Jeg var ikke sikker på om jeg skulle fortelle dere dette, men klarer bare ikke å la være. Det handler om en hendelse som skjedde fredag formiddag..
Ulrik kjørte meg til negltimen min på Frogner. Jeg hadde time klokken halv ett, så klokken var sirka ti på halv. Vi kommer til majorstuekrysset og blir stående å vente på grønt lys ved gangoverfeltet som er utenfor Baker Hansen. Det var masse folk ute å gikk i solen og ingen ledige sitteplasser noe sted. Det er jo alltid kamp om uteplassene når de første solstrålene skinner i hovedstaden.
Folk suste forbi i all hast over gangfeltet og helt til slutt kom en gammel dame med stokk. Jeg så fort at hun var ustødig, men hun gikk videre for det. Det virket som om hun var redd for at lyset skulle bli rødt før hun rakk å komme seg over, stakkar. Midt i krysset faller hun om. Vi sitter i første bil foran henne og ser dette. Jeg roper på Ulrik i det hun treffer bakken. Ulrik løper ut av bilen og jeg på med nødblinkene. I det jeg går ut av bilen og setter meg på førersiden ser jeg fortsatt folk som suser forbi i gangfeltet. Bilene rundt tuter og vinker. Ingen, og da mener jeg INGEN andre enn Ulrik hjelper til. De bare fortsetter over krysset som om ingenting har skjedd. Ulrik får henne opp på fortauet og jeg kjører bilen vekk fra krysset for ikke å stoppe all trafikken over lengre tid.
Jeg blir stående å vente på Ulrik utenfor Starbucks. Han ber meg om å vente der mens han passer på denne gamle damen. De får tak i ambulanse. Den gamle damen hadde nemlig veldig vondt i beinet og var ikke i stand til å bli etterlatt til seg selv. Når Ulrik kommer til bilen forteller han meg at det gikk lang tid før noen spurte om de trengte hjelp utenfor Baker Hansen. Fruene som satt der gadd ikke en gang å løfte på stumpen da Ulrik kom bærende med denne 90 år gamle damen som trengte å sitte. Ulrik måtte rope for å få de til å gjøre plass og det de brydde seg mest om var hvor de skulle gjøre av kaffekoppen sin. Er det mulig? Jeg kjenner at jeg blir trist. Trist og flau over hvor umenneskelige folk kan være. Er det slik det er å bli gammel på oslo vest? Jeg har i hvert fall aldri sett maken til selvopptatte og hjerteløse kaffeslurpere.
Jeg er sjokkert. Hendelsen fikk meg til å frykte det å bli gammel på Majorstuen og generelt her på Oslo vest..
Uff, nå kjente jeg at jeg fikk en skikkelig klump i magen og ble veldig lei meg, for dette er ikke annet enn fryktelig trist.. 🙁 Samtidig kjenner jeg at jeg blir skikkelig forbanna, hva feiler det folk? Selvopptatte mennesker som ikke bryr seg om sine med-mennesker i det hele tatt? De som satt på Baker Hansen burde skamme seg! Fysj! :@
Blir svært trist av slike historier, får meg til å lure på hva som bor i mennesker..
Flott at dere tok det som en selvfølge å hjelpe, hadde gjort det samme selv!
Flott gjort av deg og Ulrik! <3
Trist. Jeg har ikke noe annet ord enn det!
Utrolig trist historie 🙁 Men supert gjort av Ulrik og deg! Det er ikke så greit å bli gammel, og det skal skje med oss alle, noe å tenke på.
Jeg er så glad det finnes hjelpsomme og fine mennesker som dere! <3
så fint gjort av ulrik <3 er det mulig å ikke hjelpe til, blir sjokkert..
Det gjør meg trist å lese dette. Hva skjer med folk? Herregud. Er glad det finnes mennesker som dere:) Ha en fortsatt fin helg:)
Utrolig flott gjort av dere! <3 Blir så glad av slike historier. Jeg gjør også mitt ytterste for å hjelpe de jeg ser trenger det.
Dessverre tror jeg dette er noe som skjer uansett hvor i landet man befinner seg 🙁 Å bli gammel i Norge i det hele tatt, virker som noe veldig skummelt. Det er forferdelig trist, og hjertet mitt knuser når jeg tenker på hvordan gamle i Norge (Norge!! hallo!) har det.
Er det mulig. Og at folk i det hele tatt tuter???? hva faen
Uff, det er så utrolig trist å høre at ingen bryr seg!! 🙁 Bortsett fra dere da <3
Rart å si det, men nå ble jeg nesten litt stolt. Du og Ulrik er så flotte, både på innsiden og utsiden. Gleder meg til dere begynner å sette barn til verden, dere kommer til å bli fantastiske foreldre 🙂
Jeg kjenner jeg blir så flau over å være Norsk når jeg hører om sånne hendelser som dette.. Skal jeg være helt ærlig så overrasker det meg ikke at sånne ting skjer akkurat i Norge, jeg har selv opplevd det selv når farmoren min falt mitt på Aker brygge hvor det er restauranter og kafeer hele veien.. INGEN brydde seg. Jeg måtte selv få hun opp å inn på en kafé og selv spørre om hjelp selvom de alle hadde sett hva som faktisk hadde skjedd. Jeg blir så flau ovenfor andre, de burde skamme seg! Det sies at Norge er et av de beste landene å bo i, men er det også det når man blir eldre? Ikke vet jeg..
MEN uansett, stor takk til deg og Ulrik, dere er så gode! Vi trenger flere folk som dere!
Stor klem, Lina
LH: Det kan godt tenkes. Jeg har bare aldri opplevd lingnende noe annet sted. Men trist uansett ja :-/
Fint gjort, du og Ulrik er flotte mennesker. Dessverre er det noe som skulle vært en selvfølgelighet, men mange nordmenn er rett og slett for selvopptatte.
Flott gjort å hjelpe, og du har helt rett – det skulle bare mangle at man hjelper! Blir helt satt ut jeg.
Da jeg var høygravid med bekkenløsning og to bæreposer med matvarer – sklei jeg på isen å falt rett på stumpen utenfor et kjøpesenter. Matvarer overalt og jeg klarte ikke å komme meg opp.. INGEN som gikk forbi tilbød seg å hjelpe meg opp, og det var ganske tydelig å se meg der jeg lå å kavet som en hval rett utenfor døra inn til kjøpesenteret… man måtte nesten stege over meg liksom :p Da ble jeg ganske oppgitt. Men kom meg omsider opp selv, skrapet sammen matvarene og kommet meg hjem. (og rett på legevakten….) …er så ille at folk er så selvopptatte at di faktisk ikke bryr seg om folk hvis det forstyrrer deres egen komfort…
Du og Ullrik er bare sååå snille altså 🙂
Vi var på Geilo i påsken og jeg har en vilter liten tass på ett år som gjerne løper der det passer han om man ikke holder han i hånden, mange blir irriterte av det, mens du og Ulrik der oppe stoppet opp og smilte og virket så hyggelige☺️ Dere kommer til og bli så gode foreldre og barna deres blir veldig heldige☺️ Han “hilste” også på Ulrik inne på spar og han smilte og sa hei tilbake, de færreste gjør det og ser bare rart tilbake på små barn som hilser!
Utrolig skremmende historie men bra det finnes mennesker som dere!
Vi skriver nå en bacheloroppgave om bloggeres påvirkningsmakt i samfunnet. Supert om du kan ta deg noen minutter og hjelpe oss! Målgruppen vår er hovedsakelig kvinner fra 12-45 år. Tusen takk! 🙂
https://docs.google.com/forms/d/1_zOuEYUoBel08cP7GK0SGX4oeDdKCQhd4TvyXjm5tNg/viewform
Dere kommer til å bli helt fantastiske foreldre! Aldri tro på noen som sier noe annet.
Så trist at det har blitt sånn i Norge. Jeg tror nok noen plasser er verre enn andre plasser når det kommer til å ikke hjelpe andre, men jeg håper at disse menneskene fra Majorstuen dere møtte på ikke er representativ for hele Majorstuen. Godt at du og Ulrik hjalp henne. Syns det er bra du skriver om det på bloggen, kanskje noen av disse selvopptatte menneskene vil tenke seg om neste gang de opplever noe lignende.
Godt at det finnes mennesker som deg og Ulrik! Blir helt sjokkert av det du skriver :/
Jeg kjenner jeg nesten begynner å grine litt… Seriøst, hvilken verden er det vi skal vokse opp i?! Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt her nå, og jeg er bare 13 år. Mennesker som har nesten alt de trenger blir så fort selvopptatte og bortskjemte… De som er selvopptatte burde dra til de fattige stedene i verden, da vedder jeg på at de kommer til å endre syn på livet!
Bra at det finnes slike flotte mennesker som dere❤️
Nora: Ååå <3
Takk for det!
Emma: Hei, Emma! Han lille tassen din husker vi begge to 🙂 🙂
Veldig hyggelig at du la igjen en kommentar. Kanskje vi ses på Geilo igjen!
Tror nok det er noe som skjer over hele landet. Men bra at det er noen som dere som gjør det motsatte og stiller opp 🙂 Trenger flere som dere.
Måtte bare legge igjen en kommentar på dette, selv om det er en stund siden innlegget ble skrevet. Det er så trist når ikke folk ser ut til å bry seg når slike ting skjer! Takk for at dere brydde dere, Julianne og Ulrik!
Jeg kjente jeg ble helt varm om hjertet da min kjære, for noen uker siden, slapp hånden min og styrtet til for å hjelpe ei gammel dame som snublet i fortauskanten. Jeg rakk ikke engang å få med meg hva som skjedde før han var borte hos henne for å hjelpe henne opp. Til den største glede så jeg også at flere andre også raskt kom til for å hjelpe med å plukke opp matvarene som lå utover fortau og vei, og for å spørre om de skulle ringe etter hjelp, eller hjelpe henne noe sted. Det er så innmari viktig at vi bryr oss!