Hei, dere! Her er mine siste innkjøp fra Nelly. Pakken kom på døren tidligere i dag og jeg har akkurat rukket å prøve alle plaggene på. Jeg var skikkelig spent på størrelsene, siden jeg bare vokser og vokser. Men alt unntatt den rosa blusen passet perfekt. Det gikk litt fort da jeg bestilte klærne, så jeg fikk ikke med meg at den var så kort. Hehe!
Favorittantrekket mitt fra denne bestillingen er uten tvil det lyseblå settet med blazer og bukse. Planen er å bruke settet på fredag. Da skal jeg nemlig på kickoff med Egmont-bloggerne, noe jeg har sett frem til lenge. Ellers er jeg også superfornøyd med teddy jakken i brunt. Det må være den kuleste og samtidig mest komfortable jakken jeg har hatt! Jeg gleder meg til å vise dere alle tingene på, men først en liten sniktitt..
Tusen takk for kloke ord under gårsdagens innlegg. Det føles veldig bra at såpass mange viser forståelse for at vi kanskje velger en litt annen vei enn hva vi har gitt uttrykk for til nå. Jeg er sikker på at Ulrik og jeg finner en god løsning for Severin og for vår lille familie sammen fremover, både når det gjelder privatliv og når det gjelder livet vårt gjennom sosiale medier. Veien blir nok til mens vi går, men det er likevel godt å kunne søke råd, lufte tanker og ikke minst disuktere slike viktige temaer. Det lærer jeg mye av, og nettopp derfor er jeg glad for at kommentarfeltet på denne bloggen fortsatt finnes. Slik at jeg kan forsøke å se problemer og situasjoner med nye øyne.
Over til noe annet.. Her hjemme lever vi litt “på pynt” om dagen. Styligteamet fra Style by Homie var her i går og gjorde det så fint i kriker og kroker at det blir enda vondere å selge hjemmet vårt enn jeg hadde trodd. Hehe! Mange av tingene de stylet med var til og med våre egne ting, men de ble satt på nye steder med nye øyne. Det er rart hvor mye det hjelper på inntrykket. I hvertfall for meg som er lei av å se på det samme interiøret på de samme stedene i huset.
Tidligere i dag var boligfotografen fra Diakrit her sammen med Eilen Skarnes, som er megleren vår fra Eie Vinderen. På fredag kommer annonsen ut på Finn.no og neste uke er det klart for visninger. Herlighet, dette blir spennende!
“Hva mener du om eksponering av barn på blogg og i andre sosiale medier?”
Nylig var jeg på lunsj med Anja Johansen. Anja er en godt likt jente i bloggbransjen, en erfaren blogger og ikke minst en fantstisk mor. Hvordan hun kombinerer bloggeryrket med det å være mamma er virkelig imponerende, synes jeg. Det kommer kanskje litt overraskende at jeg hyller nettopp henne for det hun gjør, spesielt etter alt jeg har delt rundt Severin før han i det hele tatt er født. Ja, til og med før han ble laget. Anja er derimot en av få “mammabloggere” som virkelig skjermer barnet sitt for alt. Hun gjør en jobb som ikke er enkel, men som handler om å ta bevisste valg og hensyn hver eneste dag. Anja har sine grunner og gjennomtenkte forklaringer som jeg respekterer, og jeg har mine grunner til å tenke annerledes som hun respekterer..
Anja og jeg tenker som dere skjønner ganske forskjellig når det gjelder barn og eksponering, men etter en liten prat var det ikke vanskelig for meg å forstå hvordan hun ser dette, og heller ikke for henne å forstå tankegangen min selv om vi ikke er enige. Det er likevel vanskelig å forklare hele samtalen vår uten å komme med konkrete eksempler, men poenget er at vi ser ulikt på konsekvensene av eksponeringen. Hun er helt på den ene siden mens jeg er litt “midt i mellom”, hvis dere skjønner? Jeg har troen på at det finnes en mellomting av å dele alt eller ingenting som ingen tar skade av.
Ulrik og jeg vet lite om hvordan hverdagen med barn blir. Vi vet at den blir krevende og at vi må ta mange flere hensyn enn hva vi trenger i dag som det bare er oss to i familien. Hverdagen som småbarnsmor og blogger vet jeg heller ingeting om. Jeg har gjort meg noen tanker, men jeg aner jo egentlig ikke hva jeg går til. Mammarollen er like ny for meg som for alle andre førstegangsmødre. Forskjellen er bare at jeg har tilskuere. Mange tusen tilskuere. Det skremmer meg.
Det er skummelt å dele tankene mine med dere. For med en gang jeg skriver noe konkret på bloggen kan jeg liksom ikke “angre” meg, som alle andre mennesker gjør, og som jeg også ofte gjør privat. Vi bloggere blir sitert på det vi har skrevet og dessverre er det lite rom for å endre mening når noe allerede står svart på hvitt på internett. Men hva om jeg endrer mening og velger å skjerme Severin helt fra bloggen.. Hvordan hadde dere som lesere reagert da?
Hei, dere! Håper alle har hatt en fin helg. Her har de siste dagene gått i rydding og fiksing, siden boligfotografen er bestilt tirsdag til uken. I morgen tidlig kommer vaskehjelpen vår og et dyktig styligteam som skal hjelpe oss med siste finish, for allerede neste helg skal nemlig boligen vårt legges ut på Finn. Det blir spennende å se responsen! Men nok om det.. Her er ukens spalte med spørsmål og svar:
– Jeg har brukt tape hair fra Luxushair i snart tre år nå og er veldig fornøyd med kvaliteten på håret. Clip on håret de har er også helt fantastisk. Jeg har derfor alltid liggende en pakke med klips i skuffen her hjemme til spesielle anledninger. Med spesielle anledninger mener jeg i de periodene jeg har gått uten tape extension, men vil ha langt hår på fest eller til en ekstra tykk flette selv om jeg har tape extensions.
TILBUD: LuxusHair har forresten hele 25% rabatt på absolutt alt i hele nettbutikken nå og ut februar! Rabattkoden er: “25off”
Tenker du å bli med i barselgruppe når den tid kommer?
– Jeg har veldig lyst til å bli med i en barselgruppe og kanskje ekstra stort behov for det siden ingen av mine nærmeste venninner har barn ennå.
Merker du at drømmene er mer livlige nå enn før du ble gravid? Drømmer du ofte om babyen?
– Ja og ja. Jeg drømmer så mye rart og ofte er Severin med i drømmene.
Hvorfor er du lei av treningsstudioer?
– Jeg tror det er fordi jeg har trent på treningsstudio siden jeg var 16 år. I tillegg har jeg jo jobbet på treningsstudio i flere år, så ja. Jeg er veldig lei. Men det betyr ikke at jeg skal slutte å trene. Jeg gidder bare ikke melde meg inn i et studio med det første og har heller planer om et treningsrom hjemme.
Hvilke tiltak gjør du for å bli best mulig rustet til fødsel?
– Jeg holder meg aktiv ved å gå turer med hundene i skogen, og til uken begynner jeg hos jordmor. Ulrik og jeg skal også melde oss på fødselforberedende kurs, men noe mer forberedelser til fødsel enn dette blir det nok ikke.
Er du redd for rifter etter fødselen?
– Jeg har ikke tenkt på det før jeg fikk dette spørsmålet, så nei.
Skal Ulrik være med på fødselen?
– Selvfølgelig!
Skal du blogge til du blir 83 år? Hvilken utdannelse har du evt å falle tilbake på?
– Planen er å blogge i mange år til, men som 83-åring vil jeg leve livets glade dager som pensjonist. Utdannelsen min i journalistikk tok jeg på NKF (NKH i dag). Jeg får stadig tilbud om skribentoppdrag i magasiner og lignende, så jeg er ikke redd for fremtiden dersom bloggingen skulle ta slutt.
Hvilken app bruker du i svangerskapet?
– Jeg bruker som sagt ingen app, men Ulrik bruker Preglife.
Bruker du noen fuktighetskrem/olje nå som magen nå utvider seg for å proaktivt å forhindre strekkmerker?
– Ja, jeg bruker både olje og fuktighetskrem hver dag.
Hva mener du med at du stort sett unner deg det du har lyst på?
– Med det så mener jeg at spiser det jeg vil når jeg har lyst på noe. Og nei, ikke masse sukker og usunnheter hver dag. Men jeg bryr meg ikke om lysten på noe søtt eller usunt kommer på en mandag eller lørdag og gir alltid etter nå i graviditeten.
I det siste har mange av leserne dine påpekt at de ønsker tettere dialog med deg, og at de synes kvaliteten på innleggene dine har dalt litt. Hvordan forholder du det til deg? Er du lydhør for deres innspill? Og hvordan vil du evt endre på det?
– Det vil ikke bli noe tettere dialog her på bloggen, heller mindre for de av dere som kun bruker kommentarfeltet til å nå meg. Men jeg svarer som sagt alltid på personlige meldinger og spørsmål på Snapchat (pilotfrue).
Jeg tar meg ikke nær av at noen synes kvaliteten på innleggene mine har dalt eller er dårlige, og vil benytte anledningen til å råde de som ikke liker bloggen min til å finne en ny og kanskje mer passende blogg å følge. Det finnes så mange gode blogger å velge i, så jeg ser ikke helt vitsen med å bruke masse tid på å endre en blogg som leses og likes av mange 🙂
Var brudeklærne dine inspirert av Tre nøtter til Askepott?
– Ja <3 <3 <3
Fikk du spesialsydd brudekjolen og capén din? Og drakten til Ulrik?
– Mine og Ulrik sine klær til både fredagen (jegerfesten) og lørdagen (bryllupsfesten) i bryllupet til ble laget av Undorn.
I ditt siste reklameinnlegg for en ansiktsmaske viser du ironisk nok før og etter-bildet MED sminke, mens bildet med ansiktsmaske er uten sminke. Hvorfor gidder du? Synes huden din ser superfin ut, så ser ikke helt problemet med å dekke den til, spesielt ikke i en reklame som dette.
– Jeg har null problem med å vise meg uten sminke. Men i dette tilfellet ønsket annonsøren at jeg skulle ta bilder med sminke.
Kommentarfeltet ditt er kjempeunderholdning! Ikke steng. Kan du ikke slutte å lese det selv bare da? Du svarer jo ikke uansett.
– Jeg må lese gjennom alle kommentarer før jeg godkjenner de, ellers blir de ikke synlige for dere. Grunnen til at jeg har satt på godkjenning finner du her. Som mange vet og du nå får oppleve så svarer jeg på de fleste spørsmålene en gang i uken i denne spalten.
Kan du ikke få Ulrik eller noen andre til å lese gjennom kommentarene før de godkjennes, så slipper du å se de verste selv?
– Kommentarer som påvirker meg går ut over Ulrik og kommentarer som påvirker Ulrik går utover meg. Jeg elsker Ulrik så høyt at jeg aldri ville gitt han en slik drittjobb, og heller ingen andre jeg kjenner og er glad i.
Går det ikke ann å koble opp kommentarfeltet mot Facebook, slik at folk må skrive med egne navn?
– Nei, det går ikke på blogg.no dessverre.
Jeg er en leser som kun har fulgt deg et halvt års tid, og lurer derfor på om du hadde en spesiell «plan» eller et «tema» for bloggen da du begynte å skrive, eller om du bare hoppet i det og skrev om ting som falt deg inn dag for dag?
– Jeg hoppet vel egentlig bare ut i det. Planen var å skrive om litt av alt fra trening, mote, skjønnhet, reiser og hverdagsliv. Slik som jeg og veldig mange andre bloggere driver bloggene våre i dag. Et godt tips er å “ta med bloggen inn i hverdagen”, ikke finne på ting kun for å blogge om det.
Kanskje dere skal vente med merkeklær klær til han blir litt eldre? Jeg ville heller valgt sommerull, bambus eller myk og lett bomull til en nyfødt.
– Vi har kjøpt litt av alt i flere prisklasser og er veldig fornøyde med det, selv de innkjøpene som kanskje bare kommer til å ligge til pynt på hyllen eller stå på pynt i rommet 🙂
Hvorfor kjøper du så dyre klær til babyen? Kjærlighet og omsorg er vikigere enn materialistiske ting.
– Jeg tror ikke Severin har vondt av å få dyre klær i tillegg til kjærlighet, omsorg og ikke minst en god oppdragelse. Det er heldigvis ikke slik at vi må velge bort det ene eller det andre.
Den nydelige joggedressen fikk jeg i “gravidgave” fra jentene på Haust ♥
Og da var jeg i gang igjen.. Neida, men her er noen søte små klær og ting som jeg ønsker meg til lille Severin. Jeg har lovet Ulrik å vente med flere store innkjøp til vi kommer oss inn i det nye huset. Men den bittelille elefantbamsen under klarte jeg ikke å dy meg for og det nydelige lille settet med body, bamse og hatt ligger i handlekurven mens jeg skriver dette innlegget, så vi får se hva det blir til. Legg merke til at jeg påpeker hvor “lite” jeg unner meg. Jeg vet ikke om jeg prøver å lure meg selv eller overbevise Ulrik.. Hehe! Det er bare sååååå innmari stas å handle til Severin <3
Jeg ble så rørt da jeg åpnet posten i går at jeg begynte å gråte.. Det er mulig jeg er litt ekstra hormonell nå som jeg er gravid, men dette gjorde definitivt helgen min. Herlighet, så nydelige og for en fantastisk hyggelig overraskelse!
Jeg føler meg skikkelig heldig som har så snille og gode lesere. Det er på høy tid at all positivitet jeg faktisk opplever gjennom bloggen også kommer frem. For jeg merker at det er mange som vil meg godt, noe som er veldig rørende for en vordende mor. Det er dere jeg blogger for og dere som bør få oppmerksomhet..
Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med kommentarfeltet mitt ennå. Altså om jeg skal sperre det eller ikke. Men jeg har bestemt meg for en ting og det er at det må bli enten eller..
Mange mener at kommentarfeltet på denne bloggen bør forbli åpent for å opprettholde kommunikasjonen med dere som leser, noe jeg også ønsker og som er hovedgrunnen til at jeg ikke har lukket det for godt. Mange mener også at jeg ikke skal la “mobberne” slippe gjennom lenger, kun saklig kritikk. Her er jeg litt uenig. For ja, det er mye negativitet som ikke skulle fått den oppmerksomheten det faktisk får ved at jeg godkjenner stygge kommentarer og lar flere tusen mennesker bli påvirket av de. Men det jeg er uenig i er at problemet løses om jeg slutter med å godkjenne all negativitet og bare later som om de ikke finnes. For de finnes jo og jeg må lese gjennom absolutt alle uansett, så hva hjelper det egentlig for min del?
Min tanke er at dere som følger meg får en bedre forståelse for hvordan jeg har det og for hvorfor jeg eventuelt ikke vil skrive mer om et eller annet ved at jeg fortsetter som før med å vise dere alt, ikke bare fasaden. Alternativ to er å sperre alt ute, både for dere som leser og for meg selv. Da blir det dessverre mindre kommunikasjon mellom oss her på bloggen, men også mindre”dårlig stemning, som flere mener det har vært i det siste på bakrunn av drittslengingen.
Før lille Severin kommer til verden skal jeg ta en avgjørelse på dette. Jeg har derfor fire måneder på å komme til enighet med meg selv. Nå ville jeg bare lufte tankene mine med dere for å forklare hvordan jeg ser det.
Til info: Jeg svarer ALLTID på personlige meldinger, spørsmål eller andre tilbakemeldinger på Snapchat –> pilotfrue 🙂
Jeg har ikke tenkt til å begynne dette innlegget med “det er mange som har spurt meg om hvorfor jeg begynte å blogge“. For det er faktisk lenge siden noen har stilt meg spørsmålet. Men jeg ønsker likevel å skrive litt om motivasjonen min i starten etter mye negativitet rundt mine formuleringer de siste ukene. For ja, det stemmer at jeg har slitt litt med motivasjonen til bloggingen i en periode. Ene og alene på grunn av mye drittslenging rundt Ulrik og meg..
Til sommeren har jeg blogget i hele 4 år. Jeg føler at disse årene har gitt meg god erfaring i bloggbransjen, mens andre som har blogget i 10 år synes kanskje jeg fortsatt er en nybegynner. Jeg får stadig kjenne litt på akkurat det å fortsatt være “ny”, og derfor skrev jeg nettopp dette innlegget. Men nok om det.. I juli måned år 2014 startet min bloggkarriere. Det begynte som en drøm jeg ikke turte å si høyt før jeg faktisk startet. Jeg var heldig å ha Ulrik som pushet meg til å våge. Lite visste jeg at denne bloggen skulle føre meg hit jeg er i dag, selv om ønsket var der fra starten. Det må jeg bare innrømme.
Mange sier at oppskriften på en vellykket blogg er å dyrke en hobby, og at man må blogge i flere år før denne hobbyen blir til en inntektskilde eller i beste fall en jobb. Jeg er ikke enig. Eller, det var i hvertfall ikke helt slik for meg. Min situasjon var nemlig at jeg trengte en jobb fra første stund og at jeg ikke hadde mulighet til å sette av mer enn maks ett år uten at bloggen ga meg den økonomiske tryggheten jeg var ute etter.
Da jeg startet med bloggingen jobbet jeg som makeupartist, frilansjournalist og turntrener. Jeg hadde ikke tre jobber fordi jeg ville, men fordi jeg måtte. Sminkejobben var koselig på grunn av alle kollegaene mine, men jeg ville egentlig ikke jobbe med sminke i det hele tatt og arbeidsplassen min var i ferd med å gå konkurs. Jeg fikk derfor veldig få vakter og var nødt til å se meg etter noe annet. Frilansoppdragene jeg ble tilbudt som journalist var få på grunn av lite kontakter i bransjen og kun noe jeg gjorde for erfaring, ikke fordi det var gøy eller fordi jeg kunne leve av det. Turningen jeg drev med på ettermiddagene var en hyggelig greie jeg gjorde for å tjene noen ekstra kroner, ikke fordi jeg ville jobbe i treningsbransjen. Noen år før jeg møtte Ulrik jobbet jeg nemlig som både gruppeinstruktør og personlig trener i Lillestrøm, men forlot treningssenteret for godt i jobbsammenheng siden det ikke var rett for meg.
Jeg hadde akkurat fullført to år på journalistikkutdanningen til Norges Kreative fagskole, som heter Norges Kreative Høyskole i dag. Valget om å droppe bachelor tok jeg fordi den måtte tas i utlandet. Jeg har ikke angret på det valget i ettertid, men om jeg hadde gått samme utdanning i dag ville jeg nok fullført det tredje året, siden det nå kan gjennomføres i Oslo. Heldigvis for min del er ikke journalist en beskyttet tittel, og dessverre for de flinke studentene som går både tre og fem år på skole for å få samme tittel.
Tilbake til poenget.. Jeg trengte en jobb og jeg ville jobbe med noe relevant til journalistikkutdanningen min. Ønsket var å skrive, men jeg ville ikke skrive om hva som helst og begynte å bli ganske trøtt på de oppdragene jeg fikk som frilanser, fordi jeg på en måte var nødt til å takke ja uansett hvor lite interesse jeg hadde for temaet. Det fristet å blogge, men jeg fikk meg ikke til å starte bloggen før Ulrik registrerte domenet “pilotfrue.blogg.no” og ga meg det i bursdagsgave. Det er uten tvil den billigste gaven han har gitt meg siden det er gratis å starte en blogg på blogg.no, men også den gaven som definitivt har hatt størst verdi. Han ga meg rett og slett en mulighet og motiverte meg til å skape den jobben jeg virkelig ønsket.
I januar 2015 ble jeg signert som blogger hos Side 2 av verdens beste Anne Victoria, bare syv måneder etter mitt aller første innlegg på bloggen. Fra den dagen gikk bloggen fra å være en ubetalt jobb til en betalt jobb. For en jobb var det faktisk fra dag en. Og nei, det var ikke Side 2 som kastet seg over lille meg. Det var jeg som tok kontakt og jeg som tok initiativet til å overbevise Nettavisen om at nettopp meg og min blogg med bare noen hundre lesere (les: mine facebookvenner) var verdt å satse på. Ingenting har kommet gratis.
Jeg mener ikke at jeg kun blogger for å tjene penger i dag. Ikke misforstå, vær så snill. For nå har jeg kommet så langt at jeg kan velge når jeg vil skrive, akkurat hva jeg selv ønsker å skrive om og hvilke oppdrag jeg har lyst til å ta på meg. Jeg tror bare at alt handler om innstilling og engasjement fra starten om du vil lykkes med bloggyrket. I tillegg tror jeg det hjelper å være ærlig om at man har planer om å tjene penger på noe man legger mye tid i. Jeg synes ikke det er nødvendig å gjemme seg bak ordet “hobby” om ønsket egentlig er noe annet. Vi må tørre å dele både drømmer og ønsker for å komme i mål. Det var det jeg gjorde og det som funket for meg.
Motivasjonen min i starten var altså å skape min egen drømmejobb, noe bloggen fortsatt er for meg i dag. Den motivasjonen jeg hadde i oppstarten skal jeg nå finne tilbake til, nettopp fordi jeg ønsker å bevare denne jobben som jeg elsker så lenge som mulig og ikke minst fordi jeg vil ta vare på dere som følger meg i mange år til. Tusen takk for at du klikker deg inn her dag etter dag, uke etter uke ♥
Ja og nei. Ja fordi jeg er glad i leserne mine og setter pris på engasjement i kommentarfeltet, og nei fordi det er umulig å ta hensyn til alle. La meg vise dere noen eksempler fra den siste måneden..
“Kan du smile med tennene? Du ser så mye penere ut da”
Jeg smiler med tennene og får denne tilbakemeldingen:
“Lukk munnen når du smiler. Tennene dine er så gule.”
“Kan du begynne å skrive hvor klærne dine er fra på bloggen?”
Jeg begynner å linke til klærne mine i vanlige oppdateringer og får denne responsen siden jeg er flink til å merke all reklame:
“Det er alt for mye annonser på bloggen din. Jeg savner hverdagsinnleggene dine.”
“Kan dere vise flere av innkjøpene dere gjør til Severin og til det nye huset?”
Jeg viser litt av innkjøpene på bloggen og på Snapchat og får høre dette:
“Hvorfor skryter du av alt dere kjøper? Er det mulig å være så materialistisk!”
“Hvorfor forteller du så lite om selve graviditeten? Det var så spennende å følge deg i prøveperioden, mens etter at du ble gravid deler du nesten ingenting om prosessen lenger.”
Jeg lager flere oppdateringer om graviditeten og blir kritisert:
“Du skriver BARE om graviditeten. Kan du lage innlegg om andre ting for oss som følger deg av andre grunner også?”
“Hvordan kan du kalle Kornmokjeks med ost og druer for en utskeielse i hverdagen? Det er slike uttalelser som fremproviserer kroppspress for unge lesere.”
Jeg forteller om flere av mine såklate utskeielser, og deriblant kanelboller.
“Er du klar overat kanelboller er tilnærmet blottet for næring? Hvetemel har samme virkning på blodsukkeret som rent sukker og kanelboller inneholder sukker i tillegg. Spis sunt og tenk på babyen din i magen!”
“Kan du skrive mer om Ulrik på bloggen?”
Jeg prøver å inkludere Ulrik mer i innleggene mine og får en annen reaksjon enn ventet:
“Herregud, det går ikke ett innlegg uten at du nevner Ulrik. Har du ikke et liv?”
“Hvorfor godkjenner du ikke alle kommentarer?”
Jeg godkjenner det meste av kommentarer, men velger å bli enda slappere på hva jeg faktisk slipper gjennom.
“Det har blitt så dårlig stemning i kommentarfeltet i det siste. Kan du slutte å godkjenne negative kommentarer?”
Jeg har vurdert å sperre kommentarfeltet igjen, men det sitter langt inne. Sist gang jeg gjorde det var det faktisk en omtenksom leser som utfordret meg. Men avgjørelsen ble dessverre ikke tatt så godt i mot. Det endte i over hundre meldinger på Facebook fra sinte lesere som mente de hadde mistet kontakten med meg, noe jeg forstod. Jeg valgte derfor å åpne kommentarfeltet tidligere enn planlagt. Her hørte jeg på flertallet <3
Men jeg kan dessverre ikke skrive en blogg på bestilling fra dere som leser. Da blir ikke bloggen like personlig og ærlig som jeg ønsker. Jeg både tror og håper at de aller fleste forstår det.
Som mange vet er jeg veldig glad i May Beauty sine produkter, og ganske nøye med å ta vare på huden min. The Incredible face gel er definitivt en av favorittene mine fordi den er enkel å bruke og gir raskt resultat. Det overrasker meg faktisk like mye hver gang hvor effektiv denne masken er og hvor fresh jeg føler meg etter bruk. Derfor passer jeg på å bruke face gel minst en gang i uken..
The Incredible Face Gel kommer forresten i en dosepakke og den er rosa, med veldig god duft.
Peeling geleen skal masseres inn i huden til du ser døde hudceller rulle av. Du kan deretter tørke bort de døde hudcellene med en fuktig håndkle, slik at du sitter igjen med en fantastisk babymyk hud.
På bilder under kan du se den døde huden som faller av med en gang ved påføring, og resultatet er virkelig bra. Her hjemme har masken blitt en rutine både for Ulrik og meg, man bare kjenner seg så ren og huden blir skikkelig stram etter jeg har tatt den!
Her kan dere se de døde hudcellene som masseres vekk. Du merker med en gang du starter å massere at noe skjer og du kjenner at blodet sirkulerer ekstra mens du masserer inn face gelen men også etterpå..
Masken er helt genial nå på vinteren hvor huden fort blir tørr og blass. Etter bare noen få sekunder ved påføring er du nemlig fri for smuss og kan nyte en jevnere og renere hud. Huden huden din vil bli fri fra urenheter på kun noen sekunder og ansiktet føles glattere og strammere. Den gir meg virkelig en utrolig fin og naturlig glød.
Den er perfekt å bruke som en quick fix før du skal sminke deg til fest eller som en deilig avslutning på dagen. Det som er sikkert er at Face gel må prøves og legges inn i dine gode vaner på badet. Du kommer ikke til å angre!
Har du også lyst til å rense ansiktet ditt og se dine døde hudceller rulle av? Nå har jeg fått lov til å gi dere 30% rabatt på alle hudproduktene til MayBeauty, men kun for en begrenset periode.
Bruk koden pilotfruefacegeleller kjøp ved å trykke på linkenHER!
