HVA OM ALT GÅR BRA?

Hva skal du gjøre hvis ditt og hva skal du gjøre hvis datt..Jeg skjønner ikke hvorfor vi hele tiden skal bekymre oss over alle ting som ikke er virkelighet i dag? Det kan føles godt å ha en “Plan B” i ulike sammenhenger, men det føles enda bedre å leve her og nå. Tro på det du gjør, tro på personen du deler livet ditt med med og tro på at dere lykkes sammen.

Hva om det blir slutt med Ulrik og meg? Hva om jeg ender opp alene? Hva om bloggen min ikke går så bra som den gjør i dag? Hva om jeg ikke da får noe annet relevant å drive med? Hva om Norwegian går konkurs? Hva om jeg blir alvorlig syk? Hva om Ulrik blir alvorlig syk? Hva om jeg angrer på at jeg ikke tok bachelor? Hva om vi må selge huset? Hva om jeg ikke kan få barn? Ja, dere skjønner poenget..

Jeg kan ikke gå rundt å bekymre meg for alt dette. Da har jeg jo ikke tid til annet. Jeg velger å tro og håpe at alt går bra, så tar vi heller problemene som de kommer. For problemer oppstår underveis i livet. Det er likt for alle. Det viktigste av alt er at vi er friske og og har hverandre.

Vi kan ikke planlegge alt. Jeg var på et foredrag med Mârtha Louise for en stund tilbake. Hun sa det så fint: “Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det”. Jeg får ikke sagt det bedre. Tilbake til poenget.. Jeg velger å bekymre meg minst mulig for fremtiden. Det blir nok annerledes den dagen jeg fohåpentligvis får barn, da kommer nye bekymringer. Men de tar jeg den dagen da, ikke her og nå. For hva om alt går bra?   

Dagen i dag har gått i jobb for både Ulrik og meg. Nå blir det date night med sushi, bobler og og mer bobler..Vi koser oss når vi kan, og i kveld har vi mulighet begge to.

Sunday funday! 

ÅRETS FØRSTE UTELUNSJ

Sponset

For en dag! Solen skinner, mannen hjemme fra jobb og det er fredag. Kan det bli bedre? Ikke for meg. Vi har kost oss med herlig lunsj på takterassen i dag. Årets første utelunsj. Helt fantastisk! Endelig fikk jeg pyntet meg litt igjen også. Jeg elsker jo egentlig å pynte meg i hverdagen, men i det siste har det blitt mye koseklær og treningstøy. Sånn blir det for alle i perioder. Men nok om det..I dag føler jeg meg superfresh! Det er så deilig å ta frem vår- og sommergarderoben igjen. Det skal bli enda deiligere å fylle den opp med litt nyheter fra årets kolleksjoner. Alltid like stas! Jeg er definitivt mer fokusert på mote og trender på denne tiden av året.

Sommergarderoben min er i hvertfall dobbelt så stor som høst- og vintergarderoben, selv om vinterplaggene tar mye plass. Jeg liker best å kjøpe plagg som jeg kan bruke når solen skinner, som i dag. Jeg har flere godbiter fra i fjor som jeg ennå ikke har brukt. Det kommer nok av at jeg blir overivrig på shoppingfronten når det er varmt i været.

Jeg skal prøve å knipe igjen lommeboken frem til vi reiser på ferie nå i slutten av april. Vi bestemte oss for Marbella. Jeg gleder meg! Ser for meg å reise nedover med kun det mest nødvendige i kofferten. Det beste jeg vet er å hamstre inn nyheter utenlands rett før sommeren starter her hjemme i Norge. Enda bedre er det å finne klær som ingen andre har eller får tak i.  

Nå skal herr og fru på trening. Det ble så mye kos i påsken at vi tar det litt rolig denne helgen. Håper det blir sol slik at vi kan kose oss mer her på takterrassen med de nye hagemøblene våre fra Sparmax.

Vi blogges mer i morgen!


DEN BESTE TRENINGEN ER HUSRENGJØRINGEN

I dag er det vaskedag her i huset. Jeg tar det hele som en treningsøkt. Skal du forbrenne kalorier må du bruke energi. Enkelt og greit. Du velger selv om du vil bruke den energien på det lokale treningssenteret, ute i det fri eller i hjemmet. Det som teller er at du bruker kroppen din fysisk. Som dere vet så liker jeg å slå flere fluer i et smekk: Rent hus, glad mann og en effektiv treningsøkt. Ikke dumt det? Ulrik sier: “Happy wife, happy life”. Jeg sier: “Happy home, happy husband”.

Jeg liker ikke å telle kalorier, men jeg liker å kjenne at jeg bruker de. I huset vårt har vi fire etasjer. Det blir altså endel trappegåing på denne frøkna, og godt er det. Farmor sa til meg en gang at det var trappene i huset deres som holdt både hun og bestefar unge. Jeg har ingen problem med å tro på akkurat det. De bor forsatt i det samme huset, og er forsatt friske og spreke nå i 70-årene. Det er hva jeg kaller GODE FORBILDER. 

Jeg elsker jeg å glede andre, spesielt mennesker som setter pris på det, som Ulrik. Dessuten fortjener han å komme hjem til et rent og ryddig hjem, og ikke minst en glad jente. Jeg blir i godt humør av å ha det i orden rundt meg, og enda bedre humør får jeg av å holde meg i form, som husrengjøringen bidrar til.

Jeg vet ikke om man kan vaske seg slank, men man kan i hvertfall vaske seg i bedre form og i godt humør. Det er ikke verst bare det 🙂

Nå skal “vaskepott” fortsette her. Toppetasjen står igjen. Aiai! 

ER DETTE BARE GREIT?

Er det bare meg eller går Grønt Punkt Norge langt over grensen med denne reklamefilmen? Jeg ser ikke humoren her og heller ikke hva jenta som blir forfulgt har med resirkulering å gjøre. Filmen skaper assosiasjoner til redsesfulle situasjoner som jeg vil tro er alle foreldres frykt. Jeg synes ikke vi skal akseptere at såkalte seriøse organisasjoner som dette skaper humor og oppmerksomhet omkring resirkulering på denne måten. Hadde den enda handlet om trygghet, som å fremme viktigheten av trygghetsalarmer og lignende, men neida. Denne reklamefilmen skal få oss til å pante flakser av alle ting. Det er fint at vi blir oppfordret til å pante flasker på grunn av miljøet, men hva har det med kanibaler, lemen og “monstre” å gjøre? Noe så positivt som faktisk å pante flasker burde være enkelt å fremstille på en bedre måte.

Jeg ble oppmerksom på reklamen fra Grønt Punkt gjennom en venninne som har barn. Selv om jeg ikke har barn er det ikke vanskelig å forstå at foreldre reagerer sterkt på denne reklamefilmen. Innholdet er langt ifra positivt ladet. Jeg blir rett og slett overasket over hvor langt endel firmaer er villige til å gå for å få oppmerksomhet rundt budskapet sitt. De spiller på overdrevne virkemidler og konstraster, noe de selv svarer i vår henvendelse:

“Vi beklager hvis du ikke synes den nye reklamefilmen var artig. Det er vanskelig å treffe alle med humor. I denne filmen har vi prøvd å vekke publikum med overdreven bruk av virkemidler og kontraster. Det er ekstremt vanskelig å i det hele tatt bli lagt merke til i dagens enorme mengder med reklameinntrykk. Uansett, takk for at du bryr deg”

Jeg tror og håper at det er flere enn oss som rister på hodet..

MIN SVAKESTE SIDE

Jeg er bedre til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Spesielt når det kommer til ting jeg synes er vanskelig å snakke om. Ting som sårer eller ting som gjør meg sint. Da er jeg rett og slett elendig med ord som sies høyt. Følelsene mine må skrives ned. Ellers faller jeg bare sammen i tårer, og det kommer det ingenting fornuftig ut av. Alternativ to er at jeg blir likegyldig og later som om jeg er enig i det som blir sagt, selv om jeg skriker inni meg.

Jeg prøver å bite tennene sammen. Svelger og svelger, men klumpen i halsen forsvinner ikke. Jeg puster dypt med hele magen, men ingenting hjelper. Det plager meg at jeg ikke klarer å ta meg sammen, stå opp for meg selv og bare si det som det er. Istedet prøver jeg hele tiden å lete etter de riktige ordene. Hvorfor må jeg være så opptatt av formuleringer, selv når jeg er frustrert?

Jeg bruker alt for mye tid, krefter og tanker på unødvendig bry. Det trekker meg ned. Jeg blir kanskje fort sint, men det går like fort over. Over til at jeg blir lei meg og oppgitt. Jeg har ikke plass til mennesker som gir meg negativ energi. Vi kan godt være uenige, men folk som bare tar og tar er jeg dritt lei av. For jeg er nemlig en person som gir og gir.  

Nå tar jeg med meg kofferten og setter meg på neste tog til Geilo. Ulrik må jobbe en dag til og kommer derfor etter med bilen i morgen. Bypåske er ikke noe for meg..

TIDENES APRILSNARR

Slemme Ulrik lurte meg skikkelig tidligere i dag! Vi bor ved siden av Ris skole, som i disse dager renoveres. Ofte får vi lapp i posten om diverse ting som går utover oss beboere i nærheten, som foreksempel at de stenger vannet. På morgenen i dag hadde jeg det ganske travelt da jeg var på vei inn i dusjen. Jeg skulle rekke et viktig møte, og Ulrik visste at jeg hadde grugledet meg i over en uke til akkurat dette. Håret mitt måtte vaskes etter all den hårsprayen og håroljen jeg brukte i går da jeg lagde dagens fletteinnlegg, og jeg hadde beregnet litt for knapp tid ettersom at det tar en hel evighet å tørke extensions.

Ulrik: Du husker vel at vi ikke har vann i dag mellom 09.00 og 13.00?

Julianne: Eeeh, NEI? Det er jo helt krise! *Får panikk*

Ulrik: Vi fikk jo informasjon om dette på mandag, Julianne. Du må begynne å skrive opp slike ting dersom det er vanskelig for deg å huske.

Julianne: Snille kjærester minner hverandre på slik! Hva i alle dager gjør jeg nå? 

Ulrik: Du kan bruke hageslangen. De har ikke stengt av vannet ute. 

Julianne: Jeg kan ikke dusje ute foran t-banen?  

Ulrik: Eg kan sette opp party-teltet som vi brukte på innflyttingsfesten vår. Da er det ingen som ser deg.

Julianne: Er du seriøs nå? *Lukker opp utgangsdøren og kikker ut i håndkle*

Ulrik: Aprilsnarr!

Samtalen varte lenger enn dette. Faktisk så lenge at jeg begynte å sminke meg, gikk ut og kjente på det iskalde vannet, mens jeg vurderte å stikke hodet under slangen. Ulrik stoppet meg heldigvis før det.

Da jeg skjønte at dette bare var tull ble jeg skikkelig sint, men samtidig glad og lettet. Jeg hoppet inn i dusjen og rakk heldigvis møtet i tide. Ulrik kjørte meg som et plaster på såret. Det var absolutt på sin plass!


Er det noen andre som har blitt lurt i dag? Neste år skal jeg ta igjen på Ulrik. Han kan bare grue seg 🙂

GOD PÅSKE

Hei, dere! Titter bare innom for å ønske dere en GOD PÅSKE <3

Selv har jeg ikke tatt påskeferie riktig enda, men har inntatt påskemodusen og daffer derfor rundt i koseklær og ansiktsmaske her hjemme. Herlig! Senere denne uken skal vi på fjellet. Gleder meg veldig til det, men først skal jeg gjøre meg fortjent til det med litt mer jobb.

Holder på med et morsomt innlegg jeg forhåpentligvis får ut litt senere i dag. Ellers er det bare å komme med ønsker til temaer fremover. For jeg vil gjerne høre hva DU vil at jeg skal skrive mer om?

Vi blogges!

FRIVILLIG LESESTOFF

Fikk en melding på Facebook om at jeg burde google meg selv, altså “pilotfrue”. Det er lenge siden jeg har brydd meg om slikt, men nå ble jeg faktisk litt overrasket. Det finnes jo flere forum som omhandler meg!

Jeg er blitt vant til negative kommentarer her på bloggen, men ikke at dere diskuterer meg og det jeg skriver på andre plattformer, som blant annet “Pilotfrue..Tuller hun?” på Kvinneguiden og “Bloggen pilotfrue” under Klikk.no. 

Hva er det som får folk til å bli så irriterte over meg og min blogg? Ja, jeg deler personlige tanker og har sterke meninger. Har ikke jeg like rett til det som alle andre? Ofte skriver jeg om temaer som engasjerer. Jeg godkjenner de aller fleste kommentarer og prøver å svare dere på det meste. Dersom kommentarene blir mange og ligner på hverandre, så hender det at jeg svarer dere felles i et nytt blogginnlegg. Jeg tåler at dere er uenige med meg, men dere tåler ikke at jeg uttaler meg om ting dere ikke er enige i.. Hva er logikken her?

Selv om jeg sikkert blir sett på som en typisk “rosablogger”, synes jeg det likevel er kjedelig å bare skrive om sminke og hår. Derfor overlater jeg det til de som trives best med det. Jeg liker nemlig å lese om skjønnhet, så tommel opp for de flinke mote- og skjønnhetsbloggerne våre 🙂

Jeg er veldig takknemelig for alle dere som velger å klikke dere inn her hver dag, men jeg forventer det ikke. Jeg ser på leserne mine som en stor bonus, og blir like glad for hver og en av dere. Dette er fremdeles nytt for meg. Jeg har ikke holdt på mer enn et år, så tusen takk til alle dere som lar meg drive med dette. 

Fremover ønsker jeg å spre mer positivitet og glede. I utgangspunktet er jeg kjent for å være en snill, positiv og optimistisk jente. Det ønsker jeg å vise dere mer av. Jeg kommer likevel til å fortsette som før, med hodet hevet. Kritikken gjør meg bare sterkere. Til dere som river dere i håret av frustrasjon: Husk at dette bare en er blogg som du frivillig klikker deg inn på. 



HJELP, JEG BLIR 25!

I morges spurte Ulrik meg om hvordan jeg har lyst til å feire 25-årsdagen min. Jeg må innrømme at jeg skvatt. Det at jeg snart har bursdag har jeg fått med meg, men at jeg fyller 25 år må fordøyes litt til. Halvveis til 50.. Sykt!

Jeg liker å få oppmerksomhet på bursdagen min, men pleier likevel ikke å gjøre så mye ut av selve dagen. Det hender det blir en liten feiring med de nærmeste jentene, og det er som regel det. I år bør jeg vel kanskje stelle i stand noe mer? Vi planlegger å reise vekk den uken, så feiringen her hjemme må jeg tenke litt på.

25 år er kanskje ingen alder. Det er tiden som stresser meg. Den går så fort. Årene fra jeg fylte 20 til nå har bare flydd avgårde, og jeg hører jo dere sier at tiden går fortere jo eldre man blir. Hjelpes! Hvordan skal jeg rekke alt på “to do-listen” før jeg fyller 30? Barn og sånn.. 

Jeg har hørt at vi er på vårt aller “sprekeste” frem til vi fyller 25 år, og at det deretter bare går nedover i forhold til både helse og kropp. Jeg skjønner at dette har med livsstil å gjøre. Men aldringsprosessen starter allerede midt i 20-årene. Enten du vil det eller ei. Selv har jeg planer om å bremse denne prosessen ved å fortsette med regelmessig trening, sunt kosthold, hudpleie, positivitet og ikke minst reising. Jeg tror en kombinasjon av dette vil holde meg ung i lang tid.

Andre ting å tenke på:

–  Etter fylte 25 skal du ta celleprøve regelmessig for å sjekke om du har celleforandringer i livmorhalsen. 

Fra 25-års alderen begynner hjernen å svikte

I forrige uke tok jeg blant annet disse to bildene. Selv om jeg deler de med dere er de først og fremst ment som et minne for meg selv. Et minne å se tilbake på den dagen jeg blir slapp og rynkete 🙂

Photos: Marian Jade

Hair and makeup: Laura Vogelsang

 

ETTERPÅKLOKSKAPEN

Jeg er helt sjokkert over at folk anklager meg for å lyve om min ubehagelige taxitur, som heldigvis gikk “bra”. Hendelsen skjedde som sagt sent på natt, jeg hadde drukket alkohol og var derfor mindre oppmerksom på detaljer som at drosjesjåføren ba meg sitte foran. Jeg ville nok reagert annerledes i dag, på dagtid eller i edru tilstand, men der og da var jeg bare glad for at det var en ledig taxi i området.  

Jeg ønsker ikke å forsvare meg rundt hva som skjedde. Poenget her er jo at taxituren var ubehagelig for meg, og dermed valgte jeg å dele opplevelsen med dere som et bidrag til et tema som dessverre er aktuelt.

Jeg lider ikke av hendelsen i dag, men jeg er selvsagt utrolig redd for at noe lignende eller verre kan skje igjen. Dermed oppfordrer jeg alle jenter som opplever noe lignende til å anmelde saken. Det burde jeg også ha gjort, men jeg valgte å fortrenge hele kvelden og komme meg videre. Vi reagerer forskjellig i slike situasjoner. Spesielt i skremmende situasjoner. Håper dere kan respektere min reaksjon for to år siden. I dag ville jeg definitivt handlet annerledes. Det er lett å være etterpåklok, og enda lettere å si hva som er rett og galt om ting man aldri selv har opplevd.