God kveld, fininger! Da var jeg hjemme igjen etter den hyggeligste dagen på lenge sammen med mamma, storesøster og tanteungen min. Jeg var som sagt med mamma på kjoleprøving hos Kathrine Nørgård, deretter spiste vi lunsj på Villa Paradiso med storesøster etterfulgt av litt kos og leking hjemme hos lillegutt. En herlig tirsdag! Men nok om i dag..
Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om denne ukens videre planer. Vi skal som sagt ut og reise og turen går til Kirkenes og Murmansk (Russland). Jeg ser for meg reaksjonene til de fleste av dere nå og kan love dere at jeg hadde den samme reaksjonen da vi slang oss med på denne ferieplanen i august. Kirkenes liksom.. Hvem drar dit frivillig, tenkte jeg.. Men nå gleder jeg meg faktisk utrolig masse til tur, ikke minst til å tilbringe tid sammen med familien min. Det blir gøy å se hvordan landet vårt ser ut så langt nord og ikke minst spennende å besøke Russland. Har noen av dere vært i Murmansk før?
Vi har booket en guide i to dager, så timeplanen er nok ganske full, men det hadde likevel vært fint med litt tips til “what to do” eller eventuelt “what not to do”. Hehe! Vi reiser torsdag morgen og blir borte til søndag kveld. Jeg vet ikke mye om hva denne langhelgen bringer, men jeg vet at vi skal på omvisning i Syd Varanger Gruve (Kirkenes) og at vi har leid buss fra kirkenes til Murmansk. Jeg tar selvsagt med meg kamera og håper at dere vil følge meg på denne meget spesielle miniferien. Er det en ting jeg er sikker på så er det at denne turen blir et minne for livet ♥
Hei, snille dere! Jeg blir så glad over å se at jeg har så mange reflekterte og ikke minst engasjerte lesere. Takk for all støtte og takk for at dere bidrar til å spre budskapet mitt om at mobbing IKKE er greit. Jeg velger å tro at vedkommende angrer seg og vil derfor bare legge dette bak meg. Nå skal jeg på Frogner å møte mamsen. Vi skal på kjoleprøving hos vakreste Kathrine Nørgård. Kjolen som lages er ikke til meg, men til mamma. Jeg må jo sørge for at de nærmeste matcher meg i bryllupet.. #bridezilla Haha, neida! Men kontroll har jeg. Snakkes mer senere i dag ♥
Over en lengre periode har jeg blitt trakassert av en person som tydeligvis finner det gøy å servere meg nedverdigende ord og ydmykende kallenavn under nesten alle innlegg som jeg skriver. Kommentarene handler som dere ser kun om en ting og det er nesen min. I starten godkjente jeg faktisk alle disse kommentarene fra denne personen uten å tenke så mye over hva som ble skrevet, men det kommer til et punkt for alle hvor nok er nok, og nå føler jeg at personen har gått for langt. Uansett hva jeg skriver ser personen en mulighet til å flette inn sine krenkende setninger om hvordan jeg ser ut. Det er kun gjentakelser, men for meg er disse gjentakelsene veldig sårende. Faktisk så sårende at jeg som i utgangspunktet aldri før har sløst en eneste tanke på nesen min, har nå undersøkt masse rundt alt dette med neseopperasjon. For meg er dette utrolig trist. Det er helt greit at noen ønsker å ta neseopperasjon eller endre på et eller annet ved sitt eget utseende dersom det er av egen vilje, men at andre mennesker ved bruk av mobbing kan få en sterk jente som meg, som aldri har vært misfornøyd med nesen sin til å i det hele tatt vurdere noe sånt er skremmende. Skikkelig skremmende.
Jeg er veldig glad for at jeg ikke er 18 år og usikker i dag, for da hadde jeg nok lagt meg under kniven for lengst. Men det finnes faktisk ingen øvre aldersgrense for det å bli såret. Det gjør vondt uansett tidspunkt i livet. Mobbing er bare ikke greit. Når du er gammel nok til å stave disse ordene som du skriver til meg så burde du skjønne det. Jeg har denne gang valgt å skjule IP-adressen din på bildene under for å gi deg en siste sjanse til å tenke deg om. Jeg vet at du som står bak disse krenkelsene leser dette og vil derfor spørre deg om noe.
Har du en god magefølelse der du nå sitter å ser hvor lei meg jeg blir av dine “morsomheter”? Vet du at det du driver med er ren mobbing? Prøv å sett deg i min posisjon. Hvordan hadde du følt det dersom noen konstant gikk negativt ut mot ditt utseende? Bare en liten tankevekker..Med mindre du kommer med en unnskyldning, så håper jeg at dette er det siste jeg hører fra deg. Jeg gir deg som sagt en sjanse her og anbefaler deg å gripe den.
Tilbake til dere andre lesere.. Her er noen av de siste kommentarene jeg har fått:
Hei, dere! Denne søndagen har jeg tilbragt med min kjære familie i Halden. Lillesøster fyller 9 år og det må såklart feires i ekte barnebursdag stil med pølser, kaker, is og brus. Kjolen sitter altså ikke like pent nå som den gjorde før avreise.. Hehe! Men pytt pytt.. Godt var det og ikke minst utrolig koselig. Stella ble også med på tur og skal faktisk være i Halden hele uken som kommer, siden vi skal ut og reise litt. Dere finner forresten kjolen her og støvlettene her.
Nå er jeg sånn passe sliten og klar for sengen. Jeg var som sagt på innflyttningsfest i går, så kroppen min skriker etter å legge seg ned. Men jeg har så lyst til å finne meg en ny serie å følge med på. Hvilken serie anbefaler du? Jeg liker det meste utenom slike overnaturlige greier..
Hei, folkens! Jeg er i spesielt godt humør i dag og tenkte jeg skulle bruke det gode humøret på dere. Jeg er som dere vet ikke redd for å by på meg selv og tar meg faktisk så lite høytidelig at jeg ikke har noe problem med å dumme meg ut for å få dere til å le. Nå skal jeg dele en morsom liten historie om tidenes skrivefeil.
Stavefeil rammer alle. Jeg er langt fra perferkt og har skrevet mange skrivefeil siden jeg begynte å blogge. Det er jeg fullstendig klar over. Noe av feilene er ren slurv som kommer av dårlig tid, mens andre er feil jeg blir gjort oppmerksom på av dere som følger meg. Jeg setter stor pris på alle som retter på meg. Både familie, venner, nye og gamle lesere. Det gjør meg bare til en bedre skribent. Jeg lærer hver dag og ser ikke på mine søte små feil som et problem. Jeg blir såklart flau når jeg oppdager en haug med slurvefeil, men jeg blir ikke flau over at jeg ikke vet eller ikke kan. Dessuten blir visse skrivefeil ganske så morsomme. Jeg har et veldig godt eksempel på akkurat det..
Sist jeg hadde besøk av min svigerfamilie, så gikk det litt unna med bloggingen. Jeg hadde rett og slett tatt på meg litt for mye på en gang og da ble dessverre dere nedprioritert. Til gjengjeld var det nok mange som fikk seg en god latter. Det gjorde i hvertfall vi her hjemme når vi fikk se tidenes stavefeil. SVINGERFAMILIE, stod det. “Min svingerfamilie, som jeg er blitt så glad i.” Haha! Var det noen av dere som fikk med seg dette? Jeg dør! Noe så flaut. Vi lo oss nesten i hjel rundt bordet da jeg tok meg sammen og fortalte alle om den bitte lille feilen, som ble så komisk..Hvem er det som får seg til å skrive det liksom? Også om svigerfamilien sin da. Det kunne ikke blitt verre. Heldigvis tok de det som sagt med en god latter. Men tenk at en bokstav kan ha så mye å si. Helt utrolig!
Har du skrevet noen pinlige stavefeil? Få høre da! Det er jo bare gøy 🙂
Hvordan kan du kalle deg for en blogger når bloggen din er noe du oppdaterer toppen en gang i måneden? Ja, jeg ser at du har en blogg, men det er tydeligvis bare en hobby for deg. Det er forsåvidt helt greit det, men ikke kall deg selv for “en blogger” når du verken lever av bloggen din eller prioriterer bloggen din. Det å være en blogger er faktisk blitt et respektert yrke i en tøff bransje. Sånne som deg gjør denne respekten vanskelig å opprettholde. Alle kan starte en blogg, men det er bare de færreste som klarer å holde liv i den. Hvor mye som kreves av en blogger kan diskuteres. Jeg vil tro at det er individuelt. Personlig er ikke jeg den bloggeren som bruker mest tid på bloggen min, men jeg bruker mye tid og sørger for å oppdatere leserne mine minst en gang om dagen. Som blogger er du fri til å styre hverdagn helt selv, men etter min mening er du også pokka nødt til å poste fengende innhold kontinuerlig for å fortjene tittelen “Blogger”. Jeg mener at det følger en viss tilstedeværelse og ikke minst et stort ansvar for alle som kaller seg bloggere.
Ta programmet “Bloggerne” foreksempel.. Hva er greia med at de har med deltakere som gjør alt annet enn faktisk det å blogge? For ikke å snakke om kjendisnorge. Der er det mange rare bidrag til denne bloggverden. Beklager, men det er litt kjipt å følge deg som kun oppdaterer bloggen din de gangene du kommer med en ny låt, ny kolleksjon eller de gangene du har fått en ny sponsor. Dersom du skal holde på oss som faktisk leser hadde det vært hyggelig om du stikker innom LITT oftere..Ellers kan du ikke forvente at vi står der og heier på deg de få gangene du stikker hodet frem. Det er rett og slett kleint at du går av med nominasjoner og priser som “årets et eller annet blogg”, eller at du fronter store merkevarer “som blogger”. For det er du jo ikke. Du er sikkert flink til mye du, men ikke til å blogge.
Er det bare jeg som irriterer meg over dette? Jeg er så lei av å lese innlegg som starter med “Long time no see”, eller å bli servert alle slags ubrukelige unnskyldninger for at den såkalte “bloggeren” ikke har hatt tid til å blogge “i det siste”.. Seriøst.. Jeg klikker!
Hei, alle godtemomser! Hvordan er det med treningsmotivasjonen for tiden? Jeg skal være ærlig med dere og fortelle at motivasjonen min er helt på bunn. Det betyr ikke at jeg ikke trener, for det gjør jeg, men langt mindre enn ønskelig. Nå om høsten er motivasjonen som regel aller dårligst. Jeg er nok ikke alene om det. Det er absolutt ingen krise, men jeg personlig trives bedre når jeg er mer aktiv. I og med at jeg aldri går tom for unnskyldninger til å droppe trening, så måtte jeg bare sette meg ned å finne på noen hyggelige grunner for en gangs skyld til hvorfor jeg MÅ trene. Med hyggelige grunner tenker jeg ikke på alle de helsefremmende årsakene, de kommer bare som et pluss. Jeg vet ikke med dere, men jeg kommer meg i hvertfall ikke opp av sofaen ved å tenke på at trening forebygger ditt og datt. Det er jo flott det, men den holder bare ikke.
Det som får meg på trening er å tenke på alt det gode jeg kan unne meg når helgen kommer, som sjokolade og andre godsaker. Jeg liker å belønne meg selv og føler at det virker. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker sjokolade, så det er belønning i massevis for meg. Jeg må på død og liv ikke vente til helgen med å spise det heller, men prøver selvsagt å begrense meg, spesielt alt som inneholder sukker i hverdagen. Om våren og sommeren er det nytt treningstøy som gjør susen. Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre. Om høsten og vinteren er det bare kos som motiverer for meg. Kos = God mat, godteri og andre søtsaker. Mmm!
Nå skal jeg snart komme meg på trening før jeg faller for fristelsen ved å ta en tidlig helg. Jeg har ikke spesielt lyst til å trene nå. Det begynner å blir sent, jeg har masse jeg vil se på TV, nok jobb å henge fingrene i, flere mail som burde besvares og en klesvask som renner over, men jeg skal presse meg. I morgen er det fredag og det betyr helg, som igjen betyr kos. Den kosen gjør susen for meg. Hehe! Så ja.. Jeg trener rett og slett så jeg kan spise sjokolade. Masse sjokolade ♥
De første selfiene fra meg til Ulrik: Tatt i min gamle leilighet på Majortsuen foran favorittspeilet i stuen..De første selfiene fra Ulrik til meg: Det første bildet er tatt på overnatting med jobb, mens de to andre er tatt i den gamle leiligheten til Ulrik på Uranienborg. Vår første date: Jeg var med Ulrik på jobb og hentet et tomt fly fra Torp til Gardermoen. Vår første date var også min første gang i cockpit og den første gangen jeg var med Ulrik på jobb. En fantastisk dag! De første selfiene sammen: Her hjemme i den gamle leiligheten til Ulrik hvor jeg insisterte på å låne hatten hans. Hehe! De første blomstene jeg fikk av Ulrik: Disse fikk jeg på vår første valentines date før han tok meg med på Ekebergrestauranten.Vår første ferie: Puerto Banus! Vår første fjelltur: På Geilo. Ulrik fikk på meg skiene for første gang på 6 år.. Min første bursdagsmorgen med Ulrik: I den gamle leiligheten til Ulrik. Jeg ble skikkelig overrasket!Vår første jul: I vårt første felles hjem. Jeg ser frem til mange flere!Det var litt mimring fra de første stundene i forholdet til Ulrik og meg..Til året som kommer skal vi oppleve enda mer nytt sammen. Først skal vi gifte oss, så kommer bryllupsreisen hvor vi skal velge en fantastisk destinasjon som ingen av oss har vært før, etter det skal vi fortsette hverdagen. Men dette blir en ny hverdag for Ulrik og meg. En ny hverdag som mann og kone. Jeg gleder meg sånn til hver dag i resten av mitt liv sammen med Ulrik. Tanken på alt vi skal gjøre sammen gir meg frysninger ♥
Det var mange som ønsket seg mer fra starten av tiden da Ulrik og jeg møtte hverandre i 2014, så her kommer litt til.. Det er en bildemelding som jeg husker ekstra godt og det er denne. Ulrik ble veldig overasket da jeg viste han at jeg hadde tatt vare på dette bildet på morgen i dag. Jeg kommer aldri til å slette det og nå er tiden inne for å dele det med dere..
Mandag morgen etter den helgen som jeg møtte Ulrik for første gang våknet jeg til dette: “God morgen Julianne” Også MED et stort hjerte! Dere skulle sett hvor glad jeg ble. Skikkelig fnisete og glad. Jeg følte meg som verdens heldigste jente. Endelig var det min tur. Min tur til å møte en ordentlig god mann, og ikke bare det.. Han snille og kjekke mannen likte MEG!
Ulrik har vært veldig flink til å sende både tekstmeldinger og bilder helt fra starten. Det er noe jeg setter ekstremt stor pris på. Spesielt når han er ute og flyr og jeg er alene hjemme. I starten var det selvsagt enda viktigere enn det er i dag. All den oppmerksomheten jeg fikk gjorde meg fort trygg og sikker.
Jeg oppfordrer alle kjærestepar og ektepar der ute til å sende søte tekstmeldinger og bilder til hverandre oftere. Bare et lite hjerte som tar deg to sekunder å sende kan være nok. Poenget er å vise at du tenker på han eller henne ♥
