Jeg nevner Ulrik her på bloggen nesten hver eneste dag og ofte flere ganger om dagen eller flere ganger i hvert innlegg. Han er blitt det viktigste i livet mitt og derfor er han også blitt en større og større del av bloggen. Dere som har fulgt meg lenge vet jo også at det var Ulrik som fikk meg til å begynne å blogge. Det var han som fant på bloggnavnet mitt og det er han som har motivert meg oppover på blogglisten.

Jeg er sikker på at denne bloggen ikke hadde vært den samme uten Ulrik. Nå tenker jeg ikke på tittelen hans og bloggnavnet mitt, men jeg tenker på måten han engasjerer seg og bidrar. Dersom han ikke hadde likt at jeg blogget eller ikke ønsket å være en del av bloggen så hadde jeg sluttet. Helt klart. Det nytter ikke å være såpass åpen og ærlig som jeg har valgt å være uten å ha han med på laget. Spesielt ikke for meg som ikke ser poenget med kun å dele alt det overfladiske. Uten Ulrik ville jeg i dag hatt vanskeligheter med å skrive noe som helst. Jeg er ikke en typisk mote- eller skjønnhetsblogger og ville defor mistet interessen for blogg fort om viktigere tanker og følelser måtte holdes inne.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

(Jeg fant forresten disse to bildene etter å ha ryddet/snoket i nattbordskuffen hans. Begge bildene er fra starten av forholdet vårt og har en hyggelig liten tekst fra meg på baksiden. Hehe! Hyggelig at han har tatt vare på de ♥ )

Jeg er helt avhengig av at Ulrik føler seg komfortabel med alt jeg deler med dere om meg selv, om han og om livet vårt sammen. Jeg er også helt avhengig av at han trives i den posisjonen jeg setter han og oss i. Bloggen min er ikke viktigere enn forholdet til Ulrik og meg. Det er ikke det jeg mener. Jeg gjør ikke hva som helst for klikk. Men jeg gjør hva som helst for at Ulrik og jeg gjør hva som helst for at vi to skal være lykkelige sammen. Jeg er bare så glad for at jeg slipper å velge bort bloggingen og at vi to har funnet en fin balanse sammen på hva som kan deles og hva som er privat. Husk at slike grenser er individuelle. Det viktigste i forholdet er at man er to om å sette disse grensene. Ulrik og jeg er mer åpne enn de fleste, men vi har likevel våre grenser og “regler” i forhold til det som skal deles. Hva som skal deles og hvor mye som skal deles er valg vi tar sammen.

Tilbake til poenget.. Mitt inntrykk er at de fleste liker Ulrik sin plass på denne bloggen. Noen vil ha mer av han og oss sammen, mens andre vil ha mindre. Sånn er det alltid. Men jeg tror at det fort hadde blitt kjedelig dersom jeg kun fokuserte på meg og mitt, ikke en gang vårt. Bare denne babydrømmen som Ulrik og jeg har sammen ville vært vanskelig å skrive om uten at han også våget å åpne seg. Jeg er veldig stolt av det vi to har fått til sammen og gleder meg skikkelig til fortsettelsen. Planene er mange.

Ps. Ulrik vet ikke noe om dette innlegget. Han er på jobb og mobilen er skrudd av eller uten dekning. Derfor benytter jeg meg anledningen til å lufte et lite forslag jeg har.. Jeg stemmer for at Ulrik får sin egen spalte her på bloggen! Gjør du?