I dag har jeg sett fødselen vår på Bloggerne som snaaaart kommer på skjermen! Jeg skal innrømme at jeg grudde meg litt i forkant til å se selve episoden, men nå er det altså overstått og jeg sitter igjen med blandede følelser..
Min første tanke var at jeg og vi er gale som deler noe så intimt med alle. Min andre tanke var at jeg er glad for at fødselen er overstått og at det blir planlagt keisersnitt om det blir noen neste gang. Min tredje tanke var at dette var fantatsisk rørende å se på. Jeg holdt pusten, lo og gråt meg gjennom alt sammen. Det gjorde svigermor og Ulrik også, som så episoden sammen med meg. Min fjerde tanke var at vi er heldige. Vi er heldige som har blitt foreldre, vi er heldige som sitter her med en frisk gutt i armene våre, og vi er heldige som har levende bilder fra den største dagen i livet vårt. Den dagen Severin ble født.
Det er veldig mange som spør meg om hvordan det var “å føde på tv”. Helt ærlig så føler jeg ikke at jeg vet noe om det ennå, fordi episoden ikke har gått på tv og fordi vi da ikke har fått den oppmerksomheten jeg vet det vil få. Men det å føde med et kamerateam vet jeg hvordan er. Da vannet gikk ringte vi nemlig ikke til sykehuset som mange andre gjør, men til filmcrewet og til vår kontaktperson i produksjonen bak Bloggerne… Når det er sagt så var jeg jo allerde innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning og hadde Ulrik ved min side. Jeg liker bare å fortelle historien i den rekkefølgen for å sette det litt på spissen. Hehe!
Ja, jeg tenkte over kameraene. Men de var bare i tankene mine den første timen, ikke de 19 neste.. Da riene satt i gang for fullt glemte jeg helt ærlig alt og alle. Til og med filmcrewet har fortalt meg nå i ettertid at de la merke til at jeg gikk helt “inn i meg selv” etter den første timen. Jeg hadde rett og slett mer enn nok med smertene. Så til hvorfor.. Hvorfor velger vi å dele fødselen på tv?
Vi er utrolig takknemlige for den støtten vi har fått gjennom den tunge prøverørsprosessen som nå ligger bak oss, og føler det derfor er naturlig og ikke minst givende å dele målet vi heldigvis nådde sammen med alle dere som har heiet på oss hele veien. Vi håper også at historien vår kan gi håp til dere som fortsatt prøver, uansett hvor vanskelig og hvor tøft ting ser ut her og nå ♥
Skal du se på?
