Hei, gutter og jenter. Da er eg tilbake med nytt gjesteinnlegg. I dag skal eg fortelle dere om hvorfor eg har valgt å ta hårtransplantasjon. Det er noe eg veit at mange menn der ute er nyskjerrige på, og dessverre et “ikkje tema” blant gutta. Julianne foreslo at eg med dette blogginnlegget skal ufarliggjøre hele greia, og forhåpentligvis gjøre det meir akseptert for oss menn å ta vare på det håret vi har.
For noen er ikkje hårtap et problem. Mange ser faktisk bra ut både med tynt hår eller uten hår, men for meg derimot trives eg svært dårlig med tynt hår. Er det noe eg frykter, så er det at eg ender opp uten hår i alt for ung alder, derfor er tiden inne for å gjøre noe med det. Flere som føler det slik? Det er helt normalt.
Nå er eg 35, og for 5-6 år siden begynte vikene som eg i grunn har hatt hele livet plutselig å trekke seg lenger bakover. Viker i seg selv er ikkje noe som plager meg. Dere leste kanskje dette innlegget hvor Julianne skrev om menn med viker? He he! Hun mener faktisk det, og eg er forsåvidt enig med henne. Viker gir deg et voksent uttrykk, og er en normal endring av utseende under aldring. Eg ønsker da ikkje se ut som om eg er 20 år lenger, meg eg ønsker å se så bra ut som mulig tilpasset min alder.
For meg handler det ikkje så mye om disse vikene. Etter at tiden har gått har det “tynne” området bak luggen min blitt meir og meir blankt, og er nå meir eller mindre tomt for hår. Eneste grunnen til at eg klarer å skjule dette er at luggen min er såpass lang. Når eg legger luggen bakover dekker eg over det hårløse området. Det fungerer bra foran speilet, hvor eg får lagt det på plass med diverse hårprodukter og spray. Men så fort eg møter litt motstand, som for meg er vind og vann, føler eg meg skallet. Det hårløse området setter ofte en stopper for meg på “hårsveisødeleggende” aktiviteter ute blant folk, som foreksempel bading nå om sommeren. Overreagerer eg? Ja, kanskje du synes det, men eg vil gjerne gjøre noe med det, spesielt nå som eg har funnet en løsning.
Det å gå til frisøren har eg alltid forbundet med glede, hyggelig prat og en kopp kaffe. For et par år siden endret dette seg. Min ellers så hyggelige faste frisør nevnte i en bisetning at eg var begynt å bli litt tynn i håret, og pekte på området fremme inn mot der hvor vikene nærmer seg hverandre. De få ordene fikk meg til å kaldsvette og bli skikkelig uvel. Det trivelige besøket ble om til en spørsmålsrunde av en annen verden. Stakkars frisør.
Hva skulle eg gjøre for å få det tilbake? Hvilke alternativer hadde eg? Fantes det noe behandlinger, shampoo eller oljer som fikk håret til å gro? Osv osv.. Eg hadde sikkert tusen spørsmål, og eg var langt ifra den første kunden hun hadde som “friket” ut på denne måten. Frisøren eg hadde på den tiden var vandt til disse spørsmålene, og svarte meg som mange frisører også gjør i dag ved å selge en haug med produkter som dessverre ikke fungerer. Eg trur eg har prøvd det meste, og kan si med skuffelse at de forskjellige behandlingene og produktene ikkje har gitt meg håret tilbake. Men det har gitt meg håp. Et håp om at “problemet” kan løses.
Håret mitt er endel av mitt utseende, og eg hadde som sagt trivdes meget dårlig uten. Eg vil ha det tilbake! Nå har eg ikkje planer om å se ut som en rocke stjerne på hodet, men eg har et ønske om å få tilbake det eg en gang hadde, der hvor eg nå er hårløs. Det blir som en tidsmaskin, men eg vil likevel ikkje overdrive.
Konsultasjon
Hver gang eg googler hårtap eller lignende, så kommer det opp et hav forskjellige behandlingsmetoder i form av ting man skal smøre seg inn med, piller man skal ta og lignende. Eg tipper at flere enn meg blir svimle av dette søket. Alle lover deg gull og grønne skoger, i form av hår. Det blir som å google når man har symptomer på en sykdom, hvor alt fører til dødelighet og mer forvirring. Eg har sjeldent blitt klokere av slike søk, men eg har lest mye i forskjellige forum, internettsider og annonserte innlegg fra klinikker på nettet. Her er spørsmål og svar i alle varianter, fra de som synes det at man er ikke ordentlig mann uten å miste hår, til folk som har fått livsgleden tilbake pga angst og uvel følelse av det å miste håret. Det er den livsgleden eg er ute etter. Ikkje misforstå. Eg har det veldig bra med meg selv, men eg ville hatt det enda bedre dersom eg fikk håret mitt tilbake.
Det å finne riktig sted blant de som tilbyr en slik hårtransplantasjon var en jobb i seg selv. Eg har vært på flere konsultasjoner og pratet med ulike klinikker, men endte opp med Masterklinikken på Coloseum her i Oslo. Hovedgrunnen til det var nettopp fordi de fortalte meg at eg ikkje trenger å klippe/barbere meg før selve behandlingen. Det veier for meg, og sikkert mange andre tungt i en slik beslutning. I og med at de var den eneste klinikken som utfører hårtransplantasjon på denne måten her i Norge var eg “solgt”. Teamet bak Masterklinikken er de som har utført flest transplantasjoner i Norge i dag. Dette er jo selvsagt betryggende for meg å vite i forkant av selve behandlingen. Eg regner jo med at som alt annet har erfaring med resultat å gjøre, også i denne sammenheng. Resultatet av en hårtransplantasjon er permanent. Altså, en god investering for resten av livet.
Hårene som man bruker er sine egne og blir tatt fra nakken. Du har ikkje ubegrenset med donor hår, så om legen ikkje er god nok mister du kanskje muligheten til å dekke området du trenger hår på i fremtiden. Dette var noe som skremte meg til å gjøre hjemmeleksen min godt når det gjaldt hvilket sted eg skulle velge. Det står at Masterklinikken er i dag den eneste som gir en skriftlig garanti for at 90 prosent av hårene vokser ut. Behandlingen tar mellom 3-4 timer og skal visstnok være smertefri. Er det noen av dere som har tatt denne behandlingen her eller på en annen klinikk? Del gjerne deres erfaringer 🙂
Eg har vært med Julianne på diverse skjønnhetssalonger flere ganger, og eg må innrømme at den samme behagelige atmosfæren fant sted her på denne klinikken, bortsett fra at dette stedet var mer mannlig. For meg gjør det ingenting å fortelle om prosessen til dere. Det eneste eg angrer på nå er at eg ikke gjorde dette tidligere. Julianne og eg skal som sagt gifte oss i februar, så eg har bestemt meg for å gjøre transplantasjonen allerede i slutten av august. Det tar visst ca 1 år før håret er ordentlig på plass. Gjett om eg gleder meg! For dere som er interesserte, så kommer eg til å oppdatere underveis. Til dere som har spørsmål: Kom med de! Dersom eg ikke kan svare, så tar eg gledelig en liten telefon for å finne ut av svaret. Mest sansynlig lurer eg jo på det samme 🙂
Ulrik
