pilotfrue

God kveld, til deg som leser.

Nylig passerte jeg 11 000 følgere på Instagram! DET er noe å smile av det. I desember skrev jeg nemlig til min kontaktperson i Side 2 at målet mitt var å nå 10 000 følgere på Instagram i slutten av februar 2017, og nå en måned før tiden har jeg allerede nådd det målet pluss enda litt til. Tusen takk til alle som følger meg på Instagram –> @pilotfrue 

15 000 følgere på Instagram før juli måned er neste mål! For å nå dette målet må jeg rett og slett oppdatere hyppigere.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På Snapchat har jeg også vokst noen tusen de siste månedene. I dag har jeg et snitt på 10,7 k som følger storyene mine daglig. Tusen takk for at dere følger meg på Snapchat –> @pilotfrue

Neste mål er 13 k før mai måned. For å nå dette målet må jeg begynne å snakke mer foran kameraet. Jeg må gå ut av komfortsonen min og by enda mer på meg selv. Det blir en utfordring som jeg både gruer og gleder meg til. Jeg begynner allerede i morgen. P.s. Jeg svarer på ALLE spørsmål og henvedelser jeg får på Snapchat.

På bloggen når jeg ut til flest og det er jeg egentlig veldig glad for. Dere kan se tallene mine her. Jeg vet det er mange som ikke er klar over at disse statistikkene er offentlige og synlige for alle som vil se, så lenge bloggeren er registrert på blogglisten (Norges største uavhengige bloggliste). Noe jeg SELFØLGELIG ER. Bloggere som ikke er det har åpenlyst noe å skjule. For hvorfor skal man ikke vise tallene sine? Useriøst, spør du meg.

Neste mål med bloggen er å ta den et steg videre. Jeg er superfornøyd med tallene mine, så her har jeg ikke et konkret mål om å vokse. Men jeg ønsker å bruke bloggen og navnet mitt til et sideprosjekt utenfor bloggen. Det er kanskje litt rart at dette er neste mål med bloggen, men det er jo på grunn av bloggen at jeg kanskje kan få det til. Kanskje? Hør på meg da. JEG SKAL FÅ DET TIL. Hehe! Bakgrunnen for dette målet er at jeg vil ha flere bein å stå på i fremtiden.

Jeg er jo først og fremst en blogger, så derfor er bloggen aller viktigst for meg. Men alle de andre kanalene mine begynner også å bli mer og mer viktige for meg. Det er fordi jeg ønsker at dere som følger meg her på bloggen skal ha mulighet til å bli enda bedre kjent med meg fra flere vinkler. Mange av dere følger også @mrulriknygaard på både Instagram og Snapchat. Ulrik legger ut masse uhøytidelige videoer og bilder som jeg ikke en gang vet om. Følg gjerne han om dere ønsker et mer personlig innblikk i livet mitt, hans og vårt ♥

På YouTube har jeg så vidt begynt med litt videoblogging under “Julianne Nygård“. Målet her er å legge ut minst en videosnutt i uken, noe som er krevende nok for meg som egentlig foretrekker å gjemme meg bak tekst og bilder. Jeg begynte i forrige uke. Videobloggen for denne uken kommer..

Et felles mål jeg har for alle disse kanalene fremover er å nå ut til enda flere med mitt budskap om åpenhet rundt prøverør og alt det vanskelige i prøveperioden som veldig få snakker om. Jeg håper så inderlig at lille meg kan bidra til at dette tabuet blir mindre eller kanskje helt borte? Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste for å oppnå en endring av synet på dette. Det er ikke flaut å ha fertilitetsproblemer. Det er bare trist og urettferdig.

Jeg oppdaget forresten nylig at når man googler “prøveperiode barn”, så kommer jeg og bloggen min ganske høyt opp i treff.. Det betyr jo at jeg har gjort en god jobb allerede, noe jeg er utrolig stolt over. Men jeg gir meg ikke her. Jeg skal bruke meg og vår situasjon masse videre for å hjelpe andre par som sliter med å få barn, uansett om vi lykkes med dette forsøket eller ikke. Jeg har en plan. En godhjertet plan.

Fotograf: www.marianjade.com

Stylist: @mariadimitrov
 

Nå teller vi ikke lenger uker, men DAGER til neste innsett og det føles veldig bra. Endelig skjer det noe, og endelig er vi ordentlig i gang med vårt andre prøverørsforsøk. Det føles både godt og skummelt på samme tid. Jeg føler meg tryggere nå enn første gang siden jeg vet hva vi skal gjennom og fordi dette som sagt er en litt mindre omfattende prosess enn sist. Men på en annen side er jeg nesten enda mer forventningsfull og redd for å bli skuffet denne gangen. Det er nok fordi jeg nå vet hvor vondt det gjør med et mislykket prøverørsforsøk. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene. Det betyr ikke at jeg ikke har klart å gå videre eller at jeg har mistet troen på at dette skal gå bra. Det betyr bare at ønsket om barn aldri har vært større.

Statistisk sett er sjansene bedre for å lykkes på andre forsøk enn på første forsøk, så forventningene er store. Jeg trodde at forventningene skulle minske etter hvert forsøk i takt med at Ulrik og jeg kanskje blir mer realistiske. Men sånn jeg kjenner det akkurat nå er forventningene på vei til å bli større enn sist og da kan dere jo tenke dere hvor høye de er. Ulrik føler det på samme måte.. Heldigvis er det noe positivt i de skyhøye forventningene våre og det er håpet. Håpet om at dette skal gå bra gir oss masse god energi på veien, noe vi begge er helt avhegige av.

Neste trinn blir en ultralyd mandag 23. januar klokken 12.30 på Volvat i Oslo. Gynekologen jeg var hos sist (Trine Tromsdal) skal visst på kurs hele neste uke, men jeg får heldigvis komme til en kollega av henne, Dr. Fremming. Dersom alt er i orden på denne ultralyden så blir det innsetting av embryo enten fredag 27. januar eller mandag 30. januar! Vi håper at det blir mandag 30. januar fordi Ulrik har helt fri fra jobb denne dagen. I og med at det kun er innsett denne gangen, ikke uttak så skulle det være mulig å “styre” datoen litt mer enn sist, sa de på Spiren. Men vi må uansett vente og se hvordan det går på ultralyden først og planlegge innsettet etter det vi får vite på mandag. Dersom Ulrik ikke kan bli med meg til Trondheim på grunn av jobb, har min godeste mamma sagt seg villig til å bli med. Planen er å reise både opp og ned på samme dag, da det ikke gjør verken vondt eller tar lang tid å sette inn egget. Men jeg vil uansett ikke reise alene på en slik følelsesladet tur og dag.

Inntil videre er det kun progynova tabletter jeg skal ta hver dag. 1 tablett om morgenen og 2 tabletter om kvelden. Jeg har ikke merket noe bivirkninger av disse tablettene ennå, men det er kanskje litt tidligå si noe om. Er det noen av dere som har gått på disse tablettene og vil dele noen erfaringer her? Jeg har jo bare gått på progynova i 2 dager.

Mulige bivirkninger jeg kan få av Progynova hentet fra felleskatalogen.no:

Vanlige (forekommer hos 1-10 av 100 brukere):
Vektendringer, hodepine, magesmerter, kvalme, eksem, kløe, uregelmessige blødninger, gjennombruddsblødninger, sporblødninger (spotting).

 

Mindre vanlige (forekommer hos 1-10 av 1000 brukere):

Overfølsomhetsreaksjoner, nedstemthet, svimmelhet, synsforstyrrelser, hjertebank, sure oppstøt (dyspepsi), hudreaksjoner, smerter eller ømhet i brystene, væskeansamlinger (ødemer).

 

Sjeldne (forekommer hos 1-10 av 10 000 brukere):
Uro, endret sexlyst, migrene, problemer med bruk av kontaktlinser, oppblåst mage, oppkast, akne, økt behåring, muskelkramper, smertefulle menstruasjoner, endret utflod fra skjeden, forstørrede bryster, tretthet.

 

Selv om jeg håper at jeg slipper unna alt på denne listen, så er det å bli gravid for meg er verdt hver eneste av disse bivirkningene.. Helt seriøst.

 

Foto: www.marianjade.com

Hår og sminke: @mariadimitrov

Annonse

Den beste følelsen i verden er seriøst å komme hjem til et rent og ryddig hjem. Det er hva jeg kaller for hverdagsluksus. Jeg elsker å ha det pent rundt meg og mistrives fort når ting ikke er på stell. Ulrik føler det heldigvis på samme måte, så vi var tidlig enige om å sette bort store deler av rengjøringen den gangen vi ble samboere på ordentlig. Både fordi Ulrik er mye borte, fordi jeg ønsker å bruke tiden min på andre ting enn husvask og fordi vi begge vil unngå at husrengjøringen skal bli et irritasjonsmoment mellom oss. Det er jo ikke noe vits i å krangle om hvem som skal støvsuge eller hvem som skal vaske badet uke etter uke, når vi kan sette bort jobben til profesjonelle renholdere? Altså, det er nok av andre unødvendige ting å krangle om i ekteskapet. Hehe!

Fra spøk til alvor.. Ulrik hadde vaskehjelp før vi ble kjærester fordi han heller ikke er interessert i å bruke sin fritid på vasking. Selv om jeg er mye hjemme i min hverdag, så betyr ikke det at vaskingen her i huset kun er min oppgave. Jeg har alltid vasket i hjemmet mitt selv. Da jeg var yngre jobbet jeg til og med som vaskehjelp for firmaet til pappaen min, men nå har jeg kommet til et tidspunkt i livet hvor jeg heller vil og kan bruke tiden min på andre ting som trening, blogging, være med venninner og kose meg med Ulrik når han er hjemme.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Verken Ulrik eller jeg er redde for å få skitt under neglene eller å ta i et tak her hjemme, ikke misforstå. Men vi liker å prioritere andre ting i hverdagen enn denne husvasken og derfor benytter vi oss av en pålitelig rengjører fra Freska rengjøring annenhver uke. De få kronene vi bruker på dette er bare såååå verdt det! Her ser dere ukens arbeidplass til både Ulrik og meg i toppetasjen vår. Rent og fresht ♥

Freska sin misjon er å gi folk mer tid til det de har lyst til:

“Alt avhenger av tid og vi tør å påstå at tid er en av de mest verdifulle elementene i livet. Ved å kjøpe hjemmerengjøring kjøper du deg mer tid til å gjøre det som er viktigst for deg, enten det er å bruke mer tid sammen med familie, venner, eller å lene deg tilbake og nyte en god bok. “

Vil du også ha hjelp til rengjøringen?

Her er to forskjellige tilbud som du kan velge mellom:

♡  Få 20% rabatt ved bestilling av én vask, med rabattkoden “pilotfrue20″

♡ Eller 50% rabatt på første vask ved bestilling av abonnement hos Freska, med rabattkode “pilotfrue50“

BEGGE RABATTKODENE KAN BRUKES HER!

De to badene vi har i huset er seriøst de verste rommene jeg kan tenke meg å vaske, spesielt dusjen til Ulrik og badekaret mitt. Det er en tung jobb som tar mye tid, men det må jo bare gjøres. Dessuten er det ingenting som er så fantastisk som å legge seg i et nyskrubbet badekar på et nyvasket bad som lukter deilig og rent etter en lang og effektiv treningsøkt, slik jeg var så heldig å få gjøre tidligere denne uken. Apropos hverdagsluksus!

Mandag denne uken hadde vi nemlig besøk av herlige Karolina fra Freska rengjøring. Hun bruker bare 4 timer på hele huset vårt, og på de timene vasker hun nøye i alle rom (145 kvm), skifter på senger og egentlig alt annet jeg ber henne om, som foreksempel stryking av skjortene til Ulrik. Jeg pleier å gi henne en ekstra oppgave som hun skal prioritere når hun er her i tillegg til de vanlige oppgavene hun har. Denne gang var det garderoben som trengte litt ekstra oppmerksomhet.

Rengjørerne fra Freska er effektive, blide og serviceinnstilte. De kommer på avtalt tidspunkt og gjør husrengjøringen like bra eller bedre enn du gjør det selv. I dag har vi som sagt bare behov for denne tjenesten hver 14. dag, siden vi bare er to mennesker og en liten hund. Men i fremtiden når vi forhåpentligvis blir en større familie, blir det nok oftere. En gang i uken kanskje?

Du kan bestille rengjører HER og la Freska ta hånd om de enkle hverdagslige oppgavene som stjeler tiden din 🙂

P.s. Husk rabattkodene “pilotfrue20” for 20% rabatt på en vask og “pilotfrue50” for 50% rabatt på første vask ved bestilling av abonnement hos Freska.

Følg Freska på Facebook for flere gode tilbud her!

Selv om jeg har hatt så vondt i magen at jeg ikke har gjort annet enn å ligge i sengen med knærne inn mot magen i hele dag, så har jeg aldri vært gladere for å få mensen. Endelig blør jeg! Herregud, som jeg har ventet på denne dagen. Jeg var redd for at mensen ikke skulle dukke opp denne måneden og at vi måtte utsette forsøk nummer to i flere uke. Det ville som sagt ikke vært noen krise, men denne ventingen tar veldig mye energi. Derfor er jeg lettet over at kroppen min er "tilbake i balanse", eller hva jeg skal kalle det.

Ulrik er på jobb i dag også. Lørdagskvelden min består derfor av Netflix i sengen alene og pannekaker med sukker og smør. Dagens første og eneste måltid. Snart skal jeg prøve å sove igjen. Det er det eneste som hjelper. For når jeg klarer å slappe av så mye at jeg sovner eller nesten sovner, så merker jeg ikke smertene like kraftig.

I morgen starter jeg med Progynova tabletter (blødningsdag 2). En om morgenen og 2 om kvelden, og rundt dag 10 blir det ny ultralyd for å planlegge neste innsett.

Jeg føler meg skikkelig klar og motivert til dette fryseforsøket. Litt sliten etter magekrampene i dag, men det går fint. Nå skjer det jo noe i det minste..

Det er så gøy at dere tar i mot det meste jeg gjør med et smil her på bloggen. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på min spontane videoblogg i går! Det enkle er ofte det beste. Er det ikke sånn? Jeg har tenkt til å filme mer fremover, og ble skikkelig motivert etter kommentarene jeg fikk under gårsdagens innlegg. Er det noe spesielt dere ønsker videoblogg av forresten? Jeg tenker først og fremst å filme det jeg har på hjertet “der og da” i hverdagen, slik som jeg gjorde i går. Det trenger nødvendigvis ikke være så mye jeg vil ta opp eller så lange videoer, men jeg tror at dere blir enda bedre kjent med meg som person ved at jeg snakker til dere usensurert, åpent og ærlig i blant, ikke bare gjemmer meg bak tekst og bilder. Hva tror dere?

Jeg foretrekker egentlig å skrive fremfor å filme. Det føles mest komfortabelt, men nå begynner jeg heldigvis å bli mer komfortabel foran videokameraet også. Derfor tør jeg å ta utfordringer fra dere som eventuelt har noen ønsker til andre settinger jeg bør filme.. Anyone?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hår og sminke: @mariadimitrov

Foto: www.marianjade.com
 

Herlighet, nå er det helg allerede. Jeg kom nesten akkurat hjem fra dagens treningsøkt. Ukens fjerde! Ikke verst? Jeg planlegger minst en økt i morgen og kanskje en på søndag. Vi får se. Treningen skal aldri gå ut over det sosiale og kosen i helgene, men denne helgen som Ulrik jobber og jeg er i en periode i livet hvor jeg tar det veldig med ro, så er det begrenset hvor mye annet som skjer i helgene. Derfor benytter jeg den treningsgleden og motivasjonen jeg endelig har mens den er her.

Akkurat nå sitter jeg forresten i toppetasjen på “kontoret” vårt og skriver til dere. Det er full kaos i stuen, på kjøkkenet og i gangen igjen fordi vi har en maler her som fikser opp feilene fra forrige maler. Det skal bli fint å få alt i orden snart. Jeg tror det blir ferdig i løpet av mandag eller tirsdag til uken. Jaja.. Litt rot tåler vi. Ulrik kommer ikke hjem før sent i kveld, derfor er planen er at jeg skal på tacokveld til storesøster og tanteungen min i Asker. Jeg har ikke sett noen av de siden før jul, så jeg gleder meg veldig.

Mange av dere som følger meg på Snapchat lurte sikkert på hva jeg drev med på onsdag da jeg ble sminket, stylet og fotografert. Vi prøvde oss på en ny header, men om vi fikk det til eller ikke får tiden vise. Jeg var utrolig fornøyd med både hår, sminke og den jobben fotografen gjorde. Det er bare jeg som er ubesluttsom og sliter med å bli fornøyd med meg selv. Bildene over er to av bildene vi tok den dagen. Men ikke potensielle kandidater til header, tror jeg. Det eneste jeg vet er at jeg er så lei av den headeren jeg har nå at jeg holder på å spy. Men jeg gidder ikke bytte før jeg er ordentlig fornøyd med en ny. Spørsmålet er om jeg noen gang blir det. Vi jenter altså.

P.s. Fortsatt ingen mensen.

Datoen i dag er helt spesiell for Ulrik og meg. 11. januar er en dato vi kommer til å huske livet ut, fordi den rett og slett var starten på alt. For nøyaktig 3 år siden i dag møtte jeg nemlig Ulrik for aller første gang. Lite visste han at jeg var kvinnen i hans liv, men jeg derimot visste det fra første stund. Heldigvis tok det ikke mange dagene før han også skjønte det. Med “det” mener jeg at vi to burde bli et par. Vi er ennå litt uenige om den nøyaktige datoen vi offisielt ble kjærester, derfor er det fint å ha en annen dato å forholde seg til. Jeg føler egentlig at vi ble kjærester litt før Ulrik føler det, men poenget er at det ikke var noen andre gutter for meg eller noen andre jenter for Ulrik etter 11.01.2014. Da startet kjærlighetshistorien om Ulrik og Julianne.

Jeg legger ved et av de første “parbildene” (les: minus hundre selfies) vi tok utenfor leiligheten til Ulrik. Herlighet, jeg har forandret meg. Ikke sant? Jeg liker å tro at jeg ser litt mindre “babe” ut og litt mer voksen ut i dag. Men bildet i seg selv er uansett et hyggelig minne ♥ ♥

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I tillegg må jeg nesten legge ved dagens oppdatering fra Ulrik på Instagram. Hehe! Morsom han.. Og ja, det ble full pakke første kveld 😉

Mye har skjedd på disse 3 årene og mye skal skje på de 3 neste. Tusen takk for at dere har fulgt oss på denne fantastiske reisen fra kjærester til ektefeller. Vi håper dere vil følge kjærlighetshistorien vår videre, og at vi når det neste store målet vi har sammen i løpet av de tre årene som kommer, nemlig å bli foreldre. Tvi tvi!

Hei, dere. Jeg venter fortsatt på mensen og det er ingen tegn til at den er like rundt hjørnet. Formen min er fin, men jeg føler meg litt sliten og lei. Spesielt i dag. Men vet dere hva? Det er helt greit. Noen dager er tøffere enn andre og på de tøffeste dagene er det lov til å bare være sliten og lei.

Graviditetstesten jeg tok på morgenen i dag var negativ. Selv om jeg ikke hadde stor tro på at vi hadde blitt gravide helt på egenhånd, så føles det likevel som en ny skuffelse og et nytt slag i trynet. Det er nok ikke til å unngå nå som drømmen om barn er størst i verden. Men skuffelsen var heldigvis ikke så stor og slaget var heldigvis ikke så hardt som forrige gang jeg tok en graviditetstest. Jeg var på en måte forberedt, men på en annen måte ikke. Håpet var jo der og påminnelsen om at det å få barn skal være så vanskelig er uansett vond. Både for Ulrik og meg.

Det er altså ikke et mirakel på vei til oss helt ennå. Men vi må fortsette å tro at det kommer. Vi må tro at mirakelet ligger nedfryst og venter på oss i Trondheim. Vi må tro at det snart er vår tur til å bli foreldre og vi må tro at alt går bra til slutt.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Når tro og håp er det eneste vi har ♥

Hei dere! Jeg skjønner ikke hvor det har blitt av denne dagen her? Jeg stod opp klokken 07:45, tok i mot vaskehjelpen klokken 08:45, besvarte mailer og ringte noen telefoner fra 09:00-10.00, trente fra 11.30-12.30, kjøpte blomster, dusjet og ordnet meg frem til negltimen min klokken 14:00 på Frogner. Etter det dro jeg hjem igjen, handlet mat og ryddet frem til venninnen min, Marthe kom på besøk fra Fredrikstad. Da hun kom satt vi i gang med maten nesten med en gang, så kom resten av jentene i 18-tiden. Vi har nemlig hatt jentekveld hos meg i dag med Chili con carne og hjemmebakte rundstykker. Mmm! Skikkelig digg og ikke minst hyggelig. Brått var klokken 22:00 før jeg fikk tid til å sette meg ned. Jaja. Det har vært en fin dag da ♥

Over til det jeg hadde lyst til å fortelle dere om.. Jeg har fortsatt ikke fått noe blødning og det føles veldig frustrerende. Men det er visst ikke uvanlig at mensen blir litt forskjøvet etter Gonepeptyl-sprøyten, sa helsesøster. Jeg hørte nemlig med henne tildigere i dag for å forsikre meg om at det ikke er noe galt med meg. Hehe! Jeg er egentlig ikke en som vanligvis bekymrer meg over helsen min, men denne prøverørsprosessen har gått helt i hodet på meg. Det må jeg bare innrømme. Mange himler sikker med øynene nå og tenker “kan hun ikke bare slappe av og vente til blødningen kommer”, men det er faktisk ikke så lett når man står i det. Bekymringer og stress er en naturlig del av denne prosessen, som i hvert fall ikke jeg klarer å unngå.

Jeg spurte også om det er noen som helst mulighet for at jeg kan være gravid, siden flere har stilt meg det spørsmålet her i kommentarfeltet. Jeg var helt sikker på at det var fysisk umulig, men der tok jeg feil. Siden jeg har litt av hormonene igjen i kroppen etter forrige runde så er det faktisk mulig at vi har blitt gravide “helt av oss selv”. Derfor ble jeg anbefalt å ta en graviditetstest for sikkerhets skyld. Det var heldigvis ikke farlig at jeg har tatt Gonapeptyl, om det skulle vise seg at det har skjedd et mirakel. Jeg tror vel egentlig ikke at det har det. Eller.. Kanskje? Håpet er der uansett. Alltid.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

 

God kveld, til deg som leser! Vi har hatt en skikkelig familiedag, om det er lov å si det? Familien Nygård består jo bare to mennesker og en hund enn så lenge, så jeg ser ikke på oss tre som en fullverdig familie akkurat. Men jeg liker å late som og vi liker å gjøre typiske “familieaktiviteter” sammen på søndager som Ulrik har fri. Gleden var derfor stor hos både Stella og meg da Ulrik foreslo at vi skulle ta en tur opp i Homenkollen tidligere i dag. Det ble en passe lang tur og lefser vi har fått av svigermor da vi kom hjem igjen. Jeg sier meg fornøyd med gåturen i dag og lar kondisjonstreningen vente til i morgen.

Apropos ingenting.. Jeg har fortsatt ikke begynt å blø og jeg føler meg ikke lenger øm i magen. Hva skjer? Det skulle gå “ca en uke”, stod det. Nå har det gått 8 dager.. Det er sikkert helt normalt, men dere som er prøvere kjenner dere nok igjen i min frustrasjon. Håper virkelig at blødningen kommer i natt eller i morgen. Jeg føler meg så klar for å sette i gang med tablettene og det hele. Derfor er det kjedelig å vente. Det er all denne ventingen jeg blir sprø av. Ventingen og de forvirrende signalene som kroppen min gir meg.

Nå skal jeg sette meg ned og se mer på en ny serie som jeg akkurat har startet på. Ulrik er på vei tilbake på jobb igjen, så i kveld blir det maraton. Serien jeg skal se heter “The OA”. Er det noen som har sett denne? Jeg har hørt at den skal være veldig spennende, men jeg har liksom ikke kommet så langt at jeg kan si meg enig eller uenig ennå. Dersom jeg ikke liker den så får jeg bare finne en annen serie. Det føles bare godt å kunne koble av det virkelige livet og leve meg inn i noe helt annen i noen timer. En film holder ikke. Det må være en serie som går over mange timer. Og hvem vet.. Kanskje kommer blødningen i løpet av kvelden når jeg slutter å tenke på den?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå