Hei fra Hvalstrand! Her har vi lagt til longside med noen andre båter siden i går og kost oss sammen med venner. Det er skikkelig god stemning med festival og bra vær, så vi kan ikke annet enn nyte. Heldigvis er det litt igjen av båtsesongen, noe vi utnytter til det fulle. Det må vi jo nesten bare etter investeringen vi gjorde i drømmebåten vår i slutten av mai. Jeg har forresten forelsket meg i Asker den siste tiden og spesielt områdene Nesbru, Hvalstrand og Vollen. Har jeg noen lesere som er fra Asker? For noen fine plasser!
Apropos Asker.. Det blir ikke hus i fredrikstad på Ulrik og meg likevel. Vi har som nevnt vært på husjakt og fant faktisk to hus vi likte veldig godt, men vi ga aldri noe bud på noen av husene. Nå har vi bestemt oss for hus i Asker i stedet, og på bare en uke har vi vært innom alt fra nytt funkishus til oppussingsobjekter og bygging av hus. Hehe! Her går ting litt fort i svingene, men det har sine grunner. Vi blir altså i Oslo, eller Akershus da. Hovedgrunnen til det er at moren min flytter selv fra Fredrikstad til Oslo og da faller alle brikkene på plass her. Jepp, jeg er en skikkelig mammajente. Hehe!
Ulrik har aldri vært gira på å flytte fra Oslo og spesielt ikke til Fredrikstad, men han ble med på det etter noen runder med argumenter fra meg. Det føles utrolig bra å vite at han var villig til å flytte fra alt for meg og mine grunner. Det sier mye om han. Godt føles det også å gi han det livet han alltid har ønsket seg for oss. Jeg kjenner derfor at beslutningen er rett og gleder meg virkelig over den. Nesten like mye som Ulrik 😉
Det blir som sagt litt venting på Ulrik og meg før neste egginnsett på grunn av at vi ønsker og på grunn av at klinikken vår anbefaler en videre utredning. Men det tror jeg vi skal takle fint begge to. Utredningen som skal gjøres nå er med tanke på at jeg har blitt gravid 3 av 4 ganger og at svangerskapet stopper og utvikle seg. Dette innebærer blodprøver som undersøker immunologiske, hematologiske og genetiske forhold. Den siste gjelder visst kun for Ulrik da vi har tatt av meg tidligere som er normal. Prøvene jeg skal ta kan tidligst tas to uker etter at hCG er ute av kroppen min. Derfor skjer det lite i prosessen akkurat nå.
Jeg føler på en måte at vi står litt på stedet hvil og at vi rykker tilbake til start mellom hvert forsøk, men på en annen måte så gjør vi jo ikke det. Vi blir noe klokere for hver gang og etter utredningen som nå skal skje vet vi forhåpentligvis enda mer om hvor veien bør gå videre for snart å komme i mål. Jeg er som dere skjønner veldig positiv til at vi ikke bare kjører på med en ny runde med ting som hittil ikke har fungert, men at vi faktisk stopper opp litt for å legge en ny og kanskje enda mer tilpasset plan for vår situasjon.
I tillegg til dette ønsker Spiren å ta en ny runde med hormonprøver på grunn av at det nå nærmer seg ett år siden vi hadde forrige status. Hormonprøvene skal tas på syklusdag 2, altså ved neste menstruasjon. Jeg har fortsatt ikke sluttet helt å blø etter den blødningen som startet på mandag og det kan som jeg vet ta alt fra tre til seks uker før jeg får mensen igjen etter en spontanabort, så vi må bare være tålmodige som med alt annet i denne prøverørsprosessen. Tidenes tålmodighetsprøve.
Legen min mener forresten det ikke er mistanke om at det er forholdet inne i livmoren min som ødelegger for graviditetene jeg har hatt. Hun har kikket grundig med ultralyd hver gang jeg har vært i Trondheim og de har heldigvis aldri sett noe som har vært negativt. Selv om jeg sa i går at jeg håper på et problem som kan løses så håper jeg selvfølgelig ikke at det er noe alvorlig galt med meg. Jeg håper bare at vi snart får noen flere svar som kan hjelpe oss videre..
Jeg føler meg helt tom igjen. Tom for energi, tom for tårer og tom for ord. Derfor prøver jeg å fylle dagene mine med hyggelige ting. Og så lenge dagene er hyggelige er de meningsfulle nok for meg. I går blant annet inviterte jeg jentene hjem på middag og i dag skal jeg i en annen jentemiddag. Tid med gode venninner er gull verdt etter det som har skjedd. Spesielt nå som Ulrik har vært på jobb i noen dager og jeg har vært alene. Jeg liker å være alene, faktisk så er det beste jeg vet å stenge meg inne i perioder som dette. Men jeg kjenner at jeg trenger å være sosial. Jeg kjenner at det gir meg mye.
Etter fire mislykkede runder er det på tide å gjøre noe mer. Med noe mer så mener jeg ikke å bytte klinikk eller ta i bruk alternativ hjelp. Jeg mener at det er en grunn til videre utredning og det er derfor neste steg i denne prosessen. Kroppen min kan tydeligvis bli gravid. Det er jo noe å være glad over, men det virker ikke som om den klarer å holde på graviditeten eller at eggene mine er av god nok kvalitet. Jeg aner ikke hva som feiler meg, men jeg håper nesten at det er noe mer enn det lille vi vet. Det er litt merkelig å håpe på det kanskje. Jeg føler bare at det hadde vært lettere å ta tak i problemet dersom vi hadde noe konkret å forholde oss til. Jeg håper altså på et problem som kan løses. Det eneste vi vet i dag er at jeg har et lavt antall egg i forhold til min unge alder, noe som ikke trenger å være et problem i seg selv, men som stresser meg mer og mer. Jeg er redd for at tiden skal renne ut og at drømmen om biologiske barn må legges på hyllen.
Det blir derfor ikke noe nytt forsøk før vi vet noe mer om min helse. Jeg kommer tilbake til hva som skal undersøkes..
Klarte du virkelig klart å la være å teste før det hadde gått 14 dager etter innsettet? Jeg testet tidlig hver gang..
– Jeg har ventet med å teste i 14 dager etter hvert egginnsett siden det er hva klinikken anbefaler. Dessuten har jeg erfart gjennon en venninne at for tidlig testing kan gi falskt negativt resultat, og jeg ser ikke noe grunn til å utsette meg for en eventuell unødvendig skuffelse. Det er nok skuffelser i denne prosessen fra før.
Når anbefaler du at kvinner tester seg for å se om de kan få barn/har et problem? Jeg er bare 19, men dette er likevel min største frykt. Jeg vil egentlig bare teste meg så fort som mulig, men samtidig ikke la det bli et “problem” før jeg er klar for å få barn osv. Hva tenker du er lurest?
– Dette er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, men jeg kan prøve å dele mine tanker rundt problemstillingen..
Dersom det å bli mamma er ditt aller største ønske så ville jeg anbefalt deg å ta en fertilitetsutredning på en fertilitetsklinikk allerede nå. Men dersom drømmen om å møte mannen i ditt liv for så å få barn sammen med han er større, så ville jeg ha ventet med utredningen. Min drøm om å bli mamma oppstod ikke før jeg traff Ulrik. Jeg er glad for at vi sammen fant ut av problemet såpass tidlig. Men jeg er også glad for at jeg ikke visste om problemet før jeg traff Ulrik, for da er sannsynligheten stor for at vi aldri hadde møttes og for at jeg hadde hastet meg inn i et annet forhold med feil utgangspunkt.
Hva i all verden? Det er en haug av spørsmål du ikke har besvart! Jeg venter blant annet på 2 spørsmål jeg stilte deg som du bare har utelatt. Hva er opplegget med en spalte når du bare besvarer en brøkdel?
– Jeg besvarer kun de spørsmålene jeg ønsker å besvare. Dersom spørsmålene dine ikke blir besvart er det en grunn til det. Når det er sagt så stemmer det ikke at jeg kun svarer på en liten brøkdel av spørsmålene som kommer inn. Jeg svarer på omtrent alle spørsmål jeg får.
Har du noen nye mål/planer med bloggen fremover?
– Det er ganske mye som skjer rundt meg akkurat nå som jeg ikke kan fortelle om helt ennå. Jeg vet det er kjedelig når bloggere sier sånn. Derfor kan jeg røpe en plan som er konkret for bloggen og det er at frisøren min og jeg skal begynne å jobbe mer sammen fremover. Det betyr mer styling og outfits på bloggen, noe flere har sagt at de savner.
Har du noen gang slitt psykisk, gått til psykolog eller liknende?
– Jeg gikk til psykolog etter de første årene mine i Oslo med mye festing i dårlig miljø. Jeg har skrevet mer om det her og her.
Når begynte du og blogge? Var det etter du møtte Ulrik du kalte deg for pilotfrue?
– Jeg begynte å blogge i juli 2014, noe som vil si at bloggen fylte 3 år denne sommeren. Hurra!
Hehe, ja. Det var Ulrik som fleipet med navnet “pilotfrue” i starten og han som registrerte domenet på blogg.no. Jeg fikk faktisk domenet i bursdagsgave fra Ulrik da jeg fylte 24 sammen med andre gaver. Domenet er den billigste gaven jeg har fått (å registrere seg på blogg.no er gratis), men også den gaven som har gikk mest frukter i ettertid.
Hvordan kom du deg så høyt opp på topplisten?
– Ved å være åpen og ærlig. Overfladiske bloggere er det nok av.
Hvordan viste du at Ulrik var mannen i ditt liv? Ved første møte eller hvor lang tid tok det?
– Jeg trodde at han var det allerede ved første møte og fortalte venninnen min at Ulrik var mannen jeg skulle gifte meg med den kvelden vi møttes. Jeg vet ike helt hvordan jeg visste det. Han var bare så snill, morsom, KJEKK og annerledes enn alle andre jeg hadde møtt. I tillegg traff dialekten hans meg rett i hjertet.
Har Ulrik vært gift tidligere?
– Nei, verken han eller jeg hadde vært gift eller forlovet før vi møtte hverandre.
Hvor lenge har du og Ulrik vært sammen? Og hvordan møttes dere?
– Vi møttes i januar 2014 på Hanami gjennom en felles venn.
Hadde dere en grønnfarge på stueveggen før den dere har nå? Eller annet rom? Hva heter den?
– Stuen vår var hvit og kjedelig før. Nå er den i fargen “Oslo”.
Hvordan tar Ulrik alt dette med prøverørsperioden?
– Alt dette? Utdyp gjerne spørsmålet til neste runde.
Klarte du virkelig å kose deg på Elle festen etter det som skjedde?
– Ja, det var overraskende lett på grunn av god stemning og mange hyggelige mennesker. Jeg trengte virkelig denne festen.
Har dere snakket noe om hvor mange prøverørsforsøk dere ønsker å gjennomføre før dere eventuelt må finne andre alternativer til å bli foreldre?
– Vi er ikke helt der ennå. I Trondheim ligger det fortsatt tre egg på frys å venter på oss som vi er enige om å gi en sjanse.
Har du mulighet til å skrive litt mer om dagene frem til egguttaket, selve egguttaket (hva skjer den dagen) og om hvordan dagene etter egguttaket er?
– Jeg skriver om hele denne prosessen mens den skjer. Se tilbake i arkivet mitt fra november i fjor eller følg med på bloggen om du er interessert i prøverørsprosessen. Håper du vil være med på reisen videre mot målet om å bli foreldre!
Litt direkte spørsmål, men du får svare hvis du vil.. Har du og Ulrik sex mens du går på hormoner? Og etter innsett?
– Vi har ikke sex i rugetiden etter egginnsettet av en enkel grunn det er fordi den støttebehandlingen som tas vaginalt er noe kliss. Klinikken kaller det for “sukkerspinn”, men jeg kan love dere at miljøet der nede ikke minner om sukkerspinn i det hele tatt. Hehe!
Hvis du skulle valgt å få hund en gang til, ville du da valgt en annen rase? En større rase f.eks?
– Jeg elsker miniatyrhunder og tror ikke jeg ville hatt en større rase av den enkle grunn at de ofte krever lengre turer blant annet. Chihuahua, Yorkshire Terrier og Pomeranian er mine tre favoritter. Stella (vår eldste) er en blanding av Chihuahua og Yorkshire Terrier og Ramp er en blanding av Chihuahua og Pomeranian.
Kunne du begynt med en spalte/fast innlegg med “would you rather” et par ganger i måneden eller noe sånt?
– Kanskje det. Jeg kan i hvert fall lage ett slikt innlegg snart.
Ville dere vurdert løsninger som eggdonasjon (hvis det var lov i norge) eller spermdonasjon (hvis problemet lå hos Ulrik) Eller er det viktig for dere å få 100% biologiske barn?
– Vi kommer til å vurdere andre løsninger om det viser seg at vi ikke lykkes med prøverør. Jeg er ikke “mot” noen alternativer. Jeg synes det bare er flott at det finnes mange løsninger på fertilitetsproblemer og skulle ønske at eggdonasjon og surrogati var lovlig i Norge.
Jeg lurer på om dere har lurt på å adoptere?
– Vi må ta en ting av gangen. Nå holder vi på med prøverør.
Jeg synes hele dette prøverørsprosjektet deres begynner å bli tåpelig nå. For vær gang det går galt drøyer du i nesten en uke med å si noe som helst, som igjen gjør at du havner på topp på topplisten. Er dette bare ett stunt i samarbeid med Side 2 for å dra lesere og få klikk? Det er en kynisk måte å skaffe seg penger på..
– Dersom du synes at jeg, Ulrik, prøveperioden vår og/eller denne bloggen er tåpelig så anbefaler jeg deg å finne noe annet å bruke tiden din på. Alt jeg deler her er ekte og jeg planlegger omtrent aldri innleggene mine på forhånd. Noe som gjør bloggingen mer levende og interessant, etter min mening.
Har du tatt abort tidligere?
– Ja, jeg tok abort da jeg var 20 år (syv år siden). Det var i slutten av et forhold som ikke var noe bra på det tidspunktet og jeg var alt for ung (i hodet) til å ta vare på et barn alene. Det var nemlig uaktuelt for han jeg var sammen med å beholde dette barnet og jeg visste selvfølgelig ikke om mitt problem denne gangen. Sannsynligvis har problemet oppstått de siste årene etter hva legene tror.
Jeg lurer på om du noen gang tenker på hva den lille ville vært om du ikke hadde tatt aborten? Hvor langt var du på vei da du tok aborten? J
– Tanken har selvfølgelig slått meg. Men om jeg fikk valget mellom å være alenemamma som 20-åring eller å leve uten biologiske barn sammen med Ulrik, så blir valget det siste. Ulrik er den viktigste personen i mitt liv og jeg vil heller gå for en ny løsning med han enn å stå alene.
Har dere vurdert å bytte klinikk?
– Nei, det har vi ikke. Vi er veldig fornøyde med opplegget og oppfølgingen på Spiren i Trondheim. Jeg tror ikke de mislykkede forsøkene vi har hatt handler om noe annet enn kroppen min.
Går du fast på folat tilskudd?
– Ja, jeg tar alt jeg skal og har fått anbefalt av tilskudd og vitaminer.
Hvorfor vil du ikke prøve akupunktur?
– Jeg har ikke troen på at det skal hjelpe meg med å bli gravid. Dessuten har jeg nok med å følge opp det som
Drakk du alkohol på Elle festen?
– Ja, det ble ett glass med bobler og noen drinker.
ELSKER hårfargen din nå, har du gjort noe med den?
– Takk! Jeg var hos frisøren for to uker siden og frisket opp fargen min. Vi gikk for en kald blond tone som jeg er skikkelig fornøyd med. Jeg fikk til og med skryt av søteste Ida Wulff som faktisk “lånte” frisøren min her om dagen.
Kan ikke de på klinikken gi ekstra hormoner til egget har festet seg?
– Jeg kommer tilbake til veien og planen videre når den er langt. Først må den legges.
Ville det hatt noe å si om du hadde ligget rett ut de første ukene?
– Jeg tror ikke det, men om jeg hadde blitt fortalt at det hjalp så hadde jeg selvfølgelig gjort det. Jeg gjør hva som helst og hører på alt legen min sier. Om hun sier hopp, så hopper jeg. Hehe!
Still gjerne spørsmål til neste uke allerede nå! Spalten kommer ut fast på søndager eller mandager 🙂
Etter at jeg publiserte blogginnlegget på formiddagen i dag har jeg vekslet mellom å ligge i forsterstilling på sofaen og på soverommet. Smertene nederst i magen ble så kraftige utover dagen at jeg måtte ty til Naproxen igjen. Jeg har lest i kommentarfeltet mitt at noen mener det ikke er bra å ta denne type smertestillende i prøverørsprosessen, men legen min på Spiren sa det gikk greit. Derfor stoler jeg på henne..
Det var torsdag i forrige uke at jeg begynte å blø, mens Ulrik og jeg satt i en telefonsamtale med mamma på høytaler. Midt i samtalen følte jeg plutselig at jeg holdt på å tisse på meg. Jeg hadde ikke vondt noe sted, men tanken om at jeg hadde mistet slo meg i det jeg gikk ned trappen mot toalettet siden jeg følte meg fuktig og rar nedentil. Da jeg dro av meg buksen fikk jeg likevel sjokk. Det var rødt overalt igjen og det første jeg tenkte på var hvordan jeg skulle fortelle dette til Ulrik. Stakkars Ulrik, tenkte jeg. Etter noen minutter mannet jeg meg opp til tre ord. De tre ordene alle frykter i denne prosessen. Det gikk ikke, hadde jeg tenkt til å si. Men jeg trengte ikke å si noenting. Ulrik så hva som hadde skjedd bare ved å møte blikket mitt.
Vi kastet oss som sagt i bilen for å ta prøver på Furst. Resten av dagen var vi bare alene hjemme sammen. Det kom ikke noe mer blod etter dette, derfor trodde jeg at det var over og at kroppen min kvittet seg med alt på en gang siden jeg “bare” var fire uker på vei. Men det hadde den ikke. I dag kom/kommer tydeligvis resten, og i dag gjør det fysisk vondt.
Jeg legger ved et bilde som ble tatt fredag i forrige uke, fordi jeg ikke har vært i stand til å ta noen bilder av meg selv etter den dagen ennå.. I morgen er forhåpentligvis smertene borte. Da skal jeg sette meg ned med forrige ukens spørsmål og svare dere så godt jeg kan. Spalten med ukens spørsmål pleier jo å komme ut på søndager eller mandager, men jeg regner med at dere godtar forsinkelsen akkurat denne uken..
I dag hadde jeg virkelig lyst til bare å bli liggende i sengen. Jeg våknet av at jeg kaldsvettet og hadde vondt i magen. For ikke å snakke om blåmandagfølelsen etter det som har skjedd/ikke skjedd. Jeg vet ikke om det bare er tilfeldig at formen ikke er på topp eller om det er på grunn av at hormoner og slikt skal ut av kroppen min igjen. Men det føles uansett som en uggen start på denne uken, noe som heldigvis betyr at den bare kan bli bedre. Positiviteten lenge leve 🙂
Til tross for den triste beskjeden fredag ettermiddag om at hCg-verdiene mine hadde halvert seg, klarte jeg å kose meg på Elle festen samme kveld. Ulrik og jeg vurderte å bli hjemme, men siden vi hadde gledet oss til denne festen såpass lenge så bestemte jeg meg rett og slett for å rømme fra følelsene mine noen timer og koble helt ut. Det funket den kvelden, men når man ignorerer slike vonde følelser kommer de som regel tilbake og biter deg i rumpa. Følelser må fordøyes. Jeg fikk derfor en ekstra tung lørdag og søndag, men angrer ikke et sekund på at vi ble med å feire Elle sitt 20-års jubileum. For det var veldig gøy. De folka der kan å lage fest.
(sponset) Snilleste og dyktige @idakristintonseth fra Høyer Fredrikstad plukket ut dette fine antrekket til meg i forkant av fredagen. Planen var jo å dra på festen som gravid og drikke vann, men slik ble det ikke. Settet er fra høstkolleksjonen til Stine Goya, som er et dansk klesmerke jeg har åpnet øynene for i det siste. Jeg digger fargen og spesielt stoffet. Velour er definitivt noe dere kommer til å se meg mer i denne høsten og til vinteren. Jeg gleder meg til å finne flere nye velour-favoritter fremover!
(sponset behandling) Her ser dere den enkle og fantastisk fine frisyren som @mariadimitrov fra Head Frisør i Hegdehaugsveien lagde på meg på fredag. Vi brukte clips (ekstra løshår) for å få litt lengde i oppsettet mitt. Maria fikset også sminken min og håret til Ulrik. Jeg var skikkelig fornøyd med looken og ikke minst med Ulrik. Han kler den nye og korte sveisen sin sååå godt, synes jeg. Det ser jeg at han synes selv også. Hehe!
(sponset behandling) Neglene mine er det søteste @nailsbyhanneelisabeth som står for. Dere ser de kanskje ikke så godt på bildene over, men de er i glittrende gull denne gangen. Hanne (negledesigneren min) har lagt ut en videosnutt på Instagram av neglene mine. Der ser dere hvor fine de faktisk er! Hanne tar forresten bare 500 kroner for nytt sett og kun 350 kroner for påfyll, noe som er utrolig gode priser. Ta kontakt med Hanne på Facebook her for timebestilling. Hun holder til på Sørenga.
De freshe øredobbene kjøpte jeg på Ganni rett før helgen og vesken fra Louis Vuitton lånte jeg av Ida som satt sammen antrekket (en god venninne fra Fredrikstad som jobber på Høyer) sammen med noen sko som dere ikke ser her, men som er fra Jimmy Choo. Åh, som jeg elsker å låne ting av venninner! Det gjorde jeg liksom alltid før, men etter at jeg ble “voksen” så har jeg glemt hvor genialt og gøy det er.
Vi blogges mer senere i dag! Jeg føler at jeg skylder dere litt hyppigere oppdateringer denne uken etter forrige ukes opphold..
Hei, til alle snille og gode lesere. Her kommer et livstegn fra meg. Det er første gang siden jeg begynte å blogge at jeg har vært borte fra bloggen i nesten en uke og forhåpentligvis også den siste. Tiden borte fra sosiale medier har ikke gitt mersmak, men det har vært helt nødvendig. Når det er sagt så har jeg savnet dere og må bare si at jeg setter utrolig stor pris på den støtten dere har gitt Ulrik og meg de siste dagene. Takk for at dere forstår ♥
Det er vanskelig å begynne på denne teksten, men jeg tror at jeg vil ta dere med tilbake til starten av uken.. Den begynte som sagt (på Instagram) med positiv test på mandag og en ny lykkerus. Det føltes helt fantastisk å få to klare streker på graviditetstesten igjen, men samtidig skummelt. Vi var jo redde for at det skulle gå galt denne gangen også, og kanskje ekstra redde etter alt det vi har opplevd det siste året. Vi vet hvor fort lykken kan snu og dermed var det vanskelig å senke skuldrene selv med positiv graviditetstest i hånden. Men vi ble selvfølgelig glade. Utrolig glade. Og FOR en lettelse etter to lange uker med venting og tolking av symptomer.
Vi tok hele tre tester for å være sikre på resultatet mandag ettermiddag denne uken.
Ulrik og jeg koste oss naturligvis med den store nyhten sammen med våre nærmeste først. Mens vi gjorde oss klare til å dele nyheten videre med dere begynte jeg å blø. Vi kastet oss i bilen for å ta blodprøver, men som mange vet må disse blodprøvene tas over flere dager for å måle en eventuell stigning eller nedgang av hCG-nivået i blodet. Det var ikke før fredag ettermiddag at jeg fikk en telefonen fra legen min på Spiren med prøveresultatene, altså etter to forferdelige dager med mye tårer og frustrasjon. Jeg skjønte egentlig hva som hadde skjedd og var så forberedt jeg kunne være på denne telefonsamtalen, men håpet forsvant ikke hos meg før jeg fikk bekreftet at hCG-nivået mitt var synkende.
Grunnen til at vi ville dele resultatet såpass tildig også denne gangen var fordi vi ikke synes at en så stor nyhet skal måtte holdes hemmelig. Jeg var redd for å miste og det kommer jeg alltid til å være, men jeg er ikke redd for å bry andre med en ny tragedie. Det burde ingen være. Det å måtte holde noe så vondt som en spontanabort helt for seg selv burde heller ingen trenge. Det er ikke flaut å mislykkes i en prøverørsprosess. Det er kun trist og vi prøvere trenger all den trøsten vi kan få når lykken snur eller ikke er med oss.
Ett lys for hvert forsøk ♡ ♡ ♡ ♡
De nydelige blomstene fikk vi av verdens beste mamma og stefar som kom på døren i går..
Det har vært noen tunge dager, men det går bra med oss og resten av veien skal vi fortsette å dele med dere. Valget om åpenheten rundt hele denne babydrømmen er et valg vi tok for over et år siden og et valg vi fortsatt står ved. Både Ulrik og jeg får daglige tilbakemeldinger fra andre prøvende par som finner en trøst i at vi deler, noe som gir en god mening med alt det triste. Vi synes det er godt at vi ikke må holde det vanskelige inne og ekstra godt at det kommer noe positivt ut av disse nedturene våre.
Hei, dere. Her hjemme er stemningen til å ta og føle på. Gud, så nervøs jeg er for resultatet av innsettet og herlighet så sakte timene går i dag. Jeg skal hente Ulrik på flytoget i 15-tiden og etter det drar vi hjem for å ta en (les: flere) graviditetstester. Tusen takk for alle lykkeønskninger dere har gitt meg både i går og i dag. Dere er gode! Her kommer ukens spørsmål og svar:
Hva engasjerer deg, provoserer deg og opptar deg utenom skjønnhet, interiør, hunder, reiser, Ulrik og prøverørsprosessen?
– Nå for tiden tar prøverørsprosessen såpass mye plass i tankene mine og i livet mitt at det er lite annet jeg har energi til å engasjerer meg i. Det må jeg bare innrømme. Det er også veldig lite jeg lar meg provoserer av om dagen. Jeg har rett og slett nok med meg selv og Ulrik.
Kan du lage et innlegg over hvor du handler klær, nettbutikker/butikker?
– Ja, det kan jeg gjøre. I utgangspunktet kunne jeg linket til de forskjellige butikkene her og nå, men jeg har ikke noe lyst til å merke hele innlegget som reklame. Derfor tar vi alt i et eget innlegg senere denne uken. Takk for forslaget!
Hvor høy er du? Hvor høy er Ulrik?
– Jeg vet ikke hvor høy jeg er. Ulrik er 183.
Hvilket årstall er dere født i?
– Jeg er født i 1990 og Ulrik er født i 1979.
Merker dere noe til aldersforskjellen?
– Nei, ikke nå lenger. Når det er sagt så ønsket jeg meg en eldre og mer moden mann enn “gutter” på min egen alder før jeg traff Ulrik, og det fikk jeg. Så ja, jeg merket litt til aldersforskjellen da vi traff hverandre, men det var bare positivt.
Du må nok frem med vaskekluten og vaske selv når du får barn. Da må du vaske både gulp, matrester, bæsj og tiss. Røyter ikke hundene? Jeg har hund og må vaske eller støvsuge opp hundehår flere ganger for dagen. Du kan vel ikke vente på at en vaskehjelp kommer og gjør det?
– Hehe! Jeg har ikke noe problem med å vaske eller støvsuge. Selvfølgelig holder jeg det fint her hjemme før og etter vaskehjelpen kommer. Men den grunndige vasken av hele huset gidder jeg ikke å gjøre selv. I går var vaskedamen vår her i nesten 10 timer siden jeg ga henne i overkant mange oppgaver. Vindusvask var en av oppgavene. DET er kjedelig det.
Du har bedt om utfordringer og jeg har en til deg. Siden du nå forhåpentligvis har et lite under på gang, så utfordrer jeg deg til å slette og ikke publisere grumsete og negative kommentarer en hel måned! Syntes du er tøff som står i alt dette, og selv om du sier at det ikke påvirker deg, så er ikke engang du laget av stein! Tenk så befriende å ikke ha de på bloggen, og heller bruke tid på de utallige positive kommentarene. Mitt håp er at de negative skal opphøre om du ignorerer de 😊 Tar du den utfordringen?
– Denne må jeg tenke litt på. Utrolig godt forslag, men jeg vet ikke om jeg “tørr” å bare la de positive kommentarene komme til syne. Jeg føler det er litt feigt av meg av en eller annen grunn. Er det ikke det?
Hvordan vil du beskrive din perfekte lørdagskveld?
– Akkurat nå er den uten alkohol med Ulrik, god mat, godteri og Netflix. Før prøverørsperioden var den ute på restaurant med Ulrik, god mat, alkohol og gjerne flere venner.
Hva gjorde du og Ulrik på deres første date?
– Jeg var med han på jobb. Vi hentet et tomt fly (uten passasjerer) på Torp og fløy det til Gardermoen. Det ga meg litt sånn “fifty shades” følelse. Hehe! Jeg får frysninger av å tenke tilbake på den dagen. Helt seriøst.
Hva gjør deg rørt?
– Det er mye, men det første jeg kommer på akkurat nå er snille lesere og alt som har med bryllup å gjøre.
Dere som arbeider med blogg sier ofte at dere har høy arbeidsmoral og at dere tar arbeidet deres meget seriøst. Hadde du forsvunnet fra en hvilken som helst annen jobb i flere dager uten å si i fra også og fortsatt syntes det var greit? Jeg vil ikke kalle det særlig høy arbeidsmoral. Jeg forstår at du er din egen sjef og at du mener at du kan styre som du vil (noe du også kan), men ikke si at å forsvinne uanmeldt fra arbeidet ditt uten å gi beskjed er høy arbeidsmoral. Ja, du KAN og har muligheten, men det ser ikke særlig attraktivt ut… I mine øyne. Men jeg følger deg jo fortsatt og kommer til å fortsette, så du taper jo ingenting på det. Jeg er bare nysgjerrig på tankene dine rundt akkurat det.
– Det er vanskelig å sammenligne bloggeryrket med et annet yrke. De fleste jeg kjenner (bortsett fra Ulrik) jobber ikke i helgene blant annet. Det gjør jo jeg. Og dersom jeg er syk eller tar meg “ferie” så går det utover lønnen min. Det gjør det heller ikke for de aller fleste jeg kjenner. Men det å kunne ta seg fri når som helst og det å kunne jobbe fra hvor som helst i verden er mine største fordeler som jeg setter pris på og velger å benytte meg av.
Jeg lurte på grønnfargen dere hadde på soveromsveggen FØR dere pusset opp, altså ikke den blåfargen dere nå.
– Vi hadde hvitt soverom før vi pusset opp. Du kan se soverommet før her og etter her.
Syntes det er rart at du sier du ikke er veldig sjalu når du syntes det er respektløst av Ulrik å like blder til andre jenter på Facebook? Jeg er i et forhold selv. Om jeg tilfeldigvis liker ett bilde av en gutt som jeg ikke kjenner såå godt, så blir han selvfølgelig ikke sur på meg eller omvendt. Det skal ikke være noe forskjell på om personen man liker bildet til er jente eller gutt, det skal være likestilt. Merker jeg blir irritert.
– Det viktigste er vel at du og din kjære er enige om reglene for deres forhold? Jeg skjønner ikke hvorfor du lar deg irritere over Ulriks og mitt forhold..
Stemmer det at Ulrik var i et annet forhold da dere møttes? Synes du eller han det er vanskelig å forholde seg til noe i den andres fortid? (Les: kjærester, sex etc).
– Nei, det stemmer ikke. Jeg har aldri hatt noe problem med å godta at Ulrik har en fortid med andre jenter og han har heller ikke hatt noe problem med å godta at jeg har en fortid med andre gutter. Alle har jo en fortid?
Må dere betale av egen lomme for hjelpen dere får fra Spiren eller får man dekt noe?
– Spiren er en privatklinikk, så behandlingene må vi betale selv.
Hei! Jeg lurer på hvilke endringer/tilpasninger du har gjort i forhold til kostholdet ditt i denne prøvetiden? Har du fått noen råd om hva du bør spise/drikke mer/mindre av? Hilsen ei som skal i gang med prøverør selv.
– Jeg har sluttet å drikke alkohol og kaffe. Jeg har sluttet å spise mat som gravide anbefales å holde seg unna, som spekemat og diverse oster. Jeg har også begynt med omega 3 og et annet kosttilskudd med folat i. Ellers lever jeg som vanlig og spiser generelt sunt.
Lurer på om du har skrevet innlegg før om hvorfor du ikke kan bli gravid?
– Jeg har hatt en spontanabort og noe annet som jeg ikke klarer å forklare godt, men som du kan lese om her.
Hei, her kommer et spørsmål som jeg ikke mener som verken frekt eller sårende! Jeg lurer på om dere kan/kunne ha akseptert et liv uten barn? Jeg tenker på dette i sammenheng men prøving i flere år og etterhvert bruker man mye tid og penger, og at man slites psykisk og fysiks av prøvingen.
– Nei, det tror jeg ikke. Dersom vi aldri lykkes med prøverør så kommer vi definitivt til å vurdere andre metoder for å bli foreldre.
Hva er ditt beste råd til hvordan en kan forberede seg emosjonelt for første prøverørsforsøk?
– Det er nesten umulig å forberede seg emosjonelt på denne prosessen dessverre. Min styrke gjennom det hele har nok vært å tenke positivt. Prøv på det så godt du kan. Det er det eneste rådet jeg har.
Kan du si noe om hvorfor du ønsker å flytte fra Oslo og til Fredrikstad? Du har jo snakket om at huset dere bor i nå, har plass til evnt barn som kommer. Hva er viktig for deg ved et evnt kjøp av nytt hus? Størrelsen, standard, beliggenhet eller området? Lykke til i jakten og kanskje salget!
– Vi ønsker å flytte til Fredrikstad for å få mer kontakt med og hjelp fra familie når vi forhåpentligvis får barn. Størrelsen og standarden har ALT å si for at vi skal flytte på oss. Vi stortrives jo i Oslo og spesielt på Vinderen, så det skal et drømmehus til for å flytte Ulrik og meg fra Oslo til Fredrikstad.
Synes folk ofte stiler spørmålene sine litt negativt rettet til deg, føler du det selv? Og går det inn på deg sånn over tid?
– Ja og nei. Jeg får kommentarer og spørsmål av alle typer og det er heldigvis lenge siden jeg lot noe av det negative gå inn på meg.
Kjenner du igjen enkelte lesere i kommentarfeltet?
– Ja, jeg kjenner igjen mange lesere som er aktive i kommentarfeltet mitt. Det er noe av det beste ved å ha åpent kommentarfelt!
Hvordan liker du kaffen din?
– Hjemme drikker jeg den alltid sort, mens ute foretrekker jeg den med lettmelk og sukkerfri vanilje eller hasselnøttsirup. Mmm!
Hvordan stiller du deg om du eventuelt må ta keisersnitt under fødselen?
– Både Ulrik og jeg ble tatt med keisersnitt da vi ble født og vi har absolutt plass til flere keisere og keiserinner i denne familien. Jeg gjør det som skal til for å få et velskapt barn.
Hvis ikke Ulrik hadde jobbet turnus og dere da hadde omgått hverandre hver dag, hadde du da følt behov for å være alene innimellom?
– Ja. Jeg trenger alenetid og Ulrik trenger alenetid. I tillegg tror jeg at det å tilbringe tid fra hverandre i et godt forhold er sunt, uavhegig om man føler et behov for det eller ikke.
Hei, dere. Det ble ikke noe oppdatering her på bloggen fra meg i Kristiansand. Beklager det. Jeg tok meg rett og slett fri. Fri fra macen og fri fra alle bloggplikter. Det var ikke planlagt, men det var veldig godt og jeg tror at jeg trengte det. Jeg har nemlig kost meg masse sammen med familie, hentet inn ny energi fra alle latterkrampene sammen med kusinene mine og heldigvis hatt tankene på mye annet enn det som skal skje i morgen..
Formen min har vært sånn passe. Jeg har følt meg vedig trøtt til tider og akkurat nå er jeg kvalm. Forhåpentigvis kommer trøttheten og kvalmen av at jeg er gravid, ikke hormonene eller noe annet. Men det får morgendagen vise. Jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg til uken som kommer. Herlighet, så spennende dette blir!
Kjolen jeg hadde på meg i bryllupet er forresten sponset av Anna Johnson & Friends, som er en kjolebutikk i Lillestrøm med masse flotte selskapskjoler. Jeg stod som dere vet mellom kjolen i gul og denne i blå, og endte med blå fordi den ikke tar like mye oppmerksomhet som den gule. Det var jo tross alt ikke jeg som skulle gifte meg denne helgen og heller ikke jeg som var forlover eller hadde noen “viktig” rolle i dette bryllupet. Dessuten kom mamma med et veldig godt poeng i forhold til kjolevalget og det var det symbolske rundt at jeg “hører” til brudgommen, altså søskenbarnet mitt. Derfor passet jo fargen lyseblå ekstra bra!
Da jeg hentet kjolen i Lillestrøm var den alt for lang til meg, selv med høye sko. Jeg leverte derfor kjolen inn til House of Singles som ligger i Oslo for å legge den opp og stramme inn stroppene i forrige uke. Jeg kan jo absolutt ingenting med nål og tråd så derfor ble jeg ganske stresset da jeg oppdaget at den måtte justeres, siden jeg ikke har noen fast skredder jeg bruker her i byen. Helidgvis kom jeg plutselig til å tenke på systua de har i butikken til House og Singles i Kirkegata, der hvor vi kjøpte de hvite bryllupsskoene til Ulrik blant annet. Kjolen ble mot alle odds klar i tide og helt perfekt til lave meg med skyhøye hæler. Hehe!
Jeg håper dere har hatt en like fin helg som meg. Nå skal jeg sette meg ned med ukens spørsmål. De kommer enten ut senere i kveld eller i morgen ♥
På Snapchat er jeg veldig aktiv i perioder. Jeg gidder ikke bombandere følgerne mine med alt, men jeg oppdaterer gjerne mye når jeg først setter i gang. Følg meg på pilotfrue, om du vil. Jeg svarer på alltid på personlige snapper fra lesere 🙂
På Instagram er jeg lat. Jeg har planer om å sette meg noen nye mål for denne høsten og legge ut bilder oftere fremover. Det er forresten på Instagram vi kommer til å dele resultatet av graviditetstesten først. Følg oss på @mrulriknygaard og @pilotfrue om du vil være en av de første som får vite hvordan det går denne og forhåpentligvis siste runde med prøverør ♥
På matbutikken er jeg ubesluttsom. Veldig ubesluttsom. Det hender at jeg kommer hjem med masse ingredienser som ikke en gang passer sammen når jeg skal handle inn til middag. Jeg er derfor ofte innom matbutikken 1-3 ganger om dagen fordi jeg har glemt noe eller har lyst på noe mer.
På kjøkkenet er jeg ingen mester, men heller ikke redd for å prøve ut nye ting.
På badet er jeg treg. Eller, jeg kan være kjapp om jeg må. Men jeg foretrekker å bruke lang tid i dusjen, med sminken og med håret. Derfor planlegger jeg slik at jeg får god tid.
På soverommet er jeg hun som liker å sove om kvelden og kose eller gjøre andre hyggelige “sengeaktiviteter” om morgenen 😉
På treningsstudioet er jeg helst alene eller sammen med Ulrik. Jeg er nesten aldri på timer siden jeg liker å være for meg selv når jeg trener. Drømmen (les: kravet for neste bolig) er et treningsrom hjemme, så jeg slipper å møte andre mennesker på trening i det hele tatt. Det er selvfølgelig hyggelig å trene med en venninne en gang i blant, men ikke flere ganger i uken.
På møter er jeg alltid forberedt og tidlig ute. Det verste jeg vet er å komme for sent til avtaler med andre.
På jobb er jeg litt hver dag og mye noen dager. Jeg tar meg sjeldent helt fri en hel dag og aldri ferie i flere dager.
På ferie er jeg også på jobb. Det er det som er ulempen med å leve av bloggen. Men fordelene er heldigvis mange og jeg stortrives med denne livsstilen.
På fest er jeg aldri klar for å legge meg. Nå som jeg ikke drikker alkohol og går på hormoner som gjør meg trøtt er jeg nesten aldri på fest, men det teller ikke.
På nach er jeg alltid sulten. Nattmat er best!
På internett er jeg absolutt hele tiden. Jeg blir helt seriøst stresset de få gangene jeg ikke har dekning på mobilen eller holder på å gå tom for strøm. Kriiise!
På kino er jeg sjelden. Jeg liker å gå på kino, men det er litt tiltak å planlegge tidspunkt, bestille billetter og reise til og fra når man egentlig bare kan se film hjemme i stua.
På Netflix er jeg ofte. Det beste som finnes er å leve seg inn i andres verden gjennom filmer og serier, og glemme alt som skjer i hverdagen. Nå trenger jeg en ny serie å se på. Har dere noe serietips?
På stranden er jeg kun på ferie i utlandet. Nå som vi har båt er ikke sand og strand så viktig lenger. Jeg føler at mitt behov for sol blir dekket på sjøen. Når vi får barn blir nok stranden vktigere igjen.
Bak rattet er jeg flink i følge meg selv og ikke så flink i følge Ulrik. Jeg kjører ikke mye bil fordi jeg hater å parkere rundt i Oslo sentrum. Men jeg elsker å sette meg i bilen når jeg skal kjøre litt lenger, som til Fredrikstad foreksempel. Da koser jeg meg med musikk på full guffe!
I diskusjoner er jeg hun som blir lei seg, ikke hun som kjefter og smeller. Jeg er veldig følsom.
Akkurat nå er jeg hjemme etter en kaffe date/smoothie date (jeg drikker ikke kaffe lenger) med Kaja på Storo. Hun hjalp meg å finne bryllupsgave i grevens tid. Jeg reiser som sagt til Kristiansand i morgen og blir der over helgen, siden jeg skal i bryllup til fetteren min på lørdag. Ulrik er tilbake på jobb og kan dessverre ikke være med i bryllupet.
Håper dere satt pris på et annerledes innlegg fra meg!
