KLAR FOR PAPPAROLLEN

Tenk, innen fem uker så har vi fått møte den nye sjefen i huset. Vår kjære sønn, Severin. Det e heilt ufattelig at fødselen e så nær. 24. juni e som dere vet termin, og skulle det være slik at Julianne går lenger enn termindato så blir hun i hvert fall satt i gang senest to uker over tida, og det e jo om bare fem uker fra nå.. Heilt vilt!

Det e så utrulig mykje hyggelige folk som stopper oss på gata rundt omkring for å ønske oss lykke til som foreldre. Eg føler at alle eg møter e oppriktig glade på våre vegne, noe eg setter enormt stor pris på. Eg kunne sikkert skrevet en bok om alle tips og triks eg har fått av folk eg har snakket med om småbarnstiden i det siste, men hvis eg bare skal nevne en ting som dei fleste sier så e det at vi må sove no mens vi kan og nyte dei siste dagene/ukene med bare oss to voksne her hjemme.

Eg skjønner at rådet om søvn e godt ment, men helt ærlig så trur eg vi kommer til å få bedre søvn begge to den dagen vi endelig får møte Severin og ikkje minst får se at alt er bra med ham. Sannsynligvis på grunn av den lange prosessen vi har vært gjennom for å komme hit vi e i dag. Motgangen har nok satt sine spor i oss begge.

Julianne hadde i går sin siste båttur før fødsel, sa hun. En liten runde fra Vollen til middagsbukta og tilbake satte noen feite kjepper i hjulene for flere hyggelige dager på sjøen fremover, skjønte eg. Magen hennes strammet seg i takt med vugginga, vannet i kroppen presset på og varmen var ikkje like god for henne som for meg akkurat. All honør til dokke kvinner som ofrer dere for å fø frem et barn. Det e heilt vanvittig kor mykje dokke må tåle i slik en prosess, noke tydligvis dei fleste gjør uten å blunke. Eg digga dokke!

Julianne klager ikke, men om nettene har eg skjønt at hun har hatt det vondt. Spesielt når hun lager lyder som dette i søvne: “hrrrmmff..auucchh..oohhh”. Mens i våken tilstand biter hun alt i seg og fortsetter løpet med sin superheltinne-styrke. Herregud så rå hun e! Severin e heldig som får Julianne som mamma. Eg elsker henne mer om mulig etter alt hun har vært gjennom, og kan tenke meg at disse følelsene bare blir enda sterkere når eg ser henne føde <3

Frem til no så har eg kun hatt ett navn, Ulrik. No får eg straks et nytt navn som bærer på en viktig rolle eg skal dele med ekstremt mange andre flinke folk. Eg gleda meg stort til å endelig få muligheten til å bli kalt pappa og føler meg klar for papparollen. Eg skal bli en skikkelig bra pappa. En snill, god, trygg, omsorgsfull pappa. Det lover eg.

Over til litt status på heimen.. Det meste klart til Severin kommer. Alt han trenger den første tida e på plass. Men ute e alt kaos for øyeblikket, da vi holder på å fikse noe greier på fasaden og gjøre noen endringer på innkjørselen. Det var selvfølgelig litt dårlig planlagt at vi skulle gjøre alle dei utvendige tingene nå, men slik e både Julianne og meg. Når vi ønsker å få noe gjort så skal det helst vært gjort i går og dermed setter vi i gang, uansett hva. Men nok om det.

Den mest spennande tida i Juliannes og mitt liv skjer no fremover. Hvis du e keen så kan du få følge med oss via min instagram –> @mrulriknygaard

Julianne e toppbloggeren her i hus, men på den store dagen og i dagene før og etter har eg lovet å ta i et ekstra tak 🙂

Ut og nyte sola, folkens! Det er ikkje noke grunn til å sitte inne i dag..

Ulrik

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg