Heldige meg ble spurt om jeg ville ha en boksignering på Notabene i Måløy for en stund tilbake. Jeg takket selvfølgelig ja med en gang, men med forbehold fordi jeg ikke visste når det ville passe. Neste uke reiser som sagt Ulrik, Severin, hundene og jeg på roadtrip til Måløy, noe jeg gleder meg veldig til. I den anlending har vi satt opp en boksignering lørdag 17. november! Ulrik blir selvfølgelig med meg på signeringen som moralsk støtte. Hehe! Neida, joda. Man får jo litt sommerfugler i magen av dette her. Jeg har vært på et par signeringer før, men det ble liksom med det på grunn av fødselen og det hele. Jeg håper DU vil komme og hilse på oss denne dagen. Det hadde både Ulrik og jeg satt utrolig stor pris på ♥
Jeg følt på en slags skrivesperre de siste dagene og derfor brukt tiden min på andre ting enn bloggen, men nå er hodet mitt fullt av tanker igjen. Faktisk så fullt at jeg ikke klarer å sette meg ned å skrive om en ting før noe annet dukker opp og forstyrrer. Har dere hatt det slik før? Det er skikkelig slitsomt og tyder vel kanskje på at jeg stresser litt unødvendig mye. Jeg har nemlig vanskelig for å bare være her og nå, uten å tenke på hva som skjer etterpå og hva som skjedde i går. Under har jeg derfor bare ramset opp ti tilfeldige tanker som dukket opp i hodet mitt mens jeg skrev dette innlegget som egentlig skulle handle om noe så overfladisk og gøy som klær.
..Jeg tenker på kroppen min etter graviditeten. Ikke sånn utseendemessig, men hvordan den fungerer og hvor deilig det er å være seg selv igjen uten alt vannet i kroppen og ikke minst uten alle disse ekstra hormonene.
..Jeg tenker på prevensjon og graviditet. Skal jeg ikke snart få mensen igjen?
..Jeg tenker på bloggen, samarbeidspartnere, mailer som skulle ha vært besvart og alt av jobb jeg ikke rakk før Severin ble født som fortsatt ikke er gjort. Vil jeg noen gang føle meg ajour i livet mitt som småbarnsmor og blogger?
..Jeg tenker på rykter. Må jeg egentlig avkrefte og bekrefte detaljer om livet mitt som jeg ser på som privat bare fordi jeg har valgt å dele mye personlig offentlig?
..Jeg tenker på barnehager og hvordan den nye hverdagen blir etter sommeren. Har vi søkt den rette barnehagen for Severin?
..Jeg tenker på venninnene mine. Herregud, som jeg savner mange av venninnene mine! Når må jeg ta meg i nakken, pumpe melk til den store gullmedalje, jobbe videre med innføringen av grøt og se å komme meg ut med jentene snart!
..Jeg tenker på tatoveringer. Ja, du leste riktig. Tatoveringer! Ulrik og jeg har nemlig bestemt oss for å ta hver vår veldig snart og jeg har ingen fra før fordi jeg aldri har turt. Kommer jeg til å angre?
..Jeg tenker på storesøsteren min. Herlighet, så glad jeg er i storesøsteren min! Vil Severin lide på noe vis om han forblir et enebarn?
..Jeg tenker på Anne Brith. Fy søren, den dama er bare så sterk! Hvorfor belønner ikke verden henne med lykke også på kjærlighetsfronten? Det hadde hun fortjent. Virkelig.
..Jeg tenker på pannekaker. Jepp, pannekaker. Hehe! Sukkersuget har vært voldsomt i flere uker nå og i dag skal jeg gi etter og lage pannekaker til middag. Jeg har allerede bedt Ulrik om å kjøpe blåbærsyltetøy. Kan klokken snart bli middagstid?
Hei og god lørdag! Jeg har hatt en sporty start på dagen og er over middels fornøyd med akkurat det. Hehe! Selv om treningen går litt opp og ned for tiden er jeg blit veldig og da mener jeg veeeeldig glad i dette treningsrommet. Drømmen om et privat “treningsstudio” er endelig oppfylt. Det eneste som mangler er et stort speil på skråveggen bak tredemøllen, så er dette rommet helt perfekt for både Ulrik og meg!
Apropos tredemøllen.. Det var mange som ønsket seg en enda bedre rabatt første gang jeg introduserte dere for Gymtool.no, som er min sponsor av treningsutstyr. Jeg har derfor fikset en supergod deal for dere som har lyst til å investere i en ordentlig tredemølle. Nå får du hele 20% avslag på tredemøllen jeg elsker! Håper dere setter pris på dette tilbudet og benytter sjansen. Jeg har nemlig brukt overtalelsesevnen min for å få det til og tilbudet varer bare i en begrenset periode ♥
Bestilingen gjennomføres ved at du bruker kodeord: “pilotfrue” og sender en mail til [email protected]
P.s. Gymtool er hovedsakelig en nettbutikk, men det er fullt mulig å prøve utstyret deres på lager etter avtale. Lurer du på noe angående tredemøllen eller angående annet treningsutstyr? Send en mail til [email protected] eller ringe de på: 99399578. Det er de som har hjulpet meg med planlegging av utstyr og innredning av treningsrommet 🙂
Etter at jeg stilte opp i VG i går har jeg blitt invitert til å delta videre i barnesponsdebatten på både radio og tv, men valgt å takke nei. Jeg synes som sagt at dette er en viktig debatt og derfor har jeg også delt mitt syn på saken flere ganger her på bloggen. Nå synes jeg det er på tide at stafettpinnen går videre i og med at temaet gjelder så innmari mange flere enn Marianne Jemtegård, Jørgine Vasstrand, Hedda Skoug, Mariann Thomassen og meg.. Og Morten Hegseth da. Han må vi selvfølgelig ikke glemme 🙂
Dere som har fulgt med i debatten og dere som følger meg vet jo hva jeg mener og hva jeg har markedsført i mine kanaler. Det må da være mye mer interessant å høre flere syn på denne saken enn at jeg skal repetere hva jeg mener hele tiden? Med mindre min mening var fasiten for alle, noe den selvfølgelig ikke er. Min mening handler kun om hvordan jeg og mannen min velger å forholde oss til dette på bakgrunn av vår situasjon og våre erfaringer.
Jeg vet at det er mange som er enige med meg. Eller, jeg vet at det er mange kjendismødre i Norge som gjør akkurat det samme som meg og det tolker jeg som å være enig. Dersom du har en såpass stor følgerskare i dag at du mottar barneprodukter gratis mot å vise de frem i sosiale medier eller at du får penger for å markedsføre produkter til barn så gjelder dette også deg, uavhengig om du merker samarbeidene dine riktig etter markedsføringsloven eller ikke og uavhegnig om du lever av å blogge eller ikke. Jeg synes Jørgine hadde mange gode poenger i dette innlegget blant annet som jeg vil si meg enig i, selv om vi ikke har tatt akkurat de samme valgene rundt barna våre.
Til slutt.. Jeg skjønner at denne debatten skremmer og at det er ubehagelig å forsvare seg som forelder offentlig, for det synes nemlig jeg også. Men det som er så fint med debatter er jo at det er rom for alle! Og vet dere hva? Det er til og med lov til å innrømme at man har dummet seg ut eller endre mening underveis når man gjør seg nye erfaringer, selv om man har skrevet noe annet tidligere på internett. Er ikke det herlig? Om ikke annet vil jeg tro at denne debatten bidrar til at alle blir mer bevisste på valgene om eksponering av barn i sosiale medier fremover, spesielt i reklamesettinger.
Nei, nå trekker jeg meg tilbake for denne gang og venter spent på hvem som overtar stafettpinnen.. Heia den som våger!
Forresten.. Jeg brukte filteret “Lagos” fra Instagram på disse bildene. Vet ikke om jeg må si ifra om det, men vil være på den sikre siden. Jeg pleier aldri å bruke filter på bildene som jeg legger ut på bloggen, men etter at jeg ble mamma har jeg naturligvis ikke lenger tid til å stå timesvis foran kamerastativet og derfor frister det veldig med et lite filter her og der for å skjule hvor sliten jeg egentlig ser ut. Det må jeg bare innrømme. Hehe!
Jeg vokste opp som en sjenert jente som var redd for å dele meningene mine og som var spesielt opptatt av å bli likt av alle. De voksne beskrev meg som høflig, snill og veldig følsom, og de som kjente meg aller best visste at jeg også var en liten skøyer. Jeg var glad i å få familien min til å le og kom ofte med kjappe humoristiske kommentarer, men kun på hjemmebane. I klassen, i venninnegjengen og blant nye mennesker var jeg stille. Stille og forsiktig. Jeg husker at jeg synes det var flaut og vanskelig å være meg selv på barneskolen blant annet. Jeg ble hedigvis ikke mobbet, men jeg hadde liksom fått min lille plass og den plassen passet egentlig ikke til meg. Den var alt for liten.
Alt snudde da jeg byttet skole det siste året på barneskolen på bakgrunn av at foreldrene mine skilte seg. Selv om jeg hadde en stor klump i magen av beslutningen om å bytte skole og ikke minst beslutningen om å flytte fra storesøsteren min og pappaen min med mammaen min fra Halden til Fredrikstad, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok det valget. Jeg fikk på en måte en ny start. En ny start til å være meg selv og til å ta en mer passende plass på skolen og i vennegjengen. Det at de nye vennene mine naturligvis ikke kjente meg fra før gjorde det enklere å begynne på nytt. Selv om jeg ikke ble selvsikker over natten klarte jeg å gå ut av komfortsonen min og spille mer trygg enn hva jeg var til jeg faktisk ble det. Tryggere. Det var min største og skumleste utfordring i livet så langt. En utfordring som jeg mestret og vokste masse på.
Etterhvert som jeg ble eldre og tøffere av de erfaringene jeg gjorde meg turte jeg å slippe meg enda mer løs. Det var få rundt meg som i det hele tatt visste om den beskjedne lille jenta som vokste opp i bittelille Halden mine første år i hovedstaden. Det gjorde det på en måte lettere for meg å utvikle meg videre når jeg kunne late som om hun aldri hadde eksistert.
Da jeg begynte å blogge ble personligheten min tydligere for alle. Det første jeg lærte var at jeg måtte tørre å være upopulær hos noen for å bli hørt. Det første jeg erfarte var at det var gøy ha en stemme. Men tilbakemeldingene var ikke like morsomme og de ble fort mange. Mange og negative. Jeg jobbet mye med meg selv i starten for å takle den rollen jeg selv hadde tatt i media. Fokuset på all drittslengingen og det kjipe ved å stikke frem nesen tok altfor mange ganger overhånd her på bloggen og i privatlivet. Nå har jeg heldigvis kommet dit hvor jeg har skjønt at det er noe å lære av all denne kritikken også, selv om jeg selvfølgelig ikke alltid er enig eller alltid finner meg i det som blir sagt. Nå er jeg også kommet dit hvor jeg har fått en ny rolle i livet som mamma. Mamma til verdens beste gutt. Jeg skal derfor bruke alt jeg har lært på godt og vondt til noe posiivt for ham.
Jeg skal fortelle Severin om den sjenerte jenta jeg en gang var og forklare han konsekvensene av min usikkerhet. Jeg skal vise han at det er kult å ha egne meninger og jeg skal lære han at det ikke er viktig å bli likt av alle, spesielt ikke dersom det går på bekostning av det å være seg selv. Jeg skal også lære ham at utfordringer bør være en del av livet, at han må stå for de valgene han tar og at han ikke må gjemme seg for kritikk, men ta lærdom av den uten å finne seg i alt.
