Herregud, jeg føler meg så tom for energi for tiden. Det hjelper liksom ikke å sove lenge eller å ta det med ro, for begge deler gjør jeg nesten hver eneste dag og likevel er jeg både trøtt og tung i hodet. Flere har kommentert at jeg ser sliten ut i disse dager også. Jeg tar meg ikke nær av det eller noe, ikke missforstå. Det bekrefter bare hvordan jeg føler meg dagen lang. Det har derfor blitt severt noen falske smil fra meg i det siste og mye sminke. Ikke fordi jeg prøver å late som om noe annet ovenfor dere som leser denne bloggen, men fordi det hjelper for meg.
Jeg har planer om å begynne smått med treningen i morgen igjen. Egentlig er ikke trening så viktig for meg der jeg er i livet akkurat nå, men jeg vet at det er viktig for meg i lengden og jeg vet at jeg føler meg bedre så straks jeg beveger meg. Jeg har bare vært så redd for å gjøre ting feil og det irriterer meg, for hver gang jeg blir redd for å trene for mye og for hardt så går det over i en periode hvor jeg trener for lite og nesten ingenting. Noe som heller ikke er bra for meg.
Jeg må snart slutte å være redd for alt og begynne å leve igjen. For selv om jeg ikke liker å innrømme det så har jo livet mitt stått litt på vent de siste månedene. Noe det nesten er umulig å unngå etter alt Ulrik og jeg har måtte gjennomgå sammen..
Nei, nå må jeg komme meg en tur ut i solen med hundene. To skapninger som heldigvis gir mye mer energi enn de tar. Håper dere har hatt og får en fortsatt fin søndag ♥
Hei, dere. Det ble ikke noe mer blogging på meg i går. Planen var å stikke innom en gang til på kveldstid, men her har vi huset fullt av gjester så jeg prioriterte vertinnerollen fremfor bloggrollen min. Hehe! Det er så sjelden vi er sammen alle sammen fra Oslo, Måløy og Spania, derfor skulle det bare mangle at jeg la bort macen og telefonen litt denne ene uken vi har besøk. Family first!
Jeg skjønner at det er mye spekulasjoner rundt meg for tiden og vet at jeg har lagt opp til alt dette selv ved å åpne meg og dele hele prøverørsprosessen fra starten, noe jeg ikke angrer på. Jeg mener jo fortsatt at all denne åpenheten er viktig for å fjerne tabuet rundt ufrivillig barnløshet og prøverør. Derfor har jeg ikke dårlig samvittighet over å vente med å dele selve resultatet til Ulrik og jeg har fordøyd alt sammen. Jeg var også klar på at åpenheten ville foregå noe annerledes denne runden og har ikke lovet å fortelle svaret av graviditetstesten til en spesiell dato.
Når det er sagt så er det er helt naturlig at dere lurer, og det jeg vil si til dere som bryr dere akkurat nå er at det går bra med meg, det går bra med Ulrik og at dere ikke trenger å bekymre dere. I tillegg vil jeg si at vi snart er klare for å dele alt <3
I stedet for å trekke frem de som maser og slenger dritt på denne bloggen om dagen, velger jeg å rose alle dere som respekterer Ulrik og meg i den prosessen vi er i. Vi føler virkelig mer kjærlighet enn press og derfor vil jeg takke for at dere venter. Det betyr veldig masse for både Ulrik og meg at dere følger vår reise frem til å bli foreldre og ikke minst at dere bryr dere om oss på veien. Vi skal fortelle alt, men det er viktig for meg at ting blir delt i vårt tempo. Noe jeg vet at de aller fleste som leser denne bloggen vil forstå.
I tillegg vil jeg legge med tidenes kommentar fra Vilde:
“Dette er første gang jeg kommenterer en blogg, men jeg blir bare så satt ut over hvordan enkelte føler at de har rett til å få vite noe som helst. Og dere som beskylder henne for å jakte på klikk, dere forstår at jobben hennes faktisk er å få folk til å klikke seg inn på denne bloggen, sant? Jeg jobber i klesbutikk og har aldri opplevd at kunder kommer stormende inn og kjefter og beskylder meg for å forsøke å selge klær. Det er jo helt komisk! Og så blir jeg litt bekymret for hvor livene deres er på vei hvis dere faktisk blir opprørte og irriterte over at dere ikke har fått innsyn i en fremmed persons onsdag. Da er det nok på tide å finne seg en hobby eller noe litt mer meningsfylt å bruke tiden sin på. Kanskje dere rett og slett burde gå litt i dere selv og vurdere å beskytte dere selv for den påkjenningen det later til å være for dere å følge med på en blogg. Husk også at dette ikke er en tegnefilm, men faktisk et liv med oppturer og nedturer som skildres på denne bloggen. Jeg forstår at det kan være gøy å gjette hva som er produsentens neste trekk i en TV-serie, men det funker ikke på samme måte her. Det tror jeg (håper jeg) at dere som kommenterer over her kanskje har glemt når dere legger igjen kommentarer om at dere gjetter på spontanabort, f.eks. Lykke til med selvutviklingen til dere som lar livene deres påvirkes av at en blogger tar fri en dag, og lykke til videre i prosessen til Julianne og Ulrik. Takk for meg.”
Hei, dere. Jeg tok meg en dag fri fra sosiale medier i går for å være sammen med familien og feire faren til Ulrik som fylte 70 år. Det er sjelden jeg ikke oppdaterer bloggen, men akkurat denne uken skjer det veldig mye rundt meg. Snart får vi enda mer besøk fra Måløy, så her blir det fullt hus de neste dagene. I dag er det forresten jeg som har bursdag og skal feires. Den eneste bursdag i mitt liv jeg fyller 27 år på 27.april, som min mamma påpekte i telefonen tidligere i dag. Hehe!
Her er dagens antrekk som jeg føler meg veldig komfortabel i. Jeg bare elsker denne søte skjorten og disse bootsene er blitt en favoritt i vårgarderoben min. Den fine frisyren er laget av kusinen min. Hun var nemlig innom en tur tidligere i dag med rosa roser til meg og fikset meg på håret. Jeg er heldig som har så mange snille og gode mennesker rundt meg. Familie betyr virkelig alt. Nå skal jeg legge bort macen og kose meg mer med besøket vårt. Vi blogges mer senere i kveld ♥
(annonselenker) Skjorte: her/ Bukse: her/ Boots: her/ Veske: Louis Vuitton
God kveld, dere. Denne dagen har bare flydd avgårde. Det er sikkert rart for noen at jeg sier det. Jeg som ikke har verken fast jobb eller barn, men jeg klarer likevel å fylle opp dagene mine med alt det rare jeg finner på..
Det mest fornuftige Ulrik og jeg har gjort i dag må være å gjøre det fint ute her hjemme. Vi holdt på noen timer rundt huset på ettermiddagen begge to, i hver vår nye vanntette Onepiece. Hehe! Nå er nye utemøbler på plass, blomster plantet, gamle utemøbler vasket og plattingen spylt. Derfor er våren mer enn velkommen tilbake på Vinderen. Jeg ser for meg at jeg kommer til å knipse mange hyggelige bilder utendørs fremover. Vi er nemlig over middels klare til å tilbringe mye tid i hagen og på verandaen. Det må bare bli litt varmere først. Hundene er jo også ekstremt glad i å være ute om det ikke snør eller regner, og leker faktisk bedre sammen ute enn inne. Derfor gleder jeg meg skikkelig til denne våren og sommeren, kanskje mer enn noen gang.
Ellers er foreldrene til Ulrik også i hus. De skal som sagt være på besøk i en uke fra i dag. Jeg fikk en følelse av at det var fredag så fort de kom inn døren i stad og det er vel ikke verst på en tirsdag? Jeg tror det betyr at jeg har gledet meg veldig til denne uken og ikke minst at jeg er utrolig glad i svigerforeldrene mine.
I morgen er det bursdagsfeiring og hygge fra morgenen til kveld. Faren til Ulrik fyller som sagt 70 år og det må såklart feires. Jeg ser frem til en hel dag med bare kos ♥
Hei, igjen. Da var denne dagen snart over også. Jeg har ikke fått gjort halvparten av det jeg skulle i dag, men det får gå. Jeg er mer enn fornøyd med at huset er ryddig og klart for gjester i morgen. Åh, som jeg gleder meg til besøk. Jeg elsker å ha familie rundt meg, så denne uken har jeg sett frem til lenge.
Hundene og jeg har nesten bare vært inne i hele dag. De er nemlig like begeistret som meg for dette snøværet. Derfor ble lufteturene korte. Ellers har vi (les: Ulrik) skrudd opp en trappegrind her hjemme. Vårt første kjøp på Babyshop. Det var mange som spurte om grinden var et hint til den prosessen Ulrik og jeg nå er i da jeg filmet den på Snapchat tidligere i dag, men det var det ikke. Grinden er først og fremst ment for Ramp som er altfor liten til å gå i trapper, men vi håper såklart at det kommer en liten baby snart som også får nytte av den.
Om et par timer skal jeg hente Ulrik på flytoget og familien Nygård hoppe i seng. Det er så koselig om nettene her for tiden. Stella har jo alltid sovet mellom beinene til Ulrik, og jeg må innrømme at jeg har vært litt sjalu på at hun aldri vil sove med meg. Nå som Ramp er kommet i familien har han funnet sin faste plass på puten min. Dere kan tro at jeg er fornøyd! Det var virkelig meningen at Ramp skulle komme inn i livet mitt og vårt nå. Han passer veldig godt inn i gjengen og gir oss masse glede <3
Da jeg så ut av vinduet på morgenen i dag ble jeg ganske demotivert av all snøen. Det tipper jeg at jeg ikke var alene om her i hovedstaden. Huff, for et vær vi har. Hvor ble det av våren? Jeg bestemte meg raskt for å krype tilbake i sengen sammen med hundene etter en liten lufting i hagen. Ja, begge hundene sover i sengen. Det virket som om både Stella og Ramp var godt fornøyde med valget til mamsen om å sove noen timer til. Hehe! Det er herlig at hundene er like glad i å sove og kose seg i sengen som meg. Planen om å stå opp tidlig gikk som dere skjønner i vasken, men det spiller liksom ingen rolle. Nå som jeg har tid og mulighet til å sette meg selv først og legge opp dagene etter form og humør, så gjør jeg det.
Etter noen timer til i sengen stod jeg opp, spiste en digg omelett, tok en lang og varm dusj, ansiktsmaske og hårkur. Alt for å få en bedre opplevelse av denne grå og kalde dagen. Og vet dere? Det hjalp. Jeg lagde meg rett og slett en mye bedre dag enn forventet. Det eneste som mangler nå er at denne hodepinen gir seg..
I morgen får vi besøk fra Måløy. Det er foreldrene til Ulrik som kommer og skal være i Oslo i en uke sammen med oss. Jeg gleder meg veldig til å se de, og ikke minst til å tilbringe tid med den siden av familien igjen. Dette blir en fin uke med bursdagsfeiringer (faren til Ulrik blir 70 og jeg blir 27), spennende møter, familietid og forhåpentligvis bedre vær. Vi blogges mer senere i dag!
To hunder og en baby. Hva er problemet? Ja, jeg er mye hjemme alene. Et argument mange bruker mot meg når jeg forteller at jeg ønsker meg mange barn eller nå som vi har skaffet oss en hund til. Det mange ikke forstår er at jeg føler meg heldig i min situasjon med all den tiden jeg har til overs som jeg i dag bruker mest på meg selv, men har et stort ønske om å bruke på den familien Ulrik og jeg forhåpentligvis skal skape sammen.
Jeg føler meg priviligert som kan jobbe hvor mye eller hvor lite jeg vil hjemmefra, ha det godt økonomisk og være tilstedet for fremtidige barn og husdyr døgnet rundt. Jeg føler meg ekstra heldig når Ulrik først er hjemme og har fri fra jobb, for da er han jo BARE hjemme i fire dager av gangen og har all verdens tid til meg og vår fremtidige familie. Dessuten sover Ulrik ofte hjemme i løpet av de fem dagene hvor han er på jobb, så jeg ser ikke på turnusen hans som noe negativt i vårt liv. I tillegg har vi en stor familie rundt oss i dag som ønsker å stille opp den gangen Ulrik og jeg endelig blir foreldre, og vi er mer enn villige til å flytte på oss for å bo nærmere denne “hjelpen”. Mest for barna sin del, men selvfølgelig også for vår del. Denne hjelpen finnes foreksempel i Fredrikstad hvor min mamma bor. En som heier på oss, føler med oss og gleder seg masse til å bli mormor!
Hadde det vært opp til meg så hadde vi hatt tre hunder nå. Jeg spurte nemlig hun som solgte Ramp om vi kunne få kjøpe broren hans også fordi de to hadde det så fint sammen, men han var dessverre solgt. Og hadde det vært opp Ulrik og meg til så hadde vi satt inn flere egg av gangen for å øke sjansen for tvillinger. Vi ønsker oss som sagt flere barn, selv om fokuset nå er på å få minst en frisk jente eller en frisk gutt. Drømmen for fremtiden er å leve familielivet med tre barn, hundene våre, større hus og ferier til Legoland.
Barnevogn og hunder i bånd. Jeg ser ikke problemet? Herlighet, så koselig det hadde vært! Jeg håper virkelig at det er slik dere ser meg om under et år. Ja, jeg kommer garanter i situasjoner hvor jeg skulle ønske at jeg hadde flere armer og flere bein, men det gjør vel alle småbarnsforeldre? Og det er nettopp dette kaotiske småbarnslivet jeg ønsker meg mer enn noe annet.
Jeg er lei av å leve uten barn og jeg savner mer støy i hverdagen. Nei, jeg savner ikke en “vanlig” jobb eller noe i den duren. Det er nemlig også et argument mange bruker mot meg når jeg sier at jeg savner noe i livet, for jeg får mer enn nok av utfordringer gjennom denne bloggen og takker faktisk nei til mange av de. Jeg elsker jobben min, jeg elsker jobben til Ulrik og jeg elsker det livet vi lever sammen. Jeg vet bare at det blir ENDA bedre når vi to blir tre, fire eller kanskje fem personer.
Det er ikke viktig for meg å bo i Oslo. Det er ikke viktig for meg å ha stelte negler og lange vipper til enhver tid. Det er heller ikke viktig for meg å være med på alt det sosiale jeg blir bedt på av eventer, dra ut i helgene eller å ha tid til å gå på shopping og kafé med venninner i hverdagen. Alt dette bytter jeg mer enn gjerne bort med et helt vanlig familieliv.
Bildet er fra da jeg fikk Ulrik til å komme inn og “hilse på” valpene i salongen. Hehe! Fort gjort ♥
Hundens navn: Vi har valgt å kalle han for “Ramp”, mens selgeren kalte han “Lotto” de første ukene fordi det var usikkert om han ville overleve fødselen.
Fødselsdato: 18.01.2017. Ramp ble tatt med keisersnitt.
Rase: Blanding, 25% pomeranian og 75% langhåret chihuahua
Kjønn: Hanne
Farge: Tricolor- sjokoladebrun, beige og hvit
Vekt: 980 gram
+ Han har god apetitt og er kjempeflink til å drikke vann!
Bemerkninger: Kun 1 testikkel
ID-merket: Ja
Vaksinert mot: valpesyke, smittsom leverbetennelse, hundens parvovirus og parainfluensa
Forsikring: Mangler, men skal fikses på mandag. Vi har hundeforsikring gjennom DNB på Stella og har egentlig vært ganske fornøyde med denne. Aldri brukt den, men prisen er ok. Finnes det noen bedre?
Foreldre: Mor (Happy) er 50% pomeranian og 50% chihuahua. Far (Lucas) er 100% langhåret chihuahua. PL-status på foreldrene (løse kneskåler): Happy og Lucas har ikke PL.
Til info: Patellalukasjon er svært vanlig hos miniatyrhunder. Det er arvelig og kan komme av miljøbelastning, som at hunden hopper ned fra høye høyder etc.
Søsken: En bror og en søster. De var tre i kullet. I dag har han også fått en storesøster i hunden vår, Stella.
Personlighet: Han er veldig glad i mennesker og andre hunder, utrolig leken og tøff. I tillegg er han kjempespretten og kan sammenlignes med en liten klatremus. Han kommer seg nemlig opp og frem OVERALT. Han elsker å slikke oss i ansiktet og spesielt i nesen, akkurat som Stella (vår andre hund) Haha! Faktisk så minner Ramp meg om Stella da hun var valp.
Han er ikke helt stueren ennå. I går hadde vi et uhell inne og dagen før hadde vi to. Men jeg tenker at dette kommer seg raskt. Han lærer heldigvis mye av å gå ute sammen med storesøster 🙂
Pris: Ulrik betalte 15 000,- kroner for han i bursdagsgave til meg. I dag er han verdt mer enn alle penger i hele verden. Stella også. Jeg hadde ikke solgt noen av de uansett pris. Herlighet, så glad man blir i disse små skapningene <3 <3
“Savner deg her i kommentarfeltet. Bloggen din blir bedre dersom kommunikasjonen går begge veier. Eventuelt kan du samle opp spørsmål i eget innlegg. Mange som lurer på noe knyttet til de innleggene du publiseres. Klem fra en fast leser“.
Hei, til deg som skrev denne kommentaren. Først og fremst vil jeg sende deg en stor klem tilbake. Det er utrolig hyggelig å bli savnet og ikke minst at du legger igjen en slik kommentar på en hyggelig og ordentlig måte, så tusen takk. Og ja, jeg er enig i at bloggen blir bedre når kommunikasjonen går begge veier. Det er derfor jeg har åpent kommentarfelt under alle innleggene mine. Over til det du spør om: Klart jeg kan samle opp litt spørsmål i blant og svare på de i et eget innlegg, spesielt i perioder hvor jeg er litt off i kommentarfeltet som nå..
1. Hvorfor svarer du ikke i kommentarfeltet? Utrolig frekt.
– Frekt? Jeg er ikke pliktet til å svare på alle kommentarene jeg får på bloggen. Det er jeg som bestemmer hva jeg vil svare på og hva jeg ikke vil svare på. De gangene jeg har spørsmålsrunder svarer jeg på alle spørsmålene som kommer inn, med mindre de er veldig nedlatende eller useriøse.
2. Er Ramp husren og sover han hele natten eller må dere stå opp?
– Han er ikke helt stueren ennå, men sover heldigvis hele natten.
3. Hadde du og Ulrik snakket om å få en ny hund eller handlet du like spontant som du gir uttrykk for?
– Ulrik og jeg hadde ikke snakket om å skaffe oss en hund til nei. Valget ble tatt veldig spontant mens jeg fikset neglene mine. Jeg ba Ulrik om å komme inn i salongen og hilse på siden han likevel skulle hente meg, også var det gjort. “Stryk alle de andre bursdagsønskene mine, elskling. Jeg ønsker meg han her”, sa jeg. Hehe! Et av de mest spontane og beste valgene jeg har gjort, tror jeg.
4. Hvorfor valgte dere ikke et hundenavn som passer bedre til “Stella”. Det finnes jo så mange fine navn.
– Vi synes at navnet “Ramp” passer godt til navnet “Stella”. Men valgte det først og fremst fordi det noe uhøytidelige navnet passer godt til personligheten hans, for han er jo en liten ramp og det ser det ut som om Stella er helt enig i. Hehe!
5.Har dere noen “backup-navn” i tilfelle dere skulle få tvillinger av samme kjønn? Vil den ene tvillingen få et av navnene (Lykke/Severin) dere har bestemt, eller vil beggge få helt “nye” navn?
– Vi har ingen backup-navn foreløpig dersom vi skulle få to gutter eller to jenter. Nå ser jeg ikke på valg av navn som noe problem. Problemet er jo at vi sliter med å få barn. Det du spør om her må være tidenes luksusproblem. Jeg ser på meg selv som heldig dersom jeg kommer i denne situasjonen.
6. Hei! Kunne du fortalt litt/ lagd en liste over symptomene du har?
– Jeg har som sagt mye hodepine om dagen og er nesten trøtt hele tiden. I tillegg har jeg kjent litt på kvalmen, hatt halsbrann i to dager, vært tett i nesten og følt meg forkjølet, noe som visstnok også kan være et symptom på graviditet. Det sies jo at mange har trodd at de hadde en “evigvarende” forkjølelse da de oppdaget at de var gravide.
7. Jeg observerer at mannen din sin instagram blir lukket når det skal skje noe. Som nå da du sier at resultat av test blir offentliggjort der først. Hvorfor?
– Han vil vel ikke at folk som bare snoker uten å følge han skal få lov til det da vel? Jeg ser ikke problemet. Kan du ikke bare følge han om du er nysgjerrig på livet hans og vårt? Det er jo veldig hyggelig for både han og meg å vite hvor mange som faktisk følger med og bryr seg. Jeg følger i hvert fall de jeg er nysgjerrige på i sosiale medier og trykker “liker” på de bildene og oppdateringene som underholder meg. Blir så oppgitt av at “alle” skal være så anonyme og kostbare i sosiale medier. Dersom du går inn på en nettprofil flere ganger i uken så bør du etter min mening gi personen litt creds ved å følge og gi likes, noe annet er bare sært.
8. Kan jeg spørre hvilke medisiner du går på etter innsett?
– Jeg går på Cyclogest. Det er en vagitorie jeg tar på morgenen og om kvelden. Selve behandlingen jeg skal fortsette med i hele rugeperioden og yttligere 2-3 uker dersom jeg blir gravid.
9. Kommer dere til å fortelle om du er gravid like tidlig som forrige gang?
– Her i huset tar vi en dag av gangen og gjør det som føles rett der og da, ofte litt spontant. Derfor har jeg ikke noe godt svar på dette spørsmålet akkurat nå. Vi må bare se ann magefølelsen og bli enige når vi vet noe mer. Første oppdatering kommer som sagt på Ulriks eller min Instagram (@mrulriknygaard @pilotfrue). Følg oss HVIS DU VIL <3
10. Har du noen tips til motivasjon når man skal jobbe med ting man virkelig ikke brenner for? Hadde du noen form for strategi da du studerte, eller var du også (som meg) skippertaksmenneske som gjorde alt i siste liten?
– Selv om jeg liker å ha god tid når jeg skal skrive noe eller forberede meg til noe, så jobber jeg nok aller best under press. Jeg har dessverre ikke noen gode tips til hvordan man kan jobbe med ting man overhodet ikke brenner for, for det har jeg ikke gjort siden videregående og det begynner å bli en stund siden. Da jeg studerte journalistikk var motivasjonen min heldigvis tilstedet hele veien. Ja, det var dager jeg var mindre motivert til å produsere tekster og følge med i timen enn andre, men studievalget var såpass riktig og viktig for meg at jeg klarte å komme meg gjennom det kjedelige ved å minne meg selv på hvor sterkt jeg ønsket å mestre studiet. Hva med å gjøre studiekveldene mest mulig hyggelig med noe godt å tygge i? Det funket nesten alltid for meg.
