EN KOMMENTAR TIL KOMMENTARFELTET

Forrige fredag tok jeg en beslutning alene om å åpne kommentarfeltet her på bloggen, slik at dere ikke trengte min godkjennelse før kommentaren ble publisert i kommentarfeltet. Denne beslutningen tok jeg etter å ha godkjent over hundre hjerter og støttende ord på innlegget mitt om den triste nyheten. Jeg satt utrolig stor pris på alle de varme kommentarene som kom inn og ville at alle andre også skulle få se og oppleve den omsorgen Ulrik og jeg fikk både på fredag og lørdag.

Det mange ikke vet er at det tar en del tid å gå gjennom og godkjenne alle kommentarene som kommer inn her hver dag og ikke minst de dagene som det er såpass mange. Ettersom at jeg hadde nok å styre med som forlover til min beste venninne hele helgen og hadde lite energi til å sitte foran macen på grunn av det som hadde skjedd, så ble beslutningen om det åpne kommentarfeltet tatt brått og litt naivt. Dessverre viste det seg raskt at “barnesikringen” som jeg liker å kalle den var helt nødvendig. Jeg måtte derfor stenge kommentarfeltet igjen søndag morgen og slette diverse falske rykter som rett og slett ble for drøye.

Det gjør overhodet ikke vondt for meg å høre at noen ikke liker meg. Det gjør heller ikke vondt å høre falske rykter om meg eller forholdet til Ulrik og meg, at jeg/vi ikke fortjener barn eller at det finnes andre kvinner for Ulrik. Vet dere hvorfor? Fordi jeg vet at det er mange som liker meg. Jeg vet at noen alltid vil spre falske rykter om meg og oss så lenge jeg er en vellykket blogger. Jeg vet at jeg fortjener barn og jeg vet at jeg er den eneste jenta for Ulrik.

Det er mange som har vært urolige for Ulrik og meg på grunn av alt det stygge som ble skrevet. Derfor tenkte jeg det var på sin plass med en liten kommentar om kaoset fra meg tilbake til alle dere som faktisk bryr dere: For min del kunne kommentarfeltet alltid vært åpent. Jeg lar meg ikke lenger skuffe eller overraske. Men jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Jeg må tenke på familien min, vennene mine og alle jeg er glad i som ikke synes noe om at Ulrik og jeg blir trakassert på internett.

Jeg hadde et viktig nyttårsfortsett for året 2017 og det var at jeg ikke skulle la en eneste negativ kommentar gå inn på meg. Nyttårsforsettet går over all forventning. Jeg trodde det skulle bli vanskelig så mye dritt som jeg får høre, men det er virkelig det enkleste nyttårsforsettet jeg noen gang har hatt. Misunnelsen som jeg opplever motiverer meg, den knekker meg ikke. Etter snart 3 år i denne bransjen har jeg blitt spesielt sterk, og etter en veldig tøff prøveperiode som ennå ikke er over tåler jeg det meste.

Jeg bry meg ikke om tullinger som ikke vil meg godt. Jeg bryr meg bare om dere som er gode og snille. Dere fortjener min oppmerksomhet og det er derfor jeg skriver dette innlegget. Tusen takk for at dere har blitt så mange og synlige det siste året ♥


 

LIVET ER RART

Hei, dere. Dette har mildt sagt vært en helg med mye blandede følelser. Fra sorg og helvete til kjærlighet og glede. Jeg var veldig langt nede på torsdag, men heldigvis klarte jeg å kose meg og legge bort alt det triste både fredag og lørdag. På en måte kunne ikke timingen passet dårligere med bryllup og fest etter en så tragisk hendelse, men på en annen måte kunne det kanskje ikke ha passet bedre heller? For det var veldig godt å få takene på andre ting, danse og le sammen med mange av mine fantastiske venner. Livet er rart..
 
Da vi fikk den triste beskjeden torsdag ettermiddag sluttet jeg med medisinene (Progynova og Utrogestan). Det måtte jeg slutte med for at resten av blødningen skulle komme slik at kroppen min får kvittet seg med alt og nullstilt seg igjen. Jeg var såklart litt stresset for at dette ville skje i bryllupet, siden jeg ble fortalt at det kom til å gjøre vondt, at jeg kom til å blø mye og at jeg kom til å trenge hvile, noe det ikke er så mye rom for en helg som forlover i din beste venninnes bryllup. Derfor ble jeg lettet over at blødningen startet for fullt først søndag morgen. Hell i uhell.
 
Senere i dag skal vi snakke med de på Spiren om veien videre og legge en ny plan. Det blir godt å få nye datoer å forholde seg til, og ikke minst et nytt håp. Vi har som dere vet et egg igjen på frys, så nå må vi vurdere om vi skal satse på det egget eller om vi skal “rykke tilbake til start” med sprøyter og egguttak. Det er viktig at vi ikke sløser med tiden. Vi kan jo ikke vite hvor lang tid jeg har i forhold til min lave AMH-verdi og det har allerede gått flere måneder siden vi fikk vite om dette problemet. Derfor er det viktig at vi tenker oss nøye om. Jeg tror jeg har bestemt meg for hva vi går for, men jeg vil såklart høre mer om hva gynekologen anbefaler før vi tar en endelig beslutning.
 
Nå skal jeg legge meg tilbake i fosterstilling på sofaen, spise lasagne med mannen i mitt liv og holde meg varm. Smertene er ganske kraftige. Men det hjelper virkelig med Naproxen, som er en smertestillende mot menstruasjonssmerter.
 

TIL MIN ALLER BESTE VENNINNE

Min tale til bruden

25.02.17

Kjære, Pia. Min aller beste venninne. I dag er du endelig gift med verdens beste Kristian. Tenk så heldig du er, og tenk så heldig Kristian er! 

Jeg regner med at dere begge er klar over hvor heldige dere er, men min oppgave som forlover her i dag er likevel å minne deg, Kristian på hvor heldig akkurat DU er. For jenta du har giftet deg med er ikke bare uimotståelig vakker på utsiden. Hun er også den snilleste, varmeste, morsomste og mest omtenksomme jenta jeg kjenner.

Jeg har alltid sett opp til Pia. Den veslevoksne jenta jeg såvidt ble kjent med i syvende klasse på Nøkleby skole. Med såvidt mener jeg at jeg bør føle meg heldig og det gjør jeg også. Pia var nemlig ikke den enkleste jenta å bli kjent med, og det er hun heller ikke i dag. Men desto mer spesielle bør vi som er venninner av henne føle oss. For når Pia først slipper noen inn, så er det fordi hun virkelig vil. Pia later aldri som om hun bryr seg om noe eller noen. Alle vi som kjenner henne vet også at hun ikke kan skryte på seg noe pokerfjes akkurat, for det har hun overhodet ikke. MEN er det noe hun har så er det et stort hjerte og er det noe hun er så er det ekte. Pia er en ekte venn.

Pia har alltid vært glad i å planlegge. Det er sikkert ikke så vanskelig å forestille seg her i dag, men en ting er å planlegge store begivenheter som dette. Det må jo planlegges. Pia planlegger alt. Selv om jeg noen ganger synes at hun stresser unødvendig, så har det kommet meg til gode en rekke ganger i livet. Spesielt når min “tar det som det kommer”-holdning ikke går så bra, da er det veldig behagelig å lene seg på Pia. Hun har liksom alltid en god plan. Eller.. I hvert fall en slags plan.

Pia var min første samboer og jeg var hennes. Mamma flytta ut og Pia flytta inn. Dere kan jo tenke dere selv hvor populært det var både for Pia og for meg. Vårt første år sammen helt uten foreldre. Vi var jo bare 18 år. Unge og sultne på alt som dreide seg om fest og alkohol. Det året hadde vi det fantastisk gøy sammen. Jeg begynner alltid å smile av å tenke på den tiden. Den tiden da Pia lærte meg og feste på søndager.

Vi har også bodd sammen i Oslo. Da var det ikke bare søndager det gikk hardt ut over. Det var vel en periode vi hadde lite oversikt over dager og datoer generelt. Et år jeg har fortrengt noe av, men på en annen måte aldri vil glemme. Vi hadde det rett og slett litt for gøy!

Fra spøk til alvor.. De som kjenner Pia vet at hun er en skikkelig realist. Hun er sterk og tar lite eller kanskje ingenting forgitt. Det hender jeg kaller henne negativ og himler med øynene. Men det er bare fordi jeg er så fryktelig positiv. Det fine med det er kombinasjonen av oss to. Vi utjevner hverandre veldig godt. Derfor er det liksom helt greit at vi er litt forskjellige.

Kristian: Det jeg liker så godt ved deg er at du får frem en tøffere og mer voksen side av Pia. Du har gitt henne mange sunne og gode verdier i livet som gjør henne og dere godt.

Tusen takk for at du er så god og snill mot Pia. Tusen takk for at du utfordrer henne og lar henne vokse og tusen takk for at du er den gentlemannen hun fortjener. Du har nok skjønt at jeg liker deg for alt dette fra før, men sannheten er at jeg digger deg!

Og Kristian.. Du kan bare senke skuldrene, for Pia kommer aldri til å få verken 30- eller 40-års krise, for den hadde vi nemlig sammen tidlig i 20-årene. Det sier vel litt når jeg valgte “pulesangen” som en sang som minnet meg om vennskapet til Pia og meg til min introduksjon. Haha!

Til slutt vil jeg takke for at jeg har fått æren av å være din forlover, Pia. Jeg vil takke for at du satt herlige Tina og meg sammen om denne store oppgaven og for at du hadde troen på oss som et team. Det førte ikke bare til et godt samarbeid, men også et nytt vennskap og mye moro.

Jeg er så inderlig glad i deg, Pia. I dag IGJEN er du den vakreste jenta i lokalet. Det har vi som er venninner av deg opplevd x-antall ganger før. Men du fortjener å høre det gang på gang. Vet du hvorfor? Det er fordi du er like vakker på innsiden, jenta mi. Helt seriøst.

Jeg er så stolt over at du er venninnen min. Vit at jeg gleder meg over alt det positive som skjer i ditt liv og nå i livet deres sammen. Det gleder meg virkelig at du er lykkelig og det ser jeg at du er sammen med Kristian. Jeg unner deg alt det beste og føler meg helt trygg på at Kristian er nettopp det for deg. Den beste.

Gratulerer med dagen og skål for dere ♥

EN HELG FULL AV KJÆRLIGHET

Jeg ville bare si tusen takk for alle de varme ordene Ulrik og jeg har fått de siste dagene. Det gjør selvfølgelig fortsatt vondt, men det hjelper veldig med all den støtten vi opplever gjennom bloggen, familie og venner. Vi er heldige som har så mange mennesker rundt oss som vil oss godt. Hjertet mitt føles fremdeles litt tomt, men desto mer plass har jeg til kjære Pia og Kristian som skal gifte seg i dag.

Nå er jeg i Fredrikstad hos moren min. Her har jeg vært siden i går sammen med Tina (hun andre forloveren), Pia (bruden) og mamma. Jeg er som dere vet Matron of honar. Det heter forresten “Matron”, ikke “Made” siden jeg er gift. Heldige meg fikk denne nydelige morgenkåpen av bruden i går kveld som jeg nå tusler rundt i usminket og nervøs. Herlighet, bryllup er stort og spesielt stort i dag som min aller beste venninne skal gifte seg. Nå skal jeg derfor glemme alt det vonde og bare feire kjærligheten sammen med mange fantastiske mennesker. Jeg må bare ta en dag av gangen..

Følge meg gjerne som forlover gjennom dagen på Snapchat. Jeg har allerede oppdatert en del på @pilotfrue


Gratulerer med den store dagen, Pia og Kristian. Dette er en gledesdag ♡

JEG HAR ALDRI FØLT MEG SÅ TOM

De to siste dagene har vært et rent helvete her hjemme. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg må bare få det ut og vi må bare komme oss videre så fort som overhodet mulig..

Alt startet på tirsdag. Jeg hadde akkurat postet et blogginnlegg til dere, så skjedde det. Jeg ble helt våt i buksa. Ingen forvarsel, ingen smerter og ingen anelse om hva som ventet gikk jeg rolig ned på badet. Jeg trodde at det bare var medisinene jeg gikk på som hadde rent ut. De skapte som nevt mye kliss nedentill, så det var det eneste jeg kunne se for meg der og da. Men det som møtte meg var noe helt annet. Det var blod. Masse blod. Jeg trodde jeg skulle besvime.

Ulrik og jeg dro raskt avgårde for å måle HCG-nivået mitt. Håpefulle og redde. Men som sikkert mange vet må dette gjøres over to målinger for å få informasjon om konsentrasjonen av HCG har steget eller ikke. Jeg tok derfor min andre blodprøve i dag og for bare få timer siden fikk vi den triste beskjeden om at blodprøveverdien min har gått fra 5500 til 848 på disse to dagene. Det vil si at utviklingen har stoppet opp, dessverre. Jeg har spontanabortert. Jeg er så lei meg og har aldri følt meg så tom. Heldigvis har jeg Ulrik her hos meg. Han er den av oss som klarer å holde mote oppe og tenke videre i denne grusomme situasjonen.

Det er forferdelig vondt nå, men vi skal reise oss igjen og når vi gjør det så skal vi legge en ny plan, selv om det å få barn føles helt umulig akkurat nå </3

 

NEW IN: LOFTSTUEN

Inneholder annonselenker

Hei, dere. Jeg har freshet opp litt i toppetasjen og derfor tatt noen bilder til dere. Dette rommet brukes til både loftstue og kontor. Kontorpulten og den delen er det ikke så lenge siden jeg viste dere, så nå skal jeg vise dere mer av kosekroken. Det er den delen av rommet som jeg tilbringer mye tid i for tiden (mildt sagt). Det er så kjekt å ha et “kontor” som jeg kan slappe av på når jeg føler meg sliten, noe jeg har gjort de siste dagene.

P.s. Det var Stella som satt seg frivillig inn i bildet, ikke jeg som plasserte henne der..


Jeg bare elsker de nye lyslyktene i gull og vurderer faktisk å bestille flere til stuen nede. De skapte en fin og koselig stemning her som jeg liker veldig godt. Du finner lyslyktene her.

Aviskurven er også ny. Den har jeg lyst til å fylle opp med masse herlige interiørblader for inspirasjon til resten av huset. Hvilke magasiner anbefaler du? Du finner aviskurven i sort, sølv og gull her.

Denne vasen har jeg jo vist dere før, men siden jeg fikk så fine roser av plussmammaen min i går så gjorde den seg fortjent til å bli med på bilder igjen. Noen vil kanskje mene at dette ble litt vel mye farger, men jeg elsker kombinasjonen og fargene får meg virkelig i godt humør. Jeg tror jeg er våryr. Hehe! Du finner den turkise vasen her.

Vi blogges!

SPØRSMÅL OG SVAR TIDLIG I GRAVIDITETEN

Er du redd for spontanabort?

– Jeg er selvfølgelig livredd for at det skal skje noe galt nå tildig i graviditeten, men jeg går ikke rundt og tenker på det hver dag nei. Jeg liker å tenke positivt. Det vet dere som leser denne bloggen fast.

Har du vurdert å måle hcg i blodet for å se at det øker? Eller vil du bare vente til mars for å forhåpentligvis se hjerteslag?

– Nei, jeg skal ikke måle noe som helst før vår første ultralyd mandag  6. mars.

Hvorfor gikk dere ut med den positive nyheten så tidlig?

Vi har vært åpne om alt fra starten og bare gjort oss gode erfaringer med denne åpenheten. Den støtten dere lesere har gitt oss underveis har betydd veldig mye for både Ulrik og meg. Spesielt på de tøffe dagene. Derfor føles det naturlig å dele nyheten såpass tildig med dere. Dessuten hadde det vært vanskelig å holde graviditeten hemmelig nå som såpass mange har fulgt med i denne prøverørsprosessen.

Hvilke symptomer hadde du i dagene før du fikk den positive testen?

– Jeg var kvalm, hadde mye murringer i magen og en del hodepine. Brystene mine var ikke ømme, noe de alltid er før jeg få mensen. I tillegg drømte jeg veldig mye rart og var skikkelig varm om nettene.

♥ Hvordan kan du være så langt på vei i graviditeten allerede?

– Svangerskapet regnes fra første dag i siste menstruasjon. Det vil si sirka to uker før jeg satt inn egget. Denne tellemåten brukes av både jordmødre og annet helsepersonell som vi skal møte gjennom hele svangerskapet. Det blir akkurat som om jeg skulle blitt gravid “naturlig”, da hadde legen spurt om når du hadde siste mens og regnet svangerskapet fra denne datoen. Onsdag 15. februar skrev Spiren dette til oss på mail: “Gratulerer, Julianne og Ulrik! I dag er du 4 uker og 5 dager gravid. Den foreløpige terminen din er 19.oktober. Denne vil kanskje bli justert noen dager fram eller tilbake når du er på rutine-ultralyden på det sykehuset der du skal føde.”
 
Hvorfor må du forsatt gå på medisiner?
 
– Det er fordi jeg er gravid i en hormonsubstituert syklus og det vil si at jeg ikke har hatt egen eggløsning nå. Slimhinnen er derfor avhengig av jevn tilførsel av østrogen og progesteron for å opprettholde graviditeten inntil morkaken er på plass. Ved å ta medikamentene ut uke 9 er jeg på den sikre siden. Det er som sagt noe skikkelig skikkelig kliss med de Utrogestan-kapslene, men det finnes vel ikke bedre grunn til å holde ut enn det lille miraklet som skjer inne i livmoren min akkurat nå.
 
 
♥ Hva har dere kjøpt av babyting til nå?
 
Vi har ikke kjøpt så mye, bare litt klær. Ellers har vi bestemt oss for babyseng og flere av møblene til barnerommet som vi snart skal begynne å pusse opp.
 
Hva gleder du deg mest til i graviditeten?
 
– Alt foreløpig, men først og fremst til ultralyd 6. mars og til at magen begynner å vokse.
 
Hva gruer du deg mest til i denne graviditeten?
 
– Ingenting foreløpig, men jeg er såklart veldig spent på den første ultralyden 6. mars.
 
♥ Hva gleder Ulrik seg mest til i graviditeten?
 
– Han gleder seg veldig til å se forandringer på kroppen min og til å se liv på den første ultralyden.
 
♥ Hva gruer Ulrik seg mest til i graviditeten?
 
– Ingenting, men han er redd for at det skal bli noen komplikasjoner underveis. Spesielt siden han er så mye borte i jobben sin.

 

PAPIRBRYLLUP

Hei, dere! Nå er vi hjemme igjen etter en herlig langhelg på fjellet. Vi skulle egentlig ut og spise på Hanami i dag og feire bryllupsdagen vår, men formen min holder oss dessverre hjemme. Eller skal jeg si heldigvis? Jeg klarer nemlig ikke se noe negativt i denne kvalmen og er fortsatt overlykkelig over å være gravid. Det blir derfor takeaway og kos her hjemme i stedet. Det viktigste er jo at vi er sammen. Å gå ut og spise kan vi gjøre når som helst ♥ ♥

Jeg lovte å vise dere hva vi ga hverandre i gave i dag. Som dere ser så tenker vi ganske likt.. Hehe! Ulrik ga meg armbådet i sort med gull og jeg ga han armbåndet i blågrønt og sølv. Flaks at vi ikke dukket opp i butikken på samme dag, siden vi begge kjøpte armbåndene på den ene Hermes-butikken som finnes her i Oslo..





1 år- Papirbryllup:

Nå har dere vært gift i ett år, og dere har fått en god stund sammen som ektefeller. Denne bryllupsdagen kalles for Papirbryllup. Kanskje representerer papiret at dere har et langt liv foran dere hvor dere nå starter med blanke ark. Kanskje har der også kjent på lykkerusen.

Dere kan nå feire at dere har vært gift i et helt år. Lag litt god stemning og gi oppmerksomhet til hverandre.

Hentet fra bryllupsdagen.no

1-ÅRS BRYLLUPSDAG

For nøyaktig et år siden i dag giftet jeg meg med min drømmemann, Ulrik på Thorskog slott i Sverige. Bryllupet var i ekte “Tre nøtter til askepott”-stil og varte over en hel helg med familie og venner på det fantastiske slottet 19-20 februar 2016. På fredagen arrangerte vi jegerfest, på lørdagen var selve vielsen og bryllupsfesten. En eventyrlig helg jeg aldri kommer til å glemme!

Her er bryllupsvideoen som sikkert mange av dere har sett fra før. Jeg kommer til å dele denne videoen på hver bryllupsdag i årene fremover. Først og fremst for å minnes den store dagen, men også fordi jeg stadig får nye lesere som jeg ønsker å vise hvordan eventyret om Ulrik og Julianne faktisk startet. Åh, jeg får tårer i øynene helt på ekte når jeg nå sitter her og ser på denne videoen gravid om mulig enda lykkeligere enn jeg var på denne dagen for et år siden.. Tenk så lykkelig jeg kommer til å være neste år, da dere. Da lille Lykke eller Severin har kommet til verden. Jeg føler meg virkelig heldig!

157634669

 

Videoen er filmet, redigert og klippet av Bryllup.no Videoproduksjon. Det var de samme som laget klippet for God kveld Norge. Filmteamet bestod av en mann og en dame, som fulgte oss fra fredag og ut lørdag. Erik fulgte Ulrik og gutta gjennom klargjøringen, mens Marie fulgte meg på jenterommet. Utrolig hyggelige og ikke minst dyktige videografer som jeg anbefaler på det varmeste til andre som planlegger bryllup. Det er ingenting som slår levende bilder som dette når vi nå skal se tilbake på den store dagen.

Nå skal vi pakke oss ut av leiligheten her på Geilo og sette snuten mot Oslo igjen. Senere i dag får dere se hva vi har gitt hverandre i gave på denne store dagen som betyr veldig mye for både Ulrik og meg.

Jeg vil forresten også få gratulere svigerforeldrene mine, Vigdis og Atle med deres bryllupsdag i dag. De har vært gift i hele 46 år! FOR noen gode forbilder ♥ ♥

MIN ALLER FØRSTE GRAVIDOPPDATERING: UKE 6 (5+1)

Hei, dere! Jeg har lyst til å oppdatere dere uke for uke i graviditeten og her kommer min aller føste gravidoppdatering. Alle innleggene blir lagt under kategorien “gravid”, for de av dere som ønsker å følge oss videre på denne utrolige reisen. Når det er sagt så vil jeg fortsette å blogge om andre ting også, men det er ingen hemmelighet at graviditeten kommer til å ta en stor plass på denne bloggen. Det er tross alt det største som har skjedd meg og oss..

I går gikk vi inn i uke 6 av denne graviditeten. Foreløpig termin er som sagt 19. oktober og det vil si at det er 242 dager igjen av svangerskapet. Jeg så det var flere som lurte på hvordan jeg kan være “så langt” på vei ettersom at vi satt inn egget for bare to uker og to dager siden. Forklaringen på det er at svangerskapet regnes fra første dag i siste menstruasjon. Det vil si sirka to uker før jeg satt inn egget/før babyen faktisk blir unnfanget. I de to første ukene er man egentlig ikke gravid og babyen er alltid to uker yngre enn antall graviditetsuker. Denne tellemåten må jeg bare se å venne meg til siden den brukes av både jordmødre og annet helsepersonell som vi skal møte gjennom hele svangerskapet. Embroyet (som det heter) er nå tre uker gammelt.

Hentet fra utfyllingsboken “Gravid”:

“Babyen er nå 2-4 mm fra hodet til rumpen, og man kan se starten fra hode, overkropp og armer. Man kan også ane anlegg til øyne og ører. Tre uker etter befruktningen begynner hjertet å slå, og blodomløpet begynner å fungere.”

Herlighet, det her er så rart og så stort! Tenk at det vokser et levende menneske inni meg! Det føles helt uvirkelig. Faktisk så uvirkelig at jeg i går IGJEN tok en ny graviditetstest. Hehe! Jeg tror det har klikka for meg, for jeg ble skikkelig glad når den ble positiv. Akkurat som om det er noe tvil, noe det ikke lenger er. Men jeg skjønner bare ikke hvordan vi kan være så heldige når det er så mange andre par der ute som har prøvd og feilet mye lengre enn oss. Jeg føler virkelig med alle par som sliter med å bli gravide. Det er det vondeste Ulrik og jeg har opplevd.


Vår første ultralyd: Mandag 6. mars hos Trine Tromsdal på Volvat Majorstuen. Da skal det være mulig å se at hjertet slår ♥

Cravings: Jeg craver egentlig ingenting ennå, men matlysten er stor og jeg kjenner meg mer sulten enn før graviditeten.

Formen min: Mens jeg sitter her og skriver til dere ligger Ulrik på sofaen og ser på “The good wife”. En serie han tydeligivis har blitt helt hektet på. Snart skal jeg legge meg ned på sofaen også. Jeg føler meg nemlig sliten bare av å ha skrevet dette innlegget her. Det skal ikke så mye til i disse dager og det er helt greit. For jeg elsker å være gravid og akkurat nå er det ingenting som er viktigere for meg enn å ta vare på den lille skapningen som skal vokse seg stor.

Kvalmen var aller verst dagen før vi gikk ut med den store nyheten. Etter det har den bare kommet og gått litt sammen med hodepinen. Ellers kjenner jeg meg oppblåst, noe som muligens skyldes de økte nivåene av hormonet progesteron.

Ulrik: Ulrik er veldig overbeskyttende, noe jeg synes er utrolig sjarmerende. Han tar alt rundt graviditeten utrolig seriøst, sørger for at jeg får nok hvile og hjelper meg med alt det nye i matveien. Ulrik er om mulig like overveldet som meg denne uken.

Medisiner: Jeg tar fortsatt 2 stykk Utrogestan tabletter vaginalt 3 ganger daglig og 1 stykk Progynova tablett oralt 3 ganger daglig. Dette skal jeg fortsette med helt til uke 10. For de av dere som kjenner til Utrogestan vet at det er noe skikkelig kliss. Det er derfor lite action på soverommet i disse dager. Men det er det verdt. Hehe! 

Gravidoppdateringene vil bli mer omfattende utover i svangerskapet. Nå er det litt tildig å si noe om vekt, fødselsforventniger og så videre. Jeg gleder meg til hver eneste dag av denne reisen og håper at dere synes det er spennende å få være med helt fra starten (bokstavelig talt). Del gjerne egne erfaringer og tips rundt graviditet med meg underveis. Det setter jeg stoooor pris på nå som alt er så nytt og ukjent.

Ønsker dere en fin søndag videre 🙂