Hei, dere. Formen min er heldigvis fin, men jeg har vært ganske sliten i dag. Det er vel bare naturlig etter lite søvn fra tirsdag til onsdag og en lang dag i går. Nå er det som sagt bare å ta det med ro, vente og smøre seg med tolmodighet. Jeg ser det er mange som spør om testingen og den skal foregå på samme måte som sist her hjemme med vanlig graviditetstest, ikke blodprøve. De hjemmetestene som finnes på markedet i dag er såpass gode at en blodprøve faktisk ikke er nødvendig. Skulle jeg få et negativt svar og uteblitt menstruasjon, hadde jeg selvfølgelig tatt en blodprøve for å være sikker. Men først en vanlig hjemmetest. Testdatoen for dette andre forsøket er onsdag 15. februar. Det blir den beste eller den verste dagen i mitt liv til nå. Det kjenner jeg på hele kroppen.

Jeg kan teste noen dager før og vet at mange gjør det, men jeg har blitt anbefalt å vente disse 14 dagene fordi man noen ganger ser at implantasjonen kan være noe forsinket. Derfor velger jeg å vente tiden ut, som jeg også gjorde ved første forsøk. Det er klart at det er vanskelig å vente alle disse dagene, men det skal jeg klare. Dessuten ser jeg ikke poenget i å utsette både Ulrik, meg selv og alle våre nærmeste for et falskt negativt svar eventuelt. Kjære Gud, la dagene gå fort frem til testing!

Jeg skal forresten fortsette med disse tablettene hver dag:

Da var vi hjemme igjen etter en lang dag med mye følelser. Først og fremst er vi lettet over at det gikk fint med opptiningen av eskimoen vår. Jeg fryktet jo det verste. I tillegg er vi såklart overlykkelige over at selve innsettet gikk bra. Selv om jeg har vært gjennom dette før og vi vet at de på Spiren er utrolig flinke til det de gjør og behagelig å være rundt, så bygger det seg likevel opp endel spenning i forkant av slike dager. Noe annet ville vært rart. Jeg fikk som sagt ikke sove natt til i dag på grunn av tusen forstyrrende tanker i hodet mitt. Det som har skjedd i dag er utrolig stort og rørende. Jeg vil si at det er det nest største vi som gjennomgår prøverørsbehandlig opplever. Det største er selvfølgelig en positiv graviditetstest, men det er det jo dessverre ikke alle som opplever.

Nei, dere.. Nå er jeg så trøtt og sliten at jeg ser dobbelt. Ulrik har allerede lagt seg, men jeg insisterte på å si hei igjen og god natt til dere først. For når jeg sier at vi snakkes senere, så mener jeg at vi snakkes senere. Dere gir meg så mye støtte i form av gode ord og hjerter at dere fortjener å høre fra meg etter en dag som dette. Tusen takk for at dere bryr dere og ikke minst for at dere viser det! Det betyr så mye. Jeg har ikke ord for hvor heldige Ulrik og jeg er som har mottatt så mange lykkeønskninger gjennom dagen. TAKK!

De fniste forresten litt av Ulrik på klinikken i stad der han stod og filmet med en telefon, snappet med en annen telefon og tok bilder med kameraet. Multitasking, kalles det. Det er jo ikke dumt å øve litt på multitasking før man får småbarn i hus. Eller hva, dere småbarnsforeldre? Hehe!

Nå krysser vi alt som krysses kan for at vi om to uker får se TO HERLIGE STREKER på testen ♥

Nå står vi klare til å gå ombord på flyet fra Oslo til Trondheim. Jeg har nesten ikke sovet i natt på grunn av alt som skal skje i dag, så dette blir en lang onsdag. Men det er det forhåpentligvis verdt. Jeg har troen!

Ulrik har lovet å være aktiv på Instagram (live sending) og Snapchat i dag. Dere som vil “være med på innsettet” kan derfor følge oss på @mrulriknygaard i tillegg til @pilotfrue

P.s. Dere som ikke tåler nakne bein eller å se en kvinne i gynekologstol kan la være å følge oss på denne dagen.

Vi blogges mer senere!