Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har fått spørsmål om dette hver dag flere ganger om dagen helt siden Bloggerne sesong 8 startet på skjermen.. Ja, det er Pia alle spør om. Min aller beste venninne som var med oss på båttur sammen med sin mann, Kristian i episode 2. I den episoden og i boken min kommer det frem at de også er i en prøverørsprosess samtidig som Ulrik og meg. Ganske tilfeldig, rart, trist og fint på samme tid. For Pia og jeg har som dere skjønner hatt mye støtte i hverandre gjennom hver vår prosess, men det har også vært vanskelig å kjenne på misunnelsen når den ene lykkes. Jeg vil ikke gå så mye mer inn på disse følelsene nå, for det gjør jeg jo i boken.
Så over til spørsmålet alle stiller.. Hvordan går det med Pia? Jo, det skal jeg fortelle dere. PIA ER GRAVID og venter et lite ivf-mirakel sammen med Kristian bare noen måneder etter at Severin kommer til verden! Det betyr at Pia og jeg får bestevenninnedrømmen vår oppfylt om å trille sammen. Jeg er sååååå glad og lykkelig på hennes og våre vegne. Dette er nesten for godt til å være sant, igjen. Akkurat slik jeg følte det da jeg selv ble gravid. Fy, søren så heldige vi er!!
P.s. Jeg anbefaler å sjekke hvordan Pia og Kristian gikk ut med graviditeten på Instagram @pialoken 🙂
Endelig er barnevognen og bilsetet i hus etter nok en hyggelig tur på Babybanden. Jeg er så kry og stolt over denne vognen at dere aner ikke! Fargekombinasjonen med blått, brunt og sort ble utrolig fin og jeg digger muligheten vi har ved å bytte liggedelen med bilsetet for kortere trilleturer, og etterhvert også en sittedel som jeg har liggende i skapet til Severin blir større. Dette er virkelig drømmevognen min, både utseendemessig og selvfølgelig i forhold til alle de praktiske detaljene den har. Men jeg må bare få lov til å nevne utseendet først, siden jeg har “designet” vognen helt selv. Med Dubatti-vognene står du nemlig fritt til å velge blant masse fine farger og det er ingen “regler”, slik mange andre merker har.
Vognen vi har valgt er 2018-modellen av Dubatti One, med lufthjul i fargekombinasjonen “Navy” med “Chassy Black” understell og “Cognac” skinndetaljer. Barnevognene fra Dubatti er solide og komfortable å trille på grunn av de store hjulene, den vendbare sittedelen og bedre demping enn de andre barnevognene jeg har testet og vurdert. 2018-modellen er ekstra praktisk med blant annet en enda større stellebag enn den tidligere modellen har, som sitter fast under vognen. En annen positiv oppgradering på den nyeste modellen er at vognen har lenger skjerm, slik at du slipper å kjøpe ekstra solskjerm ved siden av.
Bilsete vi har valgt er som sagt fra Maxi Cosi i farge “concrete grey” med Isofix til bilen. Det fine med dette setet er at vi med en adapter enkelt kan klikke på bilstolen til vognen, noe jeg ser som en stor fordel i sommer når vi skal av og på båten, når jeg skal kjøre på butikken og handle, og i andre ærender hvor det er praktisk med enda mindre vogn.
Til info: Dubatti vognen fungerer sammen med både Maxi-Cosi CabrioFix, Pebble, Pebble Plus, Cybex Aton, Nuna Pipa og Besafe iZi Go 🙂
P.s. Beltespennen i forsetet har ikke noe med bilsetet å gjøre. Det er kun til gravidbeltet mitt 🙂
Da vi hentet vognen og bilsetet ble det også litt andre småting med oss hjem. Vi kjøpte blant annet vognposen dere ser på bildet under fra Easygrow (LITE+ Green 2017), amme bh-er, ammeinnlegg, brystvortekrem, smukker og ammepumpe. Jeg skal tilbake til butikken på Skøyen (Hoffsveien 10) med mamma om en ukes tid for å kjøpe det som gjenstår på listen av ting vi trenger til Severin. Vi mangler noen store og noen små ting, som vippestol, babygym og spisestol. I tillegg har jeg ikke alt jeg trenger av fornuftige klær ennå, men det som er så betryggende er at Babybanden har ALT av både klær og utstyr til både babyer og til mødre. Derfor trenger jeg ikke stresse rundt i alle mulige butikker og bruke flere dager på innkjøpene. I tillegg er de ansatte spesielt dyktige og behjelpelige, noe som betyr enormt masse for meg som er nybegynner i hele denne rollen. Derfor blir det heller ingen bomkjøp.
Med rabattkoden “Pilotfrue15” får du 15% rabatt på alle ordinære varer i Babybanden (gjelder ikke Stokke). Rabattkoden kan brukes i nettbutikken her eller oppgis i fysiske butikker ved bestilling ♥
Jeg anbefaler å følge Babybanden på Facebook her for masse andre gode tilbud!
Hei, igjen! Håper helgen har vært fin og at dere er like klare som meg for den nye uken. Her kommer 99% av ukens spørsmål og svar..
Har dere gjort noen tiltak for sikkerheten i det nye huset?
– Ja, vi har satt opp kamera rundt hele huset utvendig som står på døgnet rundt og lagrer video tilbake i en hel måned. Kameraene kan vi logge oss på via to skjermer inni huset og via en app på telefonen slik at vi hele tiden kan følge med på hva som skjer rundt huset. Bildekvaliteten er overraskende god. Til og med på natten er bildet helt klart. I tillegg har vi bestilt port og gjerde slik at ingen kommer seg inn i gårdsplassen uten at vi lukker opp/slår kode. Vi har også alarm som står på når vi er ute av huset og når vi legger oss, men vi er ikke fornøyde med det selskapet vi har per i dag og vurderer derfor å bytte til et annet selskap. Jeg kommer tilbake til årsaken til det. Nå mangler bare bodyguards.. Hehe, neida. Men det kan jo ikke bli stort tryggere enn dette.
Ser dere bor i funkishus. Blir det ikke varmt med så store vinduer?
– Hehe, jo. Faktisk veldig varmt. Nå vurderer vi om vi skal investere i screens eller aircondition. Send meg gjerne en mail på [email protected] om du vil anbefale oss noe 🙂
Plager russen dere i Asker?
– Nei, herregud! La russe få være i fred og feste, sier jeg. Det dummeste jeg hører er klaging på russ som spiller høy musikk og koser seg.
Hvorfor linker du aldri til intervjuer og saker om deg og Ulrik lenger?
– For å være ærlig så er jeg lei av de fleste journalister. Ikke personlig, men måten de vinkler ting på. Det er derfor sjelden jeg svarer ja til å stille opp i saker lenger, og ytterst få artikler jeg ønsker å dele på bloggen min. Men her er et intervju med godeste Nettavisen som jeg er veldig fornøyd med. Grunnen til at jeg er fornøyd er fordi journalisten fokuserer på det jeg faktisk sier, ikke alt mulig annet eller detaljer jeg åpenbart ikke har lyst til å snakke om.
Hvordan ser dere for dere julefeiringene i årene fremover nå som Severin kommer?
– Den første julen vil vi nok ha hjemme i vårt nye hus, tenker jeg. Men hva vi gjør i årene etter får tiden vise. Jeg er som sagt ikke så glad i å plalegge alt mulig. Spesielt ikke så langt i forveien.
Hvordan forbereder dere de to firebeinte på den lille som skal komme?
– Går det ann å forberede en hund på at det kommer en baby?
Har du fått noen nye cravings?
– Jeg har fått skikkelig dilla på lysegrønne harde pærer. Slike som dessverre ikke selges overalt. Jeg fant de i Asker sentrum på den utenlandske butikken rett over gaten for Rema 1000. Spiste tre stykk på rappen etter frokosten i dag. Nam!
Hva gjør du om dagen når du ikke blogger?
– Styrer i huset (fortsatt esker og ting som ikke er på plass etter flyttingen), besvarer mailer og andre henvendelser i alle kanaler, jobber med salg av annonser og detaljer rundt andre typer bloggsamarbeid, er i møter med samarbeidspartnere, tar bilder, går turer med hundene og slapper av.
Synes du forholdet til Ulrik og deg har forandret seg etter at dere ble gift?
– Forholdet vårt forandret seg ikke på grunn av en ring på fingeren. Det forandret seg etter to lange år med flere tøffe nedturer som vi sammen har kommet oss styrket gjennom. Forandringen som har skjedd er vanskelig å sette ord på, men den handler om en trygghet som har vokst i hverandre.
Har du brukt støttestrømper i svangerskapet?
– Jeg har kjøpt, men ikke brukt.
Har du og Ulrik gjettet datoer for når dere tror Severin kommer?
– Ulrik gjetter at han kommer etter termin (24. juni), men det er vel mest fordi han håper på lenger pappapermisjon (nye regler fra 1. juli). Hehe! Mens jeg gjetter at han kommer før termin.
Har du tatt glukosetest i dette svangerskapet?
– Ja, må ikke alle det? Den gikk heldigvis fint.
Kommer det et eget innlegg om fødebagen?
– Det er planen. Har så vidt begynt å pakke den allerede faktisk, med gode innesko, amme BH-er og ammeinnlegg.
Hva gleder du deg mest til å spise/gjøre når mageboeren har flyttet ut av kroppen din?
– Jeg gleder meg til å spise spekemat, oster og drikke vin. Jeg gleder meg også veldig til å løpe på den nye tredemøllen som er bestilt 😀
Kan du vise mer av huset deres snart?
– Jeg viser jo litt uke for uke, men alt er ikke ferdig og vi venter fortsatt på diverse møbler. Derfor ingen house tour ennå.
Det siste spørsmålet blir besvart i morgen eller tirsdag i et eget innlegg. Det er nemlig et spørsmål som har gjentatt seg i flere uker nå, men som jeg har valgt å “overse” av en grunn. Jeg tipper at noen av dere allerede vet eller skjønner hva det gjelder..
Annonse// Medicus Trondheim & Klinikk Hausken Lysaker
Vi vet alle hvordan barn blir til. Det er jo ikke komplisert sånn i utgangspunktet, men det kan ta lenger tid enn man ønsker når man er superklar for å overøse en perfekt liten klump med omsorg, kos og kjærlighet. Det går jo som regel til slutt for de fleste. Men det er dessverre ikke sånn for alle. Dere kan elske hverandre så mye at det gjør vondt, mens kroppene deres ikke snakker samme språk når det kommer til å lage barn, noe Ulrik og jeg har fått kjenne på gjennom vår tøffe prøveperiode..
Du kan ha anlegg for å bli verdens beste mor, uten at biologien helt har forstått det. Drømmepappaer kan ha dårlig sædkvalitet. Eller dere kan ha forberedt dere for godt og for lenge. Biologisk rigger kroppen seg for å få barn allerede i tenårene. Det er nok mange som er glade for at de ikke giftet seg og fikk barn med den første kjæresten de hadde i ungdomstida, inkludert meg selv. Men det betyr også at stadig flere ikke klarer å få barn uten litt eller mye hjelp, som bør være en tankevekker for oss alle.
For mange er det ikke lett å innse at det å lage barn ikke går helt av seg selv. Det var heller ikke lett for meg. Jeg føle meg mislykket i en periode når ting så mørkt ut. Noen tenker at det kanskje ikke er meningen at man skal bli foreldre, mens andre biter bare tenna sammen og insisterer på at det skal gå. Heldigvis klarte jeg det siste, nemlig å holde motet oppe og ikke gi opp. Mye takket være min kjære Ulrik, vår gode familie og alle dere fantastiske leserne mine som har heiet på oss hele veien.
Spørsmålet om adopsjon og det å reise utenlands for hjelp er jeg sikker på at de fleste prøvere har stilt seg, for det er jo det vi hører mest om i media. Det at adopsjon ofte er løsningen og at den beste hjelpen ikke finnes i Norge. Men det finnes så mye god hjelp også her i landet som du kan få lenge før du trenger å vurdere andre alternativer. Tro meg.
Det er ikke sikkert det er noe galt med deg eller med din partner, men det er veldig bra å få vite om eventuelle hinder tidlig om det er noe som skurrer. Tid og kunnskap om egen helse er gull verdt i denne prosessen. Du vil aldri angre på at du fikk vite, og dersom noe ikke fungerer som det skal kan det veldig ofte ordnes. Selvfølgelig kan det ta litt tid og kanskje må dere gjennom noen runder med foreksempel prøverør som vi gjorde eller annen type behandling. Fordelen ved en fruktbarhetssjekk er at du kommer i gang med rett hjelp så tidlig som mulig. Sløsing av tid og det å ikke vite kan både minske sjansene deres for å få barn og ikke minst tære på et forhold.
Min erfaring er at ventingen og usikkerheten var det verste for både Ulrik og meg. Så fort vi visste hva vi hadde å forholde oss til og så fort vi hadde en plan ble alt mye enklere å leve med. Jeg anbefaler en fruktbarhetssjekk om dere har prøvd i mer enn 6 måneder uten å lykkes. Hva har dere å tape? Kun tid.
31. mai er det åpen dag på Klinikk Hausken på Lysaker, og 6. juni er det åpen dag på Medicus i Trondheim.
–> Begge klinikkene har satt av dagen til full gratis fruktbarhetssjekk for par. Den gir dere alle svar og koster vanligvis 2500 kroner, så det er litt penger å spare på å få det gratis. Men du må huske å bestille time, og det kan være lurt å bestille tidlig.
“Hei Julianne. Jeg vil bare takke deg for rådet jeg fikk om å være åpen og ærlig med familie og kollegaer. Jeg og min kjære begynte prosessen nå i september, og vært på egguttak i dag. Bloggen din, og ordene dine treffer meg mitt i hjertet! Tusen takk for at du er så åpen og ærlig om dette temaet, det har hjulpet meg og jeg vet at det hjelper veldig mange andre også. Ha en fortsatt fin kveld.”
“Hei, nå har jeg lest boken din – Og jeg vil bare si tusen takk! Den kommer til å være til hjelp for meg og min kjære når vi snart går inn i vårt andre forsøk. Jeg er evig takknemlig for at du og Ulrik setter et lys på det å være ufrivillig barnløse.
Vi er et par som så mange andre som har en drøm om å bli en familie, med barn. Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle bli mamma. I en alder av 21 år fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få barn. Jeg ble knust.
Jeg følte at hele verden min raste, men fra det tidspunktet bestemte jeg meg for å være åpen om å være ufrivillig barnløs. Dette gjorde jeg fordi at min hverdag skulle bli lettere, både i arbeidslivet og privatlivet. Fra dag én har min samboer vært min klippe. Han har holdt ut med tårer, sinne og frustrasjon. Vi har begynt vår vanskeligste reise hittil.
Vi er evig takknemlige for at dere har valgt å være åpen om dette temaet både på bloggen og i boken du har skrevet. Vi kjenner oss veldig igjen i det du skriver i boken, Drømmen om en baby. Alle de spørsmålene som dukker opp og alle følelsene. Man føler at livet blir satt litt på vent mens man lever i denne bobla. Vi synes at boken din er til stor hjelp for oss som er ufrivillig barnløse, nettopp fordi den beskriver alle de følelsene, spørsmålene og tankene vi sitter med som prøvere. Jeg personlig kjenner meg veldig igjen i alt du skriver i boken, fra start til slutt.
Jeg vil starte med å si at jeg digger deg som følger meg og at jeg er utrolig takknemlig for at nettopp DU klikker deg inn her hver eneste dag. Jeg synes det er superkoselig at du hilser på meg på butikken eller andre steder og blir virkelig rørt når du slår av en prat på gata. Det er så hyggelig å få et ansikt på deg som leser, slik som du har på meg som skriver. Samtalene vi har er i tankene mine lenge. Jeg gleder meg stort over at du våger å la deg til kjenne bare ved et smil, ved en klem eller ved å utveksle noen oppmuntrende ord.
Men, og det er et stort men.. Nå har det gått så langt at jeg er nødt til å si ifra om hvor grensen går. For selv om Ulrik og jeg har valgt å dele mye av livet vårt på internett og selv om vi trives med det, så har vi et privatliv her hjemme som vi ønsker å opprettholde. Spesielt viktig blir det private familielivet nå som Severin snart kommer til verden. Vi trenger et sted hvor vi kan trekke oss tilbake og det håper jeg at du respekterer.
I det siste har vi opplevd en del besøk på døren og mye upassende aktivitet i gårsplassen vår. Dessverre opplever jeg dette som ubehagelig, som er grunnen til at jeg nå skriver dette innlegget. Jeg håper inderlig ikke at du som leser tar ordene mine ille opp, for det er ikke meningen å være grinete eller sur for den oppmerksomheten du gir meg, men min grense for oss som familie går her og det ber jeg alle respektere.
Jeg fikk heldigvis gode nyheter hos jordmor i går. Blodtrykket mitt var fint, og proteinene i urinen min har ikke steget. Herlighet, så lettet jeg ble. Mamma også, som var så snill å kjøre meg og være med på timen siden Ulrik var på jobb. Jeg var på en måte forberedt på dårlige nyheter. Ikke vet jeg hvorfor, men det var i hvertfall grunnen til at jeg ikke ville reise alene..
Til ære for mormor som var med på kontrollen fikk vi høre hjertelyden til Severin igjen i går. Det er alltid like godt å høre at han lever og ikke minst at han har det bra der inne. Nå ligger den lille gutten vår med hodet ned, ryggen mot venstre og beina mot høyre. Jeg kjenner han aktivt flere ganger om dagen og sparkene hans stemmer godt med måten han ligger på.
I og med at hevelsene i føttene mine er såpass ubehagelig, at blodtrykket mitt har steget noe siden første gang jeg var hos jordmor og at det finnes proteiner i urinen min så skal jeg til ny kontroll allerede neste onsdag og hver uke fremover. Jeg er så glad for oppfølgingen og den trygghetsfølelsen jordmoren min gir meg. Dette skal gå bra ♥
Selv om ikke alt er på plass i det nye huset så begynner det å se mer og mer ut som det bor en baby her. Ikke hvilken som helst baby, men lille Severin. Jeg har gått fra å tenke at det er synd at graviditeten snart er over til at jeg begynner å føle meg klar. Klar for fødsel, klar for å ta i mot Severin og klar for mammarollen. Endringen i hodet mitt har skjedd på bare en uke. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har på følelsen at Severin begynner å bli ganske klar også. Det kan tenkes at jeg tar feil, men jeg tror ikke at han venter til termin..
Herregud, så tung jeg føler meg. Jeg skal ikke si hvor mye jeg veier siden jeg ikke synes at gravide skal sammenligne seg med andre i forhold til vekt i svangerskapet, men det jeg vil si er at det er hele 20 kilo siden jeg møtte Ulrik for første gang. Hehe! Ikke rart at føttene mine verker og at ryggen min sliter i de fleste sittestillinger. Som jeg gleder meg til å komme i form igjen og “få tilbake” kroppen min. Med det så mener jeg først og fremst det å fungere normalt i hverdagen uten sittepauser og vondter. På mandag om en uke får vi første levering av utstyr til treningsrommet. Jeg skjønner at trening ikke kommer til å være det jeg tenker på med en gang etter fødsel, men det blir godt å ha alt så lett tilgjengelig når jeg får tid, krefter og lyst. Sannsynligvis vil søvn bli prioritert før trening de første månedene, og det er helt greit. Jeg skal ikke stresse med vektnedgangen, men jeg kommer til å fokusere på den så fort jeg får overskudd.
I morgen skal jeg som sagt til jordmor igjen for kontroll av blodtrykk og urin. Det er flere som har skrevet til meg at symptomene jeg nevnte som blant annet hevelse i føttene og proteiner i urinen er tegn på svangerskapsforgiftning. Tanken har selvfølgelig slått meg. Derfor er jeg glad for at jeg bor i Norge og blir fulgt opp nøye av helsevesenet under hele svangerskapet, slik at jeg til enhver tid vet at severin har det bra. Jeg stoler hundre prosent på at jordmoren min anbefaler det beste for minsten i magen og meg. Dere hører fra meg så fort jeg vet noe mer ♥
God kveld til deg som leser! Håper du har hatt en fin start på uken og at du har noen hyggelige planer for fridagen i morgen. Det var mamma som minnet meg på at 1. mai er en rød dag. I min timeplan har det liksom ingenting å si med røde dager og heller ikke i Ulrik sin timeplan, derfor går det litt i surr for meg med uker som dette. Hehe! Her kommer ukens spørsmål og svar..
– Det betyr at jeg har fått en ting “gratis” ved å markedsføre det på sosiale medier. Alt jeg får av sponsede produkter og tjenester må jeg skatte av, derfor er det ikke helt gratis likevel.
Når du har annonse, får du det du markedsfører da eller hvordan fungerer annonser?
– En annonse er et betalt innlegg av en annonsør eller betalt ved provisjon av salget gjennom annonselenker, som jeg har nederst i dette blogginnlegget.
Skal du skrive fødebrev for fødsel til jordmor og kan du isåfall dele det med oss som følger deg?
– Nei, jeg har som sagt ikke planer om å skrive noe fødebrev da jeg foretrekker å ta ting som det kommer. Jo mer jeg evetuelt planlegger situasjoner jeg i utgangspunkte ikke kan kontrollere, jo mer kommer jeg til å grue meg i forkant av dagen. Slik er jeg som person.
Hvilket fag var du best i på skolen?
– Gym og norsk, tror jeg. Ikke norsk histore, men jeg elsket skriveoppgavene. Eller, elsket og elsket. Jeg likte det bedre enn alt det andre. Hehe!
Hvilket fag var du dårligst i på skolen?
– Definitivt matte. Tall har aldri vært min sterke side. Fransk og spansk var heller ikke noe for meg..
Hvordan var det å møte svigerforeldrene dine for første gang?
– Herlighet, det var skikkelig spennende. Jeg var livredd for at de ikke skulle like meg, men det gjorde de heldigvis. Vi spiste på Olivia i Hegdehaugsveien, husker jeg. Praten gikk lett og kvelden ble utrolig avslappet og hyggelig. Svigerforeldrene mine er virkelig de beste jeg kunne ha fått <3
Kan du vise alle innkjøpene du har gjort til Severin på bloggen?
– Ja, veldig snart.
Hvordan går det med føttene dine? Er de fortsatt fulle av vann?
– Det går ikke så bra, men jeg tar det pent. Jeg skal til jordmor for å kontrollere blodtrykket mitt og urinen min igjen allerede på onsdag. Det er bare en uke siden sist, så jeg mistenker at det har noe å gjøre med blant annet hevelsen i føttene mine og at det var proteiner i urinen min ved forrige kontroll.
Har du brukt støttestrømper under graviditeten?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg burde sikkert ha gjort det, men jeg ligger heller mye med beina høyt inntil jeg får beskjed om noe annet.
Sliter du med å sove om nettene nå som du er i tredje trimester?
– Jeg sover stort sett godt om nettene. Men jeg er alltid oppe 1-2 ganger om natten for å tisse eller snyte meg. Jeg er konstant tett i nesen og føler meg som en varmeovn for tiden. Stakkars Ulrik som ligger ved siden av meg.
Angrer du på at dere startet prøverørsprosessen, med tanke på at du ble gravid naturlig?
– Jeg angrer ikke et sekund på valget om prøverør. Det var det rette valget den gang da. Nå føler jeg meg bare utrolig heldig som har lykkes.
Hvilke kvaliteter har Ulrik som gjør at han vil bli en bra pappa?
– Det må være at han er spesielt omsorgsfull, klok, rolig, tålmodig og forsiktig.
Jeg så du skrev i forrige spalte med spørsmål og svar at Ulrik ikke flyr langdistanse. Kan man velge å aldri gjøre det eller hvordan foregår slik?
– Ulrik er ansatt i den norske delen av Norwegian med base på Gardermoen. Han flyr mye i Europa, Norge og Skandinavia, men ikke til Thailand eller USA. Det er det andre baser i Norwegian som gjør.
Hva svarer du om Severin sier at han vil ha en hamster eller et marsvin når han blir større?
– Da svarer jeg at vi er og blir en hundefamilie. Vi skal ikke ha verken katt, hamster, marsvin eller noe annet enn hunder.
Tror du at du kommer til å bli en engstelig mor?
– Ja og nei. Jeg tror at Ulrik kommer til å bli den mest engstelige av oss. Han er i hvertfall mest engstelig av oss to når det gjelder hundene våre. Men jeg vet at jeg kommer til å uroe meg for mye jeg også. Det gjør vel alle mødre?
Hvordan er drømmefødselen din?
– Den går raskt.
Hvorfor var det akkurat i Vollen dere valgte å bosette dere? Har dere noe tilknytning til stedet?
– Vi falt først og fremst for Vollen på grunn av nærheten til sjøen. Samtidig er vi avhengig av at bostedet vårt ikke er for langt unna Gardermoen på grunn av Ulrik sin jobb, derfor er Vollen det perfekte stedet for oss. Vi har ingen tilknytning til Vollen fra før, men ser for oss at vi blir boende her for resten av livet siden det er nært familie og venner i Oslo og familie i Vikersund. Jeg skulle bare ønske at Måløy var bittelitt nærmere..
Det er kjent at ungdomsmiljøet i Asker og Bærum er ganske tøft å vokse opp i. Er du redd for det presset Severin eventuelt vil få når han vokser opp?
– Jeg tror at ungdomstiden generelt kan være vanskelig uavhengig hvor i landet man vokser opp, og spesielt om man havner litt “utenfor”. Mobbing og press eksisterer desverre overalt. Det varierer vel bare hva presset dreier seg om fra sted til sted ut ifra interesser, tror jeg. Selvfølgelig kommer jeg til å være bekymret for Severin, men det hadde jeg vært uansett hvor vi bosatte oss. Dessuten har jeg hørt at Vollen er et veldig fint sted å vokse opp for barn og unge, så akkurat nå ser jeg lyst på det.
Kan du nevne tre ting som har vært et must for deg i svangerskapet så langt?
– Bbhugme gravid- og ammepute, eplejuice og joggedress.
Hvilket kamera har du og Ulrik?
– Vi har begge hvert vårt kamera fra Olympus og er veldig fornøyde med kvaliteten. Bildene som deles på denne bloggen er en blanding av bilder jeg tar, Ulrik tar (når han har fri fra sin jobb og jobber for meg) og fotografen min @fotograf_marianjade som jeg leier til oppdrag 🙂
Hvilken barneskole, ungdomskole og videregående skole gitt du på?
– Jeg gikk på Folkvang barneskole i Halden fra 2. klasse til 6. klasse og på Nøkleby barneskole i Fredrikstad fra 6. klasse og ut 7. klasse. Deretter gikk jeg på Cicignon barne- og ungdomskole i Fredrikstad fra 8. klasse og ut 10. klasse og Frederik II videregående skole i Fredrikstad fra 1. klasse og ut 3. klasse.
Synes du det er ekkelt når folk ringer deg med skjult nummer?
– Jeg tar aldri telefonen når noen ringer med skjult nummer, og sjeldent nummer jeg ikke kjenner med mindre jeg venter på en telefon fra et eller annet viktig.
Dette er den siste uken av Bloggerne på tv. Jeg synes at ukene på skjermen har gått utrolig fort og må si at jeg er imponert over alt det gode innholdet de andre deltakerne har bydd på, og ikke minst hvordan produksjonen har satt sammen sesongen. Jeg er stolt av vår første sesong i Bloggerne og rørt over alle de gode tilbakemeldingene vi har fått av dere som følger oss både her og der..
Denne siste uken får dere være med på en veldig stor dag i Ulrik og mitt liv, nemlig da vi fikk se og høre hjertet til Severin slå for aller første gang. Jeg husker hvor nervøse vi var i forkant av ultralyden og hvor heldige vi følte oss av en beskjed som kanskje mange tar som en selvfølge etter at de har blitt gravide, men som vi fryktet vi aldri ville få oppleve. Jeg blir emosjonell av å se Ulrik sin reaksjon, og det er jeg nok ikke alene om. Han er så vakker når han viser følelser. Herregud, så glad jeg er for at det lille hjertet fortsatt slår ♥
Du kan se Bloggerne på TV2 Livsstil mandag-torsdag klokken 21:30. Reprisen går klokken 00:00 på samme kanal, eller du kan se programmet når du vil på TV2 Sumo 🙂
P.s. Ukens spalte med spørsmål og svar kommer ut på bloggen i kveld. Jeg sitter og besvarer spørsmål nå..
