DET VAR EN GANG EN NIKKEDUKKE

For bare noen år siden var jeg den mest sjenerte jenta du kan tenke deg. Jeg sa veldig lite og det meste var “det samme for meg”. Oppmerksomhet var det verste jeg visste (sånn seriøst). Turte aldri å rekke opp hånden i klassen eller å mene noe annet enn de andre. En enkel person. Enig i det meste. Ganske så grei å ha med å gjøre kan du si..Hehe! Ettersom jeg ble eldre hang dette litt igjen, men på en annen måte. Jeg ble for opptatt av at alle skulle like meg. Da er man heller aldri helt seg selv. Alle kan ikke like alle. Sånn er det jo bare (allmennkunnskap). Jeg var livredd for å dumme meg ut. Hva er det for noe liksom? Nå dummer jeg meg jo ut hele tiden. Det er da ikke farlig. Det kan være ubehagelig, men veldig lærerikt. Ting har heldigvis endret seg og jeg vokser fortsatt. Nå i riktig retning. Det kan nok tenkes at Ulrik (min samboer) gjerne skulle sett litt mer til den “nikkedukken” i blandt, men hun har jeg tatt farvel med for godt 🙂 Jeg liker å tro at jeg fortsatt er ganske grei å ha med og gjøre da.. Sånn stort sett i hvertfall.  

Jeg kom over et sitat som jeg likte veldig godt: “For å unngå kritikk; si ingenting, gjør ingenting, vær ingenting” – Elbert Hubbard. Det passet så bra. Jeg vil ikke leve slik, vil du?

  

Det var visst noen som sneik seg med i bakgrunnen.. Ha en fin lørdag, alle! Vi er på vei til Delicatessen for lunsj. Blogges mer senere i dag 

10 kommentarer

Siste innlegg