Reklame for egen bok
Da jeg for snart tre år siden begynte å skrive at jeg drømte om å få barn på bloggen min, hadde jeg ikke regnet med at prosessen skulle bli så tøff. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så strevsomt eller så krevende for Ulrik og meg. Vi var nygifte, og vi forventet at drømmen om et barn ville gå raskt i oppfyllelse. Jeg var ung, og det var ingen grunn til at noe som helst skulle gå galt. Jeg hadde giftet meg med drømmemannen min.
Men jeg fikk meg en overraskelse. Kroppen min spilte ikke på lag. Den levde sitt eget liv og bar på en hemmelighet. Helt siden jeg var ganske ung, hadde jeg pleid kroppen min godt. Trent og spist sunt og levd et normalt liv med få utskeielser. Ingen dramatikk. Derfor ble jeg forvirret da jeg ikke ble gravid raskt. Hva var det egentlig som var galt? Jeg er glad vi forsøkte naturlig først, men jeg er også takknemlig for at vi søkte hjelp, for det var noe galt med kroppen min.
Selv om jeg var ung, var ikke alt som det skulle være. Jeg hadde lave AMH-verdier. AMH står for antimüllerhormon og måles i forbindelse med utredning av barnløshet. Dette hormonet blir produsert i kvinnens eggstokker og kan leses av i kvinnens blod, og forklarer hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. Jeg hadde et lavere antall egg enn det min alder skulle tilsi. Jeg hadde aldri oppdaget dette uten en utredning.
Det ble en lang og vanskelig prosess. Det viste seg at drømmen om et barn skulle ta tid, krefter og føre til mange tunge stunder.
Nå som jeg sitter her takknemlig og lykkelig med en struttende babymage, er det enkelt å si at alt var verdt det. Jeg vet at jeg er heldig, at andre sliter mer, men det har fortsatt ikke gått opp for meg hva som faktisk skal skje. Ja, jeg er gravid, likevel har det ikke gått opp for meg at jeg skal bli mamma. Jeg tror ikke at jeg kommer til å forstå noe av dette mirakelet før jeg holder sønnen min trygt i armene mine.
Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen.
Dere som fortsatt prøver, må love meg ikke å gi opp troen og håpet om å bli foreldre, enten dere velger den ene eller den andre veien. Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen. Jeg har erfart at det blir lettere å fordøye alt det triste ved å sette ord på følelsene underveis i prosessen. Det er umulig å takle prosessen uten positive tanker, i alle fall opplevde jeg det slik.
Det var ikke alltid like lett å dele alle følelsene og tankene på bloggen, så en del av det som står her, har jeg ikke delt før. Men tilbakemeldingene jeg fikk underveis, hjalp meg inderlig mye. Jeg har skrevet denne boken for å hjelpe dere som drømmer og sliter. Kanskje vil mine refleksjoner være til nytte.
Journalist Tone Solberg har utfylt mine erfaringer med bakgrunnsstoff om IVF (in vitro-fertilisering), det som ofte omtales som assistert befruktning, som jeg gjennomgikk for å prøve å bli gravid. Det har vært interessant for meg å lære mer om denne historien i forbindelse med min prosess.
Jeg håper det jeg deler om skam, abort, vanskelige dager og kjærlighet vil være til hjelp, enten for dere som par, eller for noen dere kjenner som trenger trøst og oppmuntring underveis.
Du kan bestille boken hjem i posten her eller på E-bok her. Ellers er den å finne i alle bokhandlere ♥
