dagen. Testen var dessverre negativ og jeg håper derfor at eggløsning bare er forsinket, ikke at vi har gått glipp av den. Siden kroppsens “indre klokke” ikke har oppført seg som vanlig i det siste så er det vel bare naturlig at jeg sliter litt med å finne eggløsning. Jeg har hatt en mistanke om at den ville bli forsinket denne gang og jammen så stemte det. Dette på grunn av to sykluser med uregelmessig mens. Denne måneden fikk jeg som sagt mensen 4 dager forsinket, så alt henger vel sammen på en eller annen måte..
Heldigvis skal Ulrik og jeg være sammen hele uken, derfor ser jeg ikke dette som noe problem ennå. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli med han på jobb denne uken. Turen går til Alta på fredag. Der skal vi være over helt til søndag og på lørdag har Ulrik fri, derfor passer det jo bra for meg å bli med. Vi skal kose oss sammen, leie bil og besøke Nordkapp blant annet. Det gleder jeg meg veldig til! Har jeg noen lesere fra Alta forresten? Jeg har lagt merke til at jeg har noen følgere fra Alta på Snapchat, men usikker på om de leser bloggen fast? Det hadde vært fint med litt tips til andre ting vi burde gjøre mens vi er der oppe, hvor vi bør spise og så videre 🙂
Nå er Ulrik og jeg på vei ut døren. Neste stopp –> Sats. Vi blogges mer senere i dag!
Hei igjen, dere! Dagen i dag ble ikke helt som planlagt. Men til tross for endringer i planene fikk jeg gjort unna en del småting som sto på to do-listen for den nye uken. Dessuten elsker jeg å ligge litt i forkant av mandagen allerede på søndag. Det vet jo dere som følger meg fast, så nok om det. Nå er det pizza date i sengen, litt godteri på tampen av helgen og film på TV. En koselig avslutning på hele uken sammen med min kjære ♥
I morgen er det ny runde med eggløsningstester. Jeg skal holde dere oppdatert enten det blir smilemunn eller ei. Det sies jo at eggløsning kan bli forsinket av stress blant annet, så jeg håper ikke at det er tilfellet hos meg. Den kroppen vår er ikke alltid til å stole på. Jeg har i hvert fall latt meg lure av min egen et par ganger i det siste og tar derfor ingenting som en selvfølge lenger. Når det er sagt så føler jeg meg avslappet her jeg sitter og har ikke vært plaget med verken hodepine eller stive skuldre på lenge. Det stresset jeg har kjent på hittil i denne prøveperioden er verst de dagene jeg venter mensen. Da blir jeg stresset på grunn av all spenningen og fordi jeg gruer meg til å eventuelt bli skuffet. Men både hodepinen og de stive skuldrene har jo gått over så fort testen er tatt og jeg har svelget det negative resultatet.
Noen av dere mener at jeg stresser alt for mye med denne prøvingen og at det er grunnen for at vi enda ikke har lykkes. Jeg stresser kanskje mer enn jeg selv tror, men også mindre enn flesteparten av dere tror. Det å tenke på noe og skrive om noe er vel ikke det samme som å stresse med noe? Husk at døgnet har mange flere timer enn de timene jeg bruker på å skrive innlegg her på bloggen. Prøveperioden er ikke et så stort samtaleemne hjemme hos Ulrik og meg som det har blitt her på bloggen. Jeg er utrolig taknemlig for at dere leser, støtter og ikke minst åpner dere tilbake. Ulrik ville blitt gal dersom jeg ikke hadde hatt dere å “snakke” med. Han dør jo bare av ordet “mensen”. Hehe! Neida, men den kommunikasjonen jeg har fått med mange av dere som leser de siste månedene er gull verdt. Virkelig.
God søndag til deg som leser! Her startet dagen med ukens beste frokost. Ulrik disker alltid opp med noe digg når han er hjemme på søndager her i huset. Det er faktisk noe av det hyggeligste jeg vet. Søndag morgen og formiddag i koseklær med en lang frokost og de to skapningene jeg elsker, nemlig Ulrik og Stella. Hehe! Jeg er heldig ♥
Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg ville bare si hei til dere først. Vi blogges mer senere!
Hei, dere! Jeg ser at det er flere som etterspør en oppdatering i forhold til hvor jeg er i syklusen min, så det skal jeg gi dere. I følge appen som jeg har fulgt og eggløsningstestene jeg har tatt de siste månedene med prøving, så har jeg eggløsning på mandag. Jeg er altså inne i mine mest fruktbare dager akkurat nå og da passer det jo bra at Ulrik har fri noen dager fra i dag. Hehe!
Vi har heldigvis hatt flaks til nå i forhold til hvordan Ulrik har jobbet. Som mange vet jobber han en turnus med 5 dager på og 4 dager av. I starten så jeg for meg at dette kunne bli et problem ettersom at han sover mye borte og det kan det jo fortsatt bli, men jeg krysser fingrene for at vi har LYKKEn med oss videre. Hvis ikke får jeg bare pakke kofferten og bli med på noen overnattinger fremover. Det er ikke så ofte jeg blir med han ut og flyr, men det er heldigvis helt uproblematisk om jeg vil og har mulighet. Derfor er det ingenting som skal hindre oss i å være sammen rundt eggløsning ♥
Resten av helgen skal jeg derfor tilbringe med beina i været. Hehe! Neida, joda.. Fra spøk til alvor. Nå er vi er klare for å gi denne babydrømmen en siste sjanse helt på egenhånd, før vi setter i gang med undersøkelser hos den fertilitetsklinikken vi har vært i kontakt med. Jeg skal selvfølgelig fortelle mer om klinikken og prosessen videre dersom det ikke går vår vei denne gang heller. Men først må vi jo håpe og krysse fingrene for dette forsøket. Det er viktig å tenke positivt og ikke minst prøve å ta en dag av gangen, sier jeg som drømmer meg bort i fremtiden hele tiden. Hehe! Forhåpningene mine skyter jo i været hver gang på denne tiden av måneden. Men det er vel egentlig bare bra? Det betyr jo at jeg forstatt har stor tro på at dette skal gå fint og at det ikke er noe galt med verken Ulrik eller meg..
Kryss fingrene for oss disse dagene, da dere! Tvi tvi!
