Spør du meg så er banning noe som hører til ungdomstida og uintelligente folk. Jeg blir rett og slett flau når voksne mennesker bruker banneord som en naturlig del i samtalen. Det finnes så mange bedre måter å uttrykke seg på med det norske språk. Dårlig ordforråd sier noe om din intelligens. Altså, de som banner er mindre intelligente mennesker.
Det er mange forskjellige oppfatninger av hva som faktisk er “banneord”. Ofte har det noe med hvor i landet du kommer fra. Jeg mener at ord som: faen, helvete og jævlig er ord vi fint kan klare oss uten. Mange setter disse ordene sammen med andre ord for å forsterke det de sier eller for å uttrykke følelser. Det er harry.
Jeg har liten respekt for de som banner til meg. En ting er i en krangel eller lignende, da sier vi alle mye dumt. En annen ting er å bruke banneord fast som en del av språket. Jeg blir nesten litt trist av å tenke på at banning er blitt såpass sosialt akseptert som det er i dag.
Hei og god morgen! Jeg har funnet ut at den eneste måten jeg kan rekke alt på to-do listen min er å stå opp tidligere. Lørdag, ingen unntak. Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Eller hva? Da var det “problemet” løst.
Neste “problem”: Kleskrise! Når du har et rom fullt av klær, men likevel ikke noe å ha på deg. Flere som kjenner seg igjen her? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal ta på meg i dag. Det må være pyntet siden jeg skal i 50-årslag til pappa, men også mulig å bruke på jobb ettersom at jeg skal noen timer innom studioet før vi reiser. What to do..Det hjelper ikke akkurat på med denne snøen heller (dagens siste “problem”). Jeg begynner å bli rimelig lei av både boblejakker og måneboots. I utgangspunktet elsker jeg å pynte meg, men i det siste har ikke motivasjonen vært så stor når jeg likevel må pakke meg inn i alle disse klærne.
Sånn.. Da var jeg ferdig med å klage. Oppdaterer med outfit senere når jeg har blitt enig med meg selv. Ha en fin lørdag så lenge <3
Det var et kort, men hyggelig visit i Molde. Vi er allerede tilbake i Oslo igjen. Flyturen hjemover var rett og slett vakker. Dere får et lite glimt av soloppgangen på bildet under. Det er selvsagt noe helt annet å se den i virkeligheten. Jeg blir nok aldri lei av å sitte i cockpit. Det hender at flyvertinnene spør om jeg ønsker å sitte bak med de andre passasjerene (noe som i utganspunktet er mer behagelig), men på korte distanser som dette sitter jeg gledelig litt hardere på grunn av selve opplevelsen.
De siste dagene har gått i ett. Jeg har ikke sovet mer enn 8 timer totalt på tre døgn. Til vanlig trenger jeg 7-8 timer hver natt, så føler meg ganske surrete i hodet. Når Ulrik har lagt seg setter jeg i gang både det ene og det andre “prosjektet”. På tide med et pust i bakken.
Det var forresten utrolig gøy å våkne til en 7. plass på blogg.no i dag. Ulrik har aldri sett meg sperre opp øynene så fort så tidlig på morgenen. Takk til alle dere som følger meg!
Nå skal vi hente Stella (hunden min). Kommer tilbake til dere senere i dag 🙂
Jeg ser på meg selv som en normalt sunn og slank jente. Føler meg komfortabel i den kroppen jeg har og har et godt forhold til mat. Jeg liker å trene og er ikke redd for muskler. Likevel får jeg tilbakemeldinger på at jeg er for stor. Noe jeg synes er skremmende. Hvordan skal man se ut i dag for å bli akseptert?
Jeg mener som sagt at vi kvinner skal ha litt former. Gjerne pupper, rumper og lår ♥
Det er virkelig godt at jeg ikke hoppet inn i denne bloggverden uten å være trygg på meg selv. Da kunne det gått virkelig galt. Det burde vært en nedre aldersgrense for blogging. Jeg hadde ikke taklet dette “presset” like bra når jeg var 16. Kanskje ikke en gang før jeg fylte 18.. Det høres nok teit ut for dere som er i denne aldersgruppen i dag, men om noen år vil dere forstå. På godt og desverre vondt.
Jeg er litt overveldet over alle respons fra i går. Kropp og utseende engasjerer nesten alle og det vil alltid være noen som føler seg truffet av det jeg skriver. Det kommer nok av at jeg velger å være såpass ærlig som jeg er. Jeg ser på meg selv som et godt forbilde for unge jenter, nettopp fordi jeg pynter lite på virkeligheten. Noen vil garantert si at jeg er et nytt bidrag til dette kroppspresset, mens min hensikt er det motsatte.
Folk liker deg bedre når du er misfornøyd med et eller annet, og enda bedre er det dersom det handler om kropp eller utseende. Er ikke det helt sprøtt? Det er ikke akseptert å være fornøyd med seg selv. Derfor tar kroppspresset og all fokus rundt dette aldri slutt.
I går kom jeg over et par artikler som handlet om rumper. Store rumper. Det er tydeligvis en fordel å ha en stor bakdel. Ikke bare er det trendy, som vi alle har fått med oss etter å ha sett “Kardashians”, men det skal visst også være bra for helsen. Et stort pluss for oss med litt former.
Ting som ble nevnt var blant annet at man lever lenger, mindre sjanse for hjerte- og karsykdommer, beskytter mot diabetes type 2, gir kloke barn og sist men ikke minst sies det at kvinner med store rumper er mer intelligente. Jeg liker utsagnene, men hvor mye som ligger i de er noe annet..
Som Ulrik sier med sin vestlands-dialekt: “Bredt skråg”. Haha! Det høres mye bedre ut når det kommer fra han enn meg. Men nok om det. Jeg digger i hvert fall dette “rumpefokuset”. Denne trenden er classy og spør du meg er det også mye mer sexy å “vise” rumpe enn å vise pupper og lår. Ulrik nikker ved siden av meg her nå!
Før var jeg opptatt av å se smalest mulig ut til enhver tid. Heldigvis har fokuset endret seg. Nå kler jeg meg helst i klær som fremhever mine kvinnelige former, og aller helst rumpa.
Som dere ser så er jeg blitt en del av Side 2-bloggerne 😀 Jeg var i møte med Nettavisen i forrige uke og vips så var det gjort. Utrolig gøy og ikke minst spennende! Det føles godt å være en del av dette, spesielt med så mange dyktige mennesker rundt meg. Et godt team som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med ♥ Dere kan vente dere mye bra blogging fremover. Det lover jeg! Nå er det ingen vei tilbake. Fra i dag setter jeg bloggen først.
Jeg ble satt under kategorien “underholdning”. Det vil si at jeg kommer til å fortsette som før hvor jeg skriver om litt av alt. For dere som ikke kjenner meg så er jeg en skikkelig “jente-jente”. Trening, mote, sminke og styling inspirerer meg, men det er ikke nødvendigvis det som tar plass her på bloggen. Jeg liker å dele tanker og problemstillinger, gjerne fra situasjoner som oppstår i hverdagen. Ofte skriver jeg om parforhold, venninneforhold eller bare typiske jente issues.
Ved siden av bloggen jobber jeg som markedsansvarlig og makeupartist for Model Day Studio. Model Day Studio er et fotostudio hvor vi sminker og styler kunder før fotografering. Det hender jeg “tar dere med på jobb”, så stay tuned ♥
Jeg er ikke enig med de som sier at mandag er den verste dagen i uken. Det er slettes ikke den beste, men det er faktisk den ene dagen i uken vi får en ny sjanse. En ny sjanse til å gjøre alt vi ikke rakk eller det vi ikke gadd i uken som gikk. På mandager er jeg en evig optimist. Det ser i hvert fall ut slik på to-do listen for uken. Jeg liker å tro at jeg skal komme gjennom den, men jeg vet jo at det ikke skjer. Langt ifra. Likevel elsker jeg slike lister (nesten like mye som jeg elsker disse små hjertene) ♥ De gir meg en god følelse. En følelse av kontroll. Listen blir som regel revet i to når uken er omme, også starter vi på ny etter helgen igjen. Blanke ark og fargestifter. Er det ikke det de sier? Fantastisk!
Slenger med et bilde av lunsjen. Tyrkisk yoghurt med granola og pærejuice ♥ Jeg blander inn litt sjokoladepulver (belgian choc, 40 kcal per porsjon) for smakens skyld. Kjempegodt! Alle ingrediensene kan kjøpes i vanlige matvarehandler.
Denne uken skal jeg spise skikkelig sunt og trene masse (som jeg sa sist uke). Vi får se hvor lenge det holder.. Hehe! Tanken er god.
Ønsker dere en fin mandag videre og ikke minst en flott start på uken 🙂
For litt over to år siden startet jeg et firma sammen med min gode venninne Anette Marie. Ting jeg liker AS. En nettbutikk hvor vi skulle selge ting som vi likte. Vi solgte klær, hud-og hårprodukter, accessories, energibarer og mye mye mer. Ideen var god og vi samarbeidet godt. Likevel valgte jeg å trekke meg fra det hele ganske tidlig etter oppstart. Overhodet ingen lett avgjørelse, men det føltes “desverre” rett. Jeg har fått mange spørsmål rundt dette både her på bloggen og av folk jeg møter. Nå tar jeg det opp, en gang for alle..
Det startet som tidsfordriv og ble fort et større prosjekt. Alt gikk så utrolig fort. Ansvaret og oppgavene vokste og vokste. Det føltes ut som om noen konstant hang over skuldrene mine. Anette følte det nok ikke noe bedre. Dette var noe vi skulle gjøre ved siden av journalistutdanningen. For vi var begge fulltidsstudenter på Norges Kreative Fagskole. Heldigvis bestod vi med glans både Anette og jeg. Helt utrolig spør du meg. Viljestyrke. Det er det det handler om. Uten den har du tapt.
Drømmen om å drive sin egen nettbutikk ble mindre og mindre viktig for meg. Det var ikke lenger min drøm, kun Anette sin. Jeg mistet aldri troen på prosjektet, men jeg mistet all lyst til å drive dette videre. Jeg forstod rett og slett ikke hva jeg hadde begitt meg ut på før det var for sent. Noen vil sikkert kalle meg feig eller uansvarlig og det er greit, men jeg ser ikke noe poeng i å fortsette med noe du ikke trives med. Ingen har nytte av en slik partner.
Jeg hadde andre ønsker for fremtiden. Det var selvsagt veldig trist for Anette som så på dette som sin lille “baby”. For det var hun som stod bak selve ideen og konseptet. Det at Anette valgte å inkludere meg er jeg kjempeglad for. Jeg har aldri lært så mye på ett år som jeg gjorde det året. I tillegg ble jeg kjent med mange dyktige mennesker som jeg fortsatt har kontakt med den dag i dag.
Mange spør om vennskapet til Anette og meg. Jeg får høre at jeg har sviktet henne, slått henne konkurs osv. Det gjør meg vondt. Vi gikk fra å være sammen 24/7 til å kommunisere via mail en periode. Sånn er det med bussiness. Skummelt og ødeleggende, spesielt når man har relasjoner til hverandre fra før. Det var en vanskelig tid for både Anette og meg. En tid jeg gjerne skulle vært foruten. Vi kom heldigvis fort til enighet og har i dag valgt å legge alt sammen bak oss. Jeg heier fortsatt på Anette og Ting jeg liker AS. Det vet hun ♥
Anette Marie er en fantastisk jente. Hun er ikke bare klok, men også utrolig vakker. Med vakker mener jeg selvsagt ikke bare utseende. Hun er så mye mer. Som toppblogger blir man lett oppfattet som selvopptatt. Er det en ting hun ikke er så er det nettopp det. Selv om hun lever av å fortelle om seg og sitt, setter hun alltid familie og venner først. Det hender jeg ringer når jeg trenger hjelp til noe eller bare ønsker gode råd. Da er hun alltid der for meg. Det setter utrolig stor pris på.
Livet blir til mens du lever det. Det er det som er så spennende. Dere skal ikke se bort i fra at vi kommer med noen småprosjekter sammen fremover. Jeg liker Anette Marie ♥
Har du noen gang lurt på intime detaljer om livet til kjæresten din før han traff deg? Da tenker jeg på antall sexpartnere, utroskap, forhold til ekskjærester og lignende. Ofte er fortid et “ikke-tema” i forholdet, men likevel noe som gnager hos en av partene.
Vi mennesker bruker unødvedig mye tid på ting som allerede har skjedd. Grubler og graver. Mange ganger lurer vi på hendelser vi ikke har noe med, eller vi leter etter en sannhet vi kanskje ikke en gang tåler å høre. Burde vi ikke la fortid forbli fortid?
Jeg vet om flere forhold som desverre har blitt ødelagt på grunn av akkurat dette. De klarte ikke å la fortiden være. Den som graver finner. Tenk deg godt om før du setter i gang, og vær forberedt på det samme tilbake. Med mindre du kan sammenligne deg med “Jomfru Maria” så er det som oftes greit å la være.
Ulrik og jeg har en spesielt god kommunikasjon. Jeg tror det er nøkkelen til et langt og lykkelig forholdt. Likevel er det også ting vi ikke snakker om. Ting verken han eller jeg har behov av å vite. Vi har våre tanker og det er helt greit, men vi trenger ikke vite alt. Er det noe jeg virkelig lurer på, så spør jeg. Det samme gjelder han. Som oftest blir jeg lettet, men det hender også at jeg angrer på at jeg i det hele tatt spurte. Han blir aldri sint og jeg får alltid vite. Poenget er at det ikke er alt man nødvendigvis trenger å vite, spesielt når det handler om fortid. Sånn er det bare.
Tommel opp for åpenhet i forholdet! Men husk..Nysgjerrighet kan ødelegge. Ingen har godt av å vite alt.
Har det virkelig så mye å si hva kjæresten din holdt på med før deg?
