Tenk, innen fem uker så har vi fått møte den nye sjefen i huset. Vår kjære sønn, Severin. Det e heilt ufattelig at fødselen e så nær. 24. juni e som dere vet termin, og skulle det være slik at Julianne går lenger enn termindato så blir hun i hvert fall satt i gang senest to uker over tida, og det e jo om bare fem uker fra nå.. Heilt vilt!

Det e så utrulig mykje hyggelige folk som stopper oss på gata rundt omkring for å ønske oss lykke til som foreldre. Eg føler at alle eg møter e oppriktig glade på våre vegne, noe eg setter enormt stor pris på. Eg kunne sikkert skrevet en bok om alle tips og triks eg har fått av folk eg har snakket med om småbarnstiden i det siste, men hvis eg bare skal nevne en ting som dei fleste sier så e det at vi må sove no mens vi kan og nyte dei siste dagene/ukene med bare oss to voksne her hjemme.

Eg skjønner at rådet om søvn e godt ment, men helt ærlig så trur eg vi kommer til å få bedre søvn begge to den dagen vi endelig får møte Severin og ikkje minst får se at alt er bra med ham. Sannsynligvis på grunn av den lange prosessen vi har vært gjennom for å komme hit vi e i dag. Motgangen har nok satt sine spor i oss begge.

Julianne hadde i går sin siste båttur før fødsel, sa hun. En liten runde fra Vollen til middagsbukta og tilbake satte noen feite kjepper i hjulene for flere hyggelige dager på sjøen fremover, skjønte eg. Magen hennes strammet seg i takt med vugginga, vannet i kroppen presset på og varmen var ikkje like god for henne som for meg akkurat. All honør til dokke kvinner som ofrer dere for å fø frem et barn. Det e heilt vanvittig kor mykje dokke må tåle i slik en prosess, noke tydligvis dei fleste gjør uten å blunke. Eg digga dokke!

Julianne klager ikke, men om nettene har eg skjønt at hun har hatt det vondt. Spesielt når hun lager lyder som dette i søvne: “hrrrmmff..auucchh..oohhh”. Mens i våken tilstand biter hun alt i seg og fortsetter løpet med sin superheltinne-styrke. Herregud så rå hun e! Severin e heldig som får Julianne som mamma. Eg elsker henne mer om mulig etter alt hun har vært gjennom, og kan tenke meg at disse følelsene bare blir enda sterkere når eg ser henne føde <3

Frem til no så har eg kun hatt ett navn, Ulrik. No får eg straks et nytt navn som bærer på en viktig rolle eg skal dele med ekstremt mange andre flinke folk. Eg gleda meg stort til å endelig få muligheten til å bli kalt pappa og føler meg klar for papparollen. Eg skal bli en skikkelig bra pappa. En snill, god, trygg, omsorgsfull pappa. Det lover eg.

Over til litt status på heimen.. Det meste klart til Severin kommer. Alt han trenger den første tida e på plass. Men ute e alt kaos for øyeblikket, da vi holder på å fikse noe greier på fasaden og gjøre noen endringer på innkjørselen. Det var selvfølgelig litt dårlig planlagt at vi skulle gjøre alle dei utvendige tingene nå, men slik e både Julianne og meg. Når vi ønsker å få noe gjort så skal det helst vært gjort i går og dermed setter vi i gang, uansett hva. Men nok om det.

Den mest spennande tida i Juliannes og mitt liv skjer no fremover. Hvis du e keen så kan du få følge med oss via min instagram –> @mrulriknygaard

Julianne e toppbloggeren her i hus, men på den store dagen og i dagene før og etter har eg lovet å ta i et ekstra tak 🙂

Ut og nyte sola, folkens! Det er ikkje noke grunn til å sitte inne i dag..

Ulrik

Da var det tid for ny runde med spørsmål og svar, folkens. Jeg er så glad for at dere bidrar til at denne spalten fortsatt lever!

Kommer det innlegg om hva du har i stellebagen og sykehusbagen?

– Ja 🙂 🙂

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Hvor skal du/dere “annonsere” at Severin er født?

– Det har vi ingen plan på. Men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å ta opp macen på sykehuset for å oppdatere bloggen akkurat, så det blir vel på Instagram, siden det er mest lettvint. Sannsynligvis kommer Ulrik til å legge ut litt storyes (om han har tid) på sin Instagram underveis i fødselen –> @mrulriknygaard, og jeg på min om jeg orker/har tid –> @pilotfrue. Alt avhenger jo av hvordan fødselen blir, om den tar lang tid og så videre. Vi har bestemt oss for å ta dagen som den kommer og dele det vi føler for der og da.

Hva gjør du hvis fødselen setter i gang mens Ulrik er på jobb?

– Da ber jeg Ulrik komme hjem så fort han klarer. Ulrik har heldigvis ingen flere overnattinger på jobb før termin og kun korte flyvninger, så jeg tror og håper at dette skal gå veldig fint.

Hvordan tror dere hundene vil reagere på å måtte dele oppmerksomheten med Severin?

– Jeg tror de vil bli litt sjalue, naturligvis. Men jeg er sikker på at det ikke blir noe problem siden de er så snille og glad i mennesker begge to.

Blir det noen endringer på hvor Stella og Ramp skal sove etter at Severin kommer?

– Nei, de skal fortsatt sove i sengen vår.

Skal Severin døpes?

– Ja. Tanken er å ha barnedåpen hjemme i september med familie og våre nærmeste venner.

Hva liker du best å trene?

– Jeg liker effektive økter med intervaller best.

Kan du legge ut et treningsprogram en gang?

– Det kan jeg, men ikke før til høsten når jeg forhåpentligvis er i full gang med treningen igjen.

Hvordan holdt du og Ulrik gnisten i de vanskelige tidene i prøverørsprosessen?

– Den gode kommunikasjonen vi hadde var nøkkelen til alt, tror jeg. Ulrik var ekstremt flink til å lytte og vise forståelse da jeg hadde det tøffest, noe som ga meg den energien jeg trengte for å ta vare på forholdet vårt.

Var dere spente/nervøse på hvordan folk ville oppfatte dere “live” på Bloggerne?

– Vi var selvfølgelig veldig spente, men ikke nervøse.

Får du spons eller rabatt på Louis Vuitton?

– I wish!

Vil du dele fødselshistorien din på bloggen?

– Ja, det tror jeg at jeg vil. Blir ikke det en fin “avslutning” på hele reisen?

Kommer du til å blogge selv om du går ut i permisjon?

– Jeg skal ha gradert permisjon, så ja. Men det blir nok ferre innlegg.

Vil vi få flere innlegg fra Ulrik når du er i permisjon?

– Jeg håper det.

Hva er ditt syn på prevensjon nå?

– Mitt syn på prevensjon akkurat nå er at jeg aldri mer skal bruke det.

Hva gjør dere hvis gutten som kommer ikke passer til å hete Severin?

– Jeg klarer ikke å se for meg den problemstillingen.

Har du kjøpt deg mye mammaklær?

– Jeg har improvisert mye med det jeg hadde fra før og kun kjøpt vanlige klær i større størrelser og med andre snitt enn hva jeg gikk med før magen begynte å vokse. Den ene gravidbuksen jeg eier var en gave fra min vakre venninne og frisør, Maria.  

Pleier du å handle klær til Ulrik og motsatt?

– Nei, men vi shopper ofte sammen.

Er det viktig for deg hvordan Ulrik kler seg?

– Det er ikke viktig for meg hvordan Ulrik kler seg, men jeg liker jo at han tar seg godt ut og hadde sagt ifra hvis det var et klesplagg eller en look jeg ikke ville han skulle ha.

Kan dere tenke dere flere hunder i fremtiden?

– Vi trives veldig godt med hunder, men det holder med to.

Hva gjør dere om Severin er allergisk mot hund?

– Ja, da har vi et problem som vi selvfølgelig må løse på best mulig måte for vår lille Severin og for våre kjære vofser.

Kommer du til å fikse på kroppen din etter fødsel?

– Jeg kommer først og fremst til å fokusere på et sunt kosthold og regelmessig trening, så får vi se hvordan “matfatet” til Severin blir seende ut etterhvert. Hehe! Jeg har alltid vært fornøyd med de naurlige puppene mine, men jeg ser jo for meg at fasongen aldri blir som før igjen etter denne graviditeten og etter amming. Sannsynligvis ønsker jeg meg mindre og fastere.

Tusen takk for alle spørsmål! Håper du vil stille flere til neste uke på innboks her eller på Snapchat –> pilotfrue ♥

På denne bloggen har jeg dokumentert omtrent alt som har skjedd i livet mitt i snart fire år. Jeg har delt de lykkeligste stundene, som da Ulrik og jeg ble samboere på ordentlig, frieriet, bryllupet og alt rundt graviditeten(e). Jeg har også delt de verste stundene i livet mitt som til nå har vært prøverørsprosessen med spontanaborter, skam og skuffelser. Blogginnleggene mine har vært preget av ærlighet helt fra begynnelsen, og de siste to årene har jeg valgt å åpne meg enda mer enn hva jeg startet med.

Jeg har aldri hatt en konkret plan for bloggen min. Den har kun fulgt meg i hverdagen gjennom store og små oppturer og nedturer, så usensurert en blogg kan bli. Jeg har heller aldri latet som om ting er bra når de ikke er det eller motsatt. Igjen vil jeg påpeke at ærlighet har og vil alltid være viktig for meg i min jobb som blogger fordi det er viktig for meg som privatperson.

Nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg er på mitt lykkeligste, noe jeg ønsker å innrømme og vise for dere som følger meg. Lykkerusen kommer først og fremst fordi Ulrik og jeg har det bedre enn noen gang og snart skal bli foreldre. Men selvfølgelig også fordi alt rundt meg er blitt slik jeg trodde jeg bare ville drømme om. Jeg sier ikke dette for å skryte eller for å misunne, men jeg sier dette av ren takknemlighet fordi jeg føler meg utrolig heldig. Det gjør meg derfor trist når jeg får tilbakemeldinger som dette:

“Jeg har aldri vært interessert i mote og lignende, men jeg fulgte med på bloggen din og heiet på dere og deres nye turer med prøverørsforsøk og nedturer som fulgte etter. Du var så åpen og sårbar. Du var så ekte og jeg kunne kjenne meg selv igjen. Men nå ting har blitt annerledes. Nå hver gang når jeg går på bloggen din, ser jeg kun skrytebilder. En ny vogn. En ny bil. Et nytt hus. Båt. Moteklær.

Det var som om plutselig dine verdier har forandret seg og du ble til noen som bare elsker glitter, men ikke dybde lenger. Jeg tror mange av dine leserne føler seg litt sviktet.“

Har jeg ikke lov til å vise at jeg er lykkelig? Har egentlig verdiene mine og de fine tingene mine noe med hverandre å gjøre? Likte du meg bedre da jeg ikke hadde det bra?

Hei, dere. Jeg glemte helt å oppdatere dere på hvordan det gikk hos jordmor i går. Det var ikke meningen å skremme dere. Flere har faktisk sendt meg meldinger fordi de har vært bekymret for meg, så nå skal dere få høre.. Severin ligger slik han har lagt lenge, med hodet ned, ryggen mot venstre og beina mot høyre. Han har visstnok ikke festet seg ennå, men det er vel bare et godt tegn på at han venter til nærmere termin med å komme? Ellers vokser han etter sin egen kurve. Jeg tror hun kalte han gjennomsnittlig stor, om jeg husker rett. Jeg hadde spor av proteiner i urinen min, men det var mindre enn første gang hun målte så derfor ingen fare. Jeg skal likevel til ny kontroll allerede om en uke siden det nærmer seg fødsel.

Formen min er fin. Jeg føler meg selvfølgelig både tung og sliten, noe jeg vil tro de fleste kvinner gjør i slutten av svangerskapet. Men det går helt greit siden jeg kan ta dagene i mitt tempo. Jordmoren min spurte meg faktisk om jeg hadde trappet ned jobbingen, noe jeg lovet henne å gjøre og som jeg må ta enda mer seriøst fremover. Selv om jeg ikke vil klage på det fantastiske været vi har om dagen, så hjelper jo ikke varmen på hevelsene i føttene og hendene mine. Kroppen min er rett og slett full av vann.

Dagen i dag har Ulrik, Ramp og jeg tilbragt på sjøen. Det ble soling, bading, årets første softis (vi fikk ikke tak i softis i går) og grilling. Akkurat slik en ekte sommerdag skal være! Åh, som jeg gleder meg til flere slike sommerdager med Severin denne båtsesongen ♥

De av dere som følger @mrulriknygaard på Instagram har allerede sett denne fine stellebagen som Ulrik har vært så snill å kjøpe til meg/Severin. Bagen er nemlig ikke min til odel og eie, men jeg får lov til å “låne” den som stellebag frem til Severin blir stor og kan bruke den til andre ting eller ha den som et minne..

Vi har ventet på bagen i hele 3 måneder etter at den ble bestilt på Louis Vuitton i Oslo, så nå begynte jeg nesten å bli litt stresset for at den ikke skulle komme i tide. Modellen heter Speedy 35, for de av dere som lurer på det. Den er akkurat passe stor til å dekke de behovene jeg får på trilleturer fremover og henger fint på vognen. Vi skal kjøpe to ekstra klyper eller hva det heter for at stroppene skal henge enda bedre. I tillegg har jeg jo en fastmontert stellebag under barnevognen, så dette blir mer enn bra nok for mamma Julianne. For å gjøre stellebagen fra LV mer personlig sendte butikken den til Paris hvor de håndmalte initsialene til Severin og de to blå stripene i midten etter Ulriks og mitt ønske. Jeg er skikkelig fornøyd med fargevalget av blåtonene. S.N står for Severin Nygård, selvfølgelig ♥

Er ikke Severin (les: jeg) heldig? 😀

Hei på deg! Her sitter jeg på favorittplassen min og tar livet helt med ro, mens jeg jobber meg gjennom mailboksen. Det er ikke dumt med utekontor i det været her, og helt innafor med en iskald iste til arbeidet. Når det er sagt så gleder jeg meg veldig til jeg kan bytte ut isteen med islatte. Kaffe generelt begynner å bli veldig savnet. Jeg misunner alle som kommer på besøk og får smake kaffe fra den nye kaffemaskinen vår.. Mmm!

Dagen i dag har gått bort i rydding etter gjestene vi har hatt i pinsen, to møter og utfylling av papirer til NAV, som er det verste jeg kan tenke meg i hele verden. Sorry altså, men jeg er helt allergisk mot slike skjemaer og styr. Hehe! Ulrik mener jeg overdriver og har derfor hjulpet meg mye sammen med regnskapsføreren min. Nå har jeg i hverfall søkt om permisjon fra 4. juni, som er tre uker før termindato og gradert permisjon etter fødsel. Selv om jeg ikke går ut i permisjon før om to uker så vil dere nok merke at jeg trapper ned på bloggingen allerede nå, med mindre jeg plutselig får masse energi da. Planen er å ta en dag av gangen og stikke innom dere så ofte jeg orker og har lyst. Pluss at det meste av all annen jobb ved siden av bloggen faller fra. Jeg takker mildt sagt ofte nei til intervjuer og andre oppdrag om dagen for å sette meg selv i første rekke frem til fødsel.

I morgen tidlig skal Ulrik og jeg til jordmor igjen. Nå er det hele 14 dager siden sist jeg var hos henne på kontroll, derfor er jeg veldig spent på verdiene mine. Jeg har også en følelse av at Severin har snudd seg på et vis, men det er mulig jeg bare frykter det siden han har lagt så fint og “riktig” hele veien. Bevegelsene og sparkene hans følels i hverfall annerledes og kraftigere, men det er kanskje også bare naturlig fordi han vokser og blir sterkere. Jeg skal komme med en oppdatering etter timen i morgen.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det var forresten ikke nok spørsmål til ukens spalte med spørsmål og svar denne uken. Derfor drøyer jeg spalten til neste uke. Lurer du på noe? Send meg gjerne spørsmål på Snapchat –> pilotfrue eller på innboks her. Tusen takk 🙂

Nå håper jeg Ulrik kommer hjem snart. Han har nemlig lovet meg min første softis i år.. Vi snakkes!

Det er tydelig å se at Ulrik gleder seg stort til farsrollen. Han har alltid hatt et stort hjerte for niesene sine, men nå ser jeg en ekstra gnist i øynene hans når han er rundt de. En gnist som virkelig er rørende å se for en vordende mamma. Det er akkurat som om han drømmer seg bort i årene fremover med Severin i livet vårt, mens han styrer og herjer med jentene. Herregud, som jeg gleder meg til å se Ulrik som pappa! Ikke bare er han snill og omsorgsfull, men han er også fantastisk morsom og inkluderende med alle barn og dyr i nærheten. Jeg er sikker på at Severin kommer til å forstå hvor heldig han er som fikk nettopp Ulrik som sin pappa når han blir eldre. Jeg har i hvertfall ingen problem med å forstå hvorfor onkel Ulrik er så populær.

Det er heller ingen tvil om at Severin kommer til å bli trygg og glad i sjøen veldig tidlig. Hans første båtsesong starter allerede denne sommeren. Vi skal nemlig feriere i båt i år som i fjor rundt i Norge og Sverige. Flyturer får vente til høsten eller vinteren når vi føler oss klare til å reise lenger med minsten. Dessuten føles det ikke bra å reise vekk fra det fine landet vårt nå som den etterlengtede årstiden endelig er her, og spesielt ikke etter at vi investerte i drømmebåten vår. I år blir det også enda kjekkere å “bo” i båten med tanke på at vi har skaffet oss denne freshe vannscooteren, både i forhold til sikkerhet om det skulle skje noe ombord og i forhold til at ting blir enklere med hunder blant annet som må i land. Dessuten er det jo et kjempeartig leketøy for både store og små ♥

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Hei til deg som leser! Håper du hadde en superfin feiring på 17. mai. Det hadde i hvertfall Ulrik og jeg. Planen var å ta masse bilder gjennom hele dagen og legge de ut her på bloggen, men jeg hadde mer enn nok med å bare være sosial. Middagen på Bar Tjuvvholmen var ikke akkurat gravidvennlig eller vennlig for noen over 20 år med under 1 i promille så det endte med at jeg dro hjem tildlig med hundene, mens Ulrik ble igjen i båten sammen med noen venner av oss.

I går fikk vi besøk av foreldrene til Ulrik og niesene våre. De skal overnatte her i noen dager og bare kose seg sammen med oss i det fine været. På menyen står grilling, is, restekaker, bading, båt og vannscooter. Kan det bli stort bedre? Ikke for meg som elsker å slappe av sammen med familie. Jeg har forresten også satt Ulrik og svigerfar i sving i hagen med klipping av hekk, vanning av planter og montering av utemøbler. Snart er alt på stell både ute og inne. Det er ikke bare bare med enebolig, sier jeg som sitter med beina høyt og ser på. Hehe! Jeg gleder meg uansett til å vise dere rundt, men vil som sagt komme helt i mål først.

Grunnen til at jeg har vært noe fraværende på bloggen er rett og slett fordi jeg begynner å føle meg både tung og sliten. Formen min er helt grei, men beina mine verker fra jeg står opp til jeg legger meg og hindrer meg derfor i mye. Jeg har advart dere at det vil bli mindre blogging fremover og vurderer faktisk å gå ut i permisjon allerede nå. Men jeg har jo ikke lyst til å “forlate” dere helt, så vi får se. Jeg tar en dag av gangen og dere skal vite at jeg prioriterer bloggen før alt annet jobbrelatert.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

I dag er jeg nemlig i graviditetsuke 36 (35+0). Det er bare 5 uker igjen til termin og jeg merker godt på kroppen at dette svangerskapet nærmer seg slutten. Tankene går innom fødsel hver eneste dag og jeg gruer meg mindre og mindre, noe jeg har hørt flere gravide si den siste delen av tredje trimester. Det føles liksom bare godt at han snart skal ut, selv om jeg vet at jeg skal gjennom litt (mye) smerte først.

Nå skal vi en tur på sjøen og teste den nye vanscooteren vår som Ulrik var og hentet i går. Følg meg gjerne på Instagram –> pilotfrue. Der er jeg ganske aktiv på story hver dag 🙂

Annonse/ annonselenker Nelly

Ingen bunad, ingen pensko og ingen alkohol. Dette blir en annerledes 17. mai for min del, men jeg er i god form og er veldig fornøyd med det. Severin er i farta i dag også. Han sparker og herjer som bare det. Sannsynligvis på grunn av all kake, brus og sjokolade jeg har fått i meg allerede. Hehe!

Nå er Ulrik og jeg i båten sammen med familie på Tjuvholmen. Om en liten halvtime skal vi på Bar for å spise og hygge oss videre med jentene mine pluss kjærester/samboere. Jeg ville bare stikke innom og gratulere dere med dagen ♥

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

(annonselenker) Jumpsuit HER/ Blazer HER

Først og fremst så gleder jeg meg selvfølgelig mest til å møte Severin og til selve mammarollen. Men det må da være lov å ramse opp alle de andre mindre viktge og noe overfladiske tingene jeg savner etter 9 måneder også? Jeg synes det..

Jeg gleder meg til å gå i høye hæler: Jeg kan ikke huske sist jeg hadde på meg høye hæler. Det er også lenge siden jeg har gått i andre sko enn Birkenstock-sandaler på grunn av alt vannet i føttene mine. Selv om jeg skjønner at det blir mye flate sko som nybakt mamma denne sommeren, så ser jeg jeg frem til å pynte meg og kjenne på den gode holdningen og ikke minst den selvtilliten jeg får av høye hæler igjen.

Jeg gleder meg til å spise spekemat og oster: Tapas er noe av det beste jeg vet, men dessverre er denne type mat lite gravidvennlig med tanke på at det består av mye oster, skinker og diverse som gravide bør holde seg unna. Herregud, jeg får vann i munnen av å tenke på alle favorittrettene mine på Delicatessen i Oslo! Jeg insisterer på at Ulriks og min første date etter fødsel blir en tapaskveld ute sammen.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Jeg gleder meg til favorittlunsjen min: Nå blir det litt mye matprat her, men la gå. Spicey tuna på Joe & The Juice er dypt savnet </3 Tunfisk er jo heller ikke anbefalt å spise for gravide.

Jeg gleder meg til å drikke Moet Ice med MASSE mynte og is i: Ulrik har kjøpt fem flasker som venter på oss (les: meg) i vinrommet. Åh, det blir så syyyykt digg! Når det er sagt så blir det også koselig med vin og drinker med alkohol i. Hehe!

Jeg gleder meg til å drikke kaffe: Jeg vet det er mange gravide som drikker kaffe, men jeg fikk det altså for meg at jeg skulle prøve å motstå fra det meste med koffein i etter å ha lest at det ikke er så bra for fruktbarheten eller babyen. Jeg som elsker islatte gleder meg spesielt mye til nettopp det etter flere varme dager med søtsug på terrassen.

Jeg gleder meg til å trene hardt: Treningsrommet vårt er nesten ferdig. Jeg skal vise dere bilder av rommet denne uken, tenker jeg. Det er bare Ulrik som har benyttet seg av utstyret til nå. Jeg kommer sterkere tilbake så fort jeg får lov til å trene igjen etter fødsel. Hard trening i hverdagen er virkelig noe jeg ser frem til etter en lang pause på grunn av manglende motivasjon, prøverørsprosessen og graviditeten.

Jeg gleder meg til å fly: Jeg ble som sagt anbefalt å holde meg på bakken av legen min i hele svangerskapet. Derfor avlyste vi både babymoon og andre planlagte flyreiser. Det blir deilig å komme seg litt ut i verden til høsten/vinteren igjen.

Jeg gleder meg til å gå i high waist bukser: Jeg hater bukser, shorts og skjørt med lavt liv! Det hører til ungdomstiden etter min mening.

Jeg gleder meg til å være mindre avhegig av hjelp: Jeg skal innrømme at det var deilig å slippe billig unna alle de kjedelige løftene i flytteprosessen. Men det er også frustrerende å måtte ha hjelp til alt, spesielt når Ulrik er på jobb. Jeg ser derfor frem til å kunne være mer selvstendig med tanke på praktiske ting her hjemme.

Jeg gleder meg til å se lenger enn magen min: Okei, dette punktet er litt flaut å skrive. Men jeg vet at alle jenter har samme “problem” som gravide, så derfor må jeg bare nevne det. Jeg gleder meg til å faktisk se hvor jeg barberer meg. Hehe!