I alle spørsmålsrunder jeg har hatt og ofte ellers så blir dette spørsmålet stilt: “Kan du fortelle mer om den gangen du og Ulrik møtte hverandre?” Ja, det kan jeg og nå har jeg tenkt til å gjøre det en gang for alle. Jeg har skrevet noe om den kvelden tidligere, men ikke alt. Fremover kommer jeg kun til å referere til dette innlegget. Innlegget om kvelden 11. januar 2014. En av de beste dagene i mitt liv. 

Jeg har lyst til å legge ved et bilde som ble tatt den kvelden. Et mobilbilde av meg og min beste venninne i min gamle leilighet på Majorstuen. Bildet ble tatt bare et par timer før jeg møtte han. Ulrik altså, mannen i mitt liv. Jeg vet at kvaliteten er dårlig, men det er det eneste bildet jeg har av meg fra den kvelden, så det får duge. Jeg var ikke så opptatt av kvalitet på bilder før og eide ikke en gang et ordentlig kamera. Det var altså ikke interessen for bilder som fikk meg til å begynne å blogge, men gleden av å skrive. Nok om det..

Pia og jeg hadde satt av denne lørdagskvelden til hverandre. Vi ble enige om at telefonene skulle ligge i veskene våre, ikke besvares dersom gamle flammer tok kontakt og heller ikke brukes til å ta kontakt med andre. For denne kvelden skulle vi bli kjent med noen nye. Face to face.. Haha! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi startet med å dele en flaske vin på Hanami, som ligger på Tjuvholmen. Der blir vi sittende i bare tyve minutter før tekstmeldingene begynte å strømme inn på Pia sin telefon. Jeg ba henne først om å la være å svare, men er veldig glad for at hun ikke hørte på meg. Det var en gammel flamme av Pia (en god venn av Ulrik og meg i dag), som ba oss hjem på mer vin og hygge sammen med han og kompisene sine. Vi takket nei, men ba de likevel ned til oss for å være hyggelige. Avtalen mellom Pia og meg var derfor brutt.

Vi tok hverandre videre i hendene om at vi IKKE skulle bli med disse guttene videre, bare drikke opp flasken vår og komme oss avgårde. Da guttene ankom Hanami satt Ulrik seg rett ovenfor meg. Praten gikk. Han var så lett å snakke med! Det eneste jeg ville var å vite mer om han. Jeg kunne ikke dra og jeg kunne heller ikke la han gå. Jeg ba derfor Pia om å gi meg denne kvelden. Bare denne ene kvelden. Hun var heldigvis ikke vanskelig å be, så vi ble med guttene videre. Planen vår gikk derfor igjen rett vest. Men jeg brydde meg ikke. Vi dro til et utested på Solli plass. Jeg hatet egentlig det utestedet, men akkurat den kvelden så spilte det ingen rolle. Jeg ville bare være i nærheten av Ulrik.

Ulrik og jeg stod nesten hele kvelden sammen i et hjørne. Praten stoppet ikke. Jeg husker at det var mange jenter som kom bort for å hilse på Ulrik, men at han aviste de alle på en fin måte. Han fikk meg til å føle meg spesiell. Han skjønte nok fort at jeg likte han. Jeg husker at jeg sa dette til Pia og noen kompiser av Ulrik den kvelden:

“Jeg skal gifte meg med Ulrik. Han vet det bare ikke enda”. De lo godt. Jeg hadde jo ikke kjent han i mer enn en time eller to. I dag er det jeg som ler. Jeg ler av at jeg kunne være så sikker ♥

Vil dere høre mer? Jeg kan godt fortelle om de første datene, de første tekstmeldingene osv ♥