Jeg var ikke sikker på om jeg skulle fortelle dere dette, men klarer bare ikke å la være. Det handler om en hendelse som skjedde fredag formiddag..
Ulrik kjørte meg til negltimen min på Frogner. Jeg hadde time klokken halv ett, så klokken var sirka ti på halv. Vi kommer til majorstuekrysset og blir stående å vente på grønt lys ved gangoverfeltet som er utenfor Baker Hansen. Det var masse folk ute å gikk i solen og ingen ledige sitteplasser noe sted. Det er jo alltid kamp om uteplassene når de første solstrålene skinner i hovedstaden.
Folk suste forbi i all hast over gangfeltet og helt til slutt kom en gammel dame med stokk. Jeg så fort at hun var ustødig, men hun gikk videre for det. Det virket som om hun var redd for at lyset skulle bli rødt før hun rakk å komme seg over, stakkar. Midt i krysset faller hun om. Vi sitter i første bil foran henne og ser dette. Jeg roper på Ulrik i det hun treffer bakken. Ulrik løper ut av bilen og jeg på med nødblinkene. I det jeg går ut av bilen og setter meg på førersiden ser jeg fortsatt folk som suser forbi i gangfeltet. Bilene rundt tuter og vinker. Ingen, og da mener jeg INGEN andre enn Ulrik hjelper til. De bare fortsetter over krysset som om ingenting har skjedd. Ulrik får henne opp på fortauet og jeg kjører bilen vekk fra krysset for ikke å stoppe all trafikken over lengre tid.
Jeg blir stående å vente på Ulrik utenfor Starbucks. Han ber meg om å vente der mens han passer på denne gamle damen. De får tak i ambulanse. Den gamle damen hadde nemlig veldig vondt i beinet og var ikke i stand til å bli etterlatt til seg selv. Når Ulrik kommer til bilen forteller han meg at det gikk lang tid før noen spurte om de trengte hjelp utenfor Baker Hansen. Fruene som satt der gadd ikke en gang å løfte på stumpen da Ulrik kom bærende med denne 90 år gamle damen som trengte å sitte. Ulrik måtte rope for å få de til å gjøre plass og det de brydde seg mest om var hvor de skulle gjøre av kaffekoppen sin. Er det mulig? Jeg kjenner at jeg blir trist. Trist og flau over hvor umenneskelige folk kan være. Er det slik det er å bli gammel på oslo vest? Jeg har i hvert fall aldri sett maken til selvopptatte og hjerteløse kaffeslurpere.
Jeg er sjokkert. Hendelsen fikk meg til å frykte det å bli gammel på Majorstuen og generelt her på Oslo vest..