Ny uke, nye muligheter.. Jeg ønsker å starte uken med å dele mine erfaringer rundt forhold og tabber. Jeg er for all del ingen ekspert når det kommer til kjærlighet, men jeg er i et forhold som fungerer bra. Det er det som teller. Ulrik og jeg har som alle andre par våre oppturer og nedturer. Oppturene er som regel de vi snakker mest om, likevel velger jeg å skrive om nedturene. For det er jo de vi lærer av 🙂
OVERDREVEN MOBILBRUK: Jeg bruker alt for mye tid på mobilen. Det er lett å skylde på jobb og avtaler, men mye av tiden går rett og slett bort i surfing og annet surr. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, og vil derfor komme med et lite forslag. Sett dere noen regler for mobilbruk i hjemmet etter en viss tid på døgnet. Tid er dyrebart, derfor vil dette enkle tiltaket gi dere mye glede sammen.
MANGLENDE KOMMUNIKASJON: Det er vel dette som er den største grunnen til de fleste brudd. Ulrik og jeg krangler sjelden, men de gangene vi har kranglet eller havnet i en mindre hyggelig diskusjon, så handler det om dårlig eller lite kommunikasjon. Uansett hvor godt du mener at partneren din kjenner deg er du nødt til å fortelle han/henne om hva du tenker og føler. Kjæresten din er ingen tankeleser. Snakk om alt det ubehagelige sammen. Det er når praten blir overfladisk at dere har et problem.
FINANSIELL ÅPENHET: Økonomi er desverre en annen stor grunn bak mange brudd. Ofte handler det om lite åpenhet. Sett opp budsjetter og legg planer sammen. Snakk om drømmer og om hva som skal til for å realisere drømmene. Husk at dere er på lag, spesielt som samboere. Ulrik er min største støttespiller. Jeg tror og håper han mener det samme om meg.
NEDPRIORITERING AV HYGGE: Det er lett at hverdagen tar over med plikter og alt som skal gjøres. Enda lettere er det å nedprioritere hverandre i stressende perioder. I det siste har dette vært tilfellet i vårt forhold. Det å sette av tid til å gjøre hyggelige ting sammen i hverdagen blir enda viktigere som samboere. Det er noe både Ulrik og jeg har savnet. Vi var nok mye flinkere til det før da alt var nytt og spennende. Dersom et forhold skal holde må man ta vare på de hyggelige stundene. Denne uken har vi derfor satt av en kveld til kun oss to. Jeg gleder meg!
Er det flere forholdstabber vi skal passe oss for?
Hei, dere! Litt sen lyd fra meg, men sånn blir det når man tilbringer natten på baderomsdgulvet. Feber og omganssyken.. Trenger vel ikke si mer? Jeg trodde dette hørte barndommen til. Kan ikke huske sist jeg var så dårlig.
Ulrik er tilbake på jobb, så Stella og jeg er alene hjemme. Det er desverre lite hjelp i henne, men hun gir meg likevel godt selskap og mye kos. Det er akkurat som om hun skjønner at mamsen er syk. Søtt 🙂
Huff! Jeg har ikke tid til dette, men det har vel ingen. Det ble litt mye klaging fra denne frøkna i dag. Jeg er vanligvis ikke så sytete, men nå er alt galt og da har jeg lov.
Jeg har NULL matlyst, men kjenner meg sulten. Noen tips til takeaway? Nøytral mat fra et sted som har hjemlevering.
Jeg hadde planer om et pinlig innlegg til som dette i dag, men først må jeg se ann formen. Nå skal jeg hive i meg et par tabletter og forhåpentligvis tilbake i drømmeland. Vi blogges <3
Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste og det er hvor fort man venner seg til ting. Det gjelder egentlig det meste, men spesielt goder i livet og alt som har med økonomi å gjøre. Flere av dere kommenterte under det pinlige innlegget hvor luksuriøst vi har det med to bad i huset. Dere som skrev dette har helt rett. Jeg er bare blitt så vant til å ha to bad at jeg glemmer å sette pris på det.
Vi flyttet hit til Vinderen i oktober. Jeg husker at jeg gledet meg i lang tid til å flytte i hus. I nytt hus med min første ordentlige samboer. Superstas! Det er jo egentlig ikke så lenge siden, likevel føles det ut som en evighet. Nå er jeg vant til dette livet. Livet med Ulrik som huseiere på Vinderen. For bare to år tilbake var dette helt uvirkelig. Det er lett å glemme.
For ikke å snakke om før jeg møtte Ulrik. Jeg var vel det man kaller desperat. Kjempelei av singellivet og altfor klar for kjæreste. Jeg hadde nesten gitt opp å finne en ordentlig mann. I hvertfall en slik drømmemann. Nå er vi samboere og planlegger en fremtid sammen. Det er jo helt sprøtt?
Jeg har lyst til og ta et eksempel til. I fjor sommer var vi på cruise med familien, eller Yacht var det vel. Noen som har hørt om Seadream? Mer luksus skal du lete lenge etter. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Da vi kom ombord var det nesten pinlig hvor godt vi ble ivaretatt. Den første dagen var både Ulrik og jeg litt ukomfortable med all den oppvartningen vi fikk. Det var liksom ikke måte på hva de som jobbet ombord ville gjøre for oss. Jeg er sikker på at om jeg hadde spurt så hadde de tørket meg i rumpa. Tilbake til poenget.. Det tok faktisk ikke mer enn den ene dagen før vi ble komfortable. Fra dag 2 til dag 10 ble vi skikkelig bortskjemte. Det var helt forferdelig å komme hjem igjen etter en slik ferie. Alt føltes så tungvint, rett og slett fordi vi måtte gjøre ting selv.
Meningen med å skrive dette innlegget er å minne dere og ikke minst meg selv på å sette pris på alt godt her og nå, tenke tilbake og mimre. Nå skal jeg legge meg i armkroken til Ulrik og kose meg med en god film. Jeg er heldig 🙂
Hei og god søndag! Først må jeg bare få gratulere med kvinnedagen til alle dere fantastiske kvinnner der ute. Vi feirer som dere ser med frokost på sengen, noe som i utganspunktet er en vanlig prosedyre her på søndager. Det er jo noe av det hyggeligste med å ha Ulrik hjemme. Hver dag er en kvinnedag i dette huset. Både Stella og jeg er rimelig fornøyde med det.
Jeg setter mest pris på oppvarting helt vanlige dager. Gjerne på dager jeg minst forventer det. Ulrik er spesielt flink til å holde på hverdagsromantikken. Flere menn skulle vært som han <3
Det ble tildig kveld på denne frøkna i går. Planen var 30-årslag, men kroppen sa desverre nei. I dag er formen heldigvis mye bedre. Det er så deilig å våkne frisk og uthvilt på en søndag. Kroppen verker litt fortsatt, men jeg satser på at det går over etter denne fantastiske frokosten. Ser det ikke godt ut? 😀
Jeg startet på et innlegg i går kveld som jeg tror dere vil like. Legger det ut litt senere i dag. Det er utrolig hvor kreativ jeg blir av å lese kommentarene deres. Alltid like morsomt å høre hva dere mener. Jeg liker dere uansett om dere er enige eller uenige.
Ha en fin søndag, spesielt dere jenter. Vi snakkes senere <3
Mange av dere har bedt meg om å komme med en kommentar til streiken i Norwegian. Nå er jo strengt talt ikke dette mitt felt, men jeg har såklart mine meninger rundt det som skjer. Jeg støtter pilotene og skjønner godt hvorfor de gjør som de gjør. Pilotene ber ikke om noe mer enn å opprettholde de godene de allerede har, som er trygge og forutsigbare arbeidsforhold.
Pilotene krever:
– Tariffavtale med reell arbeidsgiver
– Likeverdige avtaler for alle Norwegian-piloter i Skandinavia
– Felles karrieremuligheter for alle piloter i konsernet
Det er synd for alle passasjerer som måtte rammes av denne streiken, men spør du meg er det enda mer synd for pilotene dersom dette ikke går deres vei. De kjemper for viktige prinsipper. Hva utfallet av streiken blir er ikke godt å si. Jeg håper i hvertfall ikke at pilotene gir seg på noen av kravene sine.
Til alle piloter i streik fra Norwegian: Ikke gi dere! Jeg heier på dere <3
Setter du av nok tid til venninnene dine? Da tenker jeg først og fremst på deg som har kjæreste, samboer eller er gift i forhold til hvordan du prioriterer fritiden din. Jeg sa til meg selv og andre at jeg aldri kom til å bli en venninne som dropper jentekvelder for kjæresten. Slike venninner kalte jeg for “dårlige venninner”, og jeg mener det fortsatt. Synd at jeg nå setter meg selv under denne kategorien.
Kvelder som i går lever jeg lenge på. En gjennomført jentekveld med gode samtaler og mye latter. Akkurat slik det bør være. Jeg digger det jo, og sier hver gang at: “Dette må vi gjøre oftere”. Likevel treffes vi for sjeldent. Jeg føler at tiden ikke strekker til, men vet at det handler om prioriteringer.
For meg er venninnner familie. Den eneste forskjellen er at du velger de selv. Familie vil alltid være familie, uansett hva som skjer. Venninner derimot må tas vare på i større grad. De kan du faktisk miste.
Det er ikke uten videre at man kaller det et “venninneforhold”. Forhold må pleies. Det vet vi alle. Uten tid til hverandre i forholdet dør vennskapet ut. Det er trist, men sant. Jeg har selv opplevd å miste en av mine beste venninner. Vi sluttet å prioritere hverandre og mistet naturligvis kontakten deretter. Ingen uvennskap.
Jeg savner henne den dag i dag. Det hender at jeg tenker på alt jeg burde ha gjort, men jeg kommer jo ikke noe lenger med det. Nylig tok hun kontakt med meg. Det var rart, men veldig godt. Snart skal vi gjenforenes. Vi har ikke sett hverandre på mange år. Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om det.
Tilbake til kvelden i går.. Vi møttes på Nodee for litt prat og hygge før kinoen. Fifty Shades of Grey. Jeg likte filmen. Det må jeg si. Venninnen min derimot var skuffet. Hun har lest boken og savnet derfor endel scener og tanker fra skuespillerne. Men sånn er det vel alltid. Vi hadde det uansett utrolig hyggelig.
Det blir ikke lenge til neste jentekveld. Dette sier jeg med hånden på hjertet. Jeg er helt avgengig av venninnene mine. Vi gir hverandre en helt spesiell energi. Jeg tror det er glede <3
I det siste har jeg levd litt usunt i forhold til hva jeg putter i meg. Det har blitt endel kos, noe som fort skjer i perioder jeg er mye på farten. Ingen krise, bare unødvendig. Nå sier jeg “hadet bra” til sukker og usunn mat, men vi ses igjen til høsten.
På denne tiden av året liker jeg å overdrive litt både med sunn mat og trening. Det blir som en siste innspurt før sommeren. For den er jo faktisk rett rundt hjørnet. Godt å tenke på, men også litt stressende. Flere som føler det slik?
Det å se bra ut i bikini er for all del ikke det viktigste her i verden, men det å føle seg bra generelt er viktig. I hvertfall for meg. Jeg gidder rett og slett ikke å gå en hel vår og sommer i møte uten å føle meg vel. Ofte er det ikke så mye som skal til. Det handler kun om å være litt bevisst over de valgene man tar, spesielt i hverdagen.
Jeg hater alle former for slankekurer. De psyker meg ut. Jeg har som de fleste andre i treningsbransjen testet ut ulike kosthold og dietter. Det meste fungerer kjempebra i en periode, men ingenting fungerer over lang tid. I hvertfall ikke for meg. Det som skjer når jeg går på diett er at jeg får enda større sukkersug og matlyst enn vanlig, nettopp fordi at ALT dreier seg om mat. Hjernen tenker konstant på mat. Det er helt pyton!
Men det som faktisk fungerer er god gammeldags fornuft. Normalt oppegående mennesker i dag vet jo hvordan type mat og drikke som er bra for kroppen, og hva man bør holde oss unna. Så vanskelig er det ikke. Det som er vanskelig er å bruke hodet når magen skriker etter noe helt annet.
Husk: Jeg snakker ikke om å oppnå drømmekroppen, men å få den gode følelsen som gjerne kommer med samvittigheten. Det er den jeg er gira på!
Bruker du bilbelte på hunden din? All last skal sikres i bil, og hunder blir visst regnet som last. En venninne av meg fikk nylig advarsel av Politiet da hun ikke hadde sikret hunden sin i bilen. Jeg visste faktisk ikke om dette, men har likevel alltid brukt bilbelte på Stella da vi er på lengre turer. Hun liker det ikke spesielt godt til å begynne med, men det går heldigvis fort over. Safety first!
Nå er vi på fergen fra Manheller til Fodnes. Mange timer i bil igjen, men vi koser oss. Spiste akkurat lunsj i Sogndal. Fint sted 🙂
Etter diverse gjetteleker på bilturen er jeg nå klar for en liten powernap. Vi snakkes
Hei, dere! Nå står jeg klar for hjemreisen tilbake til Oslo. Det har vært noen fantastiske dager her i Måløy. Under ser dere favorittbildet fra helgen av meg og kannesteinen. Planen var å klatre opp på selve steinen, men det får bli en annen gang når det ikke er like glatt.
Vi har en 7-timers biltur foran oss. En skikkelig roadtrip. På slike turer er det fint med litt tidsfordriv i form av gjetteleker og alle slike ting vi drev med når vi var små. Problemet er hukommelsen min. Jeg husker jo ingen av de.. Gjør dere? 🙂
Dersom dere kommer med noen gode forslag til tidsfordriv blir det en oppdatering fra bilen senere. Håper dere får en fin start på uken!
Det er trist når du merker at mennesker nær deg trekker seg unna på grunn av misunnelse. I min verden handler det ofte om kropp, utseende, forhold, matrealistiske ting og karriere. Jeg opplever å bli motarbeidet, baksnakket og boikottet av personer som burde ha skjønt at problemet egentlig ligger hos de selv.
Du ser det tydelig på sosiale medier som Facebook og Instagram. Da tenker jeg på “likes”. Misunnelige mennesker er som oftest gjerrige på likes. Og nei, dette er ikke hentet fra statistisk sentralbyrå, kun egen erfaring. Komisk, men jeg har hørt flere si det samme. Disse personene får med seg alt som skjer og litt mer enn det, men de later som at de ikke bryr seg eller ikke vet. Jeg vil sammenligne de med “haters”. De er jo egentlig det, bortsett fra at det er hakket verre da det er personer du omgås, som familie eller venner.
Det er mange av mine venner og bekjente som har oppnådd ting jeg beundrer, men jeg er likevel ikke misunnelig. Det å være misunnelig på andre er smålig. Vi skal unne andre godt, vise engasjement, hjelpe og motivere. Det er det som gjør deg til en god venn, en god kollega, en god slektning, søster eller bror.
Jeg får høre at jeg lever i min egen lille boble. Det er gjerne i sammenhenger hvor jeg er stolt av meg selv. Stolt av at jeg har nådd et nytt mål eller stolt av å få til ting jeg ikke trodde jeg skulle få til. Det er helt greit å skryte av seg selv, sålenge du også klarer å skryte av andre. Det er det mange som sliter med. Jeg kjenner desverre flere. Jeg er ikke bekymret for at noen skal skjønne hvem jeg skriver om. Tvert i mot. Jeg håper faktisk at de det gjelder føler seg truffet, nettopp fordi disse personene trenger å jobbe med seg selv.
Du som ikke gleder deg over andre sin suksess fortjener ingen oppmerksomhet. Du trenger hjelp. Kanskje til og med profesjonell hjelp.
