Det er tydelig å se at Ulrik gleder seg stort til farsrollen. Han har alltid hatt et stort hjerte for niesene sine, men nå ser jeg en ekstra gnist i øynene hans når han er rundt de. En gnist som virkelig er rørende å se for en vordende mamma. Det er akkurat som om han drømmer seg bort i årene fremover med Severin i livet vårt, mens han styrer og herjer med jentene. Herregud, som jeg gleder meg til å se Ulrik som pappa! Ikke bare er han snill og omsorgsfull, men han er også fantastisk morsom og inkluderende med alle barn og dyr i nærheten. Jeg er sikker på at Severin kommer til å forstå hvor heldig han er som fikk nettopp Ulrik som sin pappa når han blir eldre. Jeg har i hvertfall ingen problem med å forstå hvorfor onkel Ulrik er så populær.
Det er heller ingen tvil om at Severin kommer til å bli trygg og glad i sjøen veldig tidlig. Hans første båtsesong starter allerede denne sommeren. Vi skal nemlig feriere i båt i år som i fjor rundt i Norge og Sverige. Flyturer får vente til høsten eller vinteren når vi føler oss klare til å reise lenger med minsten. Dessuten føles det ikke bra å reise vekk fra det fine landet vårt nå som den etterlengtede årstiden endelig er her, og spesielt ikke etter at vi investerte i drømmebåten vår. I år blir det også enda kjekkere å “bo” i båten med tanke på at vi har skaffet oss denne freshe vannscooteren, både i forhold til sikkerhet om det skulle skje noe ombord og i forhold til at ting blir enklere med hunder blant annet som må i land. Dessuten er det jo et kjempeartig leketøy for både store og små ♥
Hei til deg som leser! Håper du hadde en superfin feiring på 17. mai. Det hadde i hvertfall Ulrik og jeg. Planen var å ta masse bilder gjennom hele dagen og legge de ut her på bloggen, men jeg hadde mer enn nok med å bare være sosial. Middagen på Bar Tjuvvholmen var ikke akkurat gravidvennlig eller vennlig for noen over 20 år med under 1 i promille så det endte med at jeg dro hjem tildlig med hundene, mens Ulrik ble igjen i båten sammen med noen venner av oss.
I går fikk vi besøk av foreldrene til Ulrik og niesene våre. De skal overnatte her i noen dager og bare kose seg sammen med oss i det fine været. På menyen står grilling, is, restekaker, bading, båt og vannscooter. Kan det bli stort bedre? Ikke for meg som elsker å slappe av sammen med familie. Jeg har forresten også satt Ulrik og svigerfar i sving i hagen med klipping av hekk, vanning av planter og montering av utemøbler. Snart er alt på stell både ute og inne. Det er ikke bare bare med enebolig, sier jeg som sitter med beina høyt og ser på. Hehe! Jeg gleder meg uansett til å vise dere rundt, men vil som sagt komme helt i mål først.
Grunnen til at jeg har vært noe fraværende på bloggen er rett og slett fordi jeg begynner å føle meg både tung og sliten. Formen min er helt grei, men beina mine verker fra jeg står opp til jeg legger meg og hindrer meg derfor i mye. Jeg har advart dere at det vil bli mindre blogging fremover og vurderer faktisk å gå ut i permisjon allerede nå. Men jeg har jo ikke lyst til å “forlate” dere helt, så vi får se. Jeg tar en dag av gangen og dere skal vite at jeg prioriterer bloggen før alt annet jobbrelatert.
I dag er jeg nemlig i graviditetsuke 36 (35+0). Det er bare 5 uker igjen til termin og jeg merker godt på kroppen at dette svangerskapet nærmer seg slutten. Tankene går innom fødsel hver eneste dag og jeg gruer meg mindre og mindre, noe jeg har hørt flere gravide si den siste delen av tredje trimester. Det føles liksom bare godt at han snart skal ut, selv om jeg vet at jeg skal gjennom litt (mye) smerte først.
Nå skal vi en tur på sjøen og teste den nye vanscooteren vår som Ulrik var og hentet i går. Følg meg gjerne på Instagram –> pilotfrue. Der er jeg ganske aktiv på story hver dag 🙂
Ingen bunad, ingen pensko og ingen alkohol. Dette blir en annerledes 17. mai for min del, men jeg er i god form og er veldig fornøyd med det. Severin er i farta i dag også. Han sparker og herjer som bare det. Sannsynligvis på grunn av all kake, brus og sjokolade jeg har fått i meg allerede. Hehe!
Nå er Ulrik og jeg i båten sammen med familie på Tjuvholmen. Om en liten halvtime skal vi på Bar for å spise og hygge oss videre med jentene mine pluss kjærester/samboere. Jeg ville bare stikke innom og gratulere dere med dagen ♥
Først og fremst så gleder jeg meg selvfølgelig mest til å møte Severin og til selve mammarollen. Men det må da være lov å ramse opp alle de andre mindre viktge og noe overfladiske tingene jeg savner etter 9 måneder også? Jeg synes det..
Jeg gleder meg til å gå i høye hæler: Jeg kan ikke huske sist jeg hadde på meg høye hæler. Det er også lenge siden jeg har gått i andre sko enn Birkenstock-sandaler på grunn av alt vannet i føttene mine. Selv om jeg skjønner at det blir mye flate sko som nybakt mamma denne sommeren, så ser jeg jeg frem til å pynte meg og kjenne på den gode holdningen og ikke minst den selvtilliten jeg får av høye hæler igjen.
Jeg gleder meg til å spise spekemat og oster: Tapas er noe av det beste jeg vet, men dessverre er denne type mat lite gravidvennlig med tanke på at det består av mye oster, skinker og diverse som gravide bør holde seg unna. Herregud, jeg får vann i munnen av å tenke på alle favorittrettene mine på Delicatessen i Oslo! Jeg insisterer på at Ulriks og min første date etter fødsel blir en tapaskveld ute sammen.
Jeg gleder meg tilfavorittlunsjen min: Nå blir det litt mye matprat her, men la gå. Spicey tuna på Joe & The Juice er dypt savnet </3 Tunfisk er jo heller ikke anbefalt å spise for gravide.
Jeg gleder meg til å drikke Moet Ice med MASSE mynte og is i: Ulrik har kjøpt fem flasker som venter på oss (les: meg) i vinrommet. Åh, det blir så syyyykt digg! Når det er sagt så blir det også koselig med vin og drinker med alkohol i. Hehe!
Jeg gleder meg til å drikke kaffe: Jeg vet det er mange gravide som drikker kaffe, men jeg fikk det altså for meg at jeg skulle prøve å motstå fra det meste med koffein i etter å ha lest at det ikke er så bra for fruktbarheten eller babyen. Jeg som elsker islatte gleder meg spesielt mye til nettopp det etter flere varme dager med søtsug på terrassen.
Jeg gleder meg til å trene hardt: Treningsrommet vårt er nesten ferdig. Jeg skal vise dere bilder av rommet denne uken, tenker jeg. Det er bare Ulrik som har benyttet seg av utstyret til nå. Jeg kommer sterkere tilbake så fort jeg får lov til å trene igjen etter fødsel. Hard trening i hverdagen er virkelig noe jeg ser frem til etter en lang pause på grunn av manglende motivasjon, prøverørsprosessen og graviditeten.
Jeg gleder meg til å fly: Jeg ble som sagt anbefalt å holde meg på bakken av legen min i hele svangerskapet. Derfor avlyste vi både babymoon og andre planlagte flyreiser. Det blir deilig å komme seg litt ut i verden til høsten/vinteren igjen.
Jeg gleder meg til å gå i high waist bukser: Jeg hater bukser, shorts og skjørt med lavt liv! Det hører til ungdomstiden etter min mening.
Jeg gleder meg til å være mindre avhegig av hjelp: Jeg skal innrømme at det var deilig å slippe billig unna alle de kjedelige løftene i flytteprosessen. Men det er også frustrerende å måtte ha hjelp til alt, spesielt når Ulrik er på jobb. Jeg ser derfor frem til å kunne være mer selvstendig med tanke på praktiske ting her hjemme.
Jeg gleder meg til å se lenger enn magen min: Okei, dette punktet er litt flaut å skrive. Men jeg vet at alle jenter har samme “problem” som gravide, så derfor må jeg bare nevne det. Jeg gleder meg til å faktisk se hvor jeg barberer meg. Hehe!
Da jeg for snart tre år siden begynte å skrive at jeg drømte om å få barn på bloggen min, hadde jeg ikke regnet med at prosessen skulle bli så tøff. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så strevsomt eller så krevende for Ulrik og meg. Vi var nygifte, og vi forventet at drømmen om et barn ville gå raskt i oppfyllelse. Jeg var ung, og det var ingen grunn til at noe som helst skulle gå galt. Jeg hadde giftet meg med drømmemannen min.
Men jeg fikk meg en overraskelse. Kroppen min spilte ikke på lag. Den levde sitt eget liv og bar på en hemmelighet. Helt siden jeg var ganske ung, hadde jeg pleid kroppen min godt. Trent og spist sunt og levd et normalt liv med få utskeielser. Ingen dramatikk. Derfor ble jeg forvirret da jeg ikke ble gravid raskt. Hva var det egentlig som var galt? Jeg er glad vi forsøkte naturlig først, men jeg er også takknemlig for at vi søkte hjelp, for det var noe galt med kroppen min.
Selv om jeg var ung, var ikke alt som det skulle være. Jeg hadde lave AMH-verdier. AMH står for antimüllerhormon og måles i forbindelse med utredning av barnløshet. Dette hormonet blir produsert i kvinnens eggstokker og kan leses av i kvinnens blod, og forklarer hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. Jeg hadde et lavere antall egg enn det min alder skulle tilsi. Jeg hadde aldri oppdaget dette uten en utredning.
Det ble en lang og vanskelig prosess. Det viste seg at drømmen om et barn skulle ta tid, krefter og føre til mange tunge stunder.
Nå som jeg sitter her takknemlig og lykkelig med en struttende babymage, er det enkelt å si at alt var verdt det. Jeg vet at jeg er heldig, at andre sliter mer, men det har fortsatt ikke gått opp for meg hva som faktisk skal skje. Ja, jeg er gravid, likevel har det ikke gått opp for meg at jeg skal bli mamma. Jeg tror ikke at jeg kommer til å forstå noe av dette mirakelet før jeg holder sønnen min trygt i armene mine.
Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen.
Dere som fortsatt prøver, må love meg ikke å gi opp troen og håpet om å bli foreldre, enten dere velger den ene eller den andre veien. Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen. Jeg har erfart at det blir lettere å fordøye alt det triste ved å sette ord på følelsene underveis i prosessen. Det er umulig å takle prosessen uten positive tanker, i alle fall opplevde jeg det slik.
Det var ikke alltid like lett å dele alle følelsene og tankene på bloggen, så en del av det som står her, har jeg ikke delt før. Men tilbakemeldingene jeg fikk underveis, hjalp meg inderlig mye. Jeg har skrevet denne boken for å hjelpe dere som drømmer og sliter. Kanskje vil mine refleksjoner være til nytte.
Journalist Tone Solberg har utfylt mine erfaringer med bakgrunnsstoff om IVF (in vitro-fertilisering), det som ofte omtales som assistert befruktning, som jeg gjennomgikk for å prøve å bli gravid. Det har vært interessant for meg å lære mer om denne historien i forbindelse med min prosess.
Jeg håper det jeg deler om skam, abort, vanskelige dager og kjærlighet vil være til hjelp, enten for dere som par, eller for noen dere kjenner som trenger trøst og oppmuntring underveis.
Herregud, for en fin dag dette har vært! Nå får vi som fortjent i Asker og Oslo med sol og varme etter den megalange vinteren. Håper virkelig at været holder seg en stund fremover. Vi setter nemlig ut båten på sjøen først i morgen, etter klargjøring før sesongen. Her kommer ukens spørsmål og svar..
– Det går veldig fint med både Ulrik og meg. Livet smiler til oss begge, så vi kan ikke annet enn smile tilbake 🙂 🙂
Hvordan tror du det blir å se den lille for første gang?
– Jeg tror det blir en helt sinnsyk opplevelse som jeg ikke kan sammenligne med noe annet jeg har opplevd i hele mitt liv.
Kan du tenke deg å begynne med babysvømming?
– Jeg tror ikke det, men hvem vet?
Hva er dine tanker om kroppspresset rundt nybakte mødre? Eksempelvis “kroppen etter fødsel”-opplegget.
– Jeg synes det er veldg trist at kroppspresset blant både gravide og nybakte mødre eksisterer i det hele tatt. Men selv om jeg er skikkelig motstander av hele greia så skal jeg være ærlig å si at jeg dessverre kjenner på presset selv.
Skal Severin ha etternavn fra dere begge eller bare en av dere?
– Jeg heter Julianne Nygård. Ulrik heter Ulrik Kvalheim Nygård. Severin skal hete Severin Nygård.
Hvor ofte snakker du og Ulrik sammen når han er ute på jobb?
– Som oftest om morgenen, når han har pauser på bakken og når vi skal legge oss. Ca 3-4 ganger om dagen.
Har du noen til å passe hundene når dere er på sykehuset?
– Jeg satser på at den andre mammaen til Stella kan ha både Stella og Ramp mens vi er på Sykehuset. Kanskje hun til og med vil låne huset i noen dager, slik at hundene er her når vi kommer hjem? Nå får vi se om hun faktisk leser bloggen min eller ikke.. Hehe!
Hva føler du er viktige ting å kjøpe før babyen er født av utstyr og ting? Hva kan man vente med?
– Jeg føler at det meste er viktig å ha på plass før fødsel. Til og med ting jeg VET vi ikke kommer til å bruke før han nærmer seg ett år. Derfor er nok jeg feil person å spørre om akkurat det. Hehe!
Hvordan skal dere feire 17. mai i år?
– I år dropper vi champagnefrokost med hensyn til meg, siden dagen blir lang nok som den er med tanke på beina mine. Men vi skal møte jentene mine med kjærester/samboere til middag klokken 16 på Bar Tjuvholmen, og før det skal vi kose oss i båten med venner og famile.
Synes du det er vanskelig å være rundt alkohol nå som du er gravid?
– Jeg synes ikke det er vanskelig, men litt kjedelig. Hehe! Spesielt når folkene rundt meg begynner å bli i farta.
Har du pakket fødebagen, og hvis ja – hva har du oppi?
– Jeg har begynt, men det eneste som er pakket er noen amme BH-er, ammeinnlegg, gode innesko og en joggedress. Jeg skal vise dere alt innholdet i et eget innlegg når jeg er ferdig pakket.
Er du medlem av mange grupper på Facebook? Mammagrupper og så videre?
– Sorry, men jeg hater grupper på Facebook. I jobbsammenheng er det praktisk, men i fritiden min orker jeg bare ikke lese om hundretusen forskjellige meninger om ditt og datt. Det får jeg nok av gjennom bloggen.
Vet du når boken din blir anmeldt?
– Nei, jeg vet ikke om den blir anmeldt i det hele tatt.
Har du vurdert å ta profesjonelle nyfødte fotografier?
– Vurdert? Vi skal ta profesjonelle bilder fra første stund og gjennom hele oppveksten hans. Jeg jobber jo sammen med @fotograf_marianjade hver uke, så bilder blir det nok av.
Skal du og/eller Pia ha en baby shower?
– Og/eller? BEGGE skal selvfølgelig ha babyshower <3 <3
Liker du hagearbeid? Skal dere ha feks drivhus?
– Nei og nei. Jeg gjør det jeg må for at uteområdene skal bli koselige og er veldig glad i blomster, men jeg har ikke grønne fingre akkurat. I dag har jeg vært tre runder innom Plantasjen og jeg må sikkert minst tre runder til før alt er på stell her. Altså, jeg prøver så godt jeg kan.
Skal dere fly med Severin når han er baby?
– Planen er det, ja. Vi har lyst til å reise på vår første familietur til vinteren en gang.
Har du blitt kjent med noen i Vollen ennå?
– Jeg har blitt litt kjent med naboene mine i gata her hvor vi bor og de er superhyggelige. Ellers har jeg heldigvis en venninne som bor under 10 minutter unna i bil.
Hvorfor gir du og Ulrik bort så mye ting gratis på Snapchat hele tiden?
– Det er fordi vi har en stor opprydding på gang.
Følg oss gjerne –> pilotfrue og mrulriknygaard om du vil sikre deg noen “skatter”. Senest i stad ga Ulrik bort alle de gamle flybøkene sine til en ivrig student 🙂
Hei, til deg som leser! Håper du er like godt i gang med den nye uken som meg. Vi har gitt fra oss rekkehuset på Vinderen til de nye eierne i dag, så nå er det full fokus på vårt nye hjem fremover. Det tar jo litt tid å komme på plass ved flytting. Derfor er det fint jo mindre annet vi har å styre med og tenke på enn stedet vi skal innrede ferdig før Severin kommer til verden..
I går kveld fikk vi (les: Ulrik) endelig hengt opp bilder i stuen. Da Ulrik og jeg giftet oss fikk vi nemlig en helt spesiell gave fra en superkul dame som vi begge kjenner godt. Cecilia, heter hun og er en utrolig dyktig kunstner som lager veldig mye forskjellig kunst. Gaven var at vi fikk velge oss noen kunstverk til veggene i huset, men siden vi ikke hadde så mye ledig plass den gang ville vi vente med å benytte oss av den til vi flyttet. Drømmen og planen var jo hele veien en enebolig med større plass, slik som vi er så heldige å ha nå.
Jeg er superfornøyd med bildene og synes de passer perfekt inn i stuen! Dette er forresten ikke reklame, men jeg vil likevel anbefale å sjekke ut hjemmesiden til Cecilia her, da hun gjør så mye spennende og annerledes. Jeg personlig synes også at det er vanskelig å finne ut av hva jeg faktisk liker av kunst. Derfor er det lurt å se litt verk av forskjellige kunstnere før man bestemmer seg for å investere i noe. På Instagram heter hun @artofoslo
Interessene mine har naturligvis forandret seg noe etter at jeg ble gravid og i løpet av svangerskapet. Fødsel og alt som skal skje i månedene fremover virker pluselig veldig nært nå som jeg er i mitt tredje trimester. Den nye rollen jeg snart inntar bringer med seg en haug med spørsmål. Jeg har derfor begynt å abonnere på magasinet, Foreldre & barn. Her finner jeg mye nytting og engasjerende stoff om alle sider ved det å være småbarnsforelder, gode tips og kloke erfaringer om en hverdag jeg gleder meg enormt masse til!
Foreldre & Barn passer for foreldre med barn fra 0-6 år og kommende foreldre som Ulrik og meg. Bladet inneholder blant annet tester, den lille foreldreskolen, artikler om oppvekst, matglede og familielivet i dag. Dersom du blir abonnent får du en superkul og deilig onepiece i fleece fra Vossatassar i velkomstgave. Onepiecen passer perfekt til kjølige vårdager eller som mellomlag under utedressen. Du kan velge mellom rosa eller blå og størrelsene 60,70, 80 eller 90. Jeg valgte den blå i størrelse 70 til Severin, slik at han har noe å vokse i til vinteren:-)
–-> Et helt år med Foreldre & barn (12 utgaver) koster kun 429 kroner. Et halvt år (6 utgaver) koster ikke mer enn 269 kroner. Porto på 49 kroner for utsendelse av velkomstgaven kommer i tillegg.
Som abonnent får du bladet hjem i posten hver måned, noe jeg virkelig foretrekker. Ellers finner du bare to utgaver av bladet i butikk..
Velg deg gave og bestill Foreldre & barn hjem i postkassen HER ♥
Hei, dere. Jeg er nå i uke 35 (34+0), og har bestemt meg for at dette blir min siste gravidoppdatering i dette svangerskapet. Det er veldig rart og stort at fødsel nærmer seg. Jeg synes helt ærlig at tiden har gått ekstremt fort. Sannynligvis vil de siste ukene gå skikkelig sakte, for sånn er det vel for de fleste gravide i slutten av rugingen? Men det skal jeg takle fint. Nå er det jo tross alt så varmt og hyggelig ute at det er enkelt å kose seg med ventingen og ikke minst lettere å kle seg komfortabelt. Jeg kommer selvfølgelig til å holde dere oppdatert resten av denne utrolige reisen, men det blir mer spontant i mine vanlige hverdagsinnlegg..
Termindato: 24. juni. Bare 6 uker igjen!
Babyen: Barnet er nå ca. 44 cm langt fra hodet til føttene og veier ca. 2,38 kilo i starten av uken og ca. 2,56 kilo i slutten av uken. Sentralnervesystemet og fordøyelsessystemet er nesten helt ferdigutviklet. Barnet fortsetter å legge på seg, og det fyller nå ut nesten hele livmoren.
Liv i magen: Severin er kjempeaktiv flere ganger om dagen. Han bestemmer på en måte hvordan jeg skal sitte og ligge ved at han gjør enkelte stillinger ubehagelige for meg. Jeg blir like facinert hver gang han vrir og vender på seg, og klarer ikke annet enn å stirre ned på magen min til han blir rolig igjen.
Forandringer på kroppen: Bortsett fra at jeg selvfølgelig har lagt på meg, fått gigantiske pupper som ikke lenger ligner på sånn de var før graviditeten og endel vann i kroppen, så er det ingen andre forandringer jeg ser i speilet. Strekkmerkene har faktisk ikke kommet ennå, men det er mulig de er like rundt hjørnet..
Humøret mitt: Jeg er kun i godt humør og føler at jeg har alle grunner til bare å smile om dagen. Tenk så heldig jeg er og tenk så mye som har forandret seg siden jeg skrev dette blogginnlegget for nøyaktig ett år siden i dag.
Formen min: Jeg har ingen andre plager enn vann i kroppen, men føler meg naturligvis tung og mer sliten enn tidligere i svangerskapet.
Søvn: Søvnen kunne nok vært bedre. Jeg våkner ofte, og i natt måtte jeg tisse hele fire ganger. I tillegg føler jeg at jeg har gått fra å være et B-menneske til å bli et A-menneske om morgenen, noe som i utgangspunktet bare er superpraktisk med tanke på den nye sjefen som snart kommer. Det er bare så merkelig at jeg ikke klarer å sove lenge lenger. Jeg lar meg derfor “ta igjen” litt tapt søvn midt på dagen.
Cravings: Frukt med vaniljesaus. Helst Zero, men jeg skeier ut med originalen denne helgen. Frukten jeg spiser mye av er lysegrønne pærer, Pink Lady epler og jordbær.
Innkjøp: Uken etter 17. mai skal mamma (mormor til Severin) og jeg på shopping for å kjøpe inn de siste tingene Ulrik og jeg trenger og har lyst på til Severin. På listen står blant annet babygym, vippestol, bæresele, stellebord og spisestol. Jeg gleder meg!
Tanker om fødsel: Jeg grugleder meg til den setter i gang. Planen var å delta på fødekurs, men siden ingen av de oppsatte datoene passet med Ulrik sin jobb så dropper vi det. Med mindre vi kaster oss på et privatkurs. Kom gjerne med anbefalinger til private fødekurs (ikke onlinekurs) på mail [email protected] 🙂
Pappa Ulrik: Ulrik snakker til Severin gjennom magen min nesten hver kveld. Jeg merker at det som skal skje begynner å bli mer virkelig for ham. Likevel blir han fortsatt overrasket hver gang han ser meg naken på grunn av magen min. Hehe!
Vektøkning: Jeg har sluttet å skrive konkret om den fordi jeg ikke ønsker at vi gravide skal sammenligne oss med hverandre i forhold til vektøkning i svangerskapet. Det er så mange faktorer som spiller inn her og derfor kommer det ingenting klokt ut av dette tallet. Men det jeg kan si er at det er over 20 kilo siden Ulrik og jeg møtte hverandre for første gang. Vektøkningen min startet allerede da vi begynte prøveprosessen, noe som er helt naturlig og overhodet ingen krise for meg personlig. Jeg vet at jeg skal klare å komme tilbake til den formen jeg er mest komfortabel med og synes hver eneste kilo er verdt vårt lille prins <3
Neste kontroll: 23. mai hos jordmoren min her i Asker. Jeg kommer med en oppdatering på bloggen etter timen.
Det jeg gleder meg mest til nå: Ikke for å stresse jentene mine, men det jeg gleder meg mest til før fødsel nå er babyshower. Hehe!
Jeg har fått veldig mange spørsmål om dette freshe sengetøyet. Ikke bare er det fint og se på, men det er også av spesielt god kvalitet og helt himmelsk å sove i. I tillegg digger jeg fargekombinasjonen grønn, gul og hvit sammen med den brune tresengen og de mørkegrå veggene. Jeg har rett og slett gått for en avslappet stil på vårt nye soverom som minner meg litt om en bungalow på et eller annet eksotisk sted. Hehe!
I tillegg til nytt sengetøy har Ulrik og jeg investert i nye dyner og puter til hele huset. Da vi flyttet inn ønsket jeg nemlig en helt “ny start” og med den nye starten hører dyner og puter med. På hovedsoverommet har vi gått for en dobbeldyne i dun som er en helårsdyne, og på de to gjesterommene våre har vi gått for enkeltdyner av bambus og enkeltdyner av chasmere som også kan brukes hele året. Jeg ville prøve litt forskjellig for å kunne gi gjestene mine valgmuligheter og fordi jeg var nyskjerrig på det store utvalget som finnes i Soveparadis.no, en nettubutikk jeg virkelig vil anbefale til deg som er ute etter god søvn og gode priser. Vi bestilte faktisk babydyne og juniordyne med puter og sengetøy til Severin herfra også. Pluss deilige 3-lags dunputer til alle soverom som både Ulrik og jeg liker kjempegodt. Jeg skal vise dere flere bilder av alle soverommene etterhvert.
–> I tillegg har vi ny madrass på hovedsoverommet fra Snopy.no som er fantastisk å ligge i. Madrassen har en integrert overmadrass og er perfekt for deg som er opptatt av komfort, garanti og pris 🙂
Vi mangler lamper og noen andre småting på soverommet som er på vei. Derfor blir det bare en sniktitt nå i dag, før en ordentlig omvisning kommer.. P.s. Hundene hopper alltid opp i sengen og “roter til” så fort mamsen har redd opp. Men, men.. Jeg liker jo den avslappede looken, så det går helt fint.
Det fine pleddet jeg bruker som “sengeteppe” er fra Go Chunky ♥
