UKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Hva synes du var den vondeste delen av fødselen?

– Den vondeste delen var da jeg hadde stormrier og ventet i to timer på å få epidural. Disste timene ble ikke vist på tv, noe jeg synes er fint da min hensikt med å dele fødselen overhodet ikke var å skremme andre gravide. Men jeg føler likevel at jeg må være ærlig om at jeg synes det var grusomt vondt.

Hvorfor ble fødselen satt i gang?

– Fødselen ble satt i gang etter at jeg hadde hatt full åpning i 4 timer uten at Severin hadde beveget seg nedover i bekkenet.

Presset du da du hadde pressrier på slutten eller kunne du ikke presse fordi han var for langt opp i bekkenet?

– Jeg fikk beskjed om å presse en gang helt på slutten for å se om det kunne ha noe effekt før vi tok beslutningen om keisersnitt.

Gråt du under fødsel fordi du var redd, utmattet, lei eller frustrert?

– Jeg gråt fordi jeg hadde forferdelig vondt, var utmattet, lei og frustrert. Men redd var jeg heldigvis ikke. Jordmødrene var utrolig flinke og gode med meg hele veien.

Har fødselen skapt så store traumer at du ikke vil ha flere barn?

– Jeg føler nesten at jeg har fått litt fødselsangst, ja. Dersom jeg er så heldig å bli gravid igjen ønsker definitivt planlagt keisersnitt.

Har du noen tips til prøvere for å koble av og få tankene over på noe annet i prøvetiden?

– Prøvetiden er altoppslukende for alle som er i den. Det som hjalp for meg etter hver nedtur var å logge av helt i noen dager hvor jeg lot meg selv sørge, før jeg flyttet fokuset på neste forsøk og la alt det triste bak meg. Jeg tror også at det er veldig lurt å snakke med noen andre enn bare partneren din om følelser underveis og ikke minst være åpen om at ting er vanskelig til de menneskene du omgås i hverdagen. Alt blir enklere å takle med forståelse fra andre rundt deg. Når det gjelder det å koble av så må du bare finne ut av hva som får deg til å koble av. For min del var det seriemaraton med noe godt å spise. Mange fortalte meg hele tiden at jeg måtte komme meg ut og finne på ting, men det fristet rett og slett ikke å være sosial når ting var som verst.

Hvor lenge ventet du og Ulrik med å ha sex etter fødsel?

– Vi ventet i nesten tre måneder. Den eneste grunnen til det var vel egentlig at jeg ikke hadde overskudd til noe annet enn søvn i sengen. Hehe!

Hvordan løser du de prektiske tingene som å dusje når du er alene hjemme med Severin?

– Jeg setter han i vippestolen foran dusjen. Det pleier å funke på starten av dagen. Når jeg kler på meg og sminker meg setter jeg som regel på føneren og legger den på gulvet mens jeg gjør meg ferdig. Lyden av føneren liker han av en eller annen grunn godt.

Kan du trekke frem gode og dårlige sider ved Ulrik sin jobb nå som dere har barn?

– Den største fordelen ved Ulrik sin jobb er at når han er hjemme og har fri så er han bare hjemme i hele 4 dager og kan hjelpe til både på dag og natt. Den største ulempen er selvfølgelig at han sover mye borte når han jobber og da blir jeg mye alene hjemme med Severin.

Er det noe som skremmer deg når det gjelder fremtiden til Severin med tanke på det samfunnet som vi lever i dag?

– Det må være det enorme utseendefokuset. Jeg tror og håper at vi skal gjøre Severin trygg på seg selv og gi han gode verdier, men jeg er redd han vil føle på det presset om å være “perfekt” som mange unge utsettes for i dag.

Hvor kjøpte du gravidbukser under graviditeten?

– Jeg fikk en hvit gravidbukse fra venninnen min som hun hadde kjøpt på H&M. Denne likte jeg så godt at jeg kjøpte samme modellen i olastoff litt senere i graviditeten. Ellers brukte jeg ikke “gravidklær”, kun kjoler og andre plagg i større størrelser med riktige snitt i forhold til magen.

Hvorfor har dere barnevakt hele tiden?

– Hele tiden? Severin har sovet to netter hos mormoren sin siden han ble født og det er det. Den ene anledningen var da Ulrk og jeg dro på høstlansringen til TV2 og den andre anlendingen var innflyttingsfesten her hjemme. Det var selvfølgelig rart og skummelt å dra fra ham ,men jeg visste at han var i de beste hender og at han hadde overflod av morsmelk. Jeg pumpet meg i hele to uker før hver av festene fordi jeg var redd for at han ikke skulle få nok..

Har du vaskehjelp?

Ja.

Vasker du ikke klærne dine selv?

– Jeg vasker Severin sine ting, men Ulriks og mitt tøy blir sendt bort for vask/rens en gang i uken.

Har du au pair?

– Nei.

Hva tenker du om at mange fraråder skjermtid før barnet er 2 år? Spør siden du har delt at dere har skaffet Disney Junior til Severin allerede.

– Jeg tenker alt med måte. Jeg tenker også at det er litt overdramatisk å skjerme et barn helt fra alt av skjermer frem til fylte 2 år.

Skal dere ha dåp/navnefest for Severin?

– Ja, vi skal ha barnedåp for Severin sammen med vår nærmeste familie.

Hvordan går det med Stella og Ramp?

– Det går kjempebra med begge to. Ramp synes kanskje det er hakket mer stas med Severin enn Stella, men Stella like snill med Severin som Ramp. Det virker som om de vil være i nærheten av ham og ingen av de har gitt tegn til sjalusi ennå, så det er jo bra.

Lurer du på noe? Still meg spørsmål til neste runde på innboks på Instagram –> @pilotfrue, eller på Snapchat (pilotfrue). Tuusen takk ♥

JEG DELER ET KAPITTEL FRA BOKEN MIN

Reklame for egen bok

Hendene mine skjelver, og jeg merker at det begynner å gjøre vondt i magen. Jeg river av papiret, og idet jeg trekker ned buksen, forsøker jeg ikke å tisse på meg, men det er vanskelig kontrollere om morgenen siden blæren er så full. Jeg prøver å tisse kontrollert på pinnen. Holder pusten. Etter seks sekunder setter jeg lokket over absorberingspinnen, tisser ferdig og puster ut. Jeg er overbevist om at jeg er gravid, og jeg kjenner at smilet kommer mens jeg venter på at strekene skal vises. En strek kommer først, og jeg føler at den andre er på vei. Jeg vrir og vender på testen mot lyset på badet, ser på klokken og legger den ned igjen. Men det kommer ingen flere streker frem på displayet og da jeg innser resultatet, er det akkurat som om noen slår meg hardt med knyttneven i magen. Jeg føler at jeg rykker tilbake til start, og merker at magen min prøver å fortelle meg at mensen er på vei. Senere den dagen begynner jeg å blø.

Jeg skal ikke legge skjul på at det er en nedtur at det ikke har skjedd noe på denne fronten ennå. Tanken om at det var dumt av meg å dele ønsket om barn så pass tidlig, har slått meg. Mine nærmeste har rådet meg til å holde detaljene videre i prosessen for meg selv. Mest fordi de er bekymret for at åpenheten stresser meg mer enn nødvendig, men også fordi de er redde for at jeg ikke skal takle presset dersom prosessen blir lang. Likevel velger jeg å være mest mulig åpen, som med alt annet. Jeg er vant til å dele, jeg trives med å dele og jeg lever av å dele. Dessuten føles det på en måte bra å dele både nedturer og oppturer. Noe annet ville ha blitt falskt. Nå skal jeg derfor være 100 prosent ærlig med dere fremover og oppdatere med siste nytt på «babylagingsfronten».

Jeg har kommet inn i en regelmessig syklus etter p-pilleslutten. Etter flere år på Cerazette tok det litt tid for kroppen min å komme tilbake til normalen. I tillegg til å slutte med p-piller har jeg kjøpt min andre pakke med eggløsningstester, og jeg har huket av for når jeg skal begynne å teste meg. Mitt første kjøp var nemlig bortkastet, da jeg bare gjettet vilt og testet meg helt tilfeldig. Nå får jeg bare krysse fingrene for at Ulrik ikke er på jobb når testen blir positiv. Eventuelt hopper jeg på neste fly dit hvor han er for å gi eggløsningen en sjanse. Det hadde blitt litt av en unnfangelseshistorie!

Det er forresten flere som har lurt på hvordan det har gått etter at jeg sluttet med snus. Jeg skal ikke legge skjul på at suget har kommet i sammenhenger hvor jeg har drukket alkohol, men jeg har klart å styre meg og er stolt over det. Valget mitt om å slutte med snus på fest skyldtes mye drømmen om å bli gravid. Snus var ikke lenger nødvendig, og jeg ble skremt av eventuelle helseskader. Jeg velger å unne meg et glass vin i helgene inntil videre. Jeg ønsker nemlig å leve så normalt som mulig så lenge ikke legen oppfordrer meg til noe annet. Håper dere setter pris på åpenheten rundt Ulriks og min drøm om å bli foreldre. Forhåpentligvis skjer det i nærmeste fremtid, men dersom vi møter utfordringer på veien, skal jeg aldri gi slipp på babydrømmen. Det lover jeg.

Bestill boken på E-bok HER

TUSEN TAKK!

God kveld og god helg til mine herlige lesere! Jeg ville bare stikke innom og takke for alle de koselige tilbakemeldingene som både Ulrik og jeg har fått de siste dagene. Jeg har fått høre at jeg er tøff, sterk og modig. Tre store ord som betyr veldig mye for meg etter å ha delt noe så personlig med dere. Jeg føler også at dere smiler på våre vegne nå som alt har gått bra og vi er blitt en lykkelig liten familie. Tusen takk for at dere unner meg alt godt og tusen takk for at jeg får lov til å vise dere hvordan livet mitt egentig er.. Helt uten filter.

Ulrik har forresten delt en nydelig liten videosnutt fra Severin sin første time på sykehuset på sin Instagram –> @mrulriknygaard. Filmen ble tatt da jeg fortsatt lå på opperasjonsbordet, mens Ulrik og Severin hadde sin første time sammen. Det er så rart å se tilbake på de første bildene og de første videoklippene vi har fra da Severin ble født nå i dag. Herlighet, så fort tiden har gått! Om bare en uke er han hele 4 måneder gammel! Jeg delte forresten også et nydelig bilde av Severin og papsen i går for å feire mine 50 000 fantastiske instagram-følgere! Bildet ble tatt i sommer på vår første ordentlige familieferie. Du ser det på @pilotfrue.

P.s. Husk å stille spørsmål til ukens spalte med spørsmål og svar før søndag. Jeg har plass til noen til denne uken. Spørsmålene kan stilles på Snapchat og til innboks på Instagram ♥

Håper dere vil følge meg og oss videre..

SESONGENS FINESTE EPISODE

I dag vises siste episode av bloggerne sesong 9 på skjermen. Mange har sett episoden på Sumo allerede og tilbakemeldingene har heldigvis vært varme. Dette er virkelig den fineste episoden av det flotteste som har skjedd i mitt liv. Tenk så utrulig annerledes den sesongen her kunne endt for Julianne og meg om ikke ting ble som det ble.

Frem til starten av uka så har eg grugleda meg at dokke som følger oss skulle få ta del i fødselen. Sykehusoppholdet blei jo ganske langt, og eg husker egentlig ikke halvparten at det som ble filmet der, minus de siste timene såklart. Det å skulle sjå seg selv i en slik setting i ettertid, og ikke minst at andre skal sjå hvordan man gjør ting i stressende situasjoner og hvordan man reagerer når den du elsker har det så vondt var skummelt.

For Juliannes del har denne dagen selvfølgelig vært enda mer spesiell og kanskje enda mer skummel å sjå tilbake på. Hun var i en såpass presset situasjon største delen av oppholdet på sykehuset at hun knapt enset filmteamet som var tilstede.

Eg er stolt over Julianne, eg er stolt over meg selv og eg er stolt over filmteamet og klipperne til Saltofilm som klarte å skape det de gjorde av det viktigste døgnet i Juliannes og mitt liv. Bilder er en ting, men film. Det er virkelig noe annet!

Eg gleder meg til den dagen vi kan vise dette klippet til Severin, og har stor tru på at han også kommer til å like å sjå innsatsen mammaen hans gjorde den dagen han kom til verden.

Eg håpe dokke gleda dokke til den siste episodene av Bloggerne for denne gang. No er eg muligens litt inhabil, men dette er som sagt den fineste episoden eg har sett i Bloggerne. Spesielt med tanke på den lange og tøffe reisen vi har vært gjennom som vi delte i vår første sesong. Tenk, nå er vi i mål! Og tenk så heldige vi er som har fått oppfylt vårt aller største ønske som var å bli foreldre.

Kun koselige tilbakemeldinger mottas både på insta og snap 😉 @mrulriknygaard 

HVOR GÅR GRENSEN?

Det er mange som spør meg om hvor grensene våre går i forhold til det å eksponere Severin i sosiale medier og i media generelt. Jeg trodde at jeg hadde svart på det spørsmålet flere ganger, men det er tydelig at jeg ikke har forklart meg godt nok. Derfor vil jeg prøve å dele mer av det jeg tenker og forklare bedre slik vi ser situasjonen her hjemme i vår lille familie med noen personlige eksempler..

Det viktigste av alt er at vi ikke ønsker å bruke Severin i reklame. Vi synes det blir feil av meg og av oss å tjene penger på vårt eget barn. Klart det er fristende å takke ja til alle de lukrative avtalene vi har blitt tilbudt til nå, men her går altså grensen for oss som foreldre til vår lille sønn. Samtidig ønsker vi ikke å peke fingre på andre foreldre som velger annerledes enn oss for sine barn fordi alle familier er forskjellige og tar valg ut ifra ulike forutsetniger, noe vi selvfølgelig respekterer.

Eksempel: Jeg har blant annet blitt tilbudt en ekslusiv avtale hvor jeg kunne tjene masse penger på at Severin skulle være ambassadør for et klesmerke for barn. Det vil si at både jeg og denne bedriften skulle publisere bilder av Severin med disse klærne over en lengre periode. Bilder av Severin som aldri forsvinner fra internett. Dette takket jeg nei til fordi jeg ikke vil bruke sønnen min til å tjene penger. Jeg liker klesmerket godt og har ingenting negativt å si om bedriften, bortsett fra at jeg stiller meg spørsmålet om de noen gang tenkte på Severin sitt beste i dette tilbudet, og om de gjorde noen som helst vurderinger av hva dette samarbeidet ville ha og si for han i fremtiden.

Når det er sagt så har vi ikke noe mot å markedsføre fysiske ting som klesplagg alene, barnevognen til Severin, leker på rommet hans eller andre ting han bruker i hverdagen/vi bruker til han i hvedagen, med mindre det er snakk om å utlevere intime detaljer om Severin eller annet fra hans privatliv. Hvorfor vi synes dette er annerledes og greit er fordi vi ikke tror at Severin kan ta skade eller føle noe ubehag av denne type reklame. Det vi er strenge på og takker nei til i denne familien er som sagt å bruke bilder eller video av Severin til å fremme produkter, slik jeg bruker meg selv i min jobb som blogger og slik jeg får lov til å bruke Ulrik gjennom vår merkevare. Om konklusjonen vår her er rett eller gal er ikke opp til meg å bedømme, men det som spiller en rolle for meg og for oss som foreldre er at vi føler oss komfortable med vår løsning i min nye rolle som mamma som naturligvis preger temaene jeg deler som blogger.

Når det gjelder Severin sin rolle ellers i sosiale medier, i Bloggerne og i media generelt så er det også flere som reagerer siden jeg har sagt at vi prøver å holde litt tilbake. For ja, vi har publisert bilder av han selv og latt både Bloggerne og noen andre medier vise han frem. Noe dere såklart legger til merke. Det dere ikke ser er alle intervjuer vi takker nei til og alle situasjoner vi unngår. For vi ønsker fremdeles å være forsiktige når det gjelder eksponering av han, men har kommet frem til at det må finnes en mellomting.

La meg ta et annet eksempel.. Vi hadde som dere vet besøk av God Kveld Norge for noen uker siden. Det var ikke naturlig for oss å gjøre et intervju her hjemme om vårt nye liv som foreldre uten han som er totalt avhengig av meg nå i spedbarnstiden. Derfor konkluderte vi med at det var greit å ha ham med under opptaket. Produksjonen ble likevel bedt om ikke å fokusere på Severin alene, men på oss som familie. Men vi har takket nei til å ta han med inn i tv-studioer eller i andre mer “spesielle” settinger som ikke er en naturlig del av hverdagen vår og som er enklere å unngå.

Jeg burde nok også bli flinkere til å flytte fokuset på bloggen og i mine kanaler vekk fra ham fremover. Sannsynligvis vil det skje litt av seg selv når han blir større og mindre avhengig av bare meg, men i løpet av disse snart første 4 månedene har det vært vanskelig å ha fokus på noe annet enn ham. Det må jeg bare innrømme.

VÅR SISTE UKE I BLOGGERNE

Herlighet, så fort ukene har gått! Dette er den siste uken Bloggerne sesong 9 går på skjermen og definitivt den mest spesielle uken for Ulrik og meg på Boggerne noen sinne på grunn av fødselen som jeg håper at dere skal se på. Mange har allerede sett babyshoweret mitt som ble stelt i stand av verdens beste jenter og som selvfølgelig også er et fantastisk minne for meg denne sesongen. Jeg er såååå glad for at jeg har alle disse viktige dagene på film som jeg kan se tilbake på for alltid. Jeg sa det da vi giftet oss og sier det nå igjen. Det er noe helt eget ved levende bilder av gode minner ♥

Her er et av episodenbildene jeg fikk tilsendt av presseansvarlig denne uken. Ansiktsutrykket mitt er reaksjonen jeg fikk på at jeg kanskje skulle bli satt i gang på sykehuset.. Hehe!

Nå skal jeg prøve å besvare alt som er ubesvart i mailboksen, rydde i garderoben, fikse meg litt og så hive meg/oss i bilen. Severin og jeg skal nemlig på middag med familie i i Oslo i ettermiddag. Ulrik er på jobb og kommer ikke hjem før i morgen. Derfor blir det bare Sev og mamsen på tur i dag. Ja, vi kaller ham Sev i blant fordi vi tror at det er det han kommer til å bli kalt av kompisene sine når han blir eldre.

Ønsker deg som leser dette en fin dag videre!

UKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Hvilke hensyn tok du etter fødsel med tanke på keisersnittet?

– Jeg tenkte vel egentlig ikke over at jeg skulle ta så mye hensyn, men jeg hadde jo endel vondt i arret de første ukene og derfor begrenset aktivitetsnivået seg selv.

Hva ønsker du deg til jul?

– Det første jeg kommer på er at jeg ønsker meg en oppgradering i undertøysskuffen, vintersko, nytt sengetøy, treningstøy og kanskje en ny veske? Men jeg trenger i utgangspunktet ingenting, bortsett fra nytt undertøy.

Hva er ditt neste mål med bloggen?

– Hm.. Godt spørsmål! Denne bloggen har allerede ført til både tv og bok, så hva blir det neste?

Mitt neste delmål med Instagram er i hvertfall å nå 50 000 følgere. Det er superhyggelig om du vil hjelpe meg å nå det målet. Har du noe forslag til hva jeg skal gjøre når jeg når 50 000 følgere? Forslag tas i mot på Snapchat –> pilotfrue eller på innboks på Instagram @pilotfrue.

Hva gleder du deg mest til denne vinteren?

– Det må bli julen. Vår første jul med Severin <3

Hvem heier du på i Skal Vi Danse i år?

– Søteste Martine Lunde selvfølgelig, og Sophie Elise! Begge imponerer meg skikkelig.

Kunne du tenke deg å være med i Skal Vi Danse?

– Min første tanke er JA, men når jeg tenker mer enn et sekund over saken så virker det veldig skummelt. Kanskje for skummelt.

Hvorfor har du så mye reklame på bloggen?

– Jeg tror ikke at jeg har mer reklame på min blogg enn hva andre bloggere som også lever av å blogge har på sin blogg. Forskjellen de siste månedene er nok bare at jeg har oppdatert noe sjeldnere og da virker det kanskje mer. Jeg håper at jeg snart klarer å komme tilbake i gode blogg-rutiner.

Hvilke blogger leser du?

– Jeg leser ingen blogger fast, men jeg holder meg stort sett oppdatert på det som skjer i bloggverden. Ikke fordi jeg føler at jeg må det, men fordi det interesserer meg.

Spør du venner og familie om tilatelse til å dele bilder av de på bloggen?

– Jeg spør alltid om jeg er i tvil, men etter 4 år som blogger har jeg lært meg hvem som liker å bli avbildet, hvem som synes det er ok og hvem som misliker det. Hehe! Og ja, jeg respekterer selvfølgelig at denne type eksponering ikke er for alle.

Skal Severin begynne i barnehage? Eventuelt når?

– Ja, det skal han. Jeg tror han starter i august til neste år, med mindre jeg ombestemmer meg fordi jeg ikke klarer å “forlate ham”.

Trives du best med langt eller kort hår?

– Akkurat nå trives jeg best med kort, men når det gjelder håret mitt så endrer jeg mening hele tiden og det er heldigvis mulig siden jeg bruker extensions.

Hva er det beste med å være mamma?

– Det aller beste må være den kontakten og alenetiden jeg som mamma får med han hver dag.

Hva er det vanskeligste med å være mamma?

– Det eneste jeg synes er vanskelig med å være mamma til nå er det å få tid til andre ting som bloggen, annen jobb, trening og venner. Jeg ser for meg at utfordringene ved selve mammarolllen blir flere jo eldre Severin blir.

Hvor kjøper du klær til Severin?

– Vi handler mye klær på Newbie og har forelsket oss helt i ulltøyet fra Nøstebarn.

Hva er ditt beste tips for planlegging av babyshower?

– Vær så få personer som mulig om selve planleggingen. Jo flere meninger, jo mer krevende blir små ting å få til og jo mer tid tar prosessen. Ellers er såklart facebookgrupper genialt i forhold til det å invitere, spre info og spørre om hjelp til baking eller hva det måtte være. 

Hvor er flyhyllen på rommet til Severin fra?

– Den kjøpte vi på landstil.com her. Der kjøpte vi også konsollbordet i gangen som veldig mange har spurt om 🙂

Hvor har du kjøpt knagghyllen i gangen og teppet i gangen?

– Begge deler er kjøpt på Søstrene Sagen her i Vollen. En hyggelig interiørbutikk med masse fint som jeg virkelig vil anbefale!

Jeg setter stooor pris på om du vil stille meg et eller flere spørsmål til neste runde med spørsmål og svar på Snapchat –> pilotfrue, eller på innboks på Instagram @pilotfrue ♥

BABYSHOWER FOR MIN BESTE VENNINNE

Reklame// Maten er sponset av Olivia Aker brygge

Som dere vet er min aller beste venninne, Pia gravid. Hun venter en liten prøverørsjente og har termin allerede i november, så det begynner jo virkelig å nærme seg nå! Herregud, som jeg gleder meg til å møte den lille prinsessa, og ikke minst til at Pia og jeg skal trille og leve i småbarnsbobla sammen. Dette er virkelig en ekte bestevenninne-drøm som snart går i oppfyllelse..

For litt over en uke siden samlet Tina (kusinen til Pia) og jeg familie og venner for å feire det kommende mirakelet med god mat, gaver og koselig stemning på Olivia. Planen var å stelle i stand selskapet hjemme hos en av oss for å gjøre dagen mest mulig intim for Pia, men siden vi plutselig ble så mange fant vi ut at det var bedre å gå ut og spise. For å holde på det intime preget jeg føler et babyshower skal ha leide vi “Sala Privata”, som er et stort privat rom på Olivia Aker brygge. Rommet var perfekt å leie til et slikt event og med litt egen pynt ble rommet skikkelig hjemmekoselig.

Tina og jeg hadde på forhånd bestilt et utvalg av signaturretter og ba servitørene om å sette frem både forretter, hovedretter og desserter som en slags “buffet”, slik at alle fikk smake på litt av alt.

P.s. Det morsomme fruktfatet var laget og medbragt av en venninne for anlendingen 🙂

Fotograf: Marian Jade

EN PÅMINNELSE OG TID FOR HØSTFERIE

Hei, dere! I skrivende stund er Severin, Ulrik og jeg på vei ut i bilen. Eller, Ulrik pakker med Severin som tilskuer, mens jeg har fått hele 10 minutter til å oppdatere bloggen..

I dag er det nemlig tid for høstferie, men før det vil jeg bare minne dere på at dere kan stille meg spørsmål til ukens spalte med spørsmål og svar som jeg planlegger å legge ut på søndag. Siden det var noe misnye med at spørsmålene kun kunne stilles til min Snapchat sist (pilotfrue), så åpner jeg for spørsmål til min innboks på Instagram også –> @pilotfrue. Jeg gleder meg til å sette meg ned og besvare det dere måtte lure på. Noe av det beste med denne spalten er jo at jeg får mulighet til å “snakke” litt med dere som følger meg 🙂

Nei, nå roper Ulrik på meg her. Severin er visst sulten igjen. Vi blogges fra fjellet! Geilo neste, men føøørst en liten etterlengtet negletime som dere kanskje ser at jeg behøver.. Hehe! Hva synes dere forresten om min nye frisyre?

Å FØDE PÅ TV

I dag har jeg sett fødselen vår på Bloggerne som snaaaart kommer på skjermen! Jeg skal innrømme at jeg grudde meg litt i forkant til å se selve episoden, men nå er det altså overstått og jeg sitter igjen med blandede følelser..

Min første tanke var at jeg og vi er gale som deler noe så intimt med alle. Min andre tanke var at jeg er glad for at fødselen er overstått og at det blir planlagt keisersnitt om det blir noen neste gang. Min tredje tanke var at dette var fantatsisk rørende å se på. Jeg holdt pusten, lo og gråt meg gjennom alt sammen. Det gjorde svigermor og Ulrik også, som så episoden sammen med meg. Min fjerde tanke var at vi er heldige. Vi er heldige som har blitt foreldre, vi er heldige som sitter her med en frisk gutt i armene våre, og vi er heldige som har levende bilder fra den største dagen i livet vårt. Den dagen Severin ble født.

Det er veldig mange som spør meg om hvordan det var “å føde på tv”. Helt ærlig så føler jeg ikke at jeg vet noe om det ennå, fordi episoden ikke har gått på tv og fordi vi da ikke har fått den oppmerksomheten jeg vet det vil få. Men det å føde med et kamerateam vet jeg hvordan er. Da vannet gikk ringte vi nemlig ikke til sykehuset som mange andre gjør, men til filmcrewet og til vår kontaktperson i produksjonen bak Bloggerne… Når det er sagt så var jeg jo allerde innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning og hadde Ulrik ved min side. Jeg liker bare å fortelle historien i den rekkefølgen for å sette det litt på spissen. Hehe!

Ja, jeg tenkte over kameraene. Men de var bare i tankene mine den første timen, ikke de 19 neste.. Da riene satt i gang for fullt glemte jeg helt ærlig alt og alle. Til og med filmcrewet har fortalt meg nå i ettertid at de la merke til at jeg gikk helt “inn i meg selv” etter den første timen. Jeg hadde rett og slett mer enn nok med smertene. Så til hvorfor.. Hvorfor velger vi å dele fødselen på tv?

Vi er utrolig takknemlige for den støtten vi har fått gjennom den tunge prøverørsprosessen som nå ligger bak oss, og føler det derfor er naturlig og ikke minst givende å dele målet vi heldigvis nådde sammen med alle dere som har heiet på oss hele veien. Vi håper også at historien vår kan gi håp til dere som fortsatt prøver, uansett hvor vanskelig og hvor tøft ting ser ut her og nå ♥

Skal du se på?