Forrige fredag tok jeg en beslutning alene om å åpne kommentarfeltet her på bloggen, slik at dere ikke trengte min godkjennelse før kommentaren ble publisert i kommentarfeltet. Denne beslutningen tok jeg etter å ha godkjent over hundre hjerter og støttende ord på innlegget mitt om den triste nyheten. Jeg satt utrolig stor pris på alle de varme kommentarene som kom inn og ville at alle andre også skulle få se og oppleve den omsorgen Ulrik og jeg fikk både på fredag og lørdag.
Det mange ikke vet er at det tar en del tid å gå gjennom og godkjenne alle kommentarene som kommer inn her hver dag og ikke minst de dagene som det er såpass mange. Ettersom at jeg hadde nok å styre med som forlover til min beste venninne hele helgen og hadde lite energi til å sitte foran macen på grunn av det som hadde skjedd, så ble beslutningen om det åpne kommentarfeltet tatt brått og litt naivt. Dessverre viste det seg raskt at “barnesikringen” som jeg liker å kalle den var helt nødvendig. Jeg måtte derfor stenge kommentarfeltet igjen søndag morgen og slette diverse falske rykter som rett og slett ble for drøye.
Det gjør overhodet ikke vondt for meg å høre at noen ikke liker meg. Det gjør heller ikke vondt å høre falske rykter om meg eller forholdet til Ulrik og meg, at jeg/vi ikke fortjener barn eller at det finnes andre kvinner for Ulrik. Vet dere hvorfor? Fordi jeg vet at det er mange som liker meg. Jeg vet at noen alltid vil spre falske rykter om meg og oss så lenge jeg er en vellykket blogger. Jeg vet at jeg fortjener barn og jeg vet at jeg er den eneste jenta for Ulrik.
Det er mange som har vært urolige for Ulrik og meg på grunn av alt det stygge som ble skrevet. Derfor tenkte jeg det var på sin plass med en liten kommentar om kaoset fra meg tilbake til alle dere som faktisk bryr dere: For min del kunne kommentarfeltet alltid vært åpent. Jeg lar meg ikke lenger skuffe eller overraske. Men jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Jeg må tenke på familien min, vennene mine og alle jeg er glad i som ikke synes noe om at Ulrik og jeg blir trakassert på internett.
Jeg hadde et viktig nyttårsfortsett for året 2017 og det var at jeg ikke skulle la en eneste negativ kommentar gå inn på meg. Nyttårsforsettet går over all forventning. Jeg trodde det skulle bli vanskelig så mye dritt som jeg får høre, men det er virkelig det enkleste nyttårsforsettet jeg noen gang har hatt. Misunnelsen som jeg opplever motiverer meg, den knekker meg ikke. Etter snart 3 år i denne bransjen har jeg blitt spesielt sterk, og etter en veldig tøff prøveperiode som ennå ikke er over tåler jeg det meste.
Jeg bry meg ikke om tullinger som ikke vil meg godt. Jeg bryr meg bare om dere som er gode og snille. Dere fortjener min oppmerksomhet og det er derfor jeg skriver dette innlegget. Tusen takk for at dere har blitt så mange og synlige det siste året ♥