Tidligere i dag hadde vi besøk av Sector Alarm. Samboeren min (Ulrik) måtte gjøre noen ærender i byen mens monteringen foregikk. Mannen som monterte snakket til meg som om jeg var et barn. Jeg stusset litt på hvorfor jeg ikke fikk skrive under på noen av papirene han la frem. Det går en times tid og han spørr meg om “faren min” snart kommer hjem. Jeg ble litt satt ut, men måtte bare le av det hele. Der satt jeg usminket i en barnslig Juicy dress (joggedress for dere som ikke har peiling) og så tydeligvis ut som en 16-åring. Det fikk meg til å tenke over aldersforskjell. Ikke bare mellom meg og Ulrik, men aldersforskjell generelt i parforhold. Hvor går grensen og har det egentlig så mye å si?
Nå skal det sies at aldersforskjellen mellom meg og Ulrik “kun” er 10 år. Jeg har aldri sett på dette som noe problem og gjør fortsatt ikke det, men det er gøy å lufte temaet litt. Det finnes mange forskjellige tanker rundt akkurat dette. Noen mener sikker at 10 år er for mye, mens andre kanskje er i forhold hvor forskjellen er større. Hva vet jeg.
Det klassiske er jo at vi kvinner faller for eldre menn. I mitt tilfellet har det stort sett gått denne veien. Jeg har datet gutter på min egen alder, yngre og eldre, men fant fort ut at det var en mann jeg ville ha. Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor, men for min del handler det mye om trygghet og erfaringer. Jeg elsker at Ulrik har opplevd masse før jeg ble en del av livet hans. Jeg lærer mye av historier han deler og drar nytte av det både for min egen del og for forholdets del.
Hegnar Kvinner skriver at aldersforskjell er bra for forholdet. I følge et studie gjort i Daily Mail bør mannen være fire år og fire måneder eldre enn kvinnen. Her kommer det også frem at veldig få kvinner ønsker en yngre mann.
Min mening: Jeg mener at alder er uvesentlig til en viss grad. Alikevel setter jeg en slags grense på 12-13 års forskjell, men det handler mest om hvilket stadie man er i livet, ikke selve tallet. Jeg merker lite til de 10 årene som skiller meg og Ulrik, men om forskjellen hadde vært større så tror jeg ikke vi hadde passet like godt sammen. Nettopp fordi vi ville hatt ulikt syn og planer for fremtiden.
Hva mener du?
(adlink) Kåpe: Zara / Kjole: H&M / Shorts: Bik Bok / Støvletter: HER♥ /
Photos: @ulriknygaard
Synes ikke alder gjør noe. Er ganske stor aldersforskjell mellom foreldrene mine, så jeg har jo vokst opp med dette synspunktet. Men allikevel synes jeg at alderen ikke spiller noen rolle. Man kan ikke bestemme hvem man faller for.
Ha en fortsatt fin kveld!
Alder bør i grunn ikke ha noe å si, men jeg trur nok de fleste har en “øvre/nedre” grense likevel. Men, om det hadde satt en stopper for forholdet hvis man føler man hadde møtt den rette er jo en annen historie 😉
Selv har jeg vært sammen med både yngre og eldre. Jeg skal ikke direkte si at jeg foretrekker det ene fremfor det andre- det kommer jo helt an på i hvilket stadie man er. Jenter er jo ofte litt mer modne enn gutter, så det føles kanskje mest naturlig å ha en eldre mann når man kommer i en viss alder (gutter i tidlig 20 årene er ofte ikke helt der, på en måte). Jeg trur nok ikke jeg nå hadde sett for meg å date en som var i tidlig 20 årene, når jeg selv er i slutten (au, det gjorde vondt å si- hvis noen spør er jeg 23 år! – he he). Men, det finnes jo så klart unntakk.
Nå har jeg funnet mannen i mitt liv, og vi er jevngamle- det føles helt fint. Vi er både barnlige og veldig vokse der det trengs 😉
Just tried http://clashofclanshelper.com/ – I got free Clash of Clans gems here! Get yous too in less than two minutes!! It rocks!!(C6MmO1kLFI)
Det har mye med hvor voksen personene er også… Jeg på straks 18, møtte en 27 år gammel type midt på gaten i Oslo, helt tilfeldig – men jeg har aldri klikket så bra med noen. Og det er drøyt… Jeg er 17, han er 27. Hadde jeg vært 25 og han 35, så selvfølgelig – men nå? Nå tror jeg ingen kunne akseptert det!
Men vi har det hyggelig og er glad i hverandre og setter heller et evetuelt forhold på vent for en stund 🙂
Det er 10 år mellom foreldrene mine – ikke noe problem 🙂 Selv har jeg også møtt en som er en god del eldre, og ærlig talt – jeg trodde han var yngre da jeg falt for han, et par år eldre enn meg kanskje – men ikke så mye eldre som han faktisk er – og jeg fikk nesten panikk når jeg søkte han opp i skattelistene og fant ut fødselsåret. Haha! Jeg ser med andre ord lite til aldersforkjellen, og selvfølgelig merkes det på enkelte ting (jeg er i tjueåra, han i tredve), men vi har det så bra sammen og matcher mentalt – det er det viktigste! Så får heller disse “vi er på forskjellige stadier i livet” tas når de evt dukker opp, hvis de i det hele tatt dukker opp. Klisjé, men alder ER bare et tall 🙂
Når jeg var 20 år møtte jeg en gutt som var 27, vi klikket med en gang og vi var sammen i 4 år. Men det som ble problemet var jo at vi etterhvert vokste fra hverandre, jeg var bare 20 og hadde mange år på meg til å utvikles og modnes til den personen jeg er i dag, mens han var 27 og hadde egentlig “modnet” ferdig, så det endte med at jeg vokste fra han og ble mer moden enn han og syntes etterhvert han ble veldig barnslig.. Hvis man møtes når den ene er veldig ung, så tror jeg det kan bli et problem etterhvert, men selvfølgelig ikke alltid! Det er jo par som får det til å fungere også:)
L: Det er klart at forskjellene blir større jo yngre man er. Godt poeng 🙂 Jeg traff Ulrik når jeg var 24 og han 34. Hadde jeg truffet han noen år før så ville det kanskje ikke blitt oss. Rart, men sant.
supermarie: Jeg kjenner til følelsen når du tror at noen er mye yngre enn hva de faktisk er. Kanskje ga de utrykk for det ved første møte. Hyggelig å høre at det fungerer såpass bra for dere hittil 🙂 Lykke til videre med forholdet!
Isabelle: Interessant at du sier det. Jeg glemmer at jeg har såpass unge lesere 🙂 Forskjellene blir mindre med årene. Det er helt sikkert. Gi det litt tid så vil nok folk rundt deg også akseptere dere.
Elin Slåen: Gøy å høre ditt syn på dette. Jeg tror vel heller ikke at alder noen gang kunne stoppet meg hvis jeg følte det var den rette. Fantastisk at du har funnet mannen i ditt liv 🙂 Ønsker dere all lykke videre!
Hildegunn Renate: Jeg er så enig med deg. Takk for at du er ærlig og deler dine tanker rundt dette. Ha en fin kveld du også!
Hos oss er det 12 år mellom. Det fungerer helt fint ig jeg tenker aldri over at det er så stor forskjell på oss. Nå gar kanskje jeg alktid vært litt “voksen” (man er vel kanskje voksen uansett når man er 33) og han heller mot litt barnslig så vi møtes kanskje på midten 🙂
16 år mellom meg og min kjære 🙂 jeg er 18, merker forskjellen på noen områder.
Men ikke slik at det har masse å si! Vi er samboere, har eget hus og ser for oss en fremtid sammen 🙂
For de som sier at alder ikke har noe å si, så er det feil. Alder har veldig mye å si, for det er faktisk ulovlig hvis en eldre mann har et forhold med en 14åring. Pedofili kalles det!
Emelie: Ja, det blir noe helt annet. Nå var det ikke akkurat det dette innlegget handlet om, men fint du engasjerer deg 🙂
jeg har selv en kjærste som er 15 år eldre enn meg.
vi har vært sammen ett år nå.. og det eneste jeg husker jeg gruet meg til var å fortelle det til foreldrene mine. Men alt mamma sa var, “så lenge du har det bra¨ mer spent på hva hans familie vill si. vill de akseptere meg på 25 å han på 40.. hmm.. men vi vet hva vi har og vi merker ikke noe til aldersforskjellen annet enn hans livserfaring men det er noe jeg bare syns er mer tiltrekkende og stabilt:D
Mannen min er 5 1/2 år eldre enn meg og for å være helt ærlig så holder det i lange baner for min del. Kjekt med en pappa som tar sine 50 % av grytidlige morgener med barna, turer på lekeland, badeland og så videre. Og så er det jo kjekt at ikke barna får en fryktelig gammel pappa. Hadde jeg vært så ung og flott som deg hadde jeg garantert gått for en mann som var minst 5 år yngre enn han du er sammen med nå, men det er jo meg da 🙂 Mange kvinner trives med å ta mesteparten av ansvaret med barna mens mannen faktisk tilhører en annen generasjon. Så det er min erfaring og mine tanker 🙂
Jeg er interessert i noen på 20 år. Er selv 38…
Hei Julianne!
Innlegget ditt er to år gammelt, men jeg legger allikevel igjen en kommentar og håper at du kanskje finner den en dag. Jeg havnet i samme situasjon som deg for over et år siden, da jeg møtte en fyr som er ti år (faktisk ti og et halvt) eldre enn meg. I starten føltes det kanskje uvant, da jeg alltid har hatt en nedre grense på fem år, men vi passet sammen så bra allikevel. Vi brukte all vår tid sammen, og jeg bodde praktisk talt mer hos han enn i min egen leilighet. Alle tanker om alder forsvant, vi var bare to mennesker som var glade i hverandre og likte de samme tingene.
Nå i høst dro jeg på utveksling. Han fulgte meg helt ned og hjalp med bagasjen. Jeg savnet han så det gjorde vondt, og ikke bare i begynnelsen, selv etter to måneder. MEN så plutselig var det noe som trigget tankene fra før vi ble sammen. Tror det var ei jente sin reaksjon som ble dråpen når det gjaldt alt det andre jeg har hørt i tillegg. Nå klarer jeg ikke å slutte å tenke på aldersforskjellen, og jeg er så ufattelig lei meg for det.
Hvorfor må jeg begynne å tvile på om det er riktig, bare fordi de gjør det? Hvorfor skal jeg i det hele tatt bry meg om hva de andre mener, de kjenner ikke hvordan vi har det sammen? Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje det var fint å bare få luftet det litt. Om du eller noen andre har noen tips, så hadde jeg satt utrolig stor pris på det. Kanskje jeg bare må jobbe med min egen selvfølelse og usikkerhet…
Lykke til videre forresten, jeg er så glad for at dere har det fint, og så krysser jeg fingrene for at dere blir foreldre snart! Klem Ingrid 🙂