Hei, dere! Jeg var først litt usikker på om jeg skulle merke dette innlegget som reklame eller ikke, men siden jeg har betalt full pris for bildene i studio og ikke får noe som helst gode av å dele dette tilbudet så skal det altså ikke merkes. Bare til info..
Fotografen er en gammel kollega av meg og som flere vet er vi venninner i dag. Jeg utnyttter ikke henne for gratis bilder og hun utnytter ikke meg for eksponering, men vi anbefaler hverandre når det er relevant slik som jeg velger å gjøre nå. Ulrik, Severin, Stella, Ramp og jeg var nemlig i studio for en ukes tid siden og tok julekortbilder, familiebilder og babybilder av Severin. Herlighet, så mange fine blinkskudd vi fikk! Spesielt av Severin og hundene. Jeg gleder meg til å sette meg ned og lage julekort og planlegge noen julegaver, for nå har jeg mye bra bilder å velge i!
Hvis du sender en mail til Marian på [email protected] før 1. desember og booker time til fotograferig får du 20% “vennerabatt” på alle bildepakker om du hilser fra meg 🙂
Hei, dere! Jeg tenkte jeg skulle skryte litt av de bloggerne og influencerne jeg oftest er innom i løpet av en uke, og med å fortelle dere litt om hvorfor jeg følger med på akkurat disse profilene. For de jeg følger er nemlig ganske så forskjellige fra hverandre alle sammen, men det er åpenlyst noe ved hver av de som trigger meg til å klikke meg inn i livene deres.
Det er egentlig veldig unorsk å skryte av andre på denne måten og desverre få i min bransje som gjør det. Jeg vet ikke hvrofor, men jeg tror mange føler seg som konkurrenter. Er vi ikke egentlig bare kollegaer hvor alle tjener på at vi heier på hverandre? Med dette innlegget håper jeg at jeg kan inspiere til mer skryt oss bloggere og influencere i mellom ♥
Jeg skulle ønske jeg var så pen som Andrea Badendyck! Er det mulig å være så pen liksom? Ulrik og jeg satt faktisk å snakket om det da vi tilfeldigvis så på Farmen her om dagen. Og nei, det var ikke Ulrik som tok det opp, men jeg. Hehe! Jeg følger ikke med på årets sesong, men jeg har selvfølgelig fått med meg at Andrea er med og vet jo godt hvem hun er fra før. Når det er sagt så er hun selvfølgelig mye mer enn bare en pen jente. Hun er både smartere enn de fleste tror og herlig på alle måter, men poenget med dette innlegget er at jeg skal nevne det første jeg tenker på ved forskjellige profiler som jeg følger og med Andrea må jeg være ærlig og si at det første jeg tenker på er utseendet. Jeg tror ikke hun tar det negativt 🙂
Jeg skulle ønske at jeg var så kul som Kristine Ullebø! Med kul så tenker jeg først og fremst på personligheten hennes og den selvsikkerheten hun utstråler både i sosiale medier og i virkeligheten. Jeg digger at hun ikke er som “alle andre” og selvfølgelig at hun har sin helt egen klesstil som jeg aldri kunne hatt, men som passer henne helt perfekt.
Jeg skulle ønske at jeg var så flink til å ta bilder som Caroline Berg Eriksen! Det er seriøst ingen som leverer så gode og delikate bilder hver eneste dag som henne, og det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i. Jeg skjønner at det ligger mye tid og energi bak hvert eneste blogginnlegg og at det ikke bare handler om at hun og mannen hennes, Lars-Kristian er “flinke”, men at det handler om hard og dedikert jobbing.
Jeg skulle ønske at jeg var så flink til å skrive som Anette Marie! Vi gikk som mange vet journalistikk sammen, og lærte oss mange gode teknikker. Men Anette Marie var jo allerede flink med ord FØR skolestart så det er kanskje ikke så rart at hun er blitt helt rå bak tastaturet. Anette er jo også fotograf
Jeg skulle ønske jeg var like inspirerende som Maren Erdvik! Har dere lagt merke til hvor glad hun er hele tiden? Og har dere sett de fargerike frokostene og lunsjene hun ofte deler? Jeg må bare smile stort av hele jenta!
Jeg skulle ønske jeg hadde garderoben til Anette Haga ooog til @louiseangelica. De to motiverer meg ofte til å pynte meg litt ekstra i hverdagen når joggisen frister som mest. Hehe! Dessuten er de over middels dyktige begge to til å sette sammen freshe antrekk.
Jeg skulle ønske at jeg var så flink med interiør som @styleby_oliviaangeline. Hun får meg til å ønske meg mørke vegger i hele huset!
Jeg skulle ønske jeg ga like blaffen i janteloven som @officialelenabelle. Hun er definitivt den av hollywoodfruene jeg liker best, og bare ved å nevne at jeg synes godt om en av hollywoodfruene er også veldig unorsk. I know. Men jeg gjør det og jeg står for det. Hun facinerer meg.
Jeg skulle ønske jeg var så morsom som @vegardharm! Jeg ler så mye av han atte hjelp! Hehe! Og ja, han får ofte god hjelp av sin kjære @mortenhegseth som jeg også skal innrømme at jeg synes er bittepittelitt morsom ;-D
Jeg følt på en slags skrivesperre de siste dagene og derfor brukt tiden min på andre ting enn bloggen, men nå er hodet mitt fullt av tanker igjen. Faktisk så fullt at jeg ikke klarer å sette meg ned å skrive om en ting før noe annet dukker opp og forstyrrer. Har dere hatt det slik før? Det er skikkelig slitsomt og tyder vel kanskje på at jeg stresser litt unødvendig mye. Jeg har nemlig vanskelig for å bare være her og nå, uten å tenke på hva som skjer etterpå og hva som skjedde i går. Under har jeg derfor bare ramset opp ti tilfeldige tanker som dukket opp i hodet mitt mens jeg skrev dette innlegget som egentlig skulle handle om noe så overfladisk og gøy som klær.
..Jeg tenker på kroppen min etter graviditeten. Ikke sånn utseendemessig, men hvordan den fungerer og hvor deilig det er å være seg selv igjen uten alt vannet i kroppen og ikke minst uten alle disse ekstra hormonene.
..Jeg tenker på prevensjon og graviditet. Skal jeg ikke snart få mensen igjen?
..Jeg tenker på bloggen, samarbeidspartnere, mailer som skulle ha vært besvart og alt av jobb jeg ikke rakk før Severin ble født som fortsatt ikke er gjort. Vil jeg noen gang føle meg ajour i livet mitt som småbarnsmor og blogger?
..Jeg tenker på rykter. Må jeg egentlig avkrefte og bekrefte detaljer om livet mitt som jeg ser på som privat bare fordi jeg har valgt å dele mye personlig offentlig?
..Jeg tenker på barnehager og hvordan den nye hverdagen blir etter sommeren. Har vi søkt den rette barnehagen for Severin?
..Jeg tenker på venninnene mine. Herregud, som jeg savner mange av venninnene mine! Når må jeg ta meg i nakken, pumpe melk til den store gullmedalje, jobbe videre med innføringen av grøt og se å komme meg ut med jentene snart!
..Jeg tenker på tatoveringer. Ja, du leste riktig. Tatoveringer! Ulrik og jeg har nemlig bestemt oss for å ta hver vår veldig snart og jeg har ingen fra før fordi jeg aldri har turt. Kommer jeg til å angre?
..Jeg tenker på storesøsteren min. Herlighet, så glad jeg er i storesøsteren min! Vil Severin lide på noe vis om han forblir et enebarn?
..Jeg tenker på Anne Brith. Fy søren, den dama er bare så sterk! Hvorfor belønner ikke verden henne med lykke også på kjærlighetsfronten? Det hadde hun fortjent. Virkelig.
..Jeg tenker på pannekaker. Jepp, pannekaker. Hehe! Sukkersuget har vært voldsomt i flere uker nå og i dag skal jeg gi etter og lage pannekaker til middag. Jeg har allerede bedt Ulrik om å kjøpe blåbærsyltetøy. Kan klokken snart bli middagstid?
Etter at jeg stilte opp i VG i går har jeg blitt invitert til å delta videre i barnesponsdebatten på både radio og tv, men valgt å takke nei. Jeg synes som sagt at dette er en viktig debatt og derfor har jeg også delt mitt syn på saken flere ganger her på bloggen. Nå synes jeg det er på tide at stafettpinnen går videre i og med at temaet gjelder så innmari mange flere enn Marianne Jemtegård, Jørgine Vasstrand, Hedda Skoug, Mariann Thomassen og meg.. Og Morten Hegseth da. Han må vi selvfølgelig ikke glemme 🙂
Dere som har fulgt med i debatten og dere som følger meg vet jo hva jeg mener og hva jeg har markedsført i mine kanaler. Det må da være mye mer interessant å høre flere syn på denne saken enn at jeg skal repetere hva jeg mener hele tiden? Med mindre min mening var fasiten for alle, noe den selvfølgelig ikke er. Min mening handler kun om hvordan jeg og mannen min velger å forholde oss til dette på bakgrunn av vår situasjon og våre erfaringer.
Jeg vet at det er mange som er enige med meg. Eller, jeg vet at det er mange kjendismødre i Norge som gjør akkurat det samme som meg og det tolker jeg som å være enig. Dersom du har en såpass stor følgerskare i dag at du mottar barneprodukter gratis mot å vise de frem i sosiale medier eller at du får penger for å markedsføre produkter til barn så gjelder dette også deg, uavhengig om du merker samarbeidene dine riktig etter markedsføringsloven eller ikke og uavhegnig om du lever av å blogge eller ikke. Jeg synes Jørgine hadde mange gode poenger i dette innlegget blant annet som jeg vil si meg enig i, selv om vi ikke har tatt akkurat de samme valgene rundt barna våre.
Til slutt.. Jeg skjønner at denne debatten skremmer og at det er ubehagelig å forsvare seg som forelder offentlig, for det synes nemlig jeg også. Men det som er så fint med debatter er jo at det er rom for alle! Og vet dere hva? Det er til og med lov til å innrømme at man har dummet seg ut eller endre mening underveis når man gjør seg nye erfaringer, selv om man har skrevet noe annet tidligere på internett. Er ikke det herlig? Om ikke annet vil jeg tro at denne debatten bidrar til at alle blir mer bevisste på valgene om eksponering av barn i sosiale medier fremover, spesielt i reklamesettinger.
Nei, nå trekker jeg meg tilbake for denne gang og venter spent på hvem som overtar stafettpinnen.. Heia den som våger!
Forresten.. Jeg brukte filteret “Lagos” fra Instagram på disse bildene. Vet ikke om jeg må si ifra om det, men vil være på den sikre siden. Jeg pleier aldri å bruke filter på bildene som jeg legger ut på bloggen, men etter at jeg ble mamma har jeg naturligvis ikke lenger tid til å stå timesvis foran kamerastativet og derfor frister det veldig med et lite filter her og der for å skjule hvor sliten jeg egentlig ser ut. Det må jeg bare innrømme. Hehe!
Jeg vokste opp som en sjenert jente som var redd for å dele meningene mine og som var spesielt opptatt av å bli likt av alle. De voksne beskrev meg som høflig, snill og veldig følsom, og de som kjente meg aller best visste at jeg også var en liten skøyer. Jeg var glad i å få familien min til å le og kom ofte med kjappe humoristiske kommentarer, men kun på hjemmebane. I klassen, i venninnegjengen og blant nye mennesker var jeg stille. Stille og forsiktig. Jeg husker at jeg synes det var flaut og vanskelig å være meg selv på barneskolen blant annet. Jeg ble hedigvis ikke mobbet, men jeg hadde liksom fått min lille plass og den plassen passet egentlig ikke til meg. Den var alt for liten.
Alt snudde da jeg byttet skole det siste året på barneskolen på bakgrunn av at foreldrene mine skilte seg. Selv om jeg hadde en stor klump i magen av beslutningen om å bytte skole og ikke minst beslutningen om å flytte fra storesøsteren min og pappaen min med mammaen min fra Halden til Fredrikstad, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok det valget. Jeg fikk på en måte en ny start. En ny start til å være meg selv og til å ta en mer passende plass på skolen og i vennegjengen. Det at de nye vennene mine naturligvis ikke kjente meg fra før gjorde det enklere å begynne på nytt. Selv om jeg ikke ble selvsikker over natten klarte jeg å gå ut av komfortsonen min og spille mer trygg enn hva jeg var til jeg faktisk ble det. Tryggere. Det var min største og skumleste utfordring i livet så langt. En utfordring som jeg mestret og vokste masse på.
Etterhvert som jeg ble eldre og tøffere av de erfaringene jeg gjorde meg turte jeg å slippe meg enda mer løs. Det var få rundt meg som i det hele tatt visste om den beskjedne lille jenta som vokste opp i bittelille Halden mine første år i hovedstaden. Det gjorde det på en måte lettere for meg å utvikle meg videre når jeg kunne late som om hun aldri hadde eksistert.
Da jeg begynte å blogge ble personligheten min tydligere for alle. Det første jeg lærte var at jeg måtte tørre å være upopulær hos noen for å bli hørt. Det første jeg erfarte var at det var gøy ha en stemme. Men tilbakemeldingene var ikke like morsomme og de ble fort mange. Mange og negative. Jeg jobbet mye med meg selv i starten for å takle den rollen jeg selv hadde tatt i media. Fokuset på all drittslengingen og det kjipe ved å stikke frem nesen tok altfor mange ganger overhånd her på bloggen og i privatlivet. Nå har jeg heldigvis kommet dit hvor jeg har skjønt at det er noe å lære av all denne kritikken også, selv om jeg selvfølgelig ikke alltid er enig eller alltid finner meg i det som blir sagt. Nå er jeg også kommet dit hvor jeg har fått en ny rolle i livet som mamma. Mamma til verdens beste gutt. Jeg skal derfor bruke alt jeg har lært på godt og vondt til noe posiivt for ham.
Jeg skal fortelle Severin om den sjenerte jenta jeg en gang var og forklare han konsekvensene av min usikkerhet. Jeg skal vise han at det er kult å ha egne meninger og jeg skal lære han at det ikke er viktig å bli likt av alle, spesielt ikke dersom det går på bekostning av det å være seg selv. Jeg skal også lære ham at utfordringer bør være en del av livet, at han må stå for de valgene han tar og at han ikke må gjemme seg for kritikk, men ta lærdom av den uten å finne seg i alt.
Herlighet, for en grå og trist dag.. Det har ikke skjedd noe altså. Men jeg føler meg skikkelig demotivert når det er så sykt stusselig ute. Hva skjer med været? Jeg tenker meg at det er flere enn meg som kjenner seg litt tung i kroppen av den sure vinden, snøen OG regnet? Det hjelper liksom ikke at det bare er tirsdag heller. Jeg vil ha helg! Neida. Det er jo egentlig ikke stor forskjell på ukedager og helger her i huset, så det er nok bare mørket og gradestokken som har skylden for min tafatte dag.
Det eneste som motiverer på dager som dette er tøfler, kakao, nettshopping og en god film. Jeg har gått rundt i tøfler fra jeg stod opp, bestilt meg masse nye klær og nå skal jeg snart lage meg en varm kakao. Severin ligger å sover, men jeg tror han våkner snart så vi får spare filmen til i kveld. Faktisk så planlegger jeg en date night med Ulrik etter at Severin har lagt seg igjen, med mindre vi begge bare slokner på sofaen. Det skjer nemlig ofte for tiden. Hehe!
En blurry dag som dette fortjener ikke noe annet enn et blurry bilde.. Hehe! Neida, men jeg føler meg helt seriøst like grå som været og klarer ikke late som noe annet. Håper at dagen din har vært bedre enn min, og hvis ikke så vet du hva jeg anbefaler. Åh, som jeg gleder meg til nye og freshe høstklær i posten, og ikke minst til å pynte meg litt igjen! Det er mulig du mener jeg er overfladisk når jeg sier dette, men jeg blir helt ærlig i godt humør av å føle meg fin, og noen nye antrekk er akkurat hva jeg trenger nå ♥
– Det går fint med meg. Jeg føler meg ganske sliten, men det gjør vel alle småbarnsmødre?
Hvor lenge skal du være i permisjon?
– Jeg er ikke i permisjon. Jeg tok bare ut gradert permisjon de første ukene.
Hva synes du om kronikken til Morten Hegseth?
– Jeg har ingen kommentar til det styret der.
Får vi se deg og Ulrik mer på tv fremover?
– Ja, vi trives på skjermen begge to 🙂
Skriver du for å provosere?
– Jeg skriver ikke for å provosere, men jeg vet veldig godt hva som provoserer haterne mine og velger heller å provosere noen enn å please alle.
Hva er ditt beste tips til andre bloggere som får mye hat?
– Mitt beste tips er å fokusere på alt det positive bloggen gir av muligheter og frihet. Det er flere ganger jeg har stilt meg spørsmålet om bloggingen er verdt alt hatet og svaret har heldigvis alltid vært ja.
Ser du på deg selv som et godt forbilde?
– Jeg ser på meg selv som en fornuftig jente med gode og sunne verdier som tar mange bra valg, men som også gjør feil og lærer av feilene mine som alle andre.
Hva spiser du i løpet av en dag?
– Jeg spiser alltid frokost og frokosten min består som oftest av havregrynsgrøt. Til lunsj spiser jeg rundstykker, omelett eller noe digg og gjerne sunt som jeg finner i skapet og til middag går det mye i taco. Jeg spiser selvfølgelig ikke taco hver dag, men det går mye i alle slags tacovarianter her hjemme.
Hvordan går det med treningen?
– Det går ikke så veldig bra akkurat nå. Jeg har hatt et par uker hvor jeg rett og slett ikke har klart å prioritere trening. Jeg liker ikke å innrømme det, men må jo være ærlig.
Tror du at alle er misunnelige på deg?
– Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror det er mange som er misunnelige på bloggere generelt fordi mange mener at vi ikke fortjener å tjene såpass godt i vårt yrke.
Hvordan er forholdet ditt til den tanten som lagde den rosa kaka i barnedåpen til Severin?
– Hehe! Det er veldig bra. I familien vår har vi heldigvis humor.
Er du opptatt av politikk?
– Ja og nei. Jeg er ikke veldig engasjert i politikken akkurat, men jeg har fått med meg at det ikke er eiendomsskatt i Asker og det er jo bra 😉 Hehe!
Kan du begynne å oppdatere bloggen oftere?
– Jeg skal prøve så godt jeg kan med å oppdatere oftere fremover.
Hvordan går det med hunder og barnevogn på tur?
– Shit, det er vanskelig. Hehe! Jeg trodde jo ikke at det skulle bli noe problem, men det er det. Spesielt med to hunder.
– Jeg stortrives som mamma, men synes fortsatt at det er litt vanskelig å kombinere småbarnslivet med jobb og alt annet enn kun å være mamma. Det blir ikke mye søvn om dagen, for å si det sånn. Når minsten sover på dagtid og på kveldstid må jeg bruke tiden fornuftig. Spesielt når Ulrik er på jobb, og slik vil det nok være helt til minsten begynner i barnehagen.
Kan du fortelle mer om stellebaggen til Severin? Størrelse, design, pris osv..
– Stellebaggen til Severin er en Speedy med monogram i størrelse 40 fra Louis Vuitton. Vi sendte vesken til Paris gjennom Louis Vuitton Oslo for at de skulle håndmale initsialene hans og de to blå stripene. Prisene finnes på nett.
Hva er oppskriften på å gå ned raskt etter svangerskapet?
– For min del har oppskriften vært amming og et normalt sunt kosthold. Uten noen form for trening gikk jeg ned alle kiloene jeg gikk opp i svangerskapet ene og alene på grunn av ammingen og ved å tenke litt over hva jeg spiste i løpet av de to første månedene.
Legen min sa at Severin var den beste fettsugingsmaskinen jeg kunne få, noe jeg må si meg enig i.. Haha!
Hvordan var ammingen for deg i starten?
– Ammingen gikk heldigvis kjempebra helt fra starten, noe jeg naturligvis er veldig glad for.
Hvor er flysmykket til Severin fra?
– Han fikk det i dåpsgave fra farmoren og farfaren sin (foreldrene til Ulrik). Smykket er av hvitt gull og ble laget til han i en gullsmed på Kypros.
Fullammer du?
– Ja, men vi har såvidt begynt å venne han til et måltid med smoothie eller grøt om dagen.
Hvordan gikk det å gi Severin grøt for første gang?
– Det virket ikke som om han var så gira på grøt, men smoothie likte han fra første stund. P.s. Vi gir han selvfølgelig bare de smoothiene og den grøten det står “fra 4 måneder” på.
Har du og Ulrik kallenavn for hverandre og for Severin?
– Jeg kaller Ulrik for “elskling” og Ulrik kaller meg for “baby” og “kona”. Severin har fått kallenavnet “Sev” av oss begge og “klumpelompen min” av meg i blant. Hehe!
Hvordan mener du det er skadelig for Severin å være i en reklame? Hvorfor skulle han i det hele tatt reagere på det når han blir stor?
– Jeg kan ikke vite om Severin hadde tatt skade av å være i en reklame som baby/barn eller ikke, men jeg tror han hadde følt seg litt “brukt” av oss som foreldre, spesielt om vi tok pengene selv. I tillegg er det ikke sikkert at han liker å være i “rampelyset” i det hele tatt når han blir stor og kan bestemme selv. Da er det jo synd om det finnes hundrevis av bilder av ansiktet hans på internett hvor han fronter den ene og den andre kampanjen.
Har dere ikke råd til å arrangere fester uten spons?
– Jeg liker å bruke pengene mine smart. Husk at sponsede ting og tjenester ikke betyr at noe er gratis å motta for bloggeren, men billigere. Jeg vil sammenligne det litt med en butikkansatt som får personalpriser. Den største forskjellen er at butikkmedarbeideren slipper å skrive at plagget eller tingen er sponset når hun/han avbilder den på internett.
Når man får betalt for å vise frem et produkt blir det selvfølgelig noe annet. Til informasjon så fikk jeg ikke betalt for å vise frem produktene jeg brukte til å pynte til dåpen 🙂
Har du venninner med barn?
– Ikke mange, men noen få og heldigvis snart flere.. Bildene i dette innlegget er fra en trilletur rundt Semsvannet med Ingrid, en venninne av meg som har en sønn som er like gammel som Severin. Faktisk så hadde vi termin på samme dag!
Når skal dere til Måløy igjen?
– Vi reiser 12. november og blir der en ukes tid.
Kan du nevne en ting du ikke klarer deg uten i førjulstiden?
– Julebrus! Den uten sukker fra Lillehammer <3
Er det du eller Ulrik som lager middag hos dere?
– Begge. Sjeldent sammen, men vi bytter på.
Hvor skal dere feire jul?
– Vi planlegger å feire jul hjemme i huset vårt for første gang. Vår første jul med barn! Herregud, så koselig det blir!
Hvor skal dere feire nyttår?
– Jeg tror feiringen av nyttårsaften og Ulrik (som jo har bursdag på nyttårsaften) blir på Geilo som vanlig.
Har dere noen ferieplaner i nærmeste fremtid?
– Planen var å reise til et varmt sted i november, men vi har bestemt oss for å bli hjemme og spare penger. Jeg håper at vi kan få til en eksotisk reise til våren en gang.
Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
– Det må være å få sove en hel natt sammanhengende uten amming eller andre “forstyrrelser”. Amming i seg selv er selvfølgelig superkoselig, ikke misforstå. Men jeg kunne ønske at jeg slapp å stå opp flere gange om natten for å amme. Det må være lov å si her jeg sitter med store poser under øynene..
Hva gleder du deg mest til dette første året med Severin?
– Jeg gleder meg enormt masse til han begynner å krabbe! Jeg vet at det vil by på nye utfordringer, men det blir likevel gøy. Alle fremskritt er jo gøy!
Har du en søster i Oslo?
– Storesøsteren min (@benedicte_nilsen) bor i Asker bare ti minutter i bil fra Ulrik og meg 🙂
Tusen takk for alle spørsmål! Lurer du på noe til neste runde? Still gjerne spørsmål på Snapchat –> pilotfrue eller på innboks på Instagram —> @pilotfrue. Vi snakkes!
20. oktober var Severin hele 4 måneder gammel. Søndag 21. oktober ble han døpt og i dag har Severin navnedag! Severin og Søren. Faktisk så heter oldefaren til Severin Ulf Søren (min morfar). Vi feirer navnedagene med å gi Severin sitt aller første måltid med grøt her hjemme sammen med farmor og farfar før de reiser hjem til Måløy. Det blir trist å sende de avgårde etter mange fine dager sammen, men vi skal heldigvis snart ses igjen. Om noen uker reiser nemlig Ulrik, Severin, hundene og jeg på vår første roadtrip til Måløy som familie. Der skal jeg forresten ha en boksignering, men den kommer jeg tilbake til.. Ønsker deg som leser en fantastisk tirsdag! Vi skrives mer senere.
Hei, dere. Jeg føler at denne uken bestod av mandag, tirsdag, en lang onsdag og nå lørdag. Jeg var nok litt optimistisk da jeg satt opp innholdet for uken, noe som dessverre har gått utover bloggingen. Men, men.. Det er ingen som lider av at jeg er borte noen dager og jeg har heldigvis fått gjort nesten alt jeg må gjøre før morgendagen som er det viktigste for meg i disse dager..
I morgen skal vi nemlig ha barnedåp for Severin her hjemme. Eller, vi skal såklart i kirken først for høytidelig sermoni og så skal festen være her hjemme. For å begrense gjestelisten har vi kun invitert våre aller nærmeste, men likevel blir vi hele 26 gjester til middag og kaker. Derfor ble jeg over middels glad da herlige @annebrith sa seg villig til å “hjelpe til” med søtsakene! Når det er sagt så fikk hun litt av en oppgave med Ulrik og meg på kjøkkenet. Ulrik er hakket flinkere enn meg når det kommer til baking. Jeg var mest opptatt med å smake på alle deiger og rører. Så ja, forberedelsene ble litt klissete for min del. Hehe! Men herregud, så mye bra vi fikk til! Jeg gleder meg til å vise dere kakebordet. Det blir seriøst helt amazing!
Dagen i dag er satt av til resten av forberedelsene, som å dekke bord, pynting og litt klargjøring av antrekk til både store og små. Jeg får heldigvis god hjelp med å forvandle stuen og kjøkkenet til det nydelige festlokalet jeg har i tankene. Fargene går selvfølgelig i blått, hvitt og gull for gullgutten vår ♥
