Reklame for egen bok
Hendene mine skjelver, og jeg merker at det begynner å gjøre vondt i magen. Jeg river av papiret, og idet jeg trekker ned buksen, forsøker jeg ikke å tisse på meg, men det er vanskelig kontrollere om morgenen siden blæren er så full. Jeg prøver å tisse kontrollert på pinnen. Holder pusten. Etter seks sekunder setter jeg lokket over absorberingspinnen, tisser ferdig og puster ut. Jeg er overbevist om at jeg er gravid, og jeg kjenner at smilet kommer mens jeg venter på at strekene skal vises. En strek kommer først, og jeg føler at den andre er på vei. Jeg vrir og vender på testen mot lyset på badet, ser på klokken og legger den ned igjen. Men det kommer ingen flere streker frem på displayet og da jeg innser resultatet, er det akkurat som om noen slår meg hardt med knyttneven i magen. Jeg føler at jeg rykker tilbake til start, og merker at magen min prøver å fortelle meg at mensen er på vei. Senere den dagen begynner jeg å blø.
Jeg skal ikke legge skjul på at det er en nedtur at det ikke har skjedd noe på denne fronten ennå. Tanken om at det var dumt av meg å dele ønsket om barn så pass tidlig, har slått meg. Mine nærmeste har rådet meg til å holde detaljene videre i prosessen for meg selv. Mest fordi de er bekymret for at åpenheten stresser meg mer enn nødvendig, men også fordi de er redde for at jeg ikke skal takle presset dersom prosessen blir lang. Likevel velger jeg å være mest mulig åpen, som med alt annet. Jeg er vant til å dele, jeg trives med å dele og jeg lever av å dele. Dessuten føles det på en måte bra å dele både nedturer og oppturer. Noe annet ville ha blitt falskt. Nå skal jeg derfor være 100 prosent ærlig med dere fremover og oppdatere med siste nytt på «babylagingsfronten».
Jeg har kommet inn i en regelmessig syklus etter p-pilleslutten. Etter flere år på Cerazette tok det litt tid for kroppen min å komme tilbake til normalen. I tillegg til å slutte med p-piller har jeg kjøpt min andre pakke med eggløsningstester, og jeg har huket av for når jeg skal begynne å teste meg. Mitt første kjøp var nemlig bortkastet, da jeg bare gjettet vilt og testet meg helt tilfeldig. Nå får jeg bare krysse fingrene for at Ulrik ikke er på jobb når testen blir positiv. Eventuelt hopper jeg på neste fly dit hvor han er for å gi eggløsningen en sjanse. Det hadde blitt litt av en unnfangelseshistorie!
Det er forresten flere som har lurt på hvordan det har gått etter at jeg sluttet med snus. Jeg skal ikke legge skjul på at suget har kommet i sammenhenger hvor jeg har drukket alkohol, men jeg har klart å styre meg og er stolt over det. Valget mitt om å slutte med snus på fest skyldtes mye drømmen om å bli gravid. Snus var ikke lenger nødvendig, og jeg ble skremt av eventuelle helseskader. Jeg velger å unne meg et glass vin i helgene inntil videre. Jeg ønsker nemlig å leve så normalt som mulig så lenge ikke legen oppfordrer meg til noe annet. Håper dere setter pris på åpenheten rundt Ulriks og min drøm om å bli foreldre. Forhåpentligvis skjer det i nærmeste fremtid, men dersom vi møter utfordringer på veien, skal jeg aldri gi slipp på babydrømmen. Det lover jeg.
Bestill boken på E-bok HER ♥