Dette innlegget skulle egentlig handle om hvor hyggelig det er å få komplimenter av andre jenter, men etter en meget relevant opplysning fra Ulrik i dag, så blir det en liten vri.. Jeg fortalte dere at vi skulle ut i går, og ut ble det. Vi var ikke hjemme før 07.30 på morgen i dag. Utestedene stenger så sent her nede. Jeg er faktisk glad for at det ikke er slik hjemme i Norge. Dagen etter en slik fest må man jo bare stryke i kalenderen. Den blir liksom ikke noe av.
Først møtte vi noen venner av Ulrik som bor her i Spania på Astral, deretter dro vi videre for å møte en venninne av meg fra Norge på Suite, og til slutt endte vi opp på Olivia før vi endelig tok til fornuften og dro hjem. Men nok om det. Jeg fikk meg en ny venninne. Det er henne jeg skal fortelle dere om. En smellvakker spansk jente. Hun var like gammel som meg og bodde i Marbella. Jeg traff henne på toalettet. Vi stod i kø sammen og av en eller annen grunn slapp hun meg foran henne i køen. Hun var supersosial, morsom og god i engelsk. Jeg følte at jeg kjente henne etter bare noen få minutter. Hun likte kjolen min, og sa jeg var flink til å sminke meg. Jeg ga henne komplimenter tilbake. Det var ikke akkurat vanskelig når hun så ut som en av Victorias Secret-modellene.
Hun fortalte meg at hun var ute med noen venner og pekte bort på bordet hvor de satt. Jeg ba henne bli med å danse med meg, Ulrik og resten av gjengen. Det ville hun. Jeg presenterte henne for Ulrik og ba han “ta vare på” henne, mens jeg gikk i baren for å kjøpe mer drikke til oss. Da jeg kom tilbake var hun borte og jeg så ikke mer til henne den kvelden. Litt kjipt egentlig, for hun virket som en veldig interessant person, og det var hun.
Da jeg spurte Ulrik om hvor hun ble av i dag fikk jeg meg en liten oppvekker. Han trodde jeg hadde forstått det, men jeg skjønte ikke at det var noe å forstå. Det så ut som om han skulle fortelle meg at hun var lesbisk eller noe sånt, og det hadde i og for seg ikke vært noe problem, bare en pinlig misforståelse mellom meg og henne. Men neida, han fortalte meg at hun var prostituert, og at hun gikk fra dansegulvet så fort hun skjønte at ingen av oss nordmennene var interessert i å betale for henne.
Huff.. Det er veldig trist at noen må, eller faktisk velger å leve slik. Nå vet jeg såklart ingenting om bakgrunnen til denne jenta, men jeg kjenner at jeg synes synd på henne. Faktisk veldig synd på henne. Når en så vakker og herlig jente lar seg misbrukes på den måten er noe alvorlig galt. I mine øyne fortjener hun en snill og god mann, trygg jobb og masse kjærlighet.
For en dag! Vi har som dere ser vært ute på tur.. Motorsykkeltur! Jeg satt på med Ulrik, selv om jeg her “later” som om jeg kjører selv. Hehe! Jeg måtte jo bare ta det obligatoriske “biker babe” bildet. Alt for bloggen. Jeg synes det er veldig gøy å sitte på, men også litt skummelt. Følte jeg skulle falle av i noen av svingene, men det gikk heldigvis (sier jeg), og selvfølgelig (sier Ulrik) bra. Vi kjørte sist gang vi var i Marbella også, men det er over et år siden, så det føltes ut som første gang igjen. Sånn er det med alt man gjør sjeldent. De samme sommerfuglene i magen dukket opp og de samme banneordene inni meg kom når vi kørte fort. Jeg banner jo ikke høyt, kun inni meg. Men det er bare når noe er skikkelig gøy eller skikkelig skummelt. Det har jeg jo sagt tidligere.. Men uansett hvor ekkelt jeg synes ting er så liker jeg å utfordre meg selv, og bli med på ting som får meg utenfor komfortsonen. Det er jo så gøy! I hvertfall etterpå når jeg ser på bildene. Jeg liker å tro at jeg blir litt tøffere for hver gang. Stemmer ikke det?
Julianne: “Alt annet i hele verden føles mer naturlig enn akkurat det, men okei.”
En god erstatning til aktivitet istedet for soling i dag som jeg var såpass solbrent.. Rett og slett en luftig og morsom opplevelse! Nå skal vi freshe oss opp og ta en tur ut. Kjenner det skal bli godt med en drink. Ha en fortsatt god helg, alle sammen! Blogges mer i morgen <3
Hei, dere! La meg i sengen ganske så rød i går og våknet opp enda rødere i dag.. Huff, jeg smørte meg visst ikke godt nok. Heldigvis skal vi være her i såpass mange dager at vi kan finne på noe annet i dag enn å ligge i solen. Ulrik tror jeg gjorde det med vilje, siden jeg har så lyst til å ta en tur på La Canada (kjøpesenter). Neida, joda… Hehe!
Har på meg en av de mest behagelige kjolene jeg har i dag. Kjøpt på Topshop i London. Jakken er fra Primark. Elsker den freshe grønne fargen! Den blir ekstra fin når jeg får litt mer farge. Brunfarge altså, ikke rød som nå.
Jeg har lagt meg til rette i skyggen og funnet meg en herlig liten arbeidskrok. Regninger må betales, mailer må besvares og innlegg må lages. Nå er jeg snart ferdig med det som må gjøres før helgen. Resten av dagen tar jeg fri. Hører likevel fra meg til dere litt senere da. Det er jo bare hyggelig!
Jeg blir så glad av alle disse fargene. Typisk spansk. Vi burde bli litt flinkere med farger hjemme i Norge også. Spesielt når det kommer til interiør. Vi snakkes senere. Ønsker dere en god fredag og snaart helg <3
Hei fra Spania! Nå ligger vi på en beachclub i Puerto Banus og koser oss. I dag ble det english breakfast og lunsj på stranden. Tipper vi kommer til å bli liggende her noen timer til. Kjenne litt på varmen, og ikke minst feriefølelsen. Det er deilig det! Jeg har forresten på meg den nye bikinien fra VS som jeg fikk av Ulrik. Liker den kjempegodt allerede! Jeg har plukket ut noen flere spørsmål fra spørsmålsrunden, og tenkte at akkurat disse passet bra i dag..
“Hva er ditt drømmeyrke?”
Det må være en jobb hvor jeg er min egen sjef. Fri til å strukturere hverdagen selv, fri til å reise, fri til å jobbe hvor jeg vil og når jeg vil, og fri til å jobbe hvor mye jeg vil. Mitt drømmeyrke har jeg faktisk i dag, og det er å leve som blogger. Akkurat nå føler jeg meg veldig heldig som jobber to uker fra Marbella.
“Hvilken utdanning har du?”
Det er ikke uten videre at jeg valgte å starte en blogg. Jeg er for det første veldig glad i å skrive, og tok utdanningen min på Norges kreative fagskole (I dag: Norges kreative høyskole). Der gikk jeg to år sammen med mange herlige studenter og lærte masse nyttig. Ved siden av skolen praktiskerte jeg både hos IN magasiet, Kvinneguiden og i Klikk helse. Jeg ønsket ikke å gå videre på tredje året (bachelor), nettopp fordi vi den gang ikke hadde noe tilbud i Norge. I dag er det blitt det, men jeg er likevel ikke motivert til å sette meg på skolebenken igjen. Jeg opplever at det er den erfaringen jeg har som teller i slike kreative yrker, ikke nødvendigvis mange år med skolegang.
“Var du flink på skolen?”
Jeg har aldri vært best i klassen, men heller ikke den dårligste. En pliktoppfyllende elev som både skuffet og imponerte. Jeg kan hvis jeg vil. Det er det viktigste. Nå vil jeg, og defor kan jeg.
Hvordan er været hjemme i Norge? Det ble jo så fint før vi dro.. Håper det holder seg fint for dere! Ha en fin dag videre, alle sammen <3
God morgen! Vet dere hva? Nå blogger jeg fra min splitter nye iphone, som jeg har kjøpt helt selv. Ja, dere hørte riktig. I en alder av snart 25 har jeg kjøpt min første telefon. Ulrik lurte på hvordan det føltes, og jeg kan si dere at det føles veldig bra, som å bli voksen. Alle de tidligere mobilene mine har jeg enten fått i bursdag, til jul, arvet eller ja, dere skjønner. Tiden var inne.
Jeg som de fleste andre jeg kjenner lever for ipone. Ingen over, ingen under. Likevel klager vi, inkludert meg selv. Vi klager over dårlig batteri, dårlig kamera, dårlige skjermer, dårlig ditt og dårlig datt. Jeg har vært spesielt oppgitt over batteerikapasiteten, da jeg ALLTID går tom for strøm i ugunstige situasjoner, og må lade telefonen opptil flere ganger om dagen dersom den skal holde. Jeg håper så inderlig at det blir bedre med denne gullklumpen, men jeg regner vel egentlig ikke med det. Likevel er det iphone jeg faller for. En gang iphone, alltid iphone. Jeg er rett og slett avhengig. Det finnes garantert mange andre gode og ikke minst bedre smarttelefoner der ute, men iphone er førstevalget, gang på gang. Hvorfor er det slik? Har vi fått iphone-syken?
Prøvde å ta x-antall bilder med den nye iphonen, men jeg er fortsatt ikke imponert over bildekvaliteten, så sverger til vanlig kamera. Jaja.. Den er fin å se på da. Neste stopp: Gardermoen.. Marbella here we come! Vi blogges fra Espan̂a <3
Endelig er Ulrik hjemme fra Dubai! Tidligere i dag ringte han selv på døren, lukket døren forsiktig igjen, lukket den opp, latet som om han snakket med noen utenfor og ropte på meg: “Det er en levering til deg her pilotfrue”.. Jeg venter da ikke på noe nå, tenkte jeg. Men løp ned trappen og så den rosa posen. En søt rosa pose fra verdens beste butikk. Victorias secret!
Snille mannen min hadde til og med klart å plukke ut en bikini til meg i riktig størrelse. Ikke verst, eller hva? Jeg vet jo knapt hvilken størrelse jeg er i VS selv, og må alltid prøve både overdelen og underdelen de gangene jeg er i den butikken. Nå gleder jeg meg masse til å bruke den nye bikinien min på ferie! Ser for meg at dette blir min nye favoritt <3
På tide å pakke litt.. Flyet går i morgen formiddag. For dere som enda ikke gjør det: Følg meg gjerne på Instagram! Jeg lover å være flink med oppdateringer på tur: @pilotfrue
Hei, dere! I dag bestemte jeg meg for å kjøpe noe jeg ikke har brukt på lenge. Clip on extensions. Kun for å få litt ekstra fylde nå som vi reiser på ferie, foreksempel hvis jeg skal lage en kul flette eller en annen frisyre hvor jeg ønsker mer volum. Jeg har brukt løshår siden jeg var 16 år eller noe sånt. Helt frest! Jeg kommer nok aldri til å slutte med det, og har vel egentlig prøvd det meste som finnes av fester. Nå for tiden er det teip som gjelder, men når jeg møtte Ulrik brukte jeg kun clips (spenner for de som ikke vet). Mange bruker clips til fest eller de dagene man ønsker å føle seg litt ekstra fin. Jeg brukte det hver eneste dag. Ingen unntak. Jeg sov med de, trente med de og dusjet med de. Ulrik fikk ikke en gang se meg uten. Jeg har aldri hatt noe problem med å innrømme at jeg har løshår/extensions, for det er absolutt ingen hemmelighet. Likevel er det utrolig vikig for meg at det ser naturlig ut, så clips fungerer best til fest i mine øyne, eller på dager hvor man har ekstra god tid på badet. Jeg har lyst til å fortelle dere en god grunn for akkurat det. Grunnen som fikk meg til å slutte og være avhengig av disse denne type extensions.
Vi var tre venninner på tur. En uke i Dubai. Hjemreise: Dubai-Moskva-Oslo. Jeg hadde som vanlig på meg clipsene mine, noe som var like naturlig for meg som å ta på meg mascara. Hvis dere skjønner? Tre slitne, dehydrerte og varme jenter som hadde vært i Dubai i august. Norwegian blant annet slutter jo å fly direkte fra Oslo på denne tiden av året (april), nettopp fordi det er FOR VARMT der. Men neida.. Vi brydde oss ikke om det, og tilbrakte et par tusen timer i Moskva hvor vi mellomlandet både på vei til og på vei hjem. Aldri igjen.
Sikkerhetskontrollen.. Det var der det skjedde. Jeg er en av de som ALLTID piper, og må sjekkes ekstra. Det er jeg vant til. Men denne gang var det verre. Mye verre. Det var ikke smykkene mine eller skoene mine som gjorde utslaget. Det var håret! Gud hjelpe meg, tenkte jeg. Hva gjør jeg nå? Det er ikke akkurat den mest avslappende flyplassen heller. Bare bekledningen til alle de ansatte (Dubai) stresser jo enhver turist.
Jeg blir igjen tatt til side i sikkerhetskontrollen, og damen som sjekket meg ba meg om å ta av spennene jeg hadde i håret. Jeg prøvde å forklare at det var håret mitt, ikke spenner til pynt. Hun forstod meg dårlig og tok meg til slutt med på et eget “rom” rett ved siden av sikkerhetskontrollen. Jeg nektet å ta av meg håret. Det føltes helt forferdelig flaut. Selv om jeg ikke bryr meg et sekund som sagt om at folk vet at jeg har extensions, så var dette lang utenfor komfortsonen min. Uten det håret følte jeg meg rett og slett naken. Den følelsen på et offentlig sted er ikke gøy..I hvertfall ikke på en flyplass med såpass mange tilskuere.
Utenfor hørte jeg venninnene mine. De lå omtrent på gulvet og lo. Jeg skjønner det, og hadde nok gjort det samme. Det er jo egentlig en ganske morsom historie. Jeg ler av det selv i dag, men kommer aldri til å fly med clips extensions igjen. ALDRI. I morgen blir de med i kofferten.
Hei, igjen! Jeg fortsetter med å svare dere på spørsmålene.. Litt etter litt. Gode spørsmål fortjener gode svar.
“Hva er det beste valget du har tatt i ditt liv?”
Det må være den dagen jeg jeg spaserte over til nabojenta og ba henne selge leiligheten min. Helt uten videre. Nabojenta var og er fortsatt en veldig god venninne av meg. Til min fordel jobber hun som eiendomsmegler. Jeg tror hun tenkte at jeg var sprø, og det skjønner jeg i dag. Ulrik hadde ikke en gang spurt meg om jeg villle flytte inn til han. Jeg bare gjorde det. Ikke sakte, men sikkert, kun sikkert. “BOM”, så slapp jeg nyheten. Nyheten om at leiligheten min lå ute for salg. Ulrik skvatt.
Vi hadde tidligere snakket om at det var lurt å leie den ut. I hvertfall for en periode. Vi hadde jo tross alt ikke kjent hverandre mange månedene. Men neida.. Jeg ville selge. For å komme meg videre måtte jeg også ta dette steget videre. Det var skummelt, men føltes samtidig SÅ riktig. Jeg var redd for å bli stående med masse penger på kontoen, uten bosted eller noe videre plan. For det kunne jo hende at vi ikke ville fungere som samboere. Jeg hadde aldri før hatt en samboer, kun venninner, men det blir jo noe annet. Faktisk noe helt annet.
Jeg visste at leiligheten til Ulrik ble “for trang” for oss to. Ikke i kvadratmeter, men for trang til våre to liv. Våre to gamle liv vel og merke. Jeg ønsket å starte på nytt, ikke i hjemmet mitt, ikke i hjemmet til Ulrik, men i et nytt hjem. I vårt felles hjem, som i dag er her på Vinderen. Jeg er utrolig glad for at Ulrik ble med på den lite gjennomtenkte planen om å selge, selge og kjøpe i all hast.
Hei, mandag! Denne uken blir bra. Det kjenner jeg på meg. Hvor fantastisk er det ikke å våkne av at solen skinner? Det fikk i hvertfall meg til å sprette ut av sengen! Jeg bestemte meg like fort for utekontor og frokost fra min egen lille “breafast club Vinderen”. Hehe! Det blir ikke bedre enn hva du gjør det til selv. Mens Ulrik slikker sol ved bassenget i Dubai, så ligger jeg her på takterrassen på herlige Vinderen, og er faktisk ikke sååå misunnelig som jeg trodde jeg skulle være. For når været er varmt i Norge er det ikke så aller verst her hjemme heller..
Jeg holder på med en roman som jeg skal anmelde for dere litt senere denne uken. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i å lese bøker, men når jeg kan ligge her og bli brun samtidig, så blir det noe annet. To fluer i et smekk? Uansett.. Jeg koser meg på jobb i dag, og det gjør Ulrik også. Ingen tvil!
Det er “bildekrig” i meldingstråden mellom Ulrik og meg i dag. Om å gjøre og ha det best:
God kveld i stuen! Jeg pleier ikke å si dette, men ENDELIG er helgen over. Denne jenta er nemlig utslitt. Barnebursdag (1 år) og voksenbursdag (30 år).. Jeg vet nesten ikke hva som tok på mest jeg? Men gøy var det. Veldig gøy! Faktisk så gøy at jeg glemte bort kameraet mitt en stund. Derfor ingen flere bilder fra gårsdagen. Men det gjør ingenting, for i dag ønsker jeg å dele ferske bilder med dere, og disse bildene er dessverre rykende ferske. Til “Ana”, som nylig stilte dette spørsmålet.. Svaret er NEI og JA.
“Er det alltid ryddig hos deg? Hender det at du slenger klær på sofaen og sengen?”
Jeg får vel bare hoppe i det. Som dere ser så har jeg en liten jobb å gjøre, men det går fint. Jeg liker faktisk å rydde. Det ser bare ikke alltid helt slik ut, og det har jeg ingen problem med å innrømme. “Nattevakt” neste.. Vi snakkes <3
