God morgen! Vet dere hva? Nå blogger jeg fra min splitter nye iphone, som jeg har kjøpt helt selv. Ja, dere hørte riktig. I en alder av snart 25 har jeg kjøpt min første telefon. Ulrik lurte på hvordan det føltes, og jeg kan si dere at det føles veldig bra, som å bli voksen. Alle de tidligere mobilene mine har jeg enten fått i bursdag, til jul, arvet eller ja, dere skjønner. Tiden var inne.
Jeg som de fleste andre jeg kjenner lever for ipone. Ingen over, ingen under. Likevel klager vi, inkludert meg selv. Vi klager over dårlig batteri, dårlig kamera, dårlige skjermer, dårlig ditt og dårlig datt. Jeg har vært spesielt oppgitt over batteerikapasiteten, da jeg ALLTID går tom for strøm i ugunstige situasjoner, og må lade telefonen opptil flere ganger om dagen dersom den skal holde. Jeg håper så inderlig at det blir bedre med denne gullklumpen, men jeg regner vel egentlig ikke med det. Likevel er det iphone jeg faller for. En gang iphone, alltid iphone. Jeg er rett og slett avhengig. Det finnes garantert mange andre gode og ikke minst bedre smarttelefoner der ute, men iphone er førstevalget, gang på gang. Hvorfor er det slik? Har vi fått iphone-syken?
Prøvde å ta x-antall bilder med den nye iphonen, men jeg er fortsatt ikke imponert over bildekvaliteten, så sverger til vanlig kamera. Jaja.. Den er fin å se på da. Neste stopp: Gardermoen.. Marbella here we come! Vi blogges fra Espan̂a <3