TO DAGERS MARERITT

Hei, dere. Beklager fraværelsen. Jeg har rett og slett ikke hatt energi til overs. Det sier seg kanskje selv uten søvn og mat på to dager. Snart flyr jeg på veggen. Hva feiler det meg? Jeg er kjempesulten, men har ingen verdens matlyst. Øynene mine svir, men jeg får likevel ikke sove. Jeg er svimmel, varm og hjertet mitt dunker i hundre. Ingen feber eller forkjølelse. Dette er noe helt annet. Det oppleves utrolig frustrerende og skremmende. Legen min mente at symptomene peker på noe som i mine øyne er tragisk, og i mitt tilfellet helt uforskyldt. Prøver er tatt og jeg venter på svar. Forhåpentligvis kommer de tildig neste uke. Jeg er redd jeg vet hva som har skjedd, men det skal uansett bli godt å få en forklaring på disse to døgnene. Uten forklaring føler jeg meg bare gal, og jeg er jo ikke det? Jeg er jo egentlig en oppegående og fornuftig jente. Hvor ble det av henne natt til fredag? Det er noe som ikke stemmer.

Dersom legen min har rett er dette over i morgen. Jeg føler meg mye bedre bare etter legebesøket. Det er alltid godt og bli sett og hørt av noen som er der for å hjelpe deg. Det senket i hvertfall skuldrene mine ti hakk. Helgen skal tilbringes innendørs halvveis under og over dynen. Jeg hører de snakker om sol og sommervær. Dere får kose dere ute dere som kan. Ulrik kommer heldigvis hjem i kveld. Det er ikke gøy å være alene på dager som dette.

Jeg er kanskje litt dramatisk, men det er slik det føles for meg. Nå skal jeg prøve meg på et aldri så lite rundstykke. Vi får se hva magen min sier tll det. Sist jeg prøvde vokste brødbiten seg dobbel så stor i munnen. Den følelsen er ekkel. Resten av dagen trenger jeg ro. Ro og hvile. Vi blogges mer når jeg er uthvilt 

 

19 kommentarer

Siste innlegg