NOEN DAGER HAR JEG MINDRE PÅ HJERTET ENN ANDRE..

Da er vi på vei tilbake til Oslo igjen etter en herlig middag hos mamma. Jeg kan ikke huske sist jeg var så mett som jeg er nå. Det tror jeg ikke Ulrik kan heller. Hehe! Fårikål er rett og slett for godt til ikke å spise seg stappmett de få gangene i året hvor man spiser det. Jeg håper det blir et par fårikålmiddager til i år. Selv om jeg egentlig ikke klarer å forestille meg at jeg noen gang skal bli sulten igjen, så er jeg ikke mett på fårikål for i år. Hint hint til de som kjenner meg 😉

Ellers ville jeg bare ønske dere en god natt. Det har blitt litt sånn “hei og hå” oppdateringer i dag, men en blogg er jo tross alt en slags dagbok. Noen dager har jeg mindre på hjertet enn andre, som i dag..

Ps. Jeg har overhodet ikke noe fotofjes denne tirsdagen, så det gikk ut over Ulrik som forresten ble meget fornøyd for en gangs skyld med bildet jeg tok av han. Jeg misunner alle mamma- og pappabloggere i blant, som har søte barn å ta bilder av. Man blir jo dritt lei av sitt eget fjes til tider og det kan jeg skjønne at dere blir også, spesielt av min mest brukte pose. (Smil med tenner og hodet på skakke). Hehe! Jeg må bli flinkere til å variere.

18 kommentarer
    1. Så flott at Ulrik er medgjørlig når det gjelder bloggingen 🙂 Tenk om han ikke støttet deg i dette.. Veldig bra 🙂

    2. Alina: Det var han som fikk meg til å begynne å blogge i utganspunktet faktisk. Jeg setter veldig stor pris på alt han bidrar i form av å stille opp på bilder, skrive gjesteinnlegg og ikke minst godtar at jeg forteller såpass mye om livet vårt sammen. I dag handler nesten bloggen like mye om han som om meg 🙂

    3. Du må lære deg å ta noen finere bilder. Det utsikt bilde er seriøst utrolig dårlig, med en karm i midten, og blurry. Du hadde hatt en så mye livligere/inspirerende blogg om du tok kvalitetsbilder slik mange bloggere gjør 🙂 også om du hadde redigert noe, til mer fargerike bilder, istedenfor grå, livløse bilder. 🙂

    4. Heisann!
      Kom over et innlegg du skrev for to år siden der du tok for deg aldersforskjell i et forhold og om det egentlig gjør noe. Jeg er en 19 år gammel jente som er helt i startfasen med en på 27. Jeg synes han er helt topp, men jeg merker jeg holder litt igjen fordi jeg er redd. Mamma liker det absolutt ikke, og jeg er bare utrolig redd for reaksjonen til min vennegjeng, hans vennegjeng og familiene våre i og med at moren min er såpass negativ allerede. Hva tenker du? Har du noen tips?
      Klem <3

    5. Desiree: Gi faen i hva andre tenker. Den aldersforskjellen kommer ingen til å legge merke til når du trer inn i tjueårene. Gjennomsnittlig er mannen fem år eldre enn kvinnen, med andre ord er ikke åtte år alt for mye. Følg hjertet!

    6. Jeg er også 19 og er sammen med en som er 26, så det er 7 års forskjell. Nesten likt som dere! Jeg synes det er dumt at moren din ikke liker det ??!! Familien min har absolutt ingenting imot det , fordi han er verdens snilleste og godeste! Så her burde du snakke med moren din. Så lenge han er snill og grei mot deg så burde det ikke spille noe rolle.

    7. TIL DESIREE: Enig med deg, Desiree. Dessverre er det noen foreldre som reagerer negativt på alderforskjell. Jeg er også så heldig som deg. Mine foreldre har aldri brydd seg om de 10 årene som skiller Ulrik og meg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg