Jeg som mange andre har lett for å gruble over alt og ingenting. Hva om det eller det, og blablabla. Spørsmålene svimser rundt i hodet mitt, og det eneste de gjør er å tappe meg for energi. De fører oss som regel ikke noe videre. Dersom vi ikke lærer oss og sette en strek over ting en gang i blant tar det ingen ende. Når jeg stod opp i dag bestemte jeg meg for nettopp det. Jeg bestemte meg for å se fremover. Lettere sagt enn gjort noen ganger, men det føles utrolig bra. Jeg sier ikke at det alltid er den beste løsningen her i livet, men dersom du ikke kommer noe lenger med dine tanker og bekymringer, så er det like greit å la de ligge. I hvertfall for en stund. Se frem, ikke tilbake. Sannheten kommer for en dag.
Jeg tipper det er flere enn meg som føler at uken startet først i dag.. Onsdag i morgen allerede? Gud, som tiden flyr! Nå skal jeg ut og gjøre noen ærender før mannen kommer hjem igjen. Jeg hadde store forhåpninger til været i dag, og kledde meg etter de få solstrålende som kikket inn for noen timer siden.. Ser ut som om jeg hadde litt vel store forhåpninger kanksje? Jaja, jeg liker å være positiv. Vi snakkes ♥
Jeg glemmer alltid et eller annet når jeg er ute å reiser, men som oftest er det ikke noe veldig viktig. Sist vi var på ferie i Spania glemte jeg massasjeapparatet mitt som jeg bruker i ansiktet. Jeg har ikke skrevet om apparatet før, da det er såpass lenge siden jeg kjøpte den og dermed finnes det sikkert mange bedre alternativer på markedet i dag. Men jeg liker apparatet og dermed er den også med meg på ferie. Det har gått tre uker, og nå er den endelig på vei til Norge med posten. Men det var visst ikke bare bare..
Jeg spurte pent om kusinen til Ulrik (som vi bodde hos i Puerto Banus) kunne gjøre meg en tjeneste ved å sende massasjeapparatet i posten. Med dette ga jeg henne en pinlig affære på postkontoret.
Hun hadde pakket inn apparatet i en diskret pose, da utseende på maskinen lett kan forveksles med noe helt annet. Hvis dere skjønner? Samtalen foregikk på spansk, men jeg har oversatt den til norsk:
Postdama: Hva har du i posen? Alt som sendes ut av landet må spesifiseres.
Kusinen til Ulrik: Et massasjeapparat for ansiktet.
Folk rundt henne begynte å fnise, og på grunn av formen på posen ble postdama plutselig veldig brydd..
Postdama: Har den batteri? (security spørsmål).
Kusinen til Ulrik: Jeg vet ikke.
Postdama: Da må du ta den ut og sjekke.
Det begynner å bli endel kø på postkontoret og alle er nyskjerrige på denne lille dingsen. Kusinen til Ulrik trykker på de knappene hun finner mens den fortsatt ligger i posen. Apparatet skrur seg på og begynner å vibrere. Nå klarer ikke folk å holde seg lenger og bryter ut i latter rundt henne. Kusinen til Ulrik vil fortsatt ikke ta ut apparatet av posen, og prøver desperat å skru den av. Maskinen skifter program og vibrerer videre på diverse måter. Slik holder hun på i et par minutter, mens det blir mer og mer latter i lokalet. Kusinen til Ulrik blir selvsagt helt rød i toppen før hun endelig får den av, bekrefter at massasjeapparatet går på batterier og går ut av postkontoret med bøyd hodet og rødmende ansikt.
Hahaha! Jeg synes jeg ser det for meg. Det er hva jeg kaller en pinlig tjeneste. Stakkars jente..Nå skal jeg ut på en aldri så lten luftetur. Stella (hunden min) har besøk av sin kusine Bella (også chihuahua).. De er ikke sånn superglade i hverandre, så dermed må ho mor finne på litt aktiviteter for å holde husfreden. Vi blogges ♥
Nå har jeg snudd hele huset på hodet for å finne den lille sorte bankbrikken min. Enda er den ikke kommet til rette. Sist jeg brukte den var tidligere denne uken. På tirsdag eller onsdag. Etter det har jeg verken tenkt over den eller sett den. Det er jo ikke akkurat noe jeg pleier å ha med meg ut av huset. Bankbrikken ligger alltid i fast skuff på fast sted, men nå er den borte. Jeg fatter det bare ikke. Hvordan kan ting som det bare forsvinne?
Jeg har i utgangspuktet god orden i alt her hjemme. Dersom Ulrik skulle spørre meg om hvor noe er, så vet jeg så og si alltid hvor det ligger. Men jeg som alle andre kan også surre bort ting. Det pleier bare ikke å gå så lang tid før det dukker opp igjen. Nå gir jeg snart opp.
Jeg vet jeg ikke er alene om å rote bort eiendeler en gang i blandt. Det tror jeg hender oss alle. Likevel er det så utrolig frustrerende når det skjer. Spesielt etter å ha sett på alle teite og potensielle steder i hjemmet. Jeg får vel bare bestille meg en ny. Litt uflaks med disse helligdagene. Men men.. Det er jo ingen andre som får slike ting gjort nå i pinsen heller.
Andre ting som forsvinner her i huset er sokker, hårbørster, hårstrikker, lipglosser, alle slags ladere og ja.. Sånne typiske ting, men sjelden viktigere ting man gjerne ikke har flere av, som foreksempel nøkler og nå bankbrikken min. Har dere noen tips til idiotiske steder man kan legge fra seg en småting, som en bankbrikke uten å tenke over det? Og ja, jeg har sett i alle lommer og i alle vesker. Håper dere kan hjelpe meg ♥
Hei, dere. Beklager fraværelsen. Jeg har rett og slett ikke hatt energi til overs. Det sier seg kanskje selv uten søvn og mat på to dager. Snart flyr jeg på veggen. Hva feiler det meg? Jeg er kjempesulten, men har ingen verdens matlyst. Øynene mine svir, men jeg får likevel ikke sove. Jeg er svimmel, varm og hjertet mitt dunker i hundre. Ingen feber eller forkjølelse. Dette er noe helt annet. Det oppleves utrolig frustrerende og skremmende. Legen min mente at symptomene peker på noe som i mine øyne er tragisk, og i mitt tilfellet helt uforskyldt. Prøver er tatt og jeg venter på svar. Forhåpentligvis kommer de tildig neste uke. Jeg er redd jeg vet hva som har skjedd, men det skal uansett bli godt å få en forklaring på disse to døgnene. Uten forklaring føler jeg meg bare gal, og jeg er jo ikke det? Jeg er jo egentlig en oppegående og fornuftig jente. Hvor ble det av henne natt til fredag? Det er noe som ikke stemmer.
Dersom legen min har rett er dette over i morgen. Jeg føler meg mye bedre bare etter legebesøket. Det er alltid godt og bli sett og hørt av noen som er der for å hjelpe deg. Det senket i hvertfall skuldrene mine ti hakk. Helgen skal tilbringes innendørs halvveis under og over dynen. Jeg hører de snakker om sol og sommervær. Dere får kose dere ute dere som kan. Ulrik kommer heldigvis hjem i kveld. Det er ikke gøy å være alene på dager som dette.
Jeg er kanskje litt dramatisk, men det er slik det føles for meg. Nå skal jeg prøve meg på et aldri så lite rundstykke. Vi får se hva magen min sier tll det. Sist jeg prøvde vokste brødbiten seg dobbel så stor i munnen. Den følelsen er ekkel. Resten av dagen trenger jeg ro. Ro og hvile. Vi blogges mer når jeg er uthvilt ♥
Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å handle klær, sko og aller helst vesker, for det elsker jeg. Kall meg gjerne en shopoholiker. Jeg har ingen problem med å unne meg verken det ene eller det andre så lenge lommeboken strekker til. Men er det en ting som gir meg mer enn å kjøpe ting til meg selv, så er det å gi gaver til de som betyr noe for meg. Den gleden er stor, og faktisk mye større enn å oppfylle mine egne ønsker.
Jeg bestemte meg for å overraske Ulrik med noe han har snakket om lenge.. Det er ekstra gøy med gaver, kort eller blomster på dager man minst venter det. Dager som ikke har noe med bursdag eller lignende å gjøre. Gaven trenger nødvendigvis ikke å koste så mye, men denne gang valgte jeg å slå på stortromma/stortrommen.. Hva heter det egentlig? Stortrommen eller stortromma? Ulrik mente at jeg kommer til å kalle det stortrommen etter noen år her på Vinderen, men etter en helg i Fredrikstad føles det mest naturlig å si stortrommA. Nok om det.. Den falt i smak. Ulrik sa jeg var gal, og det var jeg kanskje. Likevel var det verdt hver eneste krone da jeg så reaksjonen hans. Det føles så bra!
Gratulerer med dagen, alle fine folk <3 Jeg feirer i plankebyen med løkenbunad, verdens beste familie, gode venner, bobler og kalorier så det holder. Her har jeg det ille bra, som vi sier i Fredrikstad. Stella og Ulrik var i Oslo i dag.. Ingen trøbbel i paradis, men Ulrik måtte på jobb. Vi blogges mer i morgen!
Dette var bildet jeg fikk tilsendt tidligere i dag.. Skjønninger <3
Det er veldig flott at noen jenter føler seg fine hver dag uten sminke. Selv kan jeg føle meg vel dersom jeg har vært flink med huden min i noen uker, som å spist sunt, renset huden hver dag og brukt litt ekstra tid om morgenen og kvelden på stell av ansiktet. Jeg er overhodet ikke flau av å vise meg uten sminke (som på bildet under), men jeg trives best med, og det kommer nok aldri til å endre seg. En sminkefri dag i ny og ne er bare herlig. Det bør alle “unne” seg. Jeg er heller ingen tilhenger av masse sminke i solen, men jeg har alltid litt foundation eller pudder i ansiktet med SPF. Det føles bra og beskytter også huden mot solen. Vinn-vinn <3
Mange av dere reagerte negativt da jeg skrev at jeg synes jenter bør holde ting på stell, som kroppshår. Nå er fokuset stort på at jenter også skal gå for den naturlige looken, uten sminke..Hva blir det neste? Skal vi slutte å gre oss også da eller? Legge sminkekostene på hyllen, kaste barberhøvelen og droppe børsten? Da kan vi like greit bare daffe rundt i joggebukse hele dagen. Huffamei! Jeg håper ikke det går så langt..
Hei, dere! På morgen i dag tenke jeg på noe.. Jeg tenkte på hvor dårlig jeg har vært til å trene siden jeg kom hjem fra ferie. Jeg tenkte på alt det usunne jeg har spist og drukket den siste uken. Jeg tenkte på alt jeg ikke har gjort som jeg skulle gjøre. Jeg tenkte på de avtalene jeg hadde som jeg måtte avlyse. Jeg tenkte på venninner og familie jeg ikke har sett på lenge. Jeg tenkte på alle de som får til mer enn meg. Jeg tenkte på forbildene mine, og alle de som lever slik jeg skulle ønske jeg levde. Jeg sammenlignet meg med andre. Det er det dummeste jeg har gjort.
Det tok ikke mange minuttene før jeg tok meg sammen, slang på meg treningstøy, kastet i meg en god og sunn frokost og kom meg på trening. Når jeg kom hjem følte jeg meg allerede mye bedre. Jeg ringte jeg de jeg savnet aller mest, satt opp flere avtaler og en plan for den kommende uken med alt som henger over skuldrene mine. Men det viktigste av alt var det siste jeg gjorde. Jeg satt meg ned og skrev to lister. En liste med negative ting om Julianne. Den listen startet jeg jo forsåvidt på tidligere på dagen, men nå fikk jeg det ned på papiret. Den andre listen fylte jeg opp med positive ting om Julianne. Begge listene ble lagt i nattbordskuffen. De skal jeg ta frem neste gang jeg får en følelse av ikke å være “bra nok”. For den en eneste personen i verden det er noe vits i å sammenligne seg med er DEG SELV.
Forbilder som motiverer er noe annet. Det er bare positivt, så lenge du lar være å sammenligne deg med de. Da vil du ofte føle deg skuffet..Vær den beste versjonen av deg selv. Det holder i massevis <3
Har dere hørt den nye sangen til Carina Dahl? Jeg har fått helt dilla! En skikkelig sommerhit! Den jenta er råflink, og ser bare sååå smashing ut. Gratulerer så mye, Carina <3
Det var mye snakk rundt nakenhet når hun slapp denne musikkvideoen. Jeg synes som sagt at hun ser kjempebra ut, og ser ikke hvorfor folk kritiserer videoen. I mine øyne er den flott og stilfull!
Jeg er glad i å sove lenge. Med lenge mener jeg ikke langt ut på dagen, men lengre enn de fleste med “vanlige” arbeidstider. En perfekt morning starter gjerne mellom 08.00 og 09.00 her i huset, og som oftest 10.00 i helgene. For meg er søvn høyt prioritert. Jeg fungerer best med sirka åtte timer på øyet. Det ideelle er å ta kvelden i elleve-tiden, men det skjer stort sett aldri at jeg legger meg før tolv. Leggetiden handler såklart om hva som står på planen for dagen etter. Slik er det jo for alle..
Over til poenget.. Om jeg må stå opp klokken 06.00, 07.00, 08.00 eller om jeg er så heldig at jeg kan sove til klokken 09.00 eller 10.00, så står alarmen på det gjeldende klokkeslettet. Ikke før, ikke etter, men akkurat på tiden. Jeg vil nemlig ha mest mulig ut av disse seks, syv eller åtte timene jeg skal sove, og klarer derfor ikke forstå disse slumrekoppene. Skjønner dere hva jeg mener med det ordet? Slumprekopper er folk som slumrer seg sakte ut av sengen. Noe som for meg kun betyr mindre søvn og dårligere tid om morgenen. Jeg tror ikke at dette har noe med “A- og B mennesker” å gjøre. For jeg er som sagt glad i å sove lenge, noe som tilsvarer et B-menneske, men når jeg likevel må opp tidlig, så hopper jeg ut av sengen, noe som da tilsvarer et A-menneske.
Jeg vet at det er mange som er uenige med meg, blant annet min kjære forlovede. Han mener at det er så deilig å kunne sove lenger når alarmen ringer. Det argumentet holder ikke for meg. Setter du alarmen på det tidspunktet du faktisk MÅ stå opp, så utnytter du jo tiden til det fulle, og får mest mulig søvn ut av natten og morgenen. Har dere andre slumrekopper noen bedre argumenter å komme med? Vær så snill å la meg forstå. Ps. Ikke ta dere nær av kallenavnet. Det er bare ment humoristisk 🙂
