Så dere programmet “Brennpunkt” på NRK i går? Det handlet om kvinner som har blitt utsatt for overgrep i taxi. For meg var det ingenting sjokkerende ved det programmet, men jeg synes det er veldig bra og ikke minst på tide at vi får mer fokus på dette, da vi vet at problemet bare vokser.
Som de påpekte i programmet er det få av tilfellene som faktisk blir anmeldt, og det er vel kanskje ikke så rart ettersom at omtrent 80 prosent av slike type anmeldelser bir henlagt. Selv lot jeg være å anmelde det som skjedde for snart to år siden..
Det var fredag kveld og jeg var sent ute. Jentene var allerede på vorspiel, mens jeg stelte meg og gjorde meg klar til å møte de på stedet vi hadde avtalt. Jeg ringte 02323, som jeg stort sett alltid ringte før for å komme meg avgårde. Taxisjåføren var utenlandsk, over middles hyggelig og i overkant sosial. I taxituren hadde jeg en telefonsamtale med venninnen min som påpekte hvor bra liv det var på utestedet. Jeg husker at jeg spurte henne om de hadde skaffet bord, og minnes at jeg sa: “Ja, men da blir vi jo bare der hele kvelden”. Sjåføren slapp meg av på utsestedet jeg ba om, og jeg tenkte ikke noe mer over verken han eller taxituren.
I utgangspunktet hadde jeg avtalt å ta taxi hjem med venninnen min som jeg bodde sammen med på den tiden, men da hun var klar for å dra hjem ville jeg bli lenger. Jeg var en av de siste som forlot lokalet, og skulle til å hoppe inn i taxien som stod ledig utenfor. Sjåføren vifter med hendene og peker på forsetet. Jeg lukker opp døren og ser at det er samme taxisjåfør som kjørte meg tidligere på kvelden. Han har fult av ting i baksetet og ber meg derfor om å sette meg foran. Jeg blir litt oppgitt, men hopper likevel inn i bilen. I det jeg sier adressen min snakker vi i kor. Det var som om han hadde skrevet den ned. Han ler og jeg smiler usikkert tilbake. Jeg skjønte allerede da at dette kom til å gå galt, men det var likevel forsent. Bilen var i bevegelse.
Dørene låser seg og sjåføren begynner å stryke meg på låret. Jeg ber han pent om å slutte, mens han blir aggressiv. Jeg skjønner at jeg bare må la ham fortsette og godsnakker alt jeg kan for at dette ikke skal gå lenger. Vi nærmer oss bygningen jeg bodde i og han senker farten. Det er ikke et menneske å se i gaten og jeg aner ikke hvordan jeg skal få han til å låse opp døren. Han forteller meg at han verken tar kort eller kontanter, men at jeg kan betale han med sex. Jeg vet ikke hvordan jeg klarer det, men jeg får han til å ta mobilnummeret mitt som betaling. Han ringte meg i bilen for å dobbeltsjekke at jeg ikke løy, kysset meg og låste opp døren.
Jeg hopper ut av bilen og løper inn i bygningen. Det tok ikke mange minuttene før telefonen min begynte å ringe. Jeg lagret han som “ikke svar” på telefonen min og tenkte det ville gi seg eter noen dager, men det tok faktisk flere måneder. Likevel slapp jeg jo billig unna. Det kunne gått så mye verre.
Jeg hadde tenkt til å anmelde det, men telefonnummeret ga ingen treff da jeg søkte det opp, og jeg ville egentlig bare fortrenge hele kvelden. Mest sansynlig hadde jeg ikke kommet særlig langt med å si: “Han var utenlandsk og kjørte Oslo taxi”. Jeg hadde ingen navn og heller ikke registreringsnummer på bilen. Det eneste jeg fokuserte på var å komme meg ut og vekk, som sikkert alle andre i samme situasjon.
I programmet “Brennpunkt” fortalte de at flere drosjesjåfører som har blitt dømt for vold og overgrep fortsetter å kjøre taxi i nye selskaper da de slippes ut. Det er jo helt sinnsykt? De som har blitt dømt i slike saker bør bli fratatt retten til å kjøre drosje for alltid. Punktum.
