Da var vi hjemme igjen etter altfor mye å spise på Delicatessen. Vi slo sammen måltidene i dag (som overskriften sier). Med lite mat i kjøleskapet var dette helt innafor. Jeg elsker maten her og spesielt rabarbrajuicen. Den smaker helt himmelsk! Skulle ønske det fantes noe tilsvarende å få kjøpt i matvarebutikker. Jeg har sett etter det rundt i Oslo, men ikke funnet noe. Kanskje dere vet?
Planen var å ta outfitbilder før maten, men vi var så sulte at prioriteringene ble endret. Etter maten stod magen min rett ut (Magetopp: Bik Bok by Lene Orvik). Jeg kommer sterkere tilbake.
Det blir tildig opp i morgen for min del, så resten av kvelden skal nytes med min kjære. Film, kos og godteri 😀 Ha en fin lørdag videre! Skrives i morgen ♥
For bare noen år siden var jeg den mest sjenerte jenta du kan tenke deg. Jeg sa veldig lite og det meste var “det samme for meg”. Oppmerksomhet var det verste jeg visste (sånn seriøst). Turte aldri å rekke opp hånden i klassen eller å mene noe annet enn de andre. En enkel person. Enig i det meste. Ganske så grei å ha med å gjøre kan du si..Hehe! Ettersom jeg ble eldre hang dette litt igjen, men på en annen måte. Jeg ble for opptatt av at alle skulle like meg. Da er man heller aldri helt seg selv. Alle kan ikke like alle. Sånn er det jo bare (allmennkunnskap). Jeg var livredd for å dumme meg ut. Hva er det for noe liksom? Nå dummer jeg meg jo ut hele tiden. Det er da ikke farlig. Det kan være ubehagelig, men veldig lærerikt. Ting har heldigvis endret seg og jeg vokser fortsatt. Nå i riktig retning. Det kan nok tenkes at Ulrik (min samboer) gjerne skulle sett litt mer til den “nikkedukken” i blandt, men hun har jeg tatt farvel med for godt 🙂 Jeg liker å tro at jeg fortsatt er ganske grei å ha med og gjøre da.. Sånn stort sett i hvertfall.
Jeg kom over et sitat som jeg likte veldig godt: “For å unngå kritikk; si ingenting, gjør ingenting, vær ingenting” – Elbert Hubbard. Det passet så bra. Jeg vil ikke leve slik, vil du?
Du vet når du møter en person på gata og du gjør alt du kan for ikke å bli sett? Noen ganger lykkes du, andre ganger ikke. Akkurat slik har jeg hatt det med denne jenta. Hun er sikkert verdens snilleste og varmeste menneske, men jeg bare orker ikke mer av dette maset hennes. Det kommer til et punkt hvor du ikke lenger klarer å virke interessert. I hvertfal når du overhode ikke er det. I går hadde jeg det man kaller maks uflaks. Vi to ble stående og vente på samme tog og jeg hadde ingenting “jeg måtte rekke”. Vi begynner med litt småprat. For min del er det KUN påtatt. Toget kommer og jeg tar umiddelbart opp øreproppene for at hun forhåpentligvis skal skjønne at jeg ønsker å sitte alene. Hun tar ikke hintet. Selvfølgelig gjør hun ikke det. Nå var det hennes sjanse. Hun hadde nøyaktig 40 minutter til å overtale meg om at alt “de” mener er det rette.
Jeg kan tenke meg at hun ser på meg som en partyjente som kun er opptatt av utseende, fest og moro. Det stemte kanskje før, men det begynner å bli en god stund siden. Alikevel får hun meg til å føle meg som den jenta. Nettopp fordi jeg ikke har alle de svarene hun er ute etter. Hun stiller spørsmål på en dømmende måte. Det er rett og slett ukomfertabelt. Hun går langt over grensen. En ting er at jeg velger å dele mye av meg selv på bloggen. Men her bestemmer jeg jo hvilke temaer jeg ønsker å ta opp. Det finnes også ting jeg ikke liker å snakke om.
Jeg blir sittende. Kun fordi vi er på et offentlig sted hvor det sitter mange mennesker rundt. Jeg er glad i oppmerksomhet, men den type oppmerksomhet er bare pinlig.Vi nærmer oss Nationaltheateret og jeg skal endelig forlate toget. Jeg tar med meg de uinterresante brosjyrene hun gir meg. Hun ber meg høyt om å ta vare på de. Jeg blir flau, igjen. Alle skjønner jo at jeg kommer til å kaste de ved første anledning.
Det som irriterer meg mest er den følelsen. Følelsen av at jeg ikke er bra nok. Den gir hun meg. Hvilken rett har hun til det? Spør du meg er mennesker som får deg til å føle slik mindre sosiale intelligente. Jeg klarer fint å si at jeg ikke er interessert når de kommer på døren. Jeg er alltid høflig, men takker nei. I dette tilfellet var ikke personen fremmed for meg. Derfor “måtte” jeg bli sittende.
Slenger med et bilde fra frokosten i dag. Det var fredagen sin det! Jeg er heldig ♥ Nå får jeg komme i gang med dagens gjøremål. Oppdaterer med outfit senere.
Jeg traff Ulrik (samboeren min) for snart et år siden. Det var i januar i år. Vi møttes gjennom en venn av oss begge. Jeg hadde allerede tatt noen glass da Ulrik kom inn i baren, og måtte få bekreftelse av min gode venninne på at han var så kjekk som mine øyne fortalte meg. Jeg fikk grønt kort av venninnen min. Ulrik hadde aldri opplevd en jente som tok hånden hans etter bare få minutters samtale. Jeg var livredd for å gi slipp på han. Det tok ikke mange ukene før det ble oss. Ulrik og Julianne.
Jeg har aldri hatt samboer før. I hvertfall ikke sånn på ordentlig. Ulrik er den første mannen jeg bor sammen med. Jeg har jo bodd sammen med flere venninner, men det blir ikke det samme. Ikke like seriøst, hvis dere skjønner hva jeg mener? Jeg ville fort at det skulle bli seriøst. Fortere enn hva Ulrik hadde i sine planer. Det tok ikke mange månedene før leiligheten min lå ute til salgs. Vi snakket litt om å leie den ut, men før man vet ordet av det så har jo jeg bestemt meg for noe annet. Jeg er litt sånn. Ting som planlegges skulle helst vært gjennomført i går. Tolmodighet ja. Det ønsker jeg meg til jul.
Ulrik tok meg godt i mot i hjemmet hans. Jeg trivdes godt, men det var fortsatt ikke mitt hjem. Leiligheten var Ulrik sin og den bar preg av både x-er og y-er. Det plaget meg aldri, men jeg ønsket oss videre og jeg ville at vi skulle skape noe sammen. Mye skjedde i løpet av det halve året. Plutselig var vi huseiere og reaksjonene var mange.
Ulrik og jeg ble kjærester i slutten av mars i år. Det er kun 9 måneder siden. Vi flyttet sammen tidlig. Det er jeg enig i. Men var det for tidlig? Jeg tror ikke det. Mange mener det motsatte. At vi var nyforelsket og naive. Det får jo tiden vise..
Hvor lenge mener du man bør vente med å flytte sammen?
Ps: Første gang jeg prøver selvutløseren fra mobilen.. Ser jo nå at jeg i det minste kunne ha snudd telefonen. Jeg lærer nye ting hele tiden 🙂
Nå må jeg komme meg avgårde. Skal i et spennende intervju i dag. Tvitvi! <3
Herregud..Jeg husker da samboeren miin (Ulrik) og jeg datet i førsten. Det var ofte jeg brukte en til to timer på å fikse meg for å ta det ene bildet. Bildet som liksom var “så tilfeldig”. Ulrik ba gjerne om flere bilder i løpet av dagen og det resulterte jo i at jeg ikke hadde så mye tid til andre ting. Kjenner at jeg blir flau av å skrive om dette, men jeg vet dere kjenner dere igjen. I hvertfall mange av dere. Jeg fikk ofte tilbakemelinger på at jeg var så utrolig treig til å svare på meldingene hans. For ikke å skuffe han begynte jeg å sende flere bilder av Stella (hunden min). I ettertid har han skjønt hvorfor. Enten så hadde jeg ikke sminket meg, eller så var jeg bare ikke fornøyd med utseende mitt, selv etter to timer foran speilet. Utrolig hvor mye energi jeg la i dette. Men det er vel kanskje vanlig sånn i førsten når man er nyforelsket?
Vi sender fortsatt mange selfies til hverandre når Ulrik er ute og flyr. Jeg synes det er utrolig hyggelig å våkne opp til et bilde av mannen min om han ikke kan ligge ved siden av meg. Ekstra fint er det å vite at bildet er ferskt og ment til meg.. Kun meg. Bildene vi sender til hverandre har gått fra å være søte og uskyldige til å bli mer sensuelt inspirerte. Jeg tror det er nettopp disse bildene som holder forelskelsen oppe. Det handler om å legge energi i forholdet og partneren sin. Det blir jo ikke mer spennende enn du gjør det til selv.
Ordet “selfie” var faktisk årets nyord i 2013. Det er helt sykt hvordan dette begrepet har tatt av. Det berømte bildet.
I og med at disse selfiene er såpass viktige for meg har jeg investert i et nytt og bedre kamera. Ikke et hvilket som helst kamera, men Olympus PEN E-PL7. Det perfekte kameraet for blant annet selfies! Kameraet er lite og kan derfor bli med meg overalt. Med innebygget WIFI gjør det blogghverdagen lettere. Jeg har også lastet ned en app (ImageShare) slik at jeg enkelt kan bruke selvutløser når Ulrik er på jobb eller ikke har tid til å leke fotograf for meg. Innlegget er ikke sponset, bare et fantastisk godt tips til deg som elsker selfies like høyt som meg 😀
Så.. Her er mine selfies. Etter ganske eksakt 80 forsøk var det disse to jeg endte opp med. Er det ikke rart hvor mange bilder som må tas for å i det hele tatt få til ET ok bilde? Jeg vet dere kjenner dere igjen her også.
Tidligere i dag hadde vi besøk av Sector Alarm. Samboeren min (Ulrik) måtte gjøre noen ærender i byen mens monteringen foregikk. Mannen som monterte snakket til meg som om jeg var et barn. Jeg stusset litt på hvorfor jeg ikke fikk skrive under på noen av papirene han la frem. Det går en times tid og han spørr meg om “faren min” snart kommer hjem. Jeg ble litt satt ut, men måtte bare le av det hele. Der satt jeg usminket i en barnslig Juicy dress (joggedress for dere som ikke har peiling) og så tydeligvis ut som en 16-åring. Det fikk meg til å tenke over aldersforskjell. Ikke bare mellom meg og Ulrik, men aldersforskjell generelt i parforhold. Hvor går grensen og har det egentlig så mye å si?
Nå skal det sies at aldersforskjellen mellom meg og Ulrik “kun” er 10 år. Jeg har aldri sett på dette som noe problem og gjør fortsatt ikke det, men det er gøy å lufte temaet litt. Det finnes mange forskjellige tanker rundt akkurat dette. Noen mener sikker at 10 år er for mye, mens andre kanskje er i forhold hvor forskjellen er større. Hva vet jeg.
Det klassiske er jo at vi kvinner faller for eldre menn. I mitt tilfellet har det stort sett gått denne veien. Jeg har datet gutter på min egen alder, yngre og eldre, men fant fort ut at det var en mann jeg ville ha. Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor, men for min del handler det mye om trygghet og erfaringer. Jeg elsker at Ulrik har opplevd masse før jeg ble en del av livet hans. Jeg lærer mye av historier han deler og drar nytte av det både for min egen del og for forholdets del.
Hegnar Kvinner skriver at aldersforskjell er bra for forholdet. I følge et studie gjort i Daily Mail bør mannen være fire år og fire måneder eldre enn kvinnen. Her kommer det også frem at veldig få kvinner ønsker en yngre mann.
Min mening: Jeg mener at alder er uvesentlig til en viss grad. Alikevel setter jeg en slags grense på 12-13 års forskjell, men det handler mest om hvilket stadie man er i livet, ikke selve tallet. Jeg merker lite til de 10 årene som skiller meg og Ulrik, men om forskjellen hadde vært større så tror jeg ikke vi hadde passet like godt sammen. Nettopp fordi vi ville hatt ulikt syn og planer for fremtiden.
Hva mener du?
(adlink) Kåpe: Zara / Kjole: H&M / Shorts: Bik Bok / Støvletter: HER♥/
God kveld, fine lesere! Her er et lite bildedryss sent på kvelden. Vi har tatt frem noe julepynt i dag. Det er ikke mye som skal til før det blir julestemning i heimen 😀 Utrolig koselig! For bare to måneder siden flyttet vi sammen hit til Vinderen. Jeg trives så godt her! Det gjør Ulrik og Stella også 🙂 De er så søte når de leker sammen. Legg merke til reinsdyrene på Ulrik sin genser.. Formen min er fortsatt ikke noe å skryte av. Hodet verker og øynene bare renner, men klager ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg var syk, så nå var det vel min tur. Vi blogges mer i morgen. Satser på at det hjelper med en god natt søvn.
Long time no see! Tenk at det er 1. desember.. Dagene bare flyr! Jeg har såvidt startet på julegavene, men mye gjenstår. I dag er ikke formen helt på topp. Det har vært en helg fult opp med jobb og atter jobb. Sånn er det noen ganger. Jeg har fått gjort masse og er fornøyd med det. På dager som dette finnes det ikke noe bedre enn denne herlige morgenkåpen, myke tøfler og varm chai latte <3
Heldige meg! Ulrik overasket meg med Kicks julekalender i år. Nå gleder jeg meg som et barn til hver dag i desember! Det er flere år siden jeg hadde julekalender sist. Jeg har rett og slett glemt hvor stas det er 😀 I dag fikk jeg en kjempefin lipgloss som kommer til å bli brukt mye fremover.
Om under en uke overtar Ulrik og jeg vårt nye hjem på Vinderen. Da blir vi samboere på ordentlig. Ja, sånn på papiret. Det siste halvåret har leiligheten til Ulrik vært vårt hjem. Jeg trives her, men det blir noe helt annet å bo i noe vi begge eier. Vi skal flytte sammen på ordentlig. For meg er dette starten på en ny epoke. Tanken gir meg en helt fantastisk følelse! Tenk at jeg skulle være så heldig å møte Ulrik, mannen i mitt liv for bare litt under et år siden. Da vi møttes for aller første gang var Ulrik singel og trivdes i den tilværelsen. Jeg derimot var også singel, men på jakt etter noe fast. Jeg så etter drømmemanen. Den høye, pene, kjekke, sjarmerende, morsomme og sportye mannen. Ja, en slik mann du kun møter i de teite romantiske komediene hvor alt ender bra uansett. Til og med irriterende bra noen ganger. Ulrik er for meg den mannen. Jeg skjønte fort at det var han jeg ville ha. Heldigvis for meg var kjærligheten gjensidig. Vi begge vet at ting har gått fort i svingene, men sånn blir det når noe føles så rett. Ulrik er min aller første ordentlige samboer. Jeg har bodd alene og sammen med venninner, men jeg har aldri bodd sammen med kjæresten min før. Jeg har jo allerede fått en liten smakebit på dette livet, og det jeg kan si er at det smaker godt 😀 Nå er vi huseiere og i tiden fremover skal vi skape nye minner sammen. Håper dere vil følge meg og oss fra Vinderen ♥
