Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått på boken som kommer! Det gleder meg å se andre prøvere som setter pris på at temaet blir satt enda mer fokus på. Ønsket er som sagt at så mange som mulig skal finne både trøst og håp gjennom Ulriks og min prøveperiode, uansett situasjon. Husk at tid og venting oppleves forskjellig, og la dere ikke provosere over begrepet “ufrivillig barnløs”. Dette er ikke er en konkurranse om hvem som har det verst eller hvem som har prøvd lengst. For jeg vet at det dessverre finnes mange der ute som aldri har lykkes, og jeg vet at det finnes par som har prøvd i mange flere år enn Ulrik og meg. Jeg unner dere det gjelder og alle som prøver å få barn mer forståelse. Det er her fokuset mitt er, og her fokuset bør være.
Alle prøvere har hver sin historie. Jeg tror ikke det har noe hensikt å sammenligne oss med hverandre, da problemene er så forskjellige. Men det vi har til felles er at vi har fått kjenne på skuffelsen av negative graviditetstester, frykten over å forbli ufrivillig barnløse og sorgen over noe som aldri har eksistert.
Ulrik og jeg prøvde først i 8 måneder på egenhånd, før vi startet med prøverør. Selve prøverørsprosessen foregikk i ett år, hvor vi var gjennom 4 forsøk, før vi ble gravide naturlig. Akkurat nå føler jeg meg ekstremt heldig som er gravid og har kommet over den mest kritiske fasen av svangerskapet, men jeg kan fortsatt ikke vite sikkert om dette går hele veien. Jeg og vi er fortsatt redde på grunn av alt det triste vi har opplevd. Prøvingen har satt sine spor, og for oss har disse snart to årene vært veldig tøffe..
Jeg vet ikke hvor vondt det gjør å prøve i 5 år eller 10 år, og forhåpentligvis får jeg heller ikke vite hvor vondt det gjør å aldri lykkes. Men jeg vet at det gjør vondt for par å være i en prøveperiode, og jeg vet at boken Tone Solberg og jeg skriver kan bidra til å fjerne tabuet over ufrivillig barnløshet, normalisere prøverør og gi god informasjon om hele prosessen til de som ønsker det. Tone og jeg skriver som sagt denne boken sammen. Vi er altså to forfattere som jobber hver for oss med samme prosjekt. Beklager hvis jeg forklarte meg utydelig i forrige innlegg.
Dere som er skeptiske til at bloggere skriver bøker.. Er det egentlig så veldig rart at mennesker som lever av å skrive på internett velger å skrive en eller flere bøker i sin karriere? Selv har jeg gått journalistikk på Norges kreative fagskole, jobbet som journalist i ulike medier og blogget i snart fire år. Jeg føler meg derfor kvalifisert til å skrive, og mener det er positivt at jeg velger å bruke den stemmen jeg har fått gjennom mine år som blogger til å fronte noe som er sårt for mange.
På bildene over ser dere meg fra venstre, Nazneen Khan-Østrem (redaktør i Aschehoug forlag) og Tone Solberg.