Jeg har nevnt for dere at Ulrik og jeg drømmer om en enebolig. En drøm vi hadde tenkt til å realisere i Fredrikstad, men som nå skal realiseres i Oslo eller Akershus. Jeg sier nå, men det kan godt tenkes at husdrømmen tar lang tid å realisere. Det er likevel gøy at drømmen ikke lenger bare er en drøm alene, men også en plan. For planleggingen er i gang, men det er mye som skal på plass før vi i det hele tatt kan sette noe tidsperspektiv på prosjektet. Det fine er at vi ikke har noe hastverk. Rekkehuset vi har i dag er stort nok for oss to og absolutt fint nok.
Skulle jeg være så heldig at jeg blir gravid og får en baby før vi realiserer husdrømmen vår, har vi plass til det også. Vi har til og med plass til to babyer her vi bor nå. Plassen er altså ikke et problem, men vi ønsker oss likevel mer. Mye vil ha mer. Er det ikke alltid sånn? Hehe! Vi ønsker oss minst fire soverom, treningsrom, større garderobe, kontor og dobbel garasje. I dag har vi “bare” tre soverom og en parkeringsplass. Vi har ikke plass til treningsrom da vi ikke vil ofre noen av soverommene til det og garderoben vår er mildt sagt overfylt.
Vi trives veldig godt både i boligen vår, med naboene våre og i området rundt. Vinderen er en fantastisk fin plass å bo. Virkelig. Jeg tror også at det er en fin plass å vokse opp. Men det er lite til salgs her omkring, boligene som kommer for salg er ofte oppussingsobjekter (noe jeg i utganspunktet ikke er interessert i) eller svindyre villaer som prises langt over vårt budsjett. Derfor tror jeg ikke vi blir værende på Vinderen for alltid. Jeg tror det er større sannsynlighet for at vi finner det vi er på jakt etter litt utenfor Oslo som i Asker, eller kanskje Bærum? Vi er egentlig ganske åpne..
I tillegg har vi veldig lyst til å bo nærmere sjøen. Enten med utsikt til sjøen eller med nærhet til sjøen. Vi er som dere vet veldig glad i båtlivet og det beste hadde såklart vært om vi bosatte oss i nærheten av en bryggeplass.
Mange spør om hvor langt vi er i denne prosessen og det skal jeg fortelle dere. Til nå har vi hatt to hyggelige meglere fra Nordvik & Partners på besøk. De har gitt oss en prisvurdering og vi har signert kontrakt. Josefine fra Stylebyhomie har vært her igjen (interiørdesigneren som pusset opp soverommet vårt) for å planlegge styling før bilder og eventuelt visning. Sist, men ikke minst så har vi vært i kontakt med en ferdighusleverandør. Vi ønsker nemlig å bygge et hus, men trenger hjelp da skrekken er å dumme oss ut på et eller annet nå som vi beveger oss inn i noe vi har lite greie på fra før.
Jeg har hørt og lest om en del skrekkeksempler fra folk som har gått tom for penger før huset er ferdig og så videre. Den situasjonen hadde jeg garantert havnet i om jeg skulle sette meg ned sammen med en arkitetkt for å tegne drømmehuset mitt. Da hadde huset blitt alt for stort og valgene blitt alt for dyre. Hehe! Jeg føler meg derfor ganske trygg og fornøyd med beslutningen om ferdighus. Da får vi full kontroll på alle kostnader fra starten. Dessuten er det utrolig mye flotte ferdighus å velge i. Man kan få alt fra tradisjonelle hus til herskapelige hus og funkis. Og når man har bestemt seg for hus er det mer enn nok av valg og muligheter. Åh, jeg gleder meg sånn!
Planen videre er å finne en tomt som er stor nok for våre behov og ønsker (i overkant av 1000 kvm), som ligger i Asker-området eller ut mot Fornebu, foreksempel Snarøya. Si gjerne ifra dersom du vet om en tomt på denne størrelsen som kommer for salg i områdene vi leter. Jeg kan nås på mail:[email protected].
Jeg tenker forresten at det kan være gøy å ta dere med på hele husprosessen fra start til slutt. Fra planlegging til realisering og ferdig resultat. Hva tenker dere? Vil dere ha en ny prosess å følge? 🙂
Jeg fikk sommerjobb på en restaurant i Fredrikstad da jeg var 16 år, men etter første dag på jobb ble jeg aldri oppringt igjen. Den sommeren sendte mamma meg på ferie til familie i Spania siden jeg ble så lei meg. Hehe!
Jeg hater science fiction-filmer. De gir meg ingenting og da mener jeg INGENTING.
Jeg elsker filmer om kidnapping, slaver og menneskehandel. Sykt å si, men jeg synes bare temaene er så utrolig spennende.
Jeg strøk en gang på teori og en gang på selve oppkjøringen til billappen før jeg bestod. I dag er jeg livredd for å miste lappen. Jeg er ikke redd for å komme i fengsel eller å få en stor bot, men jeg er redd for at jeg må ta lappen på nytt. Det tror jeg faktisk ikke at jeg hadde klart. Jeg kan kjøre bil og synes selv at jeg er en god sjåfør, men nervene overtar alltid når jeg skal bli testet i et eller annet. Verste som finnes!
Min første bil var en sort Suzuki Grand Vitara. Jeg ønsket meg en Volkswagen Beetle cabriolet i rosa, men er glad for at foreldrene mine stanset meg.
På ungdomsskolen ville jeg bli advokat. En av mine beste venninner ville det samme, så vi hadde planer om å starte firmaet “Blond og blondere” sammen. Haha! Venninnen min er faktisk advokat i dag og er ikke blond noe annet sted enn i hårfargen. Hun er kanskje den smarteste karrierekvinnen jeg kjenner 🙂
Jeg har hatt både fransk og spansk på skolen, men kan ikke gjøre meg forstått på noen av språkene i dag.
Jeg hater rot og kaster ting som er i veien hjemme av papirer, og i mine øyne unødvendige ting. Ulrik blir ganske stresset av det og klandrer selvfølgelig meg hver gang han ikke finner det han leter etter. Foreksempel når han får purring på en regning jeg har kastet. Ooops.. Hehe!
Jeg elsker taco og kunne fint levd på det flere uker i strekk.
Jeg begynner å le når jeg blir nervøs eller ukomfortabel. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men det har bare alltid skjedd.
Jeg nyser ofte når jeg er sulten. Noen som vet hvorfor?
Jeg har alltid vært glad i sennep og spiste det faktisk som pålegg på knekkebrød da jeg var liten. Søt eller sterk, jeg liker alle typer. I dag er det sennepssausen til svigermor som er favoritten sammen med røkelaks på nystekte rundstykker. Nam!
Hvis jeg forsover meg til et møte eller noe annet viktig er hele dagen ødelagt, selv om jeg rekker det i tide. Jeg blir rett og slett uvell av å forsove meg.
Da jeg var liten drømte jeg om å flytte på bondegård. Jeg elsket alle slags dyr og eide faktisk en høne på en bondegård i familien. Hønen kalte jeg “Julianne”. I dag kunne jeg aldri tenke meg å bo på en gård med masse dyr (les: og møkk). Jeg er veldig glad i hunder, men det er ingen andre dyr jeg har ønsket meg etter at jeg ble voksen.
Nå skal jeg komme meg på trening. Det er på tide å få de gode rutinene tilbake i hverdagen.. Vi blogges!
Hei, dere. På morgenen i dag dro foreldrene til Ulrik tilbake til Måløy. Det er alltid trist når de drar, men vi har heldigvis hatt noen fine dager sammen og forhåpentligvis blir det ikke så lenge til neste oslotur. Ulrik og jeg må snart ta oss en tur til Måløy også. Det er alt for lenge siden sist og sånn kan vi ikke ha det. Jeg ser for meg at Måløy blir første reiseplan etter at vi har tatt opp båten. Ulrik reiser nemlig ikke noe sted med mindre han må akkurat nå. For vestlendinger som han er jo båtsesongen langt fra over. Mens for østlendinger som meg tok sesongen egentlig slutt for noen uker siden.. Hehe!
Som dere ser har jeg vært hos frisøren i dag og blitt noe lysere i håret. Perleblond, heter fargen. Jeg likte tonen kjempegodt og digger at den er såpass kald. Vi byttet også extensionet mitt, noe som virkelig var på tide. Over til poenget.. I frisørstolen ble jeg sittende å tenke på noe som jeg har lurt på lenge, og spesielt etter å ha overhørt flere politiske og flere mindre politiske samtraler om valget de siste ukene. Det snakkes og diskuteres overalt om dagen. Men likevel er det ekstremt mange som velger å holde valget sitt hemmelig. Hvorfor skal vi holde valget om hvilket politisk parti vi ønsker å stemme hemmelig? Jeg har fått inntrykket av at med mindre man er politisk aktiv så er selve valget en privatsak som de fleste kun våger å uttale seg om anonymt på nettet, i diverse kommentarfelt og forum. Tør vi ikke stå for hva vi velger, er vi redde for å være uenig eller hva er greia?
Jeg fikk over hundre kommentarer på innlegget mitt om valget. Det var et enormt engasjement rundt de forskjellige partiene, noe jeg synes er kjempekult. Jeg lærte masse av dere som bidro og skal være ærlig å innrømme at enkelte gjorde meg mer sikker på hva jeg vil og bør velge. I blogginnlegget innrømmer jeg jo blant annet at resultatet av partitesten jeg hadde tatt ble Fremskrittspartiet, og ved å skrive det ble jeg kalt tøff. “Så tøft av deg å dele at du vil stemme Frp“, fikk jeg høre. Hvorfor er det så tøft? Burde jeg holdt resultatet av partitesten hemmelig? Bør stemmen min forbli privat?
Jeg ser at andre bloggere velger å holde valget hemmelig. Flere med begrunnelsen om at de ikke orker oppstyr i kommentarfeltet. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er rart at såpass mange ikke deler og ikke står for det de stemmer. Er ikke det litt av poenget i et demokrati? At vi har frie valg og at vi har retten til å være uenig?
Jeg skal dele det jeg stemmer med dere på mandag og prøve å begrunne valget mitt så godt jeg kan. Godt valg, folkens!
Hei, dere! Da ble det kvelden igjen før jeg fikk fatt i tastaturet.. Her er ukens spørsmål og svar!
Har du og Ulrik funnet noen aktuelle tomter i Asker ennå?
– Vi så på to tomter i Vollen i dag faktisk, men ingen av de var aktuelle på grunn av noen reguleringer som satt begrensninger i forhold til husdrømmen vår. Si gjerne ifra dersom du vet om en stor og fin tomt som kommer for salg i Asker-området, helst med nærhet eller utsikt til sjøen. Jeg kan kontaktes på mail: [email protected].
– Det er planen. Men vi selger ikke før vi har funnet den perfekte tomten for oss.
Når er det du og Maria (frisøren din) begynner med antrekkspostene du snakket om?
– Vi begynner samarbeidet vårt onsdag om en uke. Jeg gleder meg veldig til å jobbe mer sammen med henne og ikke minst til å levere bedre bilder og mer variasjon av innlegg til dere som leser.
Hvordan kan du si at oppfølging i det private uten tvil er bedre enn i det offentlige? Kan ikke huske at du har prøvd det offentlige? Hilsen fra en sykepleier i det offentlige som gjør alt for at pasientene skal føle seg ivaretatt!
– Det stemmer at jeg ikke har prøvd det offentlige prøverørstilbudet her i landet, men jeg har en venninne som tar prøverørsbehandling i det offentlige akkurat nå og gjennom henne har jeg dessverre dannet meg et dårlig inntrykk. Når det er sagt så tviler jeg ikke på at legene er like flinke på de offentlige sykehusene som på privatklinikkene. Jeg tviler heller ikke på at sykepleierne er like snille og gode i det offentlige som i det private. Men det er et faktum at ventetiden er kortere, at behandlingene er mer tilpasset og at legene har mer tid til personlig oppfølging hele prosessen.
Det palettet med øyenskygger som du linket til så kjempefint ut, men jeg ser ikke om fargetonene er varme eller kalde. Jeg kler beste kalde farger, men du kler jo alt. Er det en varm palett eller en kald?
– Jeg bruker stort sett bare kalde farger i øyenskygger, som i det palettet du sikter til.
Har Ulrik vært tilstedet hver gang når du har tatt en graviditetstest?
– Ja.
Når begynte du å få symptomer på graviditet etter innsett?
– Jeg begynte å kjenne symptomer etter sirka en uke.
Skal dere bruke alle eggene som er befrultet? Altså, kan det hende dere får tre barn?
– Jeg ser det som en liten sannsynlighet (dessverre) at hvert de tre eggene som ligger på frys i Trondheim bringer en baby. Men tommel opp for tre barn!
Skjønner at dere har blitt anbefalt å sette inn ett egg hver gang, men er det absolutt ingen alternativ at dere kan sette inn to egg? Hvordan komplikasjoner kan forekomme dersom dere setter inn to?
– Til nå har det ikke vært noe alternativ å sette inn flere enn ett egg av gangen. Men jeg kommer ikke til å gi meg med “masingen” og har tenkt til å spørre om lov igjen før neste forsøk. Komplikasjonene klinikken har advart oss om og som er grunnen til at de ikke har gitt oss valget om å sette inn to egg av gangen ønsker jeg ikke å utdype, da jeg har for lite greie på dette til å uttale meg.
Hva er det viktigeste du har lært i prosessen som prøver?
– Tålmodighet.
Hva gjør du i tunge perioder for å trøste deg selv?
– Jeg spiser god mat og lever meg inn i serier. Det blir som å “flykte” litt fra virkeligheten.
Leste reportasjen i VG, veldig fin, men igjen sto det at du er åpen om at det er lav amh som er grunnen til problemene.. Lav amh gjør det ikke vanskelig å bli gravid og fører heller ikke til aborter. Hvorfor står du/dere fortsatt fast ved at det er kun det som er problemet?
– Vi står ikke fast ved at det er min lave amh-verdi alene som er problemet vårt. Men det er kun det problemet vi vet om per i dag. Derfor skal vi nå gjøre en videre utredning for å forhåpentligvis finne ut noe mer om min helse.
Leser Liv Bente og de andre fra Spiren bloggen din?
– Det vet jeg ikke.
Jeg la merke til at du svarte at du begynte å blogge når du var 24 år. Jeg har en stund tenkt på å begynne å blogge, men (og vet det er dumt), tør ikke helt å starte. Bl.a. fordi jeg er bekymret for hvordan folk rundt vil ta det. Jeg er 24 år og har inntrykk av at mange begynner i tenårene og dermed opparbeider seg følgere fra tidlig av. Samtidig vet jeg ikke hvilken plattform jeg vil gjøre det på, eller hvilket redigeringsprogram man bruker. Men uansett, syns du det var rart å begynne å blogge? Hvordan reagerte venner f.eks? Jobbet du ved siden av da? I så fall var det vanskelig å blogge ved siden av jobb? Forstår blogging er en jobb i seg selv. Ble litt langt dette, men håper det var forståelig, hehe! Og håper du vil svare, er helt i orden om ikke.
– Det stemmer at jeg begynte å blogge ganske sent i forhold til de fleste bloggere øverst på topplisten. Jeg husker at mange av vennene mine synes det var rart/kleint at jeg satset på blogg som jobb. Jeg husker også at det var få i familien min som trodde at jeg skulle klare å leve av bloggen. Ikke fordi de hadde noe i mot at jeg blogget eller fordi de ikke hadde tro på meg som person, men de tok bare ikke bloggyrket seriøst. Noe jeg forstår og noe som ga meg enda mer motivasjon til å lykkes.
Jeg er veldig fornøyd med blogg.no som plattform. Nå har ikke jeg vært noe annet sted, så jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om andre plattformer. Men det er av god grunn at jeg har valgt å bli værende.
Jeg jobbet som frilansjournalist og makeupartist da jeg startet å blogge, men takket fort nei til oppdragene jeg fikk siden bloggingen gikk såpass bra. Det er lurt å ha en jobb som trygghet ved siden av bloggen før du vet om blogging er noe for deg og om du har det som skal til for å få mange faste lesere.
– I know. Hun er helt rå! Det er datteren til kusinen til Ulrik.
Hvis du skulle hatt 5 kjente personer (døde/levende) rundt middagsbordet, hvem ville du valgt?
– Kardashian-søstrene! Kim, Kourtney, Khloe, Kylie og Kendall <3 <3 <3 <3 <3
Dette høres sikkert ufølsomt ut. Men har du vurdert å fokusere litt mindre på å prøve å bli gravid, rett og slett stresse mindre med det? Få deg en meningsfull deltidsjobb, gjøre noe for andre.. Helt ærlig virker du utrolig selvsentrert og fokusert kun på graviditet. Livet, og verden, har så uendelig mye mer å by på! Stress ned, flytt fokus. Kan hende vil prøvingen også gå lettere da.
– Jeg føler at jobben min er meningsfull slik den er i dag og får daglige tilbakemeldinger fra prøvende par som takker Ulrik og meg for at vi er åpne om prøverørsprosessen. Teller ikke det som å gjøre noe for andre? Denne bloggen handler som alle vet om meg, Ulrik og vårt liv sammen. Derfor skjønner jeg at du kan oppfatte meg som selvsentrert, siden du ikke kjenner meg fra noe annet sted enn gjennom bloggen. For det er skikkelig vanskelig å vise personlighet gjennom tekst og bilder. Likevel både tror og håper jeg at det er mange som ikke deler din oppfatning.
Hva med litt videreutdanning, eller kanskje snarere utdanning?
– Jeg kommer nok aldri til å sette meg på skolebenken igjen. Det er jo ingenting annet jeg ønsker å gjøre enn å skrive, og det er jeg mer enn nok kvalifisert til etter journalistutdanning på NKF og etter å ha levd kun av skrivingen i tre år.
Et spørsmål om å være sykemeldt som blogger. Hvordan fungerer det? Har du en fast lønn fra nettavisen + antall blogg innlegg eller antall klikk? Eller er det et litt mer bevis på hvorfor du ikke blogger?
– Jeg får ikke fast lønn fra Nettavisen, men jeg har et AS (Julianne Nygård AS) som betyr at jeg kan sykemelde meg og motta sykepenger som alle andre om jeg skulle trenge det.
I forhold til den nye appen du var på lansering for. Er du ikke redd for at stalkere nå kan vite hvor du er til en hver tid? Tenk om du blir utsatt for noe slik Kim Kardashian ble i Paris?
– Jeg har ikke appen på “public” hele tiden, men jeg hadde det i helgen for å teste den ut. Fremover skal jeg bruke tjenesten kun for familie og venner. P.s. Liker sammenligningen med Kim Kardashian forresten. Hehe!
– Buksen er fra Åpnet Hus her på Vinderen (jeg kjøpte den på salg). Støvlettene er fra Nelly.
! FELLESSVAR TIL DE 100 SPØRSMÅLENE JEG IKKE HAR GODKJENT OM DEN BERYKTEDE BYTUREN I TRONDHEIM !
– For det første vil jeg be dere det gjelder om ikke å ta alt så alvorlig hele tiden. Ulrik fikk med seg at mange reagerte på det såkalte “fifty shades” taket han tok på meg på Elle-festen og gjentok derfor dette på tull i helgen på en jente vi sammen ble kjent med som var med på spøken. For det andre så har ikke Ulrik oppført seg galt. Tvert i mot. Jeg er så glad for at jeg er gift med en mann som er sosial og morsom. Humor folkens, det er så viktig. For det tredje så har ingen snapper blitt slettet. Verken Ulrik eller jeg sletter videoer eller bilder som er lagt ut på sosiale medier dagen derpå. Vi lar alt stå til det forsvinner av seg selv, noe annet er bare feigt etter vår mening.
Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad i 90 prosent av leserne mine. Men de resterende 10 anbefaler jeg å skaffe en ny hobby. Altså en annen hobby enn forholdet til Ulrik og meg.
Herlighet, for en helg og for en fest! Jeg kjenner på kroppen at vi hadde det gøy i går, for å si det sånn. Hehe! Men det var det virkelig verdt. Jeg trengte fest nå og det tror jeg Ulrik gjorde også. Dessuten hadde vi nok godt av å komme oss litt bort fra Oslo begge to og jeg er derfor veldig takknemlig for at vi ble invitert på gårsdagens lansering av TeleGAPP. Dette var en fest hvor det ikke var spart på noe, jeg ble kjent med flere nye jenter og traff mange koselige lesere. Nei, nå må jeg hoppe i seng. Jeg skulle bare si hei til dere og TUSEN TAKK for i går. Jeg storkoste meg og Trondheim leverte.
I morgen skal Ulrik og jeg på et spennende møte i Drammen og før det har jeg et annet møte her hjemme. Derfor skulle jeg egentlig ha lagt meg for lengst, men vi fikk besøk av svigers for noen timer siden og etter det har timene gått alt for fort. Det er så sjelden vi er sammen med foreldrene til Ulrik siden de bor i Måløy, så vi må bare benytte oss av hver anledning.
Ulrik har vært litt irritert på meg siden jeg rotet bort valgkortene våre da vi fikk de. Jeg skjønner at han ble oppgitt, men som jeg sa til han så regnet jeg med at jeg ville finne de i tide og det gjorde jeg heldigvis i dag. I tillegg så ser jeg nå at det står at man ikke trenger valgkortet for å stemme en gang, men at det kun sparer oss for tid. Jaja. Nok om det. Ulrik er happy og da er jeg happy. Hehe!
Kjære blogglesere. Jeg ønsker å stemme, men jeg er veldig usikker på hva jeg skal stemme. Derfor henter jeg inspirasjon fra en venn som stilte akkurat det samme spørsmålet til sine venner på Facebook. Hva synes du at jeg skal stemme?
Du som leser bloggen min. Du som følger meg i livet mitt. Du som kjenner meg ganske godt gjennom alt jeg har delt i sosiale medier. Du som har vært enig med meg eller uenig med meg i saker og ting. DU har sannsynligvis en mening om meg, og uavhegig om den meningen er positiv eller negativ så har du kanskje også en mening om hva jeg bør stemme?
Det hadde vært til stor hjelp om du ville hjelpe meg. Jeg har en tendes til å bare droppe ut når jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre. Det gjorde jeg nemlig ved forrige Stortingsvalg, noe jeg synes jeg er skikkelig feigt. Da lot jeg være å stemme fordi jeg ikke visste hva jeg skulle stemme og det er jeg fortsatt flau over. Flau fordi jeg synes det er viktig å bruke stemmeretten sin. I år skal jeg stemme.
Husk at det er veldig mange som leser kommentarene i kommentarfeltet mitt. Jeg har faktisk fått høre at det er lesere som klikker seg inn her ene og alene på grunn av det åpne kommentarfeltet mitt. Dette er derfor en glimrende mulighet for deg som vil fremme det partiet du stemmer på. Jeg ser for meg at jeg har lesere fra de fleste partiene i Norge. Derfor spør jeg dere: Hvorfor skal jeg stemme på ditt parti? Hvor er mine interesser i ditt parti’s prioriteringsliste? Hva bør jeg stemme?
Jeg tok forresten Nettavisens partitest her og den viser at jeg er mest enig med Fremskrittspartiet fordi jeg stemmer for lavere skatter og avgifter, kortere helsekø, mer vei og streng invandringspolitikk. Jeg er likevel usikker på om jeg fikk riktig utfall av testen da det ble noen “vet ikke” svar fra meg i forhold til olje og landbruk blant annet. I tillegg er det et spørsmål som treffer meg personlig og det er spørsmålet om surrogati bør være lov i Norge. Klart ja herfra, mens Frp sier nei til surrogati.. Jeg sier ja til både eggdonasjon og surrogati.
Hei, dere. Det har blitt litt sene og få innlegg fra meg i det siste. Jeg vet dere legger merke til det og jeg vet at mange synes det er irriterende. Det har sine grunner og jeg har derfor ikke tenkt til å beklage meg for det eller love at alt skal bli så bra, for det blir bare dumt. Dette innlegget er ment for å informere dere, ikke som en unnskyldning. Jeg har jo ingen unnskyldning for ikke å gjøre jobben min, men jeg har en grunn til hvorfor jeg er noe fraværende og det er fordi jeg ikke er helt meg selv om dagen. Jeg sover dårlig om nettene og jeg føler meg helt tom for energi om dagene. Jeg er irritabel og nedfor i det ene øyeblikket og glad i det andre øyeblikket. Humørsvingningene tar mye energi. Det har faktisk gått så langt at jeg har vurdert å slutte.. Slutte å blogge altså. Men jeg har kommet frem til at det ikke er denne bloggen som tar kreftene mine. Jeg er bare sliten og det er helt normalt etter alt jeg har vært gjennom.
Legen min spurte om jeg ville ha sykemelding, men jeg takket nei. Jeg burde kanskje ha takket ja, men det er liksom ikke helt min stil. Jeg har aldri sykemeldt meg fra noe jeg kan huske, så det føltes bare rart. Sykemelde meg fra bloggen liksom? Hva hjelper det? Bloggingen gir meg energi. Dere gir meg energi, og det er jeg så ufattelig takknemlig for. Derfor må jeg bare ta meg selv i nakken og komme tilbake til de gode rutinene. Jeg elsker jo egentlig rutiner.
Treningen sliter jeg også med for tiden og sunn mat frister ikke. Herregud, hvor er det blitt av motivasjonen min? Jeg elsker jo egentlig å trene og spise sunt. I perioder som dette hvor alt føles litt ekstra tungt så får jeg også skrivesperre, noe som fører til at det blir et tiltak å sette seg ned foran macen og som da er grunnen til at det først skjer sent på kveldene. Ingenting føles viktig nok. Jeg går hele dagen å tenker på hva jeg skal dele med dere og starter ofte på fire innlegg før jeg kommer i gang med det jeg vil formidle. Det er så kjipt, for jeg elsker jo egentlig å skrive. Det innlegget her foreksempel føles helt teit å publisere, men det er i hvert fall ærlig. Det håper jeg dere setter pris på.
Nå skal jeg føne håret og fikse meg litt før Ulrik kommer hjem. Han fortjener en kone som tar litt bedre vare på seg selv enn hva jeg har gjort i det siste. Dessuten vet jeg at slike overfladiske ting gir meg glede. Jeg elsker jo egentlig å stelle meg for han..
Til tross for den store skuffelsen og noen tøffe uker her hjemme, så er det mye positivt som skjer i livet mitt for tiden også. Det virker kanskje ikke sånn siden jeg har fokusert mye på alt det negative her på bloggen en stund. Derfor vil jeg vise dere en liten liste med ting jeg gleder meg til denne høsten og som jeg er takknemlig for at jeg kan se frem til. Jeg føler meg jo heldig generelt i livet, selv hvor uheldig jeg har vært til nå i prøverørsprosessen. Ja, prøvingen tar mye plass og er altoppslukende i perioder, men den er ikke alt..
♥♥ Jeg gleder meg til å jobbe videre med to store prosjekter som jeg jobber med ved siden av bloggen og til å presentere de for dere. Prosjektene er på en måte helt forskjellige, men på en annen måte så handler de mye om det samme. Det beste av alt er at de utfordrer meg. Jeg kjenner at jeg trenger disse utfordringene. P.s. dette punktet teller som to ting. Hehe!
♥ Jeg gleder meg til utredningen før neste egginnsett og ikke minst til å få svar på alle prøvene som Ulrik og jeg skal ta. I dag fikk vi faktisk rekvisisjonene våre i posten fra Spiren. Blodprøven til Ulrik skal tas allerede mandag, tirsdag eller onsdag til uken og sendes til sykehuset i Telemark. Mens mine blodprøver skal som sagt tas tidligst to uker etter hCG er negativ, noe som begynner å nærme seg. Hormonutredningsprøvene mine skal tas på syklusdag 2 eller 3. Jeg håper så inderlig at vi finner et problem som kan løses!
♥ Jeg gleder meg til å starte samarbeidet med Maria (frisøren/stylisten min). Hun og jeg skal som nevnt begynne å jobbe sammen en dag i uken fra september eller oktober. Da blir det mer outfits og bedre bilder på bloggen. I need her help!
♥ Jeg gleder meg til å finne drømmetomten og forhåpentligvis sette i gang et husprosjekt. Ulrik og jeg skal se på noen aktuelle tomter i Asker allerede til uken som jeg er veldig spent på. Vi har det ikke travelt, men alt med oss (bortsett fra det vi ikke kan påvirke) går som regel fort. Jeg holder dere oppdatert så fort det skjer noe mer i denne prosessen. Planen og ønsket nå er som dere skjønner å kjøpe tomt for så å bygge hus, men vi får se.
♥ Jeg gleder meg til høstmoten! Ingen høst uten nye støvletter, ny jakke/kåpe og nye jeans eller andre bukser. Det er ingen årstid jeg føler meg mer trendy og komfortabel enn om høsten. Jeg bestilte meg litt nytt til høstgarderoben i stad som det blir gøy å vise dere.
♥ Jeg gleder meg til fårikål. Det er det beste jeg blir servert om høsten. Aller helst av mamma eller farmor. Jeg har nemlig aldri lagd det selv. Kanskje jeg skal prøve i år?
♥ Jeg gleder meg til å gå i fjellet med mamma. Det er ingenting som er så godt for kropp og sjel som å gå i fjellet, sier hun. Jeg er alt for dårlig til å komme meg ut i naturen, men jeg nyter det virkelig når jeg først gjør det.
♥ Jeg gleder meg til filmkvelder og seriemaraton med Ulrik. Det har ikke blitt så mange slike kvelder her hjemme i det siste, siden vi har vært mest mulig på båten når Ulrik har hatt fri. Dessuten får jeg fort dårlig samvittighet når jeg tilbringer mange timer inne om sommeren. Men om høsten er det lov, eller faktisk mer enn lov. Om høsten er kvelder foran TV-en fornuftig etter min mening. Rett og slett en godkjent høstaktivitet.
♥ Jeg gleder meg til å heie på Andrea Santiago på The Voice! Hun har en helt rå stemme og er skikkelig nydelig. Dere som ikke fikk med dere første episode av programmet på TV 2 kan se henne i blind audition her. Sykt bra, eller hva? –> Følg @andrea_santiaago på Instagram! Norges nye superstjerne 😉
Her kan du se hva jeg gledet meg til med høsten i fjor..
Hei alle sammen! Da e eg tilbake med eit nytt gjesteinnlegg. Beklager at det har tatt litt tid. Planen min e å gjesteblogge fast noken ganger i månaden, men denne sommeren blei ikkje heilt som planlagt. Eg har storkosa meg med båten og livet på sjøen. Det har bare mangla på motivasjonen til å sette meg ned å skrive etter alt som har skjedd/ikkje skjedd, selv om det jo e superkjekt å “snakke” med dåkke når eg først setter meg ned.
Såg dåkke artikkelen i gårsdagens VG forresten? Eg tok med avisa heim til kona slik at hon skulle få sjå den sjøl. I dag ligge saken ute på nett her, ser eg.
Ramp sin første gong i Rampelys 😉
Noken oppklaringer.. Det stemmer at eg i utgangspunktet ikke var noke som helst gira på å flytte fra Oslo til Fredrikstad, men at eg fikk lyst på grunn av Juliannes gode argumenter. Det var spesielt ett hus eg hadde lyst på i Fredrikstad som gjorde at eg følte det blei verdt den lange kjøreveien til jobb. Men nå som mora til Julianne flytter til Oslo er jeg enda mer fornøyd med planene våre videre og ikkje minst med svigermor. Det skal bli hyggelig å få hon til storbyen.
Det er mange som spør meg om kordan eg takler dei nedturene Julianne og eg har hatt i prøverørsprosessen. Eg blir såklart påvirka eg og, men det som er mest trist e å sjå den skyldfølelsen Julianne sliter med. Mange trur nok kanskje at hon tar lettare på alt ditta enn det hon faktisk gjør. Vi står i det samman, og samman skal vi klare det. Men eg merker at Julianne alene har det veldig tøft om dagen og det er vondt å sjå. Heldigvis har hun en unik evne til å være positiv oppi det heile. Det beundrar eg hon for.
Ellers hørte eg at det var mange som ønsket seg et flyinnlegg og at Julianne har lovet bort noke eg ikkje klarer å holde. Det er vanskelig for meg å bare skrive om fly uten at eg veit ka dåkke vil vite meir om. Ka lure dåkke på? Eg plukker ut noken spørsmål fra kommentarfeltet under dette innlegget til neste gong som blir om noen veker.
Hva synes vennene dine om Ulrik? Synes de at han for gammel og at du har blitt kjedeligere etter at dere ble sammen?
– Ulrik er kjempegodt likt av vennene mine. Det er ingen som har sagt at jeg har blitt kjedeligere etter at jeg traff han. Jeg vet at jeg har blitt roligere, men det er vel kanskje bare naturlig og bra når man går fra singellivet til et fast forhold?
Synes du det er vondt å høre om andre som blir gravide og får barn?
–Overhodet ikke. Det å bli gravid og få barn er noe jeg unner alle par som ønsker det. Det er også veldig motiverende å høre om mirakler fra andre prøvende par. Det gir meg større tro og håp!
Hva er årsaken til at dere valgte en privat klinikk? Kan man ikke få denne hjelpen offentlig?
–Det valget tok vi først og fremst for å spare tid ved å slippe de lange køene offentlig. I tillegg er det ingen tvil om at oppfølgingen er bedre privat enn offentlig, noe vi mener det er verdt å betale for.
Hvorfor tror du ikke på alternative metoder ved siden av prøverør?
–Jeg har aldri sagt at jeg ikke tror på alternative metoder ved siden av prøverør, men jeg er ikke spesielt alternativ av meg og har ingen plan om å teste verken fotsone, akkupunktur eller andre slike ting i nærmeste fremtid med mindre jeg blir anbefalt det av legen min.
Jeg bare lurer på om du har gått på Prednisolon på disse forsøkene?
–Nei, det har jeg ikke gått på.
Hvorfor prøver ikke Spiren å sette inn to egg? Eller er dette noe dere ikke ønsker?
–Dersom det hadde vært opp til Ulrik og meg så hadde vi satt inn to egg hver gang, men det er ikke opp til oss og til nå har vi blitt anbefalt å sette inn ett egg av gangen for å fohindre komplikasjoner og fordi klinikken ikke mener det er grunn til noe annet.
Veien videre blir spennende. Kan dere ikke gjøre gentesting på eggene i Norge? Det hadde vel gitt dere svar på det meste..
– “Noen klinikker i utlandet gjør genetisk tester på blastocysten i forkant før den settes tilbake. Dette kalles PGS. Det kan tenkes i fremtiden at dette kommer til anvendelse også i Norge, men foreløpig er det ikke vitenskapelig tyngde bak dette som tilsier at dette er en metode vi kan anbefale per i dag”, skrev Liv Bente til meg i en mail forrige uke.
Kan du fortelle litt mer om de prøvene du skal ta og hva de sjekkes for?
– Det skal jeg fortelle mer om underveis. Foreløpig vet jeg ikke nok om det som skal skje fremover til at jeg kan skrive utfyllende om det.
Hva har dere å tape på å bytte klinikk og metode? Det er ingen mistillit mot Spiren om dere prøver noe annet. Dere har fått inn mange gode forslag på andre klinikker. Undersøk disse! Hør med de hvilke tanker de gjør seg rundt det at egget ikke blir sittende fast og gror. Og dette har skjedd to ganger? Jeg ville prøvd MANGE flere før jeg ville tenkt at jeg måtte utredes.
– Jeg tror ikke løsningen ligger hos en annen klinikk. Jeg tror det er kroppen min som ikke vil samarbeide av en eller annen grunn. Dersom vi hadde gått til en ny klinikk nå så ville de også ha gjort en utredning før vi satt i gang neste forsøk. Det er vanlig etter å ha mistet tre ganger. Dessuten er det MYE tyngre å kjøre på videre med nye forsøk som mislykkes gang etter gang enn å ta noen blodprøver og andre undersøkelser. Det er tydelig at du ikke er eller har vært en prøver selv når du sier at du ville ha prøvd mange klinikker. Jeg blir sliten bare av tanken.
Om det viser seg at prøverørsbehandlingene ikke bærer frem etter x antall forsøk, har dere da tenkt på surrogati som et alternativ?
– Vi har tenkt på alle alternativer som finnes. Men vi har ikke bestemt oss for noe ennå. Vi ønsker å fokusere på en ting av gangen og nå er fokuset på prøverørsprosessen.
Er feritilitetsproblemet ditt noe som er arvelig eller er det helt tilfeldig at det rammer deg?
–AMH-verdien min er arvelig ja. Det ble vi fortalt da vi fikk vite de lave verdiene mine på Spiren i Trondheim.
Er eggene som ligger på frys befruktet?
– Ja.
Dyrker dere embryoet til blastocyst stadiet hver gang for å se at utviklingen er bra eller hvordan gjør klinikken det?
– Det stemmer.
Vet legene på Spiren grunnen til at det befruktede egget ikke vil feste seg ordentlig? Kan det hende at det er noe “galt” med livmoren din?
– Nei, det vet vi ikke og derfor skal jeg nå gjøre en videre utredning før neste forsøk for å forhåpentligvis blitt litt klokere på kroppen min.
Hvor fikk Ulrik kjøpt bakt potet i Stavanger? Følger han på Snapchat (@mrulriknygaard)
– På et gatekjøkken i gågata, sier han. Et gatekjøkken hvor de også selger kebab. Hehe!
Leser du meldinger på Instagram?
– Ja, men jeg svarer sjelden på meldinger der. På Snapchat derimot så svarer jeg alltid. Følg meg på –> pilotfrue
Har du lest bloggen “Med hjertet i hånden?” Det er et par som har gått gjennom en lang prøverørsprosess og mange mislykkede forsøk. Anbefaler deg å lese den.
– Nei, men jeg har blitt anbefalt bloggen flere ganger nå, så jeg skal sjekke den ut i kveld 🙂
Har du noen fobier?
– Jeg har fobi mot edderkopper og det meste av insekter. Da jeg var liten begynte jeg å hylgråte fordi jeg hadde en maur på foten. Stakkars mamma, hun trodde jo det hadde skjedd noe alvorlig galt. Hehe!
Har du blitt mobbet som barn/ungdom, hvordan kom du deg gjennom det isåfall?
– Heldigvis ikke. Derfor vil jeg ikke gi noen råd rundt det. Men kanskje det er noen av leserne mine som kan dele sine erfaringer?
Når dere krangler (som de fleste par gjør innimellom), hva krangler dere stort sett om da? Er det et tema som går igjen?
– Vi krangler egentlig sjeldent, og når vi først krangler så handler det stort sett bare om tullete ting som ikke betyr noe. Jeg skal likevel innrømme at vi har hatt flere tullete “krangler” nå i prøverørsprosessen enn før vi ble prøvere. Stemningen her hjemme påvirkes selvfølgelig av alle nedturene. Uenigheter og diskusjoner oppstår rett og slett litt oftere nå som ting er vanskelig, og det er nok på grunn av frustrasjon rundt alt det triste vi har vært gjennom.
Kan du lage et innlegg om ringene dine? De er såå vakre! forlovelsesringen og gifteringen. Hvilken type de er og diamantene i dem osv. Det kan kanskje være et fint fokus også nå, oppi alt annet?
– Nei, det blir veldig unaturlig og kleint å skrive et eget innlegg om ringene igjen nå så lenge etter forlovelsen og bryllupet. Men du kan lese om og se bilder av forlovelsesringen min her og gifteringene våre her <3 <3
Dersom Ulrik hadde jobbet 8-16 hver dag og dere dermed omgikk hverandre daglig, hadde du da i blant følt behov for å være alene i form av å foreksempel ta en helg bare du hos familie eller venninner? Og hadde du tenkt det var rart dersom Ulrik ville ta en helg hos familien i Måløy alene uten deg?
– Helt klart. Jeg trenger min alenetid og Ulrik trenger sin alenetid.
Ja, litt rart. Men det er bare fordi jeg ikke klarer å se for meg casen nå som vi har en hverdag med såpass mye tid fra hverandre.
Hva i alle dager er det som gjør at du tror at din psykiske helse er av interesse for andre? Kan ikke du sutre til en psykolog?
– Jeg vet at det er mange som har interesse for helsen min da jeg skriver såpass mye om den og har såpass mange faste lesere. Det betyr ikke at jeg tror at alle har interesse av den, men jeg regner med at de som ikke bryr seg om meg lar være å klikke seg inn på denne bloggen.
Tror du at du og Ulrik hadde vært sammen i dag dersom Ulrik hadde hatt et barn fra tidligere forhold? Altså hadde du vært like interessert i å starte noe sammen med Ulrik dersom han den kvelden dere møttes for første gang, hadde fortalt deg at han hadde et barn som bodde hos han annenhver uke?
– Jeg datet en mann før Ulrik som hadde en datter. Det var overhodet ingen hindring for meg eller grunnen til at det ikke ble meg og han.
Hvorfor skriver du “Vi blir i Oslo” når dere skal flytte til Asker? Som tidligere nevnt av mange når dere kjøpte båten, Asker er overhodet ikke i Oslo.
– Du tok tydeligvis poenget og jeg forklarte hva jeg mente med overskriften i teksten under. Hvorfor henger du deg opp i dette?
Har dere tenkt å selge rekkehuset før dere kjøper noe nytt?
–Det spørs hvor lang prosessen blir. Vi snuser litt på å bygge hus om dagen, og om vi skal det så selger vi først. Men om vi bestemmer oss for å kjøpe et hus (ikke bare tomt) så selger vi nok ikke først.
Hva er grunnen til at du er så avhengig av din mor i en alder av snart 28? Altså, hvis du faktisk presterte å overtale Ulrik til å forlate en by han vil bo i, av den grunn at du må være nær din mor, så er det vel kanskje ikke et helt sunt tegn eller? Hvis du ikke klarer tanken på å ha barn uten umiddelbar hjelp fra din egen mor, så er du kanskje ikke helt klar enda? Jeg bare spør altså. Vil gjerne få vite hva det bunner i, for i din alder burde man vel strengt tatt klare seg med seg selv og sin mann?
– Jeg ønsker å bo i samme by som mamma fordi jeg er familiekjær og fordi jeg vet hvor kjipt det er å vokse opp langt fra besteforeldrene sine. Heldigvis vet jeg også hvor koselig det er å ha besteforeldre nært i oppveksten, da jeg har opplevd begge deler i løpet av min barndom og det er nærhet til familie jeg ønsker at mine barn en gang skal få oppleve.
Nå er det 7 år siden mamma og jeg bodde i samme by så det handler vel ikke akkurat om noe avhengighet til henne, men om hva jeg synes er hyggelig. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det hadde vært kjekt med litt ekstra hjelp i perioder hvor Ulrik jobber mye borte og jeg foreksempel er syk eller er har det travelt med et eller annet.
Hvis dere hadde flyttet til Fredrikstad, hadde du klart å kose deg når du visste at Ulrik egentlig ikke ville bo der?
–Ulrik ville flytte til Fredrikstad da det var planen. Men nå som ting har endret seg er han glad for at vi ikke skal flytte dit.
Hvordan går det med separasjonsangsten til Ramp?
– Det går bedre nå, men jeg har ikke vært borte fra han mer enn to timer totalt når Stella ikke er hjemme. Baby steps..
Jeg har aldri forstått dette med bloggere og annonser egentlig. Du sier dette er dine faste hverddagsprodukter, men såvidt jeg kan se så er alle palettene helt nye og også lebestiften. Er det slikt at når det står at det er en annonse, skriver du dette i avtale med Lyko, for å tjene penger? Det er foreksempel mange blogger som skriver om diverse vitamintilskudd for håret. Når en skriver om det er det ofte også slik at det annonseres om dette produktet på flere blogger på samme eller nesten samme tid. Når det da står at det er en annonse, kan det bety at det er et produkt de nettopp har fått tilsendt og kanskje brukt det i noen dager, men sier det er noe de bruker fast?
–For det første så er ikke alle palettene mine fra gårsdagens annonse nye. Dersom du sjekker Snapchat storyen min som ligger ute så ser du at blant annet rouge palettet mitt er veldig godt brukt. For det andre så får vi bloggere tilsendt nye produkter før annonser om vi ønsker det for at bildene skal se freshe ut. Det tar seg liksom ikke så fint ut på bilder med slitte cover og halveis oppbrukte produkter. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle bloggere, men jeg har aldri skrevet om noe jeg ikke selv bruker (med mindre jeg har opplyst om at jeg skal teste ut et produkt) og vet at annonsørene ikke velger tilfeldige bloggere. De velger bloggere som liker produktene deres eller bloggere som ønsker å teste ut produkter for så å dele sin mening dersom den er positiv.
Grunnen til at flere bloggere ofte skriver om samme produkt på likt er fordi annonsørene har bestemt seg for å bruke utvalgte bloggere i en bestemt kampanje. En kampanje er som de fleste vet noe som foregår over kort tid og derfor skjer det flere misliker, nemlig at de blir utsatt for samme reklame flere ganger. Jeg ser ikke problemet da jeg vet at bloggerne i en kampanje ikke velges tilfeldig. Jeg har heller aldri opplevd å få tilsendt et nytt produkt senere enn en måned før jeg skal anmelde det på bloggen. Seriøse annonsører gir alltid bloggerne god tid til å gjøre seg egne erfaringer med nye produkter.
Til slutt vil jeg bare si at jeg har testet flere produkter jeg ikke har likt eller fått noe utbytte av, og de produktene har jeg selvfølgelig ikke anbefalt videre til dere her på bloggen.
Det var alt for denne gang.. Still gjerne spørsmål til neste uke allerede nå ♥
Et spørsmål om å være sykemeldt som blogger. Hvordan fungerer det? Har du en fast lønn fra nettavisen + antall blogg innlegg eller antall klikk? Eller er det et litt mer bevis på hvorfor du ikke blogger?
– Jeg får ikke fast lønn fra Nettavisen, men jeg har et AS (Julianne Nygård AS) som betyr at jeg kan sykemelde meg og motta sykepenger som alle andre om jeg skulle trenge det.
I forhold til den nye appen du var på lansering for. Er du ikke redd for at stalkere nå kan vite hvor du er til en hver tid? Tenk om du blir utsatt for noe slik Kim Kardashian ble i Paris?
– Jeg har ikke appen på “public” hele tiden, men jeg hadde det i helgen for å teste den ut. Fremover skal jeg bruke tjenesten kun for familie og venner. P.s. Liker sammenligningen med Kim Kardashian forresten. Hehe!
Har du iPhone 7 eller 7plus?
– Begge, men jeg skal selge syvern.
Hvor er denne buksen og disse skoene fra?
– Buksen er fra Åpnet Hus her på Vinderen (jeg kjøpte den på salg). Støvlettene er fra Nelly.
! FELLESSVAR TIL DE 100 SPØRSMÅLENE JEG IKKE HAR GODKJENT OM DEN BERYKTEDE BYTUREN I TRONDHEIM !
– For det første vil jeg be dere det gjelder om ikke å ta alt så alvorlig hele tiden. Ulrik fikk med seg at mange reagerte på det såkalte “fifty shades” taket han tok på meg på Elle-festen og gjentok derfor dette på tull i helgen på en jente vi sammen ble kjent med som var med på spøken. For det andre så har ikke Ulrik oppført seg galt. Tvert i mot. Jeg er så glad for at jeg er gift med en mann som er sosial og morsom. Humor folkens, det er så viktig. For det tredje så har ingen snapper blitt slettet. Verken Ulrik eller jeg sletter videoer eller bilder som er lagt ut på sosiale medier dagen derpå. Vi lar alt stå til det forsvinner av seg selv, noe annet er bare feigt etter vår mening.
Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad i 90 prosent av leserne mine. Men de resterende 10 anbefaler jeg å skaffe en ny hobby. Altså en annen hobby enn forholdet til Ulrik og meg.