DEN STORE NYHETEN

Jeg får mye spørsmål om når og hvordan jeg kommer til å dele den store nyheten siden jeg er over middels aktiv i sosiale medier. Hehe! Dere aner ikke hvor mange ideer jeg har. Jeg skal innrømme at noen av de tar litt av, mens andre er mer vanlige og søte. Ulrik har også kommet med et par gode forslag, så vi får se. Ofte er jo det enkle det aller beste. Dessuten blir nyheten i seg selv så stor at den trenger forsåvidt ikke verdens mest kreative bilde, video eller tekst. Jeg er bare litt usikker på hva vi ønsker å gjøre ut av dette..

Men det jeg vet og det vi har bestemt oss for er at nyheten kommer til å deles mye tidligere enn anbefalt den gang det blir et faktum. Ulrik er heldigvis like komfortabel med denne avgjørelsen som meg. Jeg kommer altså ikke til å vente til de 12 første ukene er overstått. Det betyr ikke at jeg ikke er redd for at noe galt kan skje i løpet av de første månedene. Jeg kommer til å være like redd som alle andre tidlig i et svangerskap, men siden jeg har bestemt meg for å dele hele reisen frem mot et nytt familiemedlem er født så velger jeg å stå ved det. Det skjer triste og tragiske ting hver eneste dag og det som skjer må vi forholde oss til. Jeg kommer likevel ikke til å bli en person som går rundt og tror det verste hele tiden. Det tillater jeg meg ikke. Skulle vi være uheldige underveis i graviditeten så vil jeg dele det med dere for å bearbeide det vonde og ikke minst vise at det er greit å være åpen om det som er vanskelig. Jeg velger alltid å tenke positivt. Det er en del av min personlighet. Ofte blir jeg skuffet, men jeg slipper i hvert fall å bli mer skuffet og lei meg enn nødvendig med denne positive tankegangen. 

Familie og venner kommer selvsagt til å få vite om graviditeten først. De skal få kjenne på hemmeligheten og dele gleden med oss i noen dager før flere får vite om den. Men om du også vil være en av de første som får vite at jeg er gravid, så må du følge meg på Instagram –> @pilotfrue. Det er nemlig der nyheten slippes.

Publiseringsplan: I denne rekkefølgen kommer vi til spre den store nyheten gjennom våre sosiale medier. Først Instagram, så Snapchat (pilotfrue), så bloggen og til slutt på Facebook (Du kan følge min facebookside her). De som ikke har fått med seg nyheten etter dette får den sansynligvis med seg på Side 2, i Nettavisen eller et annet sted i media. En graviditet er stort.


 

ET SOMMERBARN

Hei. Jeg har hatt vanskeligheter med å skrive noe som helst i dag. Ikke fordi jeg er lei meg eller noe. Jeg er i godt humør. Veldig godt humør. Men noen ganger får jeg bare litt skrivesperre og blir sittende med beina på bordet, surfende rundt på internett som i dag. Det er helt sykt hvor fort timene går bare av en liten tur på Facebook. Jeg tar meg ofte i og bli sittende i flere timer der jeg klikker meg inn på artikkel etter artikkel som folk deler. Det går så langt at jeg glemmer hva jeg egentlig satt meg ned for å gjøre, nemlig blogge..

Jeg fikk forresten disse 33 rosene av Ulrik i går kveld. Har jeg verdens beste mann eller har jeg verdens beste mann? Og nei, de ble ikke gitt med dårlig samvittighet, men god. Hehe! Tre av rosene var røde og det betyr at han elsker meg. Tommel opp for “å si det med roser”, som det heter. Det finnes ikke noe hyggeligere enn å få blomster på dager hvor man minst venter det. Et stort pluss i boka ♥

Men dere.. Nå er det bare en uke igjen til mensen. En uke igjen til graviditetstester og mye følelser på spill. En uke igjen til jeg får det svaret jeg venter på eller en uke igjen til enda en ny skuffelse. Forventningene bygger seg opp både hos meg, Ulrik og hos flere av dere lesere. Jeg pleier ikke å banne, men HERREGUD jeg ber om at mensen ikke dukker opp. Vær så snill og be med meg! Jeg er så klar. Jeg er så klar. Jeg er så klar!

Nå må det snart gå vår vei. Jeg klarer å vente mer, fordi jeg vet det er verdt det og fordi jeg vet at mange venter med meg. Men jeg begynner likevel å bli utålmodig. Det må da være lov når man ønsker seg noe så høyt som jeg gjør? Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på mitt store ønske om en voksende mage. Senest på morgen i dag lå Ulrik og jeg i sengen og snakket om det første vi skal kjøpe til den lille, uavhengig om det blir jente eller gutt. Det er ikke bare jeg som “maser” om babydrømmen her hjemme. Ulrik er like engasjert og ivrig som meg. Vi gleder oss så mye til jeg blir gravid at vi snart sprekker begge to. Dersom vi finner ut at jeg er gravid nå i oktober så blir det et sommerbarn. Tenk så herlig da, dere. Sommeren 2017.. La det bli den beste sommeren noensinne for familien Nygård!


 

ALT EN JENTE KAN ØNSKE SEG

Her kommer en liten og sen oppdatering fra meg på tampen av denne mandagen. Tro det eller ei, men dagene mine går i et noen ganger de også selv om jeg ikke har en “vanlig” jobb. Jeg vet ikke helt hvordan jeg får det til alltid, men i dag var jeg nok litt vel optimistisk i forhold til tid. Men samma det. Jeg rakk alt, eller nesten da. Planen var helt annerledes for bloggingen, men det tar jeg igjen.. Jeg lover!

Ettermiddagen og kvelden har jeg hatt besøk av Pia, Tina og Maria. Pia er som mange vet min aller beste venninne og hun skal gifte seg i februar. Jeg er så heldig at jeg får være forlover til Pia sammen med Tina. Og Maria er den utvalgte frisøren. Altså “min” Maria fra Head frisør. Sammen arrangerte vi selve prøvetimen av hår og sminke til den kommende bruden her hjemme og gjorde det om til en hyggelig jentekveld med drinker, snacks, mat og styling. Alt en jente kan ønske seg, eller hva? 

Til middag serverte jeg gratinerte spisspaprika med karbonadedeig, ris, mais og tomat som fyll. Jeg brukte tacokrydder på kjøttet og lagde egen guacamole, så det ble på en måte en annen variant av taco. I tillegg hadde vi salsa, rømme, nachos og salat ved siden av. Det smakte supergodt og er absolutt å anbefale som en variasjon til deg som er like glad i taco som meg og disse jentene. Hehe!

Nei, nå er det rett i seng. Jeg kommer sterkere tilbake i morgen ♥






 

JEG ELSKER UTSIKTEN FRA COCKPIT!

Da var jeg hjemme i huset igjen. Ulrik skal jobbe i noen timer til, mens jeg hoppet av i det hyggelige været her i Oslo. En liten kontrast til gårsdagen med regn, vind og tåke på Nordkapp. Til tross for kjedelig vær er jeg veldig glad for at jeg ble med denne helgen og fikk oppleve Alta, så takk for meg og takk for to fine flyturer med hyggelig crew.

Alle bildene er tatt med iPhone. De blir ikke så verst der fremme? Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg elsker utsiktien fra cockpit! Det er ikke rart at alle piloter er så blide og hyggelige på jobb, med en utsikt som dette fra “kontoret” hver dag.. Hehe! Nå skal jeg sette meg ned og besvare kommentarer, mailer og planlegge den kommende uken, men først… Sofaen og noe underholdnende på TV ♥

Vi blogges!






 

71 GRADER NORD

Hei, dere! Her kommer et lite bildedryss fra dagen i dag. Ulrik og jeg har som sagt leid oss bil her i Alta for å kjøre til Nordkapp. Herlighet, vi blåste nesten bort til slutt. Men det var det verdt. Jeg digger naturopplevelser som dette! Det gir meg skikkelig positiv energi.

Vi så forresten masse tamrein på veien oppover og stoppet selvfølgelig for å ta bilder av hele flokken. Ulrik og jeg så ut som to overivrige turister på tur der vi knipset med telefoner, kamera og Gopro på en gang. Vi manglet bare iPaden. Hehe! Sånn blir det når minner skal lagres og sosiale medier skal oppdateres. Det er et ork akkurat der og da, spesielt i 6 grader, regnvær og vind. Men veldig gøy i ettertid og en selvfølge for meg som lever av dette.

Til lunsj tidligere i dag spiste vi en rett som heter “Ole Mattis Hætta” på et sted som het “Kokkejævel”. Mange morsomme og drøye navn her oppe. Retten bestod av reinsdyrkjøtt, hvitløksbrød og masse digg. Nå er det snart middag og rett i seng etter det. Jeg glemte igjen eggløsningstestene hjemme dessverre. Kanskje det var like greit? De kroppslige tegnene er uansett tilstedet, så jeg satser på at vi en gang kan si “made in Alta”. Hehe! Og nei, jeg har ikke tenkt til å beskrive mine kroppslige tegn på eggløsning med ord. Hvis du lurer: Google it!


OSLO ✈ TROMSØ ✈ ALTA

Hei og beklager for at jeg ikke fikk blogget noe mer i går. Jeg hadde sett helt feil av tiden vi skulle lande, så da vi først kom oss på hotellet var klokken over midnatt. Det ble til og med kebab til middag på herr og fru Nygård siden alt annet var stengt. Sjokolade til forrett, kebabrull til hovedrett og lakris til dessert. Litt av et måltid. Jaja, det er jo helg.

Turen gikk fra Oslo til Tromsø og så til Alta. En fin flytur å være med på. Jeg fikk til å med se litt nordlys på vei inn til Tromsø. Det var stas! Jeg prøvde å ta et bilde til dere, men det var ikke så lett. Alt ser så mye flottere ut fra cockpit i virkeligheten.

Det er forresten veldig hyggelig med alle hilsninger på Snapchat! Jeg ante ikke at jeg hadde sååå mange følgere i/fra Alta. Hvor mange bor det i Alta egentlig? Er det noen som kan svare meg på det?

Nå har vi leid oss bil og er klare for nye eventyr. Nordkapp neste!

KLAR FOR EN ANNERLEDES HELG

Da var jeg på vei ut døren og klar for en helg i Alta. Ulrik møter meg på Gardermoen, siden han allerede har flydd noen turer i dag.. Mens jeg har trent, ryddet her hjemme, vært i et møte på Frogner, en liten tur innom Nettavisen og pakket.

Dette blir en litt annerledes helg. Men jeg gleder meg til å se hva Alta har å by på og ikke minst til å besøke Nordkapp i morgen. Det er liksom er sted jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve, derfor ble jeg veldig glad da Ulrik ba meg med i forrige uke. Det er ikke ofte jeg blir med han på jobb, men jeg synes det er veldig hyggelig en gang i blant, spesielt på nye steder som jeg ikke har vært før. Jeg har forresten notert meg alle de gode tipsene som jeg har fått av spisesteder og ting som bør gjøres. Vi får se hva vi rekker. Ulrik har heldigvis helt fri i morgen, så mulighetene er mange 🙂

I kveld blir det nok bare en middag i nærheten av hotellet og tidlig i seng. Vi har nemlig lyst til å få mest mulig ut av morgendagen. Hilser fra Ulrik som ble positivt overrasket over tilbakemeldingene på forslaget om egen spalte. “Eg får vel finne på noe å skrive om snart da”, sa han. Hehe!

Jeg stikker innom og sier hei en gang til i dag. Enn så lenge vil jeg ønske dere GOD HELG!

ULRIK ER EN STOR DEL AV BLOGGEN

Jeg nevner Ulrik her på bloggen nesten hver eneste dag og ofte flere ganger om dagen eller flere ganger i hvert innlegg. Han er blitt det viktigste i livet mitt og derfor er han også blitt en større og større del av bloggen. Dere som har fulgt meg lenge vet jo også at det var Ulrik som fikk meg til å begynne å blogge. Det var han som fant på bloggnavnet mitt og det er han som har motivert meg oppover på blogglisten.

Jeg er sikker på at denne bloggen ikke hadde vært den samme uten Ulrik. Nå tenker jeg ikke på tittelen hans og bloggnavnet mitt, men jeg tenker på måten han engasjerer seg og bidrar. Dersom han ikke hadde likt at jeg blogget eller ikke ønsket å være en del av bloggen så hadde jeg sluttet. Helt klart. Det nytter ikke å være såpass åpen og ærlig som jeg har valgt å være uten å ha han med på laget. Spesielt ikke for meg som ikke ser poenget med kun å dele alt det overfladiske. Uten Ulrik ville jeg i dag hatt vanskeligheter med å skrive noe som helst. Jeg er ikke en typisk mote- eller skjønnhetsblogger og ville defor mistet interessen for blogg fort om viktigere tanker og følelser måtte holdes inne.

(Jeg fant forresten disse to bildene etter å ha ryddet/snoket i nattbordskuffen hans. Begge bildene er fra starten av forholdet vårt og har en hyggelig liten tekst fra meg på baksiden. Hehe! Hyggelig at han har tatt vare på de ♥ )

Jeg er helt avhengig av at Ulrik føler seg komfortabel med alt jeg deler med dere om meg selv, om han og om livet vårt sammen. Jeg er også helt avhengig av at han trives i den posisjonen jeg setter han og oss i. Bloggen min er ikke viktigere enn forholdet til Ulrik og meg. Det er ikke det jeg mener. Jeg gjør ikke hva som helst for klikk. Men jeg gjør hva som helst for at Ulrik og jeg gjør hva som helst for at vi to skal være lykkelige sammen. Jeg er bare så glad for at jeg slipper å velge bort bloggingen og at vi to har funnet en fin balanse sammen på hva som kan deles og hva som er privat. Husk at slike grenser er individuelle. Det viktigste i forholdet er at man er to om å sette disse grensene. Ulrik og jeg er mer åpne enn de fleste, men vi har likevel våre grenser og “regler” i forhold til det som skal deles. Hva som skal deles og hvor mye som skal deles er valg vi tar sammen.

Tilbake til poenget.. Mitt inntrykk er at de fleste liker Ulrik sin plass på denne bloggen. Noen vil ha mer av han og oss sammen, mens andre vil ha mindre. Sånn er det alltid. Men jeg tror at det fort hadde blitt kjedelig dersom jeg kun fokuserte på meg og mitt, ikke en gang vårt. Bare denne babydrømmen som Ulrik og jeg har sammen ville vært vanskelig å skrive om uten at han også våget å åpne seg. Jeg er veldig stolt av det vi to har fått til sammen og gleder meg skikkelig til fortsettelsen. Planene er mange.

Ps. Ulrik vet ikke noe om dette innlegget. Han er på jobb og mobilen er skrudd av eller uten dekning. Derfor benytter jeg meg anledningen til å lufte et lite forslag jeg har.. Jeg stemmer for at Ulrik får sin egen spalte her på bloggen! Gjør du?

HVOR SKAL VI BO I FREMTIDEN?

På mine 6 år i Oslo har jeg blitt veldig knyttet til byen og det den har å tilby. Jeg føler meg virkelig hjemme her og trives veldig godt i de områdene av Oslo jeg har bodd i til nå. Men det er ikke Oslo jeg kommer fra. Jeg kommer fra Fredrikstad og har familie i både Fredrikstad og Halden. Derfor er det ikke rart at jeg ofte blir stilt spørsmålet om jeg noen gang kommer til å flytte tilbake, spesielt ikke nå som fokuset på det å skape en familie og et familieliv er såpass stort.

Ulrik liker seg også veldig godt i Oslo. Han har bodd i hovedstaden i hele 15 år og er som mange vet fra Måløy. Han har ingen tilknytning til verken Fredrikstad eller Halden bortsett fra “min” familie. Akkurat som jeg ikke har noen annen tilknytning til Vestlandet enn “hans familie”. Men vi har begge eldre søsken med barn i Oslo, noe som har gitt oss enda større tilknytning her sammen.

Da Ulrik og jeg traff hverandre bodde han i en leilighet på Uranienborg og jeg i en leilighet på Majorstuen. Jeg solgte min leilighet veldig tildig i forholdet og flyttet fort inn til Ulrik. Det gikk ikke mange månedene før vi kjøpte vårt første felles hjem på Vinderen sammen, noe vi ikke har angret på. I oktober har vi bodd her i 2 år og blir bare mer og mer glad i området. Jeg kan se for meg å bli boende på Vinderen i lang tid, kanskje resten av livet? Jeg kan se for meg å flytte til andre områder av Oslo og jeg kan se for meg å flytte tilbake til Fredrikstad. Drømmen vår sammen er en enebolig. En funkis villa med sjøutsikt eller nær sjøen og egen båtplass i gangavstand fra huset. Hvor, når eller om denne drømmen realiseres er ennå usikkert. Men vi følger med på det som finnes av både tomter og hus i Oslo, Akershus og Fredrikstad. I Fredrikstad er det foreløpig bare Kråkerøy som har vært oppe som et alternativ, mens i Oslo og Akershus er vi mer åpne.

I dag bor vi i et nytt rekkehus på 145 kvm over 4 etasjer på Vinderen. Vi har hage, 35 kvm takterrasse, parkeringsplass i kjelleren og 2 minutter gange til t-bane stoppet “Gaustad”, som tar meg til Majorstuen på 6 minutter. Jeg elsker som sagt området, huset og de mulighetene vi har ved å bo akkurat her vi bor nå. Det tar meg 4 minutter å gå til sentrum av Vinderen. Her har vi matbutikker med post i butikk, treningssenter, apotek, vinmonopol, kafeer, diverse andre butikker og spisesteder. Sist men ikke minst så tar det oss kun 10 minutter i bil til båtplassen vår på Ullern båtforening. La oss si at vi skulle flyttet fra alt dette til foreksempel Fredrikstad eller et annet sted utenfor Oslo, noe som var fjernt for meg for bare et år siden. Da må vi føle at vi få såpass mye mer i noe annet som veier opp for det vi mister ved å flytte ut av en storby. Drømmehuset med drømmeutsikten og muligheten til å realisere andre materalistiske drømmer er ting som selvfølgelig kan veie opp og friste. I tillegg frister det jo å ha mer familie i nærheten, men frister det nok? Det vet jeg ikke. Inntil videre leker vi bare med tanken..

Jeg kan forsåvidt bo hvor som helst med min jobb, men for Ulrik er det viktig at Gardermoen ikke er for langt unna. Det er hovedgrunnen til at Måløy ikke er aktuelt per i dag, for de av dere som måtte lure på det. Jeg tviler ikke på at Måløy er en fantastisk plass å bo og ikke minst vokse opp. Det er i hvert fall et flott sted å besøke, men dessverre veldig ugunstig med tanke på Ulrik sin jobb og med tanke på at vi to trives så godt med bylivet. Fredrikstad kan heller ikke sammenlignes med Oslo, men det er en utrolig hyggelig by å bo i og ikke minst et fint sted å vokse opp. I tillegg er ikke avstanden til Oslo og Gardermoen skremmende lang og man får veldig mye mer for pengene enn i Oslo, noe som for oss og de fleste betyr større plass og romsligere økonomi.

Det blir spennende å se hvor vi ender opp til slutt. Jeg ser for meg at innstillingen vår til beliggenhet blir mindre viktig den dagen det forhåpentligvis kommmer barn inn i bildet og at nærhet til familie blir mer viktig, men vi får se. Kanskje vi aldri klarer å flytte fra Oslo og det livet vi har her? Vi må jo tross alt ikke flytte på oss. Vi må bare kjenne på og bestemme oss for hvilke drømmer som veier mest ♥

NOEN DAGER HAR JEG MINDRE PÅ HJERTET ENN ANDRE..

Da er vi på vei tilbake til Oslo igjen etter en herlig middag hos mamma. Jeg kan ikke huske sist jeg var så mett som jeg er nå. Det tror jeg ikke Ulrik kan heller. Hehe! Fårikål er rett og slett for godt til ikke å spise seg stappmett de få gangene i året hvor man spiser det. Jeg håper det blir et par fårikålmiddager til i år. Selv om jeg egentlig ikke klarer å forestille meg at jeg noen gang skal bli sulten igjen, så er jeg ikke mett på fårikål for i år. Hint hint til de som kjenner meg 😉

Ellers ville jeg bare ønske dere en god natt. Det har blitt litt sånn “hei og hå” oppdateringer i dag, men en blogg er jo tross alt en slags dagbok. Noen dager har jeg mindre på hjertet enn andre, som i dag..

Ps. Jeg har overhodet ikke noe fotofjes denne tirsdagen, så det gikk ut over Ulrik som forresten ble meget fornøyd for en gangs skyld med bildet jeg tok av han. Jeg misunner alle mamma- og pappabloggere i blant, som har søte barn å ta bilder av. Man blir jo dritt lei av sitt eget fjes til tider og det kan jeg skjønne at dere blir også, spesielt av min mest brukte pose. (Smil med tenner og hodet på skakke). Hehe! Jeg må bli flinkere til å variere.