Det er snart tid for nye episoder av Bloggerne på skjermen! Dette er den andre sesongen til Ulrik og meg. En sesong jeg både gleder og gruer meg til å se selv. Det på bakgrunn av hva som er blitt filmet. Jeg gleder meg fordi jeg nå vet at det går fint med graviditeten og Severin, men jeg gruer meg også litt fordi jeg har latt kameraene følge oss på alt. Og med alt så mener jeg virkelig alt. For ja, jeg føder på tv, så i sesong 9 får dere være med da vår nydelige lille keiser kommer til verden. Den beste, men også mest krevende opplevelsen i mitt liv..
Dere får selvfølgelig også møte resten av denne herlige og fargerike gjengen på bildet under, som heller ikke er redde for å by på seg selv. I år ser jeg ekstra frem til å bli bedre kjent med Stina og Caroline, som er de nyeste tilskuddene til serien. I tillegg blir det kjekt å se igjen Kristine, Anne Brith, Anniken og Jørgine. Vi lever alle veldig forskjellige liv, men samtidig har vi noe felles og det er at vi liker å dele ♥
Denne uken har Bloggerne sesong 8 gått i reprise på TV. Jeg orker helt ærlig ikke å se på den sesongen om igjen, siden den minner meg om så mye vondt og trist i prøverørsprosessen. En periode i livet jeg aldri kommer til å glemme, men som nå heldigvis er et tilbakelagt kapittel. Episoden hvor jeg gråter på skjermen får meg til å tenke på brevet som Ulrik skrev til meg. Et brev som jeg aldri skrev noe om her på bloggen, men som jeg valgte å ta med i boken min. Jeg får frysninger på hele kroppen når jeg leser brevet fra Ulrik til meg nå som jeg sitter her med Severin i armene mine. Her er et lite utsnitt..
“Jeg ser at du prøver å vise meg at du har det greit. Jeg vet du gjør det av godvilje, for det er slik du er. Julianne, jenta mi, jeg er lei meg for at vi er i denne situasjonen. Jeg skulle gjort hva som helst for å la deg slippe. Likevel er jeg glad for at det er nettopp deg jeg står i dette med. Jeg kan ikke se for meg en bedre partner enn deg når ting er vanskelig.
Nå er du gravid igjen, Julianne. For første gang har vi klart det på den naturlige måten. Det var et enormt lyspunkt i en tung prøvetid. Jeg skjønner nesten ikke at det er sant. Har naturen gitt etter og bestemt seg for at det er vår tur nå?“
Tenk at det var vår tur og at drømmen om en baby faktisk ble virkelig! I boken finner du også brevet fra meg til Ulrik..
Du kan bestille Drømmen om en baby hjem HER eller lese den på E-bok HER ♥
Nå har jeg fått føle på hvordan det er å være alenemamma for første gang. Ulrik har nemlig sovet borte på jobb i 4 dager, mens jeg har holdt fortet her hjemme med Severin og hundene. Det har gått overraskende fint uten papsen i huset så lenge, men nå savner vi han masse alle sammen og gleder oss til en ny familiehelg som starter allerede i kveld. For heldigvis er jeg ikke alenemamma på heltid. Men den nye hverdagen styres mer enn noen gang av Ulrik sin turnus, som er 5 dager på jobb og 4 dager fri gjennom hele året..
Formen min er fortsatt ikke helt på topp, derfor skal jeg innrømme at jeg er litt ekstra sliten og klar for å få avlastning i Ulrik igjen. Jeg er også om mulig enda mer motivert til å få Severin til å ta flaske i tillegg til ammingen fremover, slik at det ikke bare er meg som gjelder døgnet rundt. Heldigvis har jeg verdens snilleste naboer som går turer med hundene om dagen. For jeg har benyttet hver eneste anledning jeg har fått i det siste til hvile for å bli frisk. Nå er jeg lei av verkingen i kroppen.
Når det er sagt så har vi kost oss mye denne uken. Severin har så vidt begynt å smile til meg og jeg føler at vi har fått enda bedre kontakt. Det er utrolig gøy å være med på utviklingen hans fra dag til dag, og spesielt koselig å se hvor glad hundene har blitt i ham. Både Stella og Ramp takler det heldigvis fint at Severin får aller mest oppmerksomhet av mamsen. Ofte legger de seg inntil Severin når vi slapper av på dagen i sofaen. Da smelter virkelig mammahjertet mitt ♥
Filter er helt topp når man ikke rekker å sminke seg.. Hehe! Jeg skulle ønske det fantes et filter som jeg kunne ta på meg i virkeligheten også. Et småbarnsmamma-filter hadde vært kjekt, og ikke minst fortjent. Spesielt for alenemammaer. Jeg tar av meg hatten for dere!
Hvor blir det av alle de 24 timene i døgnet? Jeg visste at livet som mamma ville bli hektisk, men jeg trodde helt ærlig at jeg skulle ha mer tid til overs enn dette. Akkurat nå sover Severin og det burde jeg gjort også, for jeg føler meg utslitt og det verker i hele kroppen. Tiden med Severin er fantastisk. Jeg storkoser meg med ham hver eneste dag, så dere må ikke misforstå. Det er bare ikke tid til noe annet enn han, og det stresser meg litt..
Jeg vet dere forstår, men jeg vil likevel beklage for at det er stille fra meg på bloggen. Severin kommer selvfølgelig først. Slik vil det alltid være. Han er det viktigste i livet mitt. Alt annet kommer i andre rekke, om ikke det blir nedprioritert. Mye blir nemlig det om dagen, spesielt presse. Jeg har aldri hatt så mange ubesvarte henvendelser i innboksen som nå. Det er godt at telefonen kan settes på lydløs.
Planen var å komme ordentlig tilbake “på jobb” denne uken. Dessverre har ikke formen vært helt på topp. Immunforsvaret mitt er nok veldig lavt etter svangerskapsforgiftningen og opperasjonen. For aircondition i huset tok knekken på meg da vi kom hjem fra båtferien. Frokosten min har derfor bestått av Paracet og Ibux de siste dagene, men jeg overlever og kan ikke annet enn å smile hver gang jeg ser på den lille klumpen min som jeg i dag har vært på 6-ukers kontroll med 🙂
Legger ved et vakkert bilde av soloppgangen i Vollen tatt fra takterassen. Jeg får litt Løvenes konge-vibber av det. Gjør du? Bildet har overhodet ikke noe med innlegget å gjøre, annet enn å bekrefte at jeg er oppe og hopper tildig om morgenen. Hehe! God natt til trofaste deg som klikker deg inn her hver eneste dag ♥
Da var jeg hjemme igjen etter min første ferie sammen med Ulrik og Severin. Det var utrolig stort å feriere som en ekte familie for aller første gang. Jeg føler meg så ufattelig heldig som er en del av denne trekløveren, og er sinnsykt stolt av begge guttene mine.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker på den lange reisen som har tatt oss dit vi er i dag. Jeg kan nesten ikke tro at det livet jeg nå lever faktisk er virkelig. Håper dere ser hvor lykkelig og ikke minst hvor takknemlig jeg er for alt sammen ♥
“Family is not an important ting. It‘s everything” – Michael J. Fox
‘
Read more at: https://www.brainyquote.com/quotes/michael_j_fox_189302?src=t_family
‘
Read more at: https://www.brainyquote.com/quotes/michael_j_fox_189302?src=t_family
Hei fra Son! Vi dro fra Herføl til Hankø i går og videre til Son i dag. Dette er vårt siste stopp før vi reiser hjem til Vollen i morgen tidlig. Jeg gleder meg litt til å komme hjem til huset vårt nå. Mest fordi verken Severin eller jeg har noe særlig rent tøy (les: klær uten gulp) igjen.. Men også fordi Severin har vokst ut av omtrent alt jeg pakket med på tur. Han er rett og slett nødt til å gå opp fra størrelse 56 til størrelse 62/68 allerede, fordi han er over middels glad i melken til mamsen. For de av dere som ikke vet det er størrelse 62 ment for babyer fra 2-3 måneder og 68 fra 4-6 måneder. Severin er som sagt bare 6 uker. Hehe!
Dagen i dag har vi tilbragt sammen med Marthe Marie, som er en god venninne av meg fra Fredrikstad. Vi spiste en bedre lunsj på Son Spa og bare koste oss sammen i solen. Jeg prøvde meg på vegetarburgeren, og den var faktisk supergod. Nei, jeg er ikke vegetarianer og det kommer jeg heller aldri til å bli, men jeg liker å teste ut nye smaker og blir stadig imponert av veganske alternativer. Jeg tror på balanse i livet og med det mener jeg litt av alt, også i matveien.
Nå sover minsten, joggedressen er på, Orange is The New Black venter og godteriet er fremme. Vi blogges mer i morgen 🙂
Hei, dere! Denne jenta og resten av familien har gått inn i skikkelig feriemodus de siste dagene. Vi sover lenge/ i mange etapper og bare koser oss med familie og venner her på Herføl. Jeg vet jeg har nevnt det før, men sier det igjen.. Norges beste kanelboller finner du På Posten på Herføl og iskaffen med hasselnøttsitrup er bare helt amazing. Ulrik sin favoritt er er iskaffe med krem ♥
Det er helt sykt å tenke på at det allerede er 1. august og at lille Severin er blitt hele 6 uker. Hvor ble det av juli måned? Jeg synes denne sommeren har gått rekordfort og det rare er at jeg nesten ikke husker hvordan livet var uten barn. Selv om vi ikke har kommet inn i rutier og slikt ennå så er jeg blitt veldig trygg i min nye rolle som mamma. Alle vi møter sier at jeg er avslappet som mor, noe jeg tar som et stort kompliment. Jeg føler at jeg har full kontroll på både amming og stell, som stort sett er det eneste jeg driver med om dagen. Planen er å få Severin til å ta litt flaske, slik at jeg kan få noe avlastnig i Ulrik blant annet. Jeg elsker å amme og ser bare fordeler ved det, men føler meg til tider som en smukk. Hehe!
Snart går turen videre til Hankø igjen og vi planlegger et siste stopp i Son før vi avslutter ferien for denne gang og reiser hjem til Vollen. Heldigvis er ikke sommeren over riktig ennå, selv om Ulrik må tilbake på jobb. Vi får bare glede oss til hans neste friperode og krysse fingrene for at finværet holder, for båtturer blir det flere av i sommer siden det fungerer så bra med Severin og siden både Ulrik og jeg elsker livet på sjøen.
Jeg håper du som leser får en fin uke videre. Takk for tålmodigheten etter at Severin ble født. Jeg skal begynne å oppdatere oftere igjen fra og med i dag. Jeg trengte bare litt fri og synes det var utrolig godt å logge av i noen dager. Og ja, solbrillene er på 24/7 på grunn av de mørke ringene under øynene mine. For selv om det er superduperkoselig å være mamma og jeg elsker den lille klumpen min over alt på denne jord, så er det slitsomt til tider også. Det må være lov å si høyt, ikke bare tenke..
