De to siste dagene har vært et rent helvete her hjemme. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg må bare få det ut og vi må bare komme oss videre så fort som overhodet mulig..
Alt startet på tirsdag. Jeg hadde akkurat postet et blogginnlegg til dere, så skjedde det. Jeg ble helt våt i buksa. Ingen forvarsel, ingen smerter og ingen anelse om hva som ventet gikk jeg rolig ned på badet. Jeg trodde at det bare var medisinene jeg gikk på som hadde rent ut. De skapte som nevt mye kliss nedentill, så det var det eneste jeg kunne se for meg der og da. Men det som møtte meg var noe helt annet. Det var blod. Masse blod. Jeg trodde jeg skulle besvime.
Ulrik og jeg dro raskt avgårde for å måle HCG-nivået mitt. Håpefulle og redde. Men som sikkert mange vet må dette gjøres over to målinger for å få informasjon om konsentrasjonen av HCG har steget eller ikke. Jeg tok derfor min andre blodprøve i dag og for bare få timer siden fikk vi den triste beskjeden om at blodprøveverdien min har gått fra 5500 til 848 på disse to dagene. Det vil si at utviklingen har stoppet opp, dessverre. Jeg har spontanabortert. Jeg er så lei meg og har aldri følt meg så tom. Heldigvis har jeg Ulrik her hos meg. Han er den av oss som klarer å holde mote oppe og tenke videre i denne grusomme situasjonen.
Det er forferdelig vondt nå, men vi skal reise oss igjen og når vi gjør det så skal vi legge en ny plan, selv om det å få barn føles helt umulig akkurat nå </3
Hei, dere. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingen på videoen som jeg la ut i går. Det varmer virkelig at dere viser oss glede. Planen er å “gi” Lykke eller Severin denne videoen når h*n blir større. Kanskje den dagen h*n stiller oss spørsmålet om hvordan barn blir til. Da holder det faktisk ikke bare å fortelle om blomster og bier i denne familien her. Hehe! På Spiren har de også sagt at de kan ta i mot oss slik at barnet kan få se og forstå mer av hele prøverørsprosessen, så det er jo veldig fint. Jeg mener nemlig at dette skal forklares så fort barnet er i stand til forstå hvor ønsket h*n faktisk er og var.
De siste dagene har vært helt surrealistiske. Jeg må fortsatt klype meg litt i armen hver morgen for å skjønne at det er sant. Vi føler oss utrolig heldige til tross for alt vi har vært gjennom. Det vonde blir fort glemt når det skjer noe så vidunderlig, og godt er det. Jeg overdriver ikke om jeg sier at vi har fått flere tusen gratulasjoner. Vi har også fått gaver, blomster på døren og helt sinnsykt mye positiv oppmerksomhet. Det er så fantastisk at så mange heier på oss og ikke minst den lille eskimoen som spirer og gror i magen min. Jeg kommer tilbake til dere litt senere i dag og i morgen kommer min aller første gravidoppdatering. For selv om jeg klyper meg i armen fortsatt, så er det ingen tvil. Alle de kroppslige tegnene er på plass og jeg føler meg skikkelig gravid.
Bildet er fra besøket i God Morgen Norge fredag morgen
Hei, igjen og god kveld fra sofaen! Jeg stikker bare innom for å fortelle dere at Ulrik og jeg er gjester i God Morgen Norge fredag morgen. Denne gangen for å snakke om vår fantastiske nyhet. Forrige gang vi var gjester i God Morgen Norge ventet vi på svaret fra vårt første prøverørsforsøk som ikke gikk. Mye har skjedd siden det og dette besøket blir selvsagt myyye hyggeligere, for nå er drømmen virkelig og vi kan fokusere på alt det spennende vi har i vente. Jeg regner ikke med at jeg rekker å blogge før vi går på luften som jeg gjorde sist gang. Ikke får jeg lov av Ulrik heller. Han er bekymret for meg, stakkar. Helsen først!
Her er forresten bildet av de 3 første testene vi tok kvelden 14.02.17. Bildet er tatt med mobil, derfor litt uklart. Men strekene er heldigvis klare nok. 2×3 Hurra!
Vi er forresten helt overveldet over alle de varme ordene dere sender. Igjen, TUSEN TAKK!
Vi går på luften klokken 07:40 på Tv2, for de av dere som har lyst til å se oss. Programmet går i reprise klokken 10:00 ♥ Følg oss gjerne på Instagram og Snapchat i morgen tidlig om du ikke får sett programmet –> @mrulriknygaard @pilotfrue
Hei, igjen! I morgen er endelig den avgjørende dagen her. Dagen som kan endre alt eller ingenting. Jeg kjenner at jeg er utrolig nervøs og stresset for resultatet av morgendagens graviditetstest. Det ser jeg at Ulrik er også. Selv om jeg føler meg gravid (les: igjen) og Ulrik tror at jeg er gravid, så kan det jo hende at det jeg føler og det han ser ikke er symptomer på graviditet i det hele tatt, men bivirkninger av hormonene eller noe annet. Det er nesten fristende å leve litt til i håpet om at det faktisk er noe “der nede”, enn å i verste fall få et nytt slag i trynet. Vi diksuterte det faktisk tildigere i dag, om vi skulle vente med å ta testen til torsdag eller fredag. Men livet må bare gå videre samme hva som skjer og det gjør det ikke for verken Ulrik eller meg før vi får vite dette svaret. Derfor må vi bare ta testem i morgen.
Nyheten slippes aller først på Ulrik sin Instagram @mrulriknygaard eller min Instagram @pilotfrue, uansett resultat. Det er fordi jeg ser for meg at vi trenger litt mer tid på oss til å sette flere ord på det vi føler, og at vi ønsker å fordøye den gode eller den dårlige nyheten alene med venner og familie før vi setter flere ord på følelsene enn nødvendig. Men dere skal bli oppdatert så fort vi er klare. Det lover jeg.
Herlighet, jeg kommer ikke til å få sove i natt. Men det får bare være. Bare en natt igjen..
Over til noe helt annet.. Jeg gikk fra kort til langt hår i går og er veldig fornøyd med resultatet. Det er skikkelig uvant med de lange lokkene siden jeg har hatt det korte håret såpass lenge. Men nå er det under to uker igjen til min aller beste venninne skal gifte seg og jeg trenger litt lengde i håret til frisyren min den dagen. Derfor var det på tide å friske opp både fargen og selve håret. Jeg er jo tross alt “Matron of Honor”, som det heter. Etter bryllupet regner jeg med at lokkene fosvinner igjen og at jeg går tilbake til min “nye look” med lang bob. Jeg skal ta flere og bedre bilder av håret en av de nærmeste dagene, slik at dere kan hjelpe meg å si hva som passer meg best.
Nei, nå er det snart kvelden her. Vi får prøve å få litt søvn før den nervepirrende testen i morgen tidlig. Tvi tvi og god natt!
Happy Valentine‘ s day, alle sammen! Håper dere har fått litt ekstra oppmerksomhet på denne romantiske dagen. Eller kanskje dere har noe godt i vente? Dagen er ennå ung.. Ulrik kommer ikke hjem før i kveld, derfor skal jeg først feire dagen med dere leserne mine ved å dele et spennende tilbud fra den fascinerende filmen “Fifty Shades Darker”. Jeg så som sagt filmen på kino med jentene forrige fredag og må innrømme at jeg likte den skikkelig godt, spesielt de forførende scenene, musikken og ikke minst leketøyet som du nå kan få tak i til deg og din kjære!
Med rabattkoden: “DARKER2017” får du 30% rabatt på hele Fifty Shades of Grey-kolleksjonen her!
Komdomeriet fører nemlig den offisielle Fifty Shades of Grey-kolleksjonen og dette er en kolleksjon som jeg virkelig anbefaler dere å sjekke ut. Med dette pirrende leketøyet kan du og partneren din bli inspirert, la fantastiene bli til virkelighet og nyte hverandre i ekte Fifty Shades-stil. Jeg bare elsker hvordan filmen ufarliggjør sexleketøy! Play like Grey, du også 😉
For de av dere som synes det er kleint å handle på Kondomeriet, så vil jeg igjen få si at dette er den mest diskret handelen du kan gjennomføre. Hos Kondomeriet handler du alltid sikkert, trygt og anonymt. Esken jeg hentet på posten til dette innlegget var ikke merket med noe sjenerende reklame, og det er sikkert greit å vite for deg som liker å være mer privat enn meg.
Du mottar heller ingen reklame i ettertid, dersom du ikke selv melder deg på nyhetsbrev. Alle personopplysningene som lagres i deres database blir holdt fortrolig, altså ikke solgt videre til en tredjepart. I tillegg har de ansatte i Kondomeriet AS taushetsplikt, også etter arbeidforholdets slutt.
… Derfor synes jeg vi alle skal senke skuldrene, slippe fantasien løs og utforske de spennende sexleketøyene fra den fascinerede filmen HER!
Det er mange som ikke fortsår hvorfor jeg sier at det er “VI” som prøver å bli gravide, siden det i hovedsak er jeg som kvinne fokuset er rundt i en prøveperiode. Jeg forstod ikke dette “vi”-greiene helt selv før vi begynte med denne prøverørsprosessen sammen. En prosess jeg på ingen måter hadde klart å gjennomføre uten Ulrik som har engasjert seg i absolutt alt fra starten og ikke minst behandlet problemet som først og fremst sitter hos meg som vårt problem, og delt på sorgene like mye som andre deler på gledene. Det er hva jeg kaller for ekte kjærlighet ♥
Selv om det bare er jeg som kjenner hormonene, eggutaket, innsettingen og rugingen fysisk på kroppen, så er det alt det psykiske som er verst og det er jeg sikker på at Ulrik kjenner på like mye som meg. Kanskje til og med mer? Når man elsker en annen person så høyt som jeg vet at Ulrik elsker meg, gjør det forferdelig vondt å se personen man elsker frustrert og lei seg. Jeg ser at Ulrik gruer seg til onsdag. Han gruer seg fordi han er redd. Han er redd fordi han frykter at vi skal bli skuffet igjen. Jeg ser at han er bekymret. Han er bekymret fordi han må reise fra meg onsdag morgen uansett hva resultetet blir og stresset for hvordan jeg eventuelt skal takle en ny skuffelse alene. Men han er også spent. Spent på en positiv måte.
Samholdet rundt en babydrøm kommer ikke av seg selv, og engasjementet menn viser i en prøveperiode er nok viktigere jo vanskeligere veien er. Det er ikke alle menn som ønsker eller fortjener æren det er i setningen “Vi prøver å bli gravide” eller “vi er gravide”, men Ulrik viser både at han ønsker det og fortjener det hver eneste dag. Han har aldri sagt det ordrett. Det handler kun om hvor mye han engasjerer seg og støtter meg på veien og hvor mye jeg setter pris på hans tilstedeværelse. Dessuten er Ulrik sin drøm om å bli pappa like stor som min drøm om å bli mamma. Her er vi sammen om alt. Det betyr selvfølgelig at han blir like knust som meg om dette ikke går vår vei og at vi begge blir like lykkelige om drømmen går i oppfyllelse.
Ulrik er den mest omsorgsfulle personen jeg kjenner. Måten han har tatt Stella inn i hjertet sitt og hvordan han tar vare på henne som om hun alltid har vært der er helt unik. Det barnet som får Ulrik til sin pappa er fantastisk heldig!
Hei, dere! Planen var å stikke innom en gang til i går, men jeg var så trøtt at jeg måtte droppe det. Formen min har vært ganske redusert de siste dagene, noe jeg håper kommer av at egget har festet seg og at jeg er gravid. Men det kan jo også være bivirkninger av hormonene. Derfor blir jeg naturligvis litt frustrert av kvalmen, hodepinen og den konstante trøtthetsfølelsen. Jeg kan godt ha det sånn her og verre i 9 måneder til, så lenge det bringer et velskapt barn. Men det er denne uvitenheten som gjør meg gal og ikke minst sliten. Dessuten er det nesten umulig å la være å tenke på denne babydrømmen når formen er som den er.
Lørdagskvelden min var med andre ord ikke så spennende. Mens Ulrik var i utdrikningslag til Kristian (han som skal gifte seg med min beste venninne), lå jeg hjemme på sofaen, spiste takeaway og så på serier sammen med Stella. For min del var kvelden vellykket, men utad høres den kanskje litt stusselig ut. Jaja. Jeg bryr meg ikke. Det eneste jeg hadde lyst til var å være hjemme. Jeg kjenner at jeg blir litt ekstra hjemmekjær og at behovet for å være sosial ikke er like stort i denne prosessen. Men det tror jeg er helt naturlig.
I dag er det heldigvis bare 3 dager igjen til vi får vite om jeg er gravid eller ikke. Ulrik skal jobbe tidlig den dagen jeg skal teste, så vi har blitt enige om at jeg står opp sammen med han klokken 05.00 onsdag morgen for å ta testen “sammen”. Jeg vil jo ikke være alene uansett hva svaret blir og jeg klarer ikke vente til han kommer hjem igjen på ettermiddagen med å ta testen heller, derfor blir det en kort natt tirsdag til onsdag og en tidlig start på onsdagen. Forhåpentligvis også en bra start. Dersom testen blir positiv kommer de to strekene til å gi meg så mye energi at jeg ikke trenger noe mer søvn den dagen, men om den blir negativ går jeg nok rett tilbake i sengen og stenger verden ute.
Jeg skal innrømme at jeg har hatt litt blanede følelser med morsdagen i dag, kun fordi ønsket er så stort om å innta morsrollen selv og selvfølgelig fordi det avgjørende svaret er rett rundt hjørnet. Ulrik og jeg feiret likevel våre fantastiske mødre og morsdagen generelt på vår måte med gåtur i solen, kanelboller og kaffe på Baker Hansen. Vi gikk også innom skøytebanen som vi er så heldige å ha fått rett utenfor døren her hvor vi bor. Der var det “barnas dag” med masse barn og foreldre som grillet, sto på skøyter og koste seg. Åh, som jeg gleder meg til vi kan ha slike familiesøndager i fremtiden. Vi er såååååå klare for det barnevennlige livet og jeg har en god magefølelse på at svaret vi snart får er positivt. Derfor sitter smilet heldigvis lett om dagen..
Gratulerer med dagen til min fantastiske mamma og alle de andre flotte mødrene der ute! Jeg håper så inderlig at jeg får oppleve å innta mammarollen selv og forhåpentligvis snart. Det må være den beste rollen i verden ♥
Endelig fredag og helg! Denne fredagskvelden har jeg ventet på lenge, for om bare en time skal jeg på kino og ut å spise med jentene. Herlighet, nå er det lenge siden jeg har vært ute og kost meg på denne måten i helgene. Jeg er jo nesten bare hjemme foran Tv-en i helgene for tiden og det blir fort kjedelig i lengden. Derfor gleder jeg meg skikkelig! Jeg skal jo bare drikke brus i kveld, men det er noe med disse jentekveldene som gir meg skikkelig masse god energi og DET trenger jeg nå til de siste dagene av rugeperioden ♥
Filmen vi skal se er selvfølgelig FIFTY SHADES DARKER. Etter kinoen går turen videre til “Tatakii”, som er gamle “Nodee” på Majorstuen. Der blir det både forrett, hovedrett og dessert på meg, kjenner jeg. Hehe! Jeg pleier å stå over desserten når jeg drikker alkohol, både fordi det ikke frister og fordi jeg pleier å spare meg for de kaloriene der. Men nå som jeg ikke drikker kan jeg unne meg litt ekstra søtsaker for å veie opp for de kaloriene “jeg går glipp av” både på restauranten og på kinoen. Hehe! God tanke, ikke sant?
Ulrik har vært på jobb i hele dag og kommer ikke hjem før senere i kveld, så jeg håper at han kan hente meg.. Hint hint (jeg regner med at han leser dette). Følg meg gjerne på Snapchat i kveld om du vil. Jeg lover å oppdatere mye –> @pilotfrue
I natt så skjedde det jeg frykter aller mest. Jeg fikk mensen. Det var blod overalt og blodet rant gjennom buksen min. Jeg løp inn på toalettet og dro av meg buksen, vasket meg i dusjen og fikk satt inn en tampong. Men blodet ville ikke stoppe og renne nedover lårene mine. Det var skremmende mye blod. Jeg gråt og ropte på Ulrik. Men når Ulrik kom så våknet jeg. Dere aner ikke hvor glad jeg ble da jeg da jeg skjønte at det hele bare var en drøm. Blod i trusa og mensen er selvfølgelig det jeg er mest redd for i disse dager. Jeg fikk jo mensen natt til testdag ved første prøverørsforsøk, så tanken på at det skal skje igjen er grusom. Derfor var jeg helt satt ut i flere timer etter at jeg våknet fra denne forferdelige drømmen. Det skjønner dere kanskje? For den virket så ekte. Fy søren, for et mareritt! Jeg håper inderlig ikke at dette marerittet blir virkelighet neste uke. For den skuffelsen jeg fikk kjenne på gjennom drømmen var vond. Skikkelig vond.
Jeg ble faktisk så satt ut av drømmen at jeg har følt meg kvalm og uggen helt til nå. Eller kanskje er det hormonene som gjør dette med meg? Jeg vet ikke. Det eneste jeg har hatt lyst på i dag er i hvert fall denne kanelbollen, så da ble det den. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om akkurat hva jeg spiser nå i rugetiden sålenge jeg får i meg noe. Jeg spiser det jeg vil når jeg vil, slapper av når jeg vil og følger generelt få av mine vanlige rutiner. Det viktigste for meg nå er å lytte til kroppen.
Snille Ulrik steller heldigvis godt med meg her hjemme, så dere trenger ikke bekymre dere. Han ble også ganske skremt stakkar da jeg fortalte han om drømmen min tildigere i dag, og hadde lagt til merke at jeg var utrolig varm og klam i hele natt. I dag er det under en uke igjen til jeg skal ta en ny graviditetstest, så nervene her i huset er til å ta og føle på.
Jeg søkte forresten opp hva det betyr å drømme om mensen og fant dette svaret på droemmetydning.org:
“Å drømme om menstruasjon, indikerer at du slipper den oppdemte spenning og bekymring. Det signaliserer en stopper for din vanskelige tider og begynnelsen av velvære. Alternativt kan du nekte din feminine side. For kvinner i særdeleshet, drømmer om menstruasjonssyklusen når det ikke er tid ennå, kan tyde din angst om syklusen din, eller noen ganger kan det signalisere en tidlig eller uventede periode.”
Det sies at drømmene våre prøver å fortelle oss noe. Hva var det denne drømmen prøvde å fortelle meg?
I dag er det 8 dager igjen til testing og i morgen er det bare en uke igjen til vi får det avgjørende svaret. Et svar som kan ha en stor betydning for resten av livet vårt. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt utålmodig, men sånn er det jo for alle i denne prosessen og spesielt i disse rugedagene hvor man har alt for mye tid til å tenke. Selv om jeg har en eske full av graviditetstester i skapet, skal jeg som sagt ikke røre de før onsdag morgen 15. februar. Det er et løfte jeg har gitt både Ulrik, de på Spiren og meg selv.
Jeg ser det er flere som spør meg om jeg har fått noen tidlige symptomer på graviditet eller andre kroppslige tegn som kan bety noe for dette forsøket, og svaret på det er både ja og nei. Jeg har ikke fått verken større eller ømme pupper, noe jeg alltid får en ukes tid før jeg skal ha mensen. Kanskje det er et godt tegn? Mensenmurringer kommer og går, men det gjør de vel alltid? Jeg kjenner noe “der nede”, det er bare vanskelig å sette ord på akkurat hva jeg kjenner. Det gjør liksom ikke vondt, men jeg får en følelse av at det er noe som skjer eller har skjedd. Kanskje er det bare innbilninger? Formen ellers er helt ok. Jeg er ganske trøtt og sliten akkurat i dag, men det kan være tilfeldig? I tillegg har jeg drømt mye rart de siste dagene og når jeg våkner så husker jeg mye av drømmene mine, noe som visstnok skal være et tidlig tegn på graviditet. Men det kan sikkert også skyldes at jeg tenker på mye rart i disse dager.
Jeg hadde planer om å trene og være mer aktiv i denne rugeperioden enn den første, både for å få tiden til å gå fortere og fordi trening gjør mye positivt med meg. Men til nå har jeg ikke vært en eneste dag på trening etter innsettet. Jeg har rett og slett ikke overskudd til det og er livredd for å gjøre noe som kan ødelegge eller forstyrre dette forsøket. Etter et lite søk på Google (“trening prøverør”) ble jeg helt paranoid. Dumme meg. Jeg vet jo at søking på Google ikke løser en dritt. Det gjør meg bare redd og forvirret.
De jeg har kontakt med på Spiren mente det ikke var noe skadelig for meg å trene i rugetiden. Men de anbefalte meg å ta det litt mer med ro enn vanlig og ikke presse meg til å løfte tyngre eller løpe fortere og bare lytte til kroppen. Klokt, men lettere sagt enn gjort.
Konklusjonen jeg har kommet frem til er at ingenting er viktigere enn det egget som forhåpentligvis har festet seg eller holder på å feste seg. Trening og alt annet som er anstrengende for kroppen min får vente.. Har du noen erfaringer med trening i rugetiden ved IVF? Det er mulig at jeg er litt pysete, men jeg kan bare ikke utsette meg selv for å få noe skyldfølelse dersom dette forøsket ikke går bra. Det takler jeg ikke.
Nå er det middag her og det betyr runde nummer to med tabletter for i dag, nemlig 1 tablett med Progynova og 2 tabletter med Utrogestan. Vi blogges!
