Hvorfor skal andre fortelle meg hva jeg føler? Er det slik at vi bloggere og offentlige personer ikke har rett til å ha egne meninger lenger? Hvordan hadde du følt det dersom alle andre fortalte deg at alt du tenker er feil? Det er jo dine tanker. Akkurat som mine er for meg.
Når det er snakk om mine følelser, så er det faktisk bare jeg som har svaret. Det er jeg og ingen andre som sitter på fasiten til mine følelser. Det er heller ingen andre som kan fortelle meg at det jeg føler er feil. Dersom jeg føler noe er trist, så er det trist for meg. Dersom jeg oppfatter noe ekkelt, så er det ekkelt for meg. Dersom jeg synes noe er rart, så oppfattes det rart for meg. Det spiller jo ingen rolle hvordan det samme hadde oppfattes av deg, og motsatt. Dersom du var redd, så kan ingen andre fortelle deg at du ikke var det, for det var du jo.
I det siste har jeg lest mange diskusjoner om hva som er mobbing, og ikke. For meg blir dette helt fjernt å diskutere. Det er jo vondt når personen det gjelder sier at det er vondt, og dermed er det også mobbing når personen som er utsatt oppfatter det slik. Andres følelser er ikke ment til å diskutere. Når begynte vi med det egentlig?
I går ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen om John Arne Riise og Louise Riise. Her har P4 gått langt over streken. Når Louise går ut og utrykker at de oppfattet dette som mobbing, så skal ikke vi andre fortelle de noe annet. Det er kun de to som kan fortelle oss noe om deres følelser, ikke du og heller ikke jeg.
Hei, dere. I går gjorde jeg et intervju med VGTV. Jeg har aldri vært med på noe lignende før. Det var litt skummelt, men de sa jeg klarte meg fint. Klippet kommer i ettermddag. Jeg er veldig spent. Det er noe helt annet å uttrykke seg muntlig foran kamera, enn å skrive og formulere seg her på bloggen. Jeg føler meg naturligvis mye tryggere bak den lille søte macen min, men tar likevel en utfordring når jeg får den. Spesielt når jeg tror og håper at det kan føre til noe positivt. Jeg er altså ikke helt ferdig med å skremme og advare andre unge jenter når det kommer til å være våken på byen. Temaet er dessverre fortsatt aktuelt, og vil nok være det i lang tid.
Selve intervjuet gikk veldig fort. Jeg satt igjen med sikkert tusen ting i hodet som jeg burde ha sagt, men slik er det vel alltid for alle. Det meste jeg sier blir jo bare en repetisjon av hva jeg har skrevet og forklart her på bloggen, og i saken for Side 2. Håper dere vil klikke dere inn og se snutten litt senere i dag.
For dere som ennå ikke har sett denne filmen, bør absolutt sette av noen få minutter. Så enkelt kan det altså gjøres. Skremmende!
Jeg følte meg sååå fin i går! Fikk hjelp av vakre Linn Therese på Model Day Studio. Hun både sminket og flettet meg. Vi gikk all in med både løsvipper og ekstra løshår, masse tupering og blomster. Det er så dekorativt med blomster i håret! Er dere ikke enige? Vi brukte en pakke clips extensions for å få ekstra tykkelse på fletten. Skal det være så skal det være! Jeg tror faktisk jeg aldri har vært så fin på håret før. Perfekt frisyre som holder hele kvelden. Jeg skulle ønske jeg aldri måtte ta den ut. Det var nesten litt trist å ødelegge den på morgen i dag, men sånn er det. Jeg får kose meg med alle bildene jeg tok av den.
Antrekket ble satt sammen i en fei, men det ble jo ikke så verst. Skjørtet er fra Bik Bok, toppen fra Sherri Hill, jakken fra Mango og blomsterkrans fra Blomsterpikenes verden. Jeg er blitt så glad i kombinasjonen rødt og gull. Tipper jeg blir mye å se i disse fargene denne sommeren.
For dere som lurer eller føler dere bare må kommentere det, så er jeg ikke gravid, selv om det ser litt sånn ut på bildet under.. Hehe! Man skal ikke ta seg selv så høytidelig. Det kommer masse bilder fra festen. Jeg gleder meg til å vise dere, og ikke minst til å se de selv. Vi blogges mer senere ♥
Jeg har blogget aktivt hos Nettavisen i 6 måneder nå, og stortrives med det. Håper virkelig jeg er så heldig at jeg kan være en del av dette teamet i lang tid. Hverdagen min som Side 2-blogger kan sammenlignes med en berg-og dalbane. Det aller meste har vært morsomt og spennende. Noen dager kiler det til og med i magen fordi jeg er så gira og glad i det jeg gjør, men en gang i blandt beveger jeg meg utenfor komfortsonen, som nå de siste dagene. Da føler jeg det både skummelt og ekkelt å være lille meg. Det skal likevel sies at alt jeg skriver og publiserer er med hensikt, og fullt og helt av fri og egen vilje. Hensikten med alt oppstyret de siste dagene har vært å advare og opplyse.
Det er først nå jeg merker hvor hardhudet jeg har blitt. Kommentarene dere skriver blir lest, mange blir besvart (jobber med saken), noen tar jeg til meg, andre ikke. Det var kun en kommentar som jeg ikke godkjente rundt dopingsaken, da vedkommende beskylder meg for å selge narkotika. For meg blir dette så fjernt og forstyrrende for sakens budskap at jeg synes ikke den fortjener plass i kommentarfeltet.
Jeg lar meg ikke knekke. Aldri. Det skal dere vite. Jeg ville såklart vært foruten denne hendelsen, men nå som det har skjedd bruker jeg mine dårlige erfariger for alt de er verdt. Jeg bruker de til å gjøre meg sterkere og hardere, og til å påvirke dere til å bli mer våkne ute på byen. Vinn-vinn for meg og for dere.
Jeg har det egentlig fantastisk bra om dagen. Det er mye spennende som skjer i livet mitt, snart sommer, jeg er nyforlovet, til helgen har vi sommerfest med masse gode venner, og jeg storkoser meg med planlegging av både det ene og det andre. Så nei, jeg lar ikke dette knekke meg. Jeg ble nok bare en vond erfaring rikere.
I dag har jeg prøvd å holde meg opptatt med alt og ingenting frem til nå. Meldinger og kommentarer har strømmet inn. Tusen tusen takk til dere som har gitt meg varme ord og delt egne historier. Jeg får vondt i magen av å lese hendelsene dere beskriver. Flere av dere har dessverre vært like uheldige som meg. Håper at våre historier kan bidra til å skremme bort noen av disse forstyrrede menneskene på byen, som tror at dette er greit. For det er det ikke. Virkelig ikke. Situasjoner som dette får konsekvenser.
Jeg er glad for at jeg kan bruke min plattform til å advare og opplyse andre unge jenter om å passe på glasset sitt på byen. Selv om denne saken begynner å bli to uker gammel for meg, er den fersk i media. Det er tøft og se bilder av meg selv koblet med ordet “amfetamin”. Det trodde jeg aldri i verden jeg skulle få oppleve. Likevel føler jeg at jeg gjorde det rette ved å dele det som skjedde den natten.
Jeg får høre at jeg har gjort dette frivillig, at bivirkningene mine ikke stemmer, at jeg burde ha oppdaget dopet på grunn av smaken osv.. Hva vet dere om det egentlig? Jeg kan da fint snakke for meg selv. Dessuten reagerer vi forskjellig på slike stoffer, da det både er doseavhengig og personavhengig, som professor Jørgen Gustav Bramness forteller.
Min reaksjon har jeg beskrevet en gang for alle. Jeg kommer ikke til å diskutere hvordan det føles å bli dopet, men jeg kan fortelle dere at det føles helt forferdelig. Det tok lang tid før stoffet var helt ute av kroppen min. Heldigvis gikk det bra med meg, da jeg ble tatt hånd om av min fantastiske mann. Likevel er jeg livredd for at noe lignende skal skje igjen.
Husker dere jeg skrev dette innlegget, hvor jeg opplevde et mareritt som varte i to dager? Nå har jeg fått svar på urinprøven jeg tok, og det var dessverre som jeg fryktet. Et levende mareritt..
Jeg sov som sagt ikke på over to døgn, hadde ingen matlyst, følte meg konstant varm og svimmel, og hjertet slo i hundre. I starten trodde jeg at kroppen kun var sliten etter alkohol og muligens på vei til å bli syk, men når jeg begynte å se ting som jeg visste ikke stemte med virkeligheten ble jeg redd. Veldig redd. Det var slanger i sengen og mennesker opp etter veggene. Alt jeg fokuserte på i mer enn i to sekunder begynte å bevege seg. Hallusinasjonene og hjerteslagene skremte vettet av meg. Det er det skumleste jeg noengang har opplevd. Jeg var redd for å dø.
Hvorfor jeg velger å dele dette? Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg håper at min historie kan fungere som en vekker for andre unge jenter. Ja, jeg vil rett og slett skremme dere. Skremme dere med god hensikt. Jeg trodde aldri dette ville skje meg, og har fått høre sikkert tusen ganger at jeg aldri skal sette fra meg glasset mitt ute eller ta i mot drikke fra andre. Likevel har jeg ikke tatt dette så alvorlig som jeg burde. Jeg er overhodet ikke naiv, og jeg føler selv at jeg alltid har god oversikt når jeg er ute og fester, men denne gang var jeg tydeligvis ikke oppmerksom nok. Nøyaktig hvor det skjedde velger jeg å holde for meg selv, da jeg er hundre prosent sikker på at dette ikke hadde noe med de utestedene vi var på den kvelden, for jeg vet hvem som står bak dette. En stakkarslig og syk mann. Beklageligvis finnes slike menn i oslo uteliv. Mange av de treffer du på oslos vestkant.
Vær forsiktige, jenter. Dette kan hende hvem som helst, og jeg unner virkelig ingen samme opplevelse. Sett ALDRI fra dere glasset og ta ALDRI i mot drikke fra fremmede/bekjente du ikke kjenner godt nok.
Hei, og velkommen skal du være, fine juni måned. Her i huset er det fullt av både to-og firebeinte. Jeg har besøk av tante og kusine med sine tre vofser. Stella (min hund) synes det er superstas med besøk. Det ser ut som en liten dyrehage, men det er jo bare koselig. Hunder overalt hvor jeg går. Hehe! Den egentlige grunnen til besøket var for å feire bursdagen til kusinen min, noe vi gjorde til sent på natt i går. Kvelden og bursdagen var kjempe vellykket, dermed er hele gjengen litt reduserte i dag. Til og med hundene, som dere ser.. Bentley, Bexi, Bella og Stella. Det er merkelig at så små skapninger kan ta så mye plass, både i huset og i selvsagt i hjertet. Nydelige er de!
Det er så hyggelig å ha besøk av familie. Jeg merker ikke hvor mye jeg har savnet de før vi faktisk er sammen. Er ikke det litt rart? Når den ene bor i London og den andre bor i Sverige, så sees vi dessverre ikke så mye som jeg skulle ønske. Nei, det er ikke langt til verken London eller Sverige, men vi lever totalt forskjellige liv, med forskjellige arbeidstider, fridager og plikter. Da er det ikke alltid like lett og få til kvelder og dager som dette. Sånn er det bare. Derfor setter jeg ekstra stor pris på de stundene vi deler ♥
Hei, fininger! Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det før, men jeg må alltid ha med meg et eller annet når jeg er på farten som demper sulten mellom måltidene. På lengre bilturer som i dag er det også et must for meg med noe kos på turen. Da går tiden mye fortere og jeg holder blodsukkeret stabilt gjennom dagen. I dag testet jeg ut de nye sjokoladerullene med smoothiefyll fra Freia. Jeg likte den med pasjonsfrukt og jordbær aller best, men den med mango og banan var også veldig god. Det som er så genialt med disse rullenen er at du ikke nødvendigvis trenger å hive i deg en hel sjokolade, men kan ta en bit i ny og ne når lysten eller behovet er der.
Nå er jeg hjemme på Vinderen igjen, og gjør huset klart til besøk av tante og kusine. Middag skal forberedes, klær skal vaskes, gulver skal støvsuges, men først skal jeg ta en liten mini-break og kose meg med noen flere sjokoladebiter med smoothiefyll ♥
Hvilken av smakene er din favoritt? Besøk gjerne facebooksiden deres HER♥
Hei, dere! I dag er det endelig fredag og det betyr FINDINGSFESTIVAL! Det har jeg gledet meg til i lang tid. Et sikkert tegn på at sommeren er rett rundt hjørnet. Jeg er i utgangspunktet ingen festivaljente, men akkurat denne festivalen vil jeg ikke gå glipp av. Jeg var der i fjor og det var supergøy, så nå er det en stykk gira jente som sitter og venter på flinke Ulrik skal bli ferdig på trening. Jeg droppet treningen i dag, eller det vil si jeg tok min lille handletur som trening i dag. Den ble slettes ikke så liten heller, så armene mine har fått kjørt seg litt..
Både buksen og skoene er fra dagens innkjøp. Buksen er fra Bik Bok og skoene fra Aldo. Jeg trengte noe flate sko, da skapet mitt er fullt av ugustige festivalsko (mildt sagt)..Jeg var egentlig jeg på jakt etter noen joggesko, men synes at disse var både sporty og freshe. Dessuten var de gode å gå i! Det pleier jeg som regel aldri å sette som et krav når jeg er på skojakt, men akkurat i dag var det litt vesentlig.
Ser dere forresten at jeg har blitt mørkere i håret? Hege på Syndikatet prøvde seg på en ombre på meg i går. Litt uvant sånn med en gang, men jeg er veldig fornøyd. Det er alltid gøy med litt forandringer!
Jeg kan ikke huske sist jeg smakte på sjokoladepålegg. Det må ha vært for mange mange år siden. Jeg var ikke engang spesielt tilhenger av det når jeg var liten, men nå i det siste har jeg hatt et enormt sug etter det. Man skulle nesten tro jeg var gravid? Hehe! Men det er jeg altså ikke. Likevel har jeg ikke tenkt på annet på mine ukentlige turer i matvarebutikken. Det begynte med at jeg bare kikket, tenkte at jeg måtte skjerpe meg og hastet meg videre. Gangen etter havnet den i kurven, men jeg plasserte den fort tilbake. I dag ble den lille boksen med meg helt til kassen. Jeg la den igjen fra meg på toppen av de tomme kurvene bak meg, men da kunden bak meg prikket meg på ryggen og spurte om den var min, så svarte jeg ja. Jeg kjente at jeg ble litt flau, men tenkte at det var verdt det. Endelig skulle den bli med meg hjem! Jeg fortet meg ut av butikken med et stort smil om munnen. Litt flau som sagt, men mest glad. Synes dere jeg er litt barnslig? Kanskje det, men gud så godt det var ♥
Over til det jeg egentlig skulle skrive om og det er de gangene vi føler oss skikkelig godtesyke. For det gjør vi jo alle sammen, noen oftere enn andre. Jeg får stadig sug etter noe søtt i perioder hvor jeg ellers er ekstra flink med kostholdet mitt. I utgangspunktet spiser jeg jo sunt året rundt, men jeg har perioder jeg er strengere med meg selv enn andre. Jeg koser meg i helger og når jeg måtte ha lyst. Det handler om å begrense seg. Selv om det føles mye verre å spise noe usunt i ukedagene enn helgene, så spiller det egentlig ingen rolle. Du får i deg like mange kalorier på en onsdag, som på en lørdag dersom spiser det du craver etter. Av erfaring skal vi høre på sugene vi får, ikke ignorere de. De forsvinner i hvertfall ikke for meg, de blir bare større og kraftigere. Til slutt sprekker jeg, og det er jeg vel ikke alene om?
Det kan gå en hel helg uten at jeg har lyst på noe godteri, brus eller usunn mat, men sansynligheten er stor for at jeg får lyst på et eller annet kaloririkt i løpet av en hel uke. Er suget stort nok gir jeg like greit etter..
Mitt råd til dere er altså: Spis det dere har lyst på, blir ferdig med suget, kom dere på trening eller i bevegelse og rist løs den dårlige samvittigheten.
Nå er jeg litt kvalm, men jeg skal ikke legge meg ned og synes synd på meg selv eller tenke over hvor mye jeg angrer. Jeg skal hive på meg treningstøyet og løpe vekk alt sammen. Kaloriene og samvittigheten. Det blåser litt, men solen skinner og dermed er det ingen grunn til å sitte inne. Ha en fin dag, folkens ♥
