Jeg vil ta dere med tilbake til tirsdag 19. juni. Det var en helt vanlig dag som ble helt annerledes enn planlagt. Kroppen min hadde fremdeles ikke gitt meg noen tegn til at fødselen nærmet seg, men ettersom at blodtrykket mitt var høyt og jeg hadde proteiner i urinen så ville jordmoren min at jeg skulle komme for en ny sjekk denne dagen, bare to dager etter forrige sjekk. Til tross for ingen tegn til fødsel hadde jeg likevel en rar følelse av at noe snart ville skje. Jeg brukte derfor ekstra god tid på badet den morgenen med en lang og deilig dusj for å “gjøre meg klar” for fødsel, som jeg sa til Ulrik. Jeg hadde nemlig en mistanke om at jeg ville bli satt i gang etter alle disse ekstra kontrollene.

Ulrik var med meg på timen hos jordmoren min. Heldigvis. For det ble ikke noe softis-stopp på veien hjem, slik som Ulrik hadde lovet meg. Neste stopp var nemlig Bærum Sykehus på grunn av mitt stigende blodtrykk. På sykehuset fikk jeg konstantert at jeg hadde svangerskapsforgiftning og et enda høyere antall proteiner i urinen enn hva vi hadde målt tidligere på dagen hos jordmor. Legen skrev meg inn på flekken, og jeg måtte ligge til overvåkning over natten. Jeg fikk sjokk da jeg ble bedt om å legge meg ned i sykesengen. Alt ble plutselig så alvorlig og skremmende. Snille Ulrik satt i en stol ved min side hele natten. En natt som jeg ikke fikk sove et eneste sekund. Fortsettelse følger..

Jeg rakk forresten aldri å lage et eget innlegg om fødebagen og stellebagen. Men begge bagene var selvfølgelig klare i god tid før 19. juni. Her ser dere hva jeg hadde i fødebagen:

Jeg fikk bruk for ALT unntatt toalettpapiret, siden Bærum Sykehus hadde mykt papir på toalettene sine fra før. Hehe! I tillegg til dette hadde jeg med meg et reiseantrekk til hjemturen, sjampo, balsam, egen såpe, fuktighetskrem, mac, sminke og andre nødvendige toalettsaker.