JEG TRODDE ALDRI AT DENNE DAGEN SKULLE KOMME

Hei, dere! Det blir litt sen blogging på meg for tiden. Men dere vet jo at jeg hører fra meg. Jeg har nemlig ikke kommet helt inn i bloggrutinene mine igjen. Men det meste andre hverdagslige jeg driver med har jeg endelig kontroll over. Det er spesielt godt å være gang med treningen igjen. Jeg trodde aldri at denne dagen skulle komme i desember da jeg var støttemedlem og latet meg på sofaen store deler av måneden, drakk mange liter med julebrus, spiste et spann med juleskum og hadde pepperkaker til frokost. Det gikk så langt at jeg ble deprimert av det. Helt seriøst. Det hadde selvfølgelig mye å gjøre med alt det andre som skjedde også (les: ikke skjedde), men det var ikke lurt å kutte ut treningen. Spesielt ikke for humøret. Er det noe jeg aldri skal gjøre igjen så er det å kutte ut treningen over lengre tid. Uansett hvor trist og lei jeg er. Det gjør bare ting verre.

I dag hadde jeg årets tredje økt og er veldig fornøyd med innsatsen så langt. Jeg tror ikke det finnes en muskel i kroppen min som jeg ikke er støl i akkurat nå. Hehe! Derfor blir det litt roligere kondisjonstrening i morgen som ukens siste og årets fjerde økt. Jeg har godt av å bevege meg noe hver dag. Det er er bare sunt, så lenge jeg ikke overdriver. Overdrivelse er generelt dumt uansett hva det er snakk om. Alt handler om balanse i livet.

Jeg har fått flere spørsmål på Snapchat de siste dagene av andre prøvere som lurer på om det er farlig å trene når man er i en prøverørsprosess. NEI, det er ikke farlig å trene. Forsett som vanlig før uttak. Men dette er ikke tiden for å presse nye grenser, leve på diett eller melde seg på maraton. Bruk hodet og lev normalt sunt. I rugetiden derimot (etter innsett) så skal du være litt mer forsiktig, men det er bare positivt med mosjon. Jeg fikk beskjed om å trene sirka halvparten av den intensiteten som jeg vanligvis har på trening i rugetiden. Snakk med legen din. Hun eller han kommer garantert med de beste rådene for akkurat deg. Vi er jo forskjellige og du må selvfølgelig ta utgangspunkt i den helsen du har, ikke den jeg har. Men jeg er helt sikker på at ingen leger sier at du skal ligge i sofaen de 14 dagene du ruger og heller ikke i dagene før uttak.

Hvorfor trener jeg? Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg trener først og fremst for humøret, for å forberede kroppen på svangerskapet og for å kunne tilby lille Lykke eller lille Severin en sunn og sprek mor som kan være med på alt det sprellet de ønsker. Jeg har ikke lenger konkrete treningsmål i forhold til den “perfekte kroppen”. Jeg liker å ta meg godt ut, så det er mulig at målene mine blir noe mer overfladiske og konkrete etter fødsel, men det største plusset nå i voksen alder vil alltid være å ha en godt fungerende kropp.

Fremover nå blir det ingen alkohol. Jeg drakk mitt siste glass med champagne på nyttårsaften og håper at jeg ikke kan ta det neste glasset med bobler før om godt over et år. P.s. Jeg vet ikke hvor lenge man venter etter at man har født. Et halvt år? Det spørs vel helt om man ammer eller ikke kanskje..

Tidligere i dag var jeg forresten på apoteket for å hente ut Progynova og for å bestille Utrogestan. For dere som lurer var det ikke bestilling på Progynova, men Utrogestan må jeg vente på frem til tirsdag. Heldigvis koster ikke disse medisinene meg mer enn en hyggelig liten egenandel. Det må være det eneste positive med andre forsøk hittil. Det er jo likt for alle enten man tar behandlingen offentlig eller privat, så vidt jeg har skjønt.

Det er nå 7 dager siden jeg tok sprøyten “Gonapeptyl”, som skulle gi meg en blødning innen en ukes tid. Dermed bør blødningen være like rundt hjørnet. Jeg føler at den er på vei, siden jeg kjenner meg litt øm nederst i magen. Eller kanskje jeg bare er støl? Den kroppen min altså. Jeg blir ikke klok.

Nå skal jeg hoppe i dusjen og så skal jeg lage *trommevirvel*… TACO! Ulrik er på vei hjem fra jobb og vi skal bare kose oss hjemme. Ulrik, Stella og meg. Den perfekte lørdagskvelden her i huset ♥

ÅPENHETEN, SAMHOLDET OG DEN GODE ENERGIEN

Tusen takk for alle de fine kommentarene vi fikk på blogginnlegget mitt i går kveld. Den støtten Ulrik og jeg opplever gjennom dere er helt unik. Jeg skulle ønske at jeg kunne dele alle de oppmuntrende ordene vi får i kommentarfeltet, på Snapchat, på Instagram og på Facebook med andre par som har det like tøft som oss. Vi føler oss veldig heldige som får så mange gode råd på veien av andre prøvere og tidligere prøvere. Det er nesten litt urettferdig i forhold til alle andre som også har vanskeligheter med å få barn. Men sånn er verden. Den er urettferdig.

Ulrik og jeg har jo “bare” prøvd siden februar 2016. Noen mener det ikke er lenge, men vi føler at vi har prøvd lenge og det er jo det som teller for oss. For oss føles det urettferdig. Tid og venting oppleves som sagt forskjellig. Jeg vil sammenligne det med smerte. For smerte oppleves jo også forskjellig. Ikke sant? Jeg synes derfor synd på alle som ønsker seg barn og har vanskeligheter med å få det. Jeg synes synd på alle som har det vondt og jeg synes synd på alle som sliter med noe i livet. Uavhengig av at andre har det verre eller vondere. Jeg synes synd på Ulrik og Ulrik synes synd på meg. Det er synd på oss som par, men det er ikke noe mer synd på oss enn andre par som sliter. Dessverre og heldigvis finnes det mange par som oss. På en måte føles det jo godt at vi er flere, selv om jeg ikke unner noen i hele verden å gå ufrivillig barnløs over tid. Det er bare godt å vite at man ikke er alene. For det er virkelig urettferdig at vi som har så lyst på barn ikke vet om vi faktisk får det, mens andre par får barn etter barn uten noen form for hjelp eller utfordringer.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mitt tips til andre prøvere er og blir åpenhet rundt det hele. Jo mer åpne dere velger å være om prøveperioden, jo mer støtte og forståelse får dere. Det er den beste erfaringen vi har gjort oss etter snart et år som prøvere. Den nest beste erfaringen vi har gjort oss til nå må være å stå sammen om problemene som dukker opp. Selv om det er jeg som i hovedsak er problemet bak vår vanskelige prøveperiode, så snakker vi aldri om det som mitt problem her hjemme, men som VÅRT problem. Det er VI som sliter med å bli gravide, ikke jeg. Vi ble fortalt på klinikken at vi taklet den triste beskjeden jeg fikk sammen som par spesielt godt. Jeg sier ikke dette for å skryte, kun for å forberede andre par på å stå sammen uansett hvem problemet måtte ligge hos. Vi ble nemlig også fortalt at det finnes par som skylder på hverandre og blir sinte under en slik fertilitetsutredning. Det er til og med par som går fra hverandre av slike grunner og det er for meg utrolig trist og tragisk. STÅ SAMMEN.

Det sies at de aller fleste par som ønsker seg barn lykkes innen et år. Lykkes vi med forsøk nummer to som vi nå er i gang med, så føler jeg meg utrolig heldig. Det vet jeg at Ulrik gjør også. Hvis ikke vi lykkes denne gangen heller så må vi bare fortsette å glede oss over alt det andre som er bra i livet. Vi må glede oss over at vi ellers er friske, vi må glede oss over at vi har hverandre og vi må glede oss over at vi bor i et land hvor vi kan få all den medisinske hjelpen vi måtte trenge. Vi må fortsette å dele, fordi det fungerer for oss. Vi må fortsette å støtte og motivere hverandre til å fokusere på andre ting enn kun denne babydrømmen. Vi må dra hverandre med på trening og gjøre andre aktiviteter sammen som gir oss god energi. Uten åpenheten, samholdet vårt og den gode energien så kommer vi ingen vei. Det er helt sikkert.

God helg, til deg som leser.

TANKENE SOM HOLDER MEG VÅKEN OM NETTENE

Var det noe galt jeg gjorde i forrige rugeperiode? Burde jeg teste noe alternativt ved siden av prøverørsprosessen som akkupunktur eller yoga? Får jeg i meg de vitaminene og den maten jeg trenger? Trener jeg for lite eller trener jeg for mye? Lever jeg riktig? Har vi større eller mindre sjanse for å lykkes med fryseførsøk? Er det større sjanse for å lykkes forsøk nummer to? Hva om eggene våre ikke overlever opptiningen? Føles det verre om vi mislykkes enda en gang eller var den første nedturen verst? Hvor mange forsøk kommer jeg til å takle psykisk? Hvor mange prøverørsforsøk tåler kroppen min? Hvor mange forsøk tåler forholdet til Ulrik og meg? Det er jo ingen hemmelighet at denne prosessen er tøff for oss begge.

Tenk om ingen av eggene vi har på frys gir liv. Tenk så skuffet jeg kommer til å bli. Tenk så trist Ulrik kommer til å bli. Tenk så mange som kommer til å bli lei seg på våre vegne. Tenk så urettferdig. Tenk så vanskelig det blir å begynne på nytt med medisiner og egguttak. Tenk om prøveperioden tar mange år. Tenk om jeg ikke har flere egg å hente. Vi må bare håpe.

Tenk om jeg blir gravid snart! Tenk så glad Ulrik blir. Tenk så fantastisk jeg kommer til å føle meg. Tenk så lykkelige Ulrik og jeg blir sammen. Tenk så mange som kommer til å smile. Tenk så godt det blir å fortelle den positive nyheten til familie og venner. Tenk så gøy det blir å dele nyheten på bloggen og i andre sosiale medier. Tenk så ønsket dette barnet egentlig er. Tenk om jeg blir en like god mor som min mamma. Tenk så god pappa Ulrik kommer til å bli. Tenk så heldig dette barnet vil bli. Tenk om det blir en gutt. Tenk om det blir en jente. Tenk for et mirakel! Tenk om vi får flere barn. Tenk om vi får tvillinger. Tenk for en familie. Vi har heldigvis troen.

Blir prøverørsbarn akkurat som vanlige barn? Hvordan reagerer barna når de blir eldre på at de er prøverørsbarn? Er det noen type sykdommer som er hyppigere å se hos et prøverørsbarn? Er det sant at prøverørsbarn har større risiko for blodkreft? Jeg grøsser når jeg googler “prøverørsbarn sykdom”.

Tenk om det er noe mer som feiler meg? Tenk om det er noe som feiler Ulrik? Tenk om jeg aldri blir gravid? Tenk så sterke Ulrik og jeg blir sammen ♥

KLARE FOR Å TA FATT PÅ HVERDAGEN IGJEN

Da var vi hjemme i Oslo igjen og klare for å ta fatt på hverdagen 2017. Jeg føler meg heldigvis mye bedre i dag og har ikke hatt noe mer vondt i magen. Bank i bordet! Forhåpentligvis går dette veldig fint frem mot neste innsett, og hvis ikke så tåler jeg litt fysisk smerte. Jeg ble bare så bekymret der jeg lå med kramper etter sprøyten fordi jeg trodde det var noe galt. Den psykiske smerten ved ikke å lykkes og alle bekymringene på veien er mye verre enn de fysiske magesmertene, hodepinen, kvalmen, slappheten og alle de andre fysiske bivirkningene som følger med de fleste medisinene under assistert befruktning. Jeg skal ikke påstå at egguttaket var behagelig, men jeg kunne gjort det 100 ganger til om det ga meg minst ett barn. Helt seriøst. Det var jo ikke i nærheten av vondt når jeg sammenligner det med smerten jeg fikk av den negative graviditetstesten etter vårt første prøverørsforsøk. Det er den tiden mellom hvert forsøk og alle de tunge nedturene underveis som eventuelt knekker oss prøvere. Ikke inngrepene eller medisinene.

Nå skal jeg som sagt bare vente til det kommer en ny blødning. De sa den skulle komme om sirka en uke da jeg tok sprøyten og nå er det 4 dager siden, så den kan vel egentlig komme ganske snart? Noen som har erfaring her? Når blødningen kommer skal jeg uansett ta kontakt med klinikken i Trondheim for å få en resept på “Prognyva tabletter” og hente ut tablettene på apoteket. Prognyva skal jeg starte med på blødningsdag 2. En tablett om morgenen og to tabletter om kvelden. Disse skal jeg fortsette med helt frem til ny ultralyd på syklusdag 10. Ultralyden tar jeg her i Oslo på Volvat, som sist gang.. De neste ukene blir spennende, dere. Spennende og nervepirrende.


Huset vårt er fremdeles preget av julen i nesten alle rom, så jeg har en stor jobb foran meg. Men først må jeg pakke ut av alle bager og kofferter fra Geilo, så blir det opprydding og storrengjøring til slutt. Jeg gleder meg sånn til alt er på stell her at dere aner ikke. Vi venter også på en ny maler, siden den forrige maleren ikke fullførte jobben skikkelig. Vi måtte bare sette tilbake møblene og ignorere feilene i julen fordi vi fikk besøk. Men snart skal alt fikses ordentlig, og etter det skal jeg lage en “house tour video” til dere. Jeg skjønte at det var noe flere ønsket seg fra meg 🙂

Det var forresten meningen at jeg skulle blogge i bilen på veien hjem fra fjellet, men etter at jeg hadde betalt regninger og besvart jobbmailer så sovnet jeg. Å sove i bil er kanskje noe av det beste jeg vet, og siden jeg ikke sov mer enn et par timer natt til i dag så trengte jeg virkelig denne søvnen. Noen netter blir jeg bare liggende å tenke. Tenke på alt som kan gå bra og på alt som kan gå dårlig.

MENS KONA SOVER..

Hei hei bloggen!

Eg har tatt fatt i tastaturet i dag mens kona sover. Ingen av oss er i noke spesielt god form, men Julianne har hatt det verst dei siste dagane. Hon har blant anna slitt med kramper i magen, som ein bivirkning av sprøyta hon tok på søndag. Vi har vært i kontakt med gynekologen vår på Spiren i Trondheim, og det er visst vanlig at det oppstår slike smerter uten at det er lett å peike på ein forklaring. Heldigvis går det mykje beire med Julianne no, men vi blei litt redde der og da etter å ha lest på pakningsvedlegget at man skulle ta kontakt med lege øyeblikkelig dersom kraftige magesmerter oppstår, noke det såg ut til å være. Dessuten hadde Julianne så vondt at eg måtte snakke med Liv Bente (gynekologen), mens hun låg å vrei seg i senga. I tillegg leste eg også noke om at abdominale smerter kunne være et tegn på overstimulering av eggstokkene, og det gjør ein såklart litt bekymra. Eg kan jo ikkje vite kor vondt hon har eller ka eg skal gjere i slike situasjoner. Derfor var eg mildt sagt stressa her i går da smertene var som verst. Spesielt sidan det var dagen ETTER hon tok sprøyta. Eg skjønte liksom ikkje at det kunne være normalt.

Julianne ligg fortsatt her frysende med ein verkende kropp, rennende nese og blanke øyne, stakkar. Men magesmertene har gitt seg. Takk og lov. Eg e litt snufsete og uggen i formen sjølv. Men det har eg jo vært ei stund, så no e eg endelig på bedringens vei. I morga reiser vi derfor heim fra fjellet. Vi bestemte oss for å bli her ein dag til for å forhåpentligvis bli heilt friske. Juleferien e no straks over for meg og tydeligvis helt over for Julianne. Hon har allerede innført sunne matvarer i leiligheten på Dr. Holms, godteriet er satt vekk og måltidene er kjipere. Handlelisten eg fikk i går bestod av: minigulrøtter, sukkererter, kesam, makrell i tomat, grove knekkebrød og egg. Det var då eg skjønte at ferien no e over.

Fra spøk til alvor.. Det er på tide å ta tak i kvardagen og fokusere på alt det positive Julianne og eg skal fremover. Babydrømmen vår kommer selvsagt i første rekke og den ser vi fremdeles lyst på. Men vi har også mykje anna å glede oss over. Julianne har blant annet starta på eit nytt prosjekt som eg er så heldig å få være ein del av. Eg veit ikke når hon skal røpe mer om dette prosjektet, men eg veit at hon starta med det offisielt i går ettermiddag og det hon holder på med er eg enormt stolt av.

2016 har vore eit fantastisk år på både godt og vondt. Fra ekstremt lykke med alt rundt bryllupet vårt, til den andre enden av skalaen da vi fikk eit slag i trynet med beskjeden om at vi har problemer med å bli gravide. Livet snur seg fort og ofte har man dessverre ikkje mulighet til å styre det som skjer. Det bare skjer også må man gjøre det beste ut av situasjonen der og då. Prøverørsforsøk nummer 1 gikk ikkje, men det har vi lagt bak oss. No er det nytt år og det første store som skal skje dette året er vårt første fryseforsøk i slutten av denne måneden. 1. januar begynte vi som dåkke veit på eit nytt prøverørsforsøk. Eg har like stor tru på våre 2 eskimoer som ligg i fryseren som Julianne har, og om minst ett av dei to egga ger oss ein liten baby så blir vi lykkelige. Håper dere vil fortsette å krysse fingrene for at vi to snart blir tre, som Julianne sa det så fint i hennes tale til meg i bryllupet vårt 20. februar 2016. Snart eit år sida no..

Vi snakkast! Kjekt om dokke vil følge meg på snap/insta. Svarer på dei fleste spørsmål og henvendelsa @mrulriknygaard  ✈️

SKJØNNHET KOMMER FRA INNSIDEN

Annonse

Hei, fra Geilo! Vi har bestemt oss for å bli her på fjellet i noen dager til for å slappe av og gjøre overgangen fra juleferie tilbake til hveradagen litt mykere. Jeg vet ikke med dere, men for meg så tar det alltid noen dager før jeg kommer meg inn i alle de gode rutinene, som trening, sunn mat og ikke minst vitaminene mine. Jeg har nemlig lett for å ta ferie fra alt som er bra for meg når jeg først skeier ut, noe jeg virkelig har gjort denne julen. Men heldigvis har ikke huden min tatt noen stor skade av utskeielsene. Det er mest sanynlig fordi jeg er veldig flink til å ta vare på den resten av året. Det er jo ikke dagene mellom jul og nyttår man trenger å fokusere på, men dagene mellom nyttår og jul igjen. Hehe!

Husker dere at jeg introduserte dere for Skinrepair i juli 2015? Nå har jeg brukt dette kosttilskuddet fast i godt over et år og tenkte derfor at det var på tide med en oppdatering:

Kort fortalt så er Skinrepair et kostilskudd som består av kollagen, sink, vitamin A, vitamin C, granateple og tomatekstrakt. Sammensetningen bidrar til renere hud, motvirker og demper dannelse av rynker. Rett og slett en pakke med fordeler for huden.. Grunnen til at jeg kommer med denne oppdateringen nå er fordi jeg aldri har vært mer komfortabel med huden min. Både med og uten sminke. Jeg er faktisk så fornøyd med huden min akkurat nå at jeg ønsker å anbefale disse tablettene videre til deg som vil opprettholde en sunn og fin hud i tiden fremover, eller for deg som sliter med urenheter og tenker at 2017 er året du skal gjøre noe med problemet.

Heldige meg har gleden av å gi alle dere som leser en liten nyttårstilbud på starten av året. Nå får du nemlig 40% rabatt på første pakke dersom du bestiller HER!

Dere som leser denne bloggen og følger meg på mine sosiale medier er vant til å se meg med sminke. Jeg er jo egentlig ganske jålete og sminker meg stort sett hver eneste dag. Men det er fordi jeg liker det, ikke fordi jeg må det eller har noen komplekser med å vise meg uten sminke. Men slik har det ikke alltid vært. Vi skal ikke mer enn et og et halvt år tilbake i tid hvor min selvfølelse var helt annerledes. Den gang jeg ikke forlot huset uten sminke, uansett om jeg bare skulle på trening eller bare skulle gå en liten tur med Stella. Jeg har aldri hatt store hudproblemer, men jeg har slitt såpass mye med urenheter at jeg følte meg stygg uten sminke. I dag har jeg heldigvis både huden og selvtilliten til å vise meg helt uten sminke, og begge deler er mye på grunn av Skinrepair.

Bildet under ble tatt før frokost på morgenen i dag. Det eneste jeg har gjort med ansiktet mitt her er å rense det med vanlig rensemelk og påført en fuktighetskrem uten farge. Bildet symboliserer starten på et nytt år, en ny uke og et nytt brett med mine kjære tabletter fra Skinrepair. Det var mandagen sin det! Velkommen tilbake til alle de gode rutinene. Og husk.. Skjønnhet kommer fra innsiden!

Følg Skinrepair på Facebook her for flere ærlige bilder og omtaler 🙂

FORDELENE MED SKINREPAIR

♥ Motvirker dannelse av rynker

♥ Opprettholder normal hud

♥ Inneholder Peptan (kollagen)

♥ Bidrar til normal kollagendannelse

Bestill Skinrepair her og få 40% på første pakke

BACK TO REALITY

1. januar 2017. En spesiell dag for Ulrik og meg. Denne dagen er ikke bare starten på et nytt og spennende år, men også starten på vårt andre prøverørsforsøk og vårt første “fryseforsøk”. Det er som dere skjønner veldig stort for oss som drømmer om å bli foreldre. Jeg sitter derfor her med frysninger på huden mens jeg skriver dette innlegget til dere. På en måte så er jeg lykkelig for å være i gang igjen. Lykkelig og lettet. Men på en annen måte så er det også veldig skummelt og tungt. Selv om jeg har troen på at dette skal gå bra, så er jeg også redd for å mislykkes. Vi har klart å komme oss over den store skuffelsen vi fikk etter vårt første prøverørsforsøk som dessverre ikke gikk veien, men verken Ulrik eller jeg klarer å glemme hvor trist og vondt det var. En ubeskrivelig sorg over noen som aldri eksisterte. Rart, men sant.

Heldigvis er prosessen som vi nå er i gang med mye mindre omfattende enn forrige gang. Det er fordi vi er så heldige at vi har 2 egg på frys som ligger i Trondheim og venter på oss. 2 eskimoer, som vi liker å kalle de. Forhåpentligvis enten vår lille Lykke eller vår lille Severin. Nå slipper jeg derfor egguttak og alt jeg måtte gjøre i forkant av selve uttaket sist gang. Men noe forberedelser må jeg gjøre og de startet allerede i dag med sprøyten “Gonapeptyl”. Neste steg er kun å vente. Vente på en ny blødning som skal komme om sirka en uke fra i dag..




Nytt år gir oss heldigvis både nye muligheter og nytt håp ♥

GRATULERER MED DAGEN, ELSKLING!

For tre år siden møtte jeg den snilleste, kjekkeste og kuleste mannen i mitt liv, selveste Ulrik Kvalheim Nygård. I dag har han bursdag og det skal selvfølgelig feires. Gratulerer så mye med 37-års dagen, elskling. Du fortjener en hel dag som BARE handler om deg, siden resten av dagene i året handler mest om meg.. Hehe!

Feiringen har som dere ser allerede begynt med champagnefrokost, gave og skrapelodd. Nå skal vi snart på afterski i skibaren og skåle mer for den fantastiske ektemannen min som jeg er så stolt av. Heldigvis får jeg god hjelp til å feire han videre med resten av gjengen på Dr. Holms hotell. Det er fordelen ved å ha bursdag på nyttårsaften 😉

Ps. Gaven var et sort slips som Ulrik kanskje skal bruke i kveld, og ett av de 5 skrapeloddene ga faktisk gevinst. Dere kan se skrapingen og summen på mystory (pilotfrue). Ellers vil jeg be dere om å følge bursdagsgutten på Instagram og Snapchat i dag. Han er om mulig like glad i likes og oppmerksomhet som meg, spesielt på bursdagen sin. Dessuten har han lovet meg å være aktiv –> @mrulriknygaard


Hurra for Ulrik!

… Og godt nytt år ♥

MINE NYTTÅRSFORSETTER

Hei, folkens! Før vi går inn i det nye året skal jeg dele mine rare og ærlige nyttårsforsetter med dere. Jeg kunne ha skrevet at jeg skal trene mer, spise sunnere og drikke mer vann, men det blir jo bare fjas. Her er mine ekte nyttårsfortsetter for 2017. Det beste og verste med at jeg deler nyttårsforsettene mine med dere er jo at jeg MÅ gjennomføre alt.. Hehe! The pressure is ON!

♡ Jeg skal ikke lese på forum om meg selv på internett.

♡ Jeg skal ikke la en eneste negativ og usakelig kommentar på bloggen gå inn på meg.

♡ Jeg skal ikke bruke mer tid på å irritere meg over “sporten” bikinifitness. Det finnes så mye annet tragisk som skjer i verden.

♡ Jeg skal bruke mer tid sammen med de i familien min som virkelig bryr seg om meg.

♡ Jeg skal reise mer sammen med Ulrik.

♡ Jeg skal ikke sette livet mitt/vårt på vent mer i denne prøveperioden, noe jeg dessverre har gjort den siste delen av året 2016.

♡ Jeg skal overraske alle bloggleserene mine med et prosjekt utenfor bloggen. Hva det blir er ennå litt usikkert, men jeg har en plan som jeg håper at jeg klarer å gjennomføre.

♡ Jeg skal lese flere bøker. Det gir meg så mye og gjør meg til en bedre skribent, noe jeg trenger for å utvikle meg videre.

♡ Jeg skal stå opp tildigere om morgenen. Jeg er nemlig et B-menneske, selv om jeg liker å late som om at jeg er et A-menneske.

♡ Jeg skal gå oftere i kirken (bryllup, dåp, julaften og begravelse teller ikke). For ja, jeg er fortsatt kristen. Men jeg praktiserer dessverre lite.

♡ Jeg skal blogge oftere (mer enn 7 innlegg i uken i gjennomsnitt er minstekravet).

♡ Jeg skal donere bort noe dyrt til en god sak. Noen forslag?

♡ Jeg skal spandere mye mer på Ulrik. Han spanderer nesten alltid på meg og nå som jeg tjener såpass bra er det på tide at jeg også åpner lommeboken min for han. Jeg tjuvstartet med å gi Ulrik den dyreste julegaven jeg noen gang har kjøpt. Han har lagt ut et bilde av hva det var på Instagram @mrulriknygaard (for de av dere som lurer).

♡ Jeg skal bli fadder. Jeg har gitt og vipset mer i løpet av året 2016 enn året 2015, men fremover vil jeg gi enda mer, fordi jeg nå har mulighet.

♡ Jeg skal gå et kurs i noe som er nyttig for meg og bloggen. Fotokurs kanskje? 

♡ Jeg skal bli mer økonomisk. Det betyr ikke at jeg skal ha shoppestopp eller noe i den duren. Det blir blir for drastisk for meg som ELSKER å handle. MEN jeg skal vurdere kjøpene mine mer, spare penger uten å spare til noe konkret (aldri gjort) og være flinkere til å bruke det jeg har i både klesskapet og kjøleskapet før jeg kjøper noe nytt.

♡ Jeg skal lære meg å lage mat. Taco og lasagne blir litt kjedelig i lengden, selv om det er veeeldig godt. Kanskje det er matlagingskurs jeg skal melde meg på? Hehe!

♡ Jeg skal bli mer miljøvennlig. Takk for alle gode tips jeg fikk sist gang jeg skrev om dette. Jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre noe 🙂

♡ Jeg skal stå mer på ski. Det er jo så gøy! Men når jeg er på Geilo blant annet, så blir det fort bare afterski på denne jenta og det er fordi jeg er lat.

VI skal ha mer sex. Jo mer, jo bedre. Så håper jeg inderlig at vi lykkes med babydrømmen. Det er ikke et nyttårsforsett, siden det dessverre ikke er noe jeg kan styre. Men dersom ETT av de to eggene vi har på frys gir liv, så skal jeg aldri mase noe om barn igjen. Jeg lover.

Legger ved et koselig bilde fra 1. juledag i Vikersund ♥

 

SISTE DEL MED SVAR FRA SPØRSMÅLSRUNDEN

Hei, dere! Her kommer siste del med svar på spørsmål fra spørsmålsrunden jeg hadde rett før jul. Skulle du være en av de få som ikke ha fått svar på spørsmålet ditt, så er det en grunn til det. Jeg føler at jeg strekker meg langt med å svare på alt mulig som både er saklig og usakelig, men et sted går grensen for meg også.. Enjoy!

1. Har du lyst å lage en “what’s in my bag”-video?

– Det har jeg lyst til, men jeg må komme meg tilbake til hverdagen først. Nå har jeg så mye rart i vesken at dere aner ikke. Hehe! Den er full av ting som ikke vanligvis pleier å være der etter en jul med mye reising og pakking. Men jeg kan røpe en ting jeg ALLTID har i vesken og det er hårbørste. Jeg går ingen steder uten en hårbørste i vesken eller lommen.

2. Er du opptatt av politikk?

– Jeg er opptatt av rettferdighet og at samunnet vi lever i skal fungere best mulig for flest mulig. Enkelte saker engasjerer meg mye, mens mange saker bryr meg veldig lite. Jeg ser absolutt viktigheten av at folk som brenner for noe engasjerer seg og skaper debatt. Politikk er viktig.

3. Hvor lenge prøvde dere å bli gravide før dere oppsøkte hjelp?

– Vi prøvde i 8 måneder før vi oppsøkte hjelp. Mange mente at det var for tidlig å oppsøke hjelp på det tidspunktet, siden det er “normalt” å prøve i et år før man undersøker seg. Men jeg er som dere sikkert skjønner veldig glad for at jeg var såpass utålmodig og bestilte en fertilitetsutredning for både Ulrik og meg etter de 8 månedene. I verste fall hadde hjelpen kommet for sent.

4. Har dere samleie i denne prosessen? Har det evt. positiv eller negativ effekt?

– Ja, det har vi. Jeg vil tro at det har en positiv effekt i denne prosessen. Vi kan ikke slutte å leve bare fordi vi ønsker oss barn? Da risikerer vi jo at forholdet tar slutt. Jeg vil heller leve “alene” med Ulrik uten barn, enn å bli alenemamma fra første stund. Hva fremtiden bringer kan vi aldri vite, men planen og drømmen er å leve sammen med Ulrik resten av livet og det samme tenker heldigvis Ulrik. Derfor er det VELDIG viktig at vi tar vare på hverandre og forholdet vårt gjennom tunge prosesser i livet, som denne.

5. Har du vurdert laparoskopi? for å sjekke for endometriose for eksempel?

– Nei, det har jeg ikke. Vi har jo allerede funnet ut av hva som er årsaken til at Ulrik og jeg sliter med å få barn, nemlig at jeg har veldig lav AMH verdi.

6. Hva tenker du om eksponering av barn på nettet?

– Her tenker jeg at det er naturlig at barn i dag er en del av sosiale medier, men at det er viktig med klare grenser og regler for hva som kan deles og hva som ikke må deles. Disse grensene bør foreldrene sette sammen og med utgangspunkt i barnet/barna, ikke foreldrenes egne eksponeringsbehov.

7. Hvis dere skulle adoptert, ville dere valgt fra et spesifikt land? Om så, hvilket land?

– Kan vi velge land selv? Det visste ikke jeg. Verken Ulrik eller jeg har satt oss inn i regler for adopsjon ennå. Det er fordi vi fortsatt har troen på at vi skal klare å lage våre egne barn ved hjelp av prøverør.

8. Hvilke verdier ønsker du å videreføre til barna deres?

– Verdier som ærlighet, familie, vennskap, respekt for alle type mennesker og helse er 5 viktige verdier som både Ulrik og jeg kommer til å videreføre viktigheten av til vårt/våre barn.

9. Kan du fortelle mer om hunden din?

– Stella er en blanding av Yorkshire Terrier og Chihuahua. Hun er 6 år og har to mødre, meg og venninnen min/min tidligere samboer Naomi. Stella er utrolig snill og kosete, men også litt sær når hun møter andre hunder. Hun er superglad i alt av menneskemat, så det har blitt litt for lite hundemat i julen.. Når januar kommer skal Stella og jeg begynne med power walks og sunnere kosthold igjen. Hehe!

10. Hvilke andre jentenavn enn Lykke synes dere er fine?

– Anna, Cerine, Hanna, Jenny, Odine, Sofie og mange fler..

11. Hvis du skulle valgt ut 3 steder hvor som helst i verden som du vil ta med Ulrik og barna deres til, hvilke steder?

– Disney World i Florida, familieferie i Danmark (slike ferier jeg var på da jeg var liten) og et barnevennlig sted i Frankrike eller Italia på “badeferie”.

12. Hvor mange barn ønsker dere å få?

– Nå fokuserer vi først og fremst på å få ett barn. Drømmen var 2-3 barn før jeg visste hvor vanskelig dette skulle bli. Nå er drømmen å få ett barn gjennom prøverør, så får vi se om det blir noen bonusbarn etterhvert. Tvi tvi!

13. Hva foretrekker du å se på tv og å høre på av musikk?

– Jeg ser på mye forskjellig. Den serien jeg ser på og liker best akkurat nå er “Younger” (TV 2).

14. Er det vanskelig å stole på Ulrik 100 prosent, da han er så mye borte og omringet av masse kvinnelige flyvertinner? Hvordan takler du dette?

– Nei. Jeg stoler på Ulrik av hele mitt hjerte. Det finnes pene jenter overalt, i alle yrker og settinger. Men jeg ser ikke andre kvinner som en trussel i forholdet til Ulrik og meg. Dere må huske at når Ulrik er “borte”, så er jeg alene hjemme. Det blir jo akkurat det samme. Vi har like mye alenetid begge to.

15. Hvordan takler du måten enkelte “snakker” til deg på her inne om økonomien deres, sexlivet osv?

– Det er ingenting som overrasker meg lenger og veldig lite som går inn på meg. Heldigvis. Jeg føler at jeg takler alt som blir sagt og skrevet veldig fint. Dersom du har lest alle delene av svarene på denne spørsmålsrunden så ser du jo at jeg svarer på det aller meste og hvordan jeg svarer 🙂

16. Hvilken nars-foundation bruker du? Sheer glow, all Day Luminous Weightless Foundation, sheer matte, eller hva?

– Jeg bruker ikke nars lenger. Nå blander jeg en foundation fra Inglot (HD Perfect Coverup 71) sammen med Matte-fx foundation (Ivory 01) fra Beauty uk. Begge er flytende.

17. Hvor ofte trener du styrke og hvor mye tar du baseøvelsene?

– De siste månedene har jeg vært støttemedlem for første gang i mitt liv. Jeg er ikke stolt over det og gleder meg skikkelig til å komme i gang med treningen igjen. I mine mest aktive perioder så trener jeg styrke 3-4 ganger i uken.

18. Er de fleste i familien din blonde og blåøyde? Tror du barna deres blir blonde?

– Ja og ja.

19. Har du noen gang farget håret mørkt?

– Ja, jeg hadde en periode med brunt hår både på ugdomsskolen og på videregående. Men det var ikke helt meg. Jeg trives absolutt best som blondine.

20. Har søsteren din vært med på 71 grader nord? Er ei i sesong 13 som ligner veldig på deg.

– Hehe! Nei, det har hun ikke. Verken hun eller jeg hadde nok klart oss så godt i akkurat det TV-programmet.