ÅPENHETEN GJØR ALT MYE LETTERE

Til tross for menstruasjonssmerter, sprøyter og mye følelser på spill så koser vi oss inmari masse her på fjellet. Å dra hit på dette tidspunktet er nok noe av det lureste vi har gjort. Jeg føler i hvert fall at vi trengte et lite avbrekk fra Oslo og hverdagen hjemme begge to. Dessuten så trenger vi å samle energi og overskudd til alt som venter og da er det lite som slår fjell-luft og “hyttekos” her på Geilo.

Vi var som dere ser på en liten gåtur med Stella i stad. Ellers har jeg følt meg både trøtt og kvalm. Jeg vet ikke om det er bivirkninger av sprøyten eller om det kommer av noe helt annet. Det spiller egentlig ikke noen rolle. Jeg bare lytter til kroppen og lar den avgjøre hva jeg orker og hva jeg har lyst til. Hvis jeg føler meg sliten, så hviler jeg meg. Hvis jeg føler meg uthvilt så finner jeg på noe for ikke å bli rastløs. Hvis jeg får lyst til å gråte så gråter jeg og hvis jeg føler meg glad så viser jeg det til de rundt meg. Jeg kjenner at det er viktigere for meg nå enn noen gang å lytte til kroppen min og ikke minst å være åpen om hvordan jeg føler meg på innsiden. Spesielt til Ulrik, men også til dere som leser denne bloggen. Åpenheten gjør bare alt mye lettere.

Nei, nå skal jeg se videre på programmet “Kjære mamma”, som står på i bakgrunnen her. Det er sååå hyggelig og ikke minst skikkelig lærerikt og se hvordan de forskjellige mødrene utfører mammarollen. Åh, som jeg gleder meg til å innta den rollen selv en dag ♥

Sender et stort smil fra Geilo til alle dere som har sendt oss lykkeønskninger og andre fine ord de siste dagene! Dere er snille ♥

FØRSTE SPRØYTE ✓

Da er vi i gang og det føles veldig bra. Første sprøyte er tatt og denne sprøyten skal jeg som sagt ta i 9 dager fremover før klokken 12.00 på dagen. Jeg er ikke spesielt begeistret for sprøyter, men selve stikket var ikke noe problem. Det svidde bare litt når vesken skulle inn. Jeg hører noen rykter om at sprøyten som jeg begynner med i tillegg til denne fra dag 5 svir enda mer, men det tåler jeg. Nå er jeg så fokusert på målet om en liten baby at jeg sikkert kunne gjort hva som helst.

De to nederste bildene i innlegget ble tatt “in action”. Jeg tok de i blinde mens Ulrik satt sprøyten. Det ble 2 klare bilder av 20 forsøk eller noe sånt. Hehe! Det var heldigvis ikke noe å være nervøs for, men nervene kommer jo automatisk når man skal gjøre ubehagelig som man aldri har gjort før. Jeg er sikker på at dette ikke blir noe problem i dagene fremover. Nå er det bare symptomene jeg gruer meg til, og litt til sprøyte nummer 2 da.

Jeg sov forresten sittende i en stol i natt. Menstruasjonssmertene var så kraftige at jeg ikke klarte å sovne liggende. Jeg føler meg heldigvis mye bedre nå. Derfor er planen å komme seg ut i solen med Ulrik og Stella så snart som mulig. Vi snakkes mer senere ♥

Ps. Litt av et pakningsvedlegg. “Les dette nøye”, stod det.. 


NÅ BEGYNNER DET!

Mensen har kommet! Og vet dere hva? For første gang siden februar er jeg faktisk oppriktig glad for at den er her. Det beste hadde såklart vært at den ikke kom i det hele tatt og at jeg var gravid, men siden jeg nå vet at det er veldig liten sannsynlighet for at jeg blir gravid uten hjelp, så har jeg bare fokusert på at mensen kommer og krysset fingrene for at den ikke skulle bli veldig forsinket. I dag er det 31 dager siden sist jeg fikk mensen, som startet 15. oktober. Jeg har endelig funnet ut at syklusen min varierer fra 28-31 dager og det er visst ganske normalt, bare frustrerende for oss prøvere..

Dagen i dag har jeg derfor tilbragt med pledd foran peisen i stua. Først ble jeg jo hoppende glad på badet på morgen i dag, men etter bare en time mistet jeg all energi og fikk skikkelig vondt i magen, noe jeg alltid får første dag med mensen. Jeg måtte derfor legge meg ned i fosterstilling, som man kaller det og slik har jeg lagt hele dagen, minus en liten time hvor vi gikk tur til butikken. Det går litt bedre nå, men det er ikke hyggelig akkurat. Dessuten føler jeg meg litt uggen i kroppen ellers også. Jeg fryser hele tiden og det verker litt i leddene, så det er mulig jeg holder på å bli syk. Men men.. Jeg har heldigvis Ulrik her som steller med meg og vi er veldig motiverte begge to til det som nå begynner.

Det som skjer nå er at jeg starter med “Bemfola” i morgen. Det er hormonsprøyter som jeg skal ta hver dag i 9 dager. I tillegg starter jeg med “Orgalutran” på fredag, så fra fredag av blir det to sprøyter hver dag, frem til 23. november. Ulrik skal som sagt sette de første sprøytene på meg, slik at jeg blir litt vant til selve stikket i magen før jeg må sette de selv når Ulrik skal tilbake på jobb. Jeg håper at jeg slipper unna det meste av bivirkninger, som å bli utrolig emosjonell, få mye hodepine og bli glemsk. Jeg har uansett troen på at det blir verdt alt sammen til slutt.

Neste trinn blir at jeg skal inn til ultralyd onsdag 23. november. Da skal jeg til Trine Tromsdal som er gynekolog og jobber på Volvat i Oslo. Det for å slippe en ekstra tur til Trondheim før jeg er klar for uttak. Det er nettopp det gynekologen skal sjekke med ultralyd denne onsdagen. Altså om ultralyden viser fine eggposer, slik at vi kan planlegge uttaket og hoppe på flyet til Trondheim for uttak tidligst 25. november. Dersom eggposene trenger litt mer “næring” før de er store nok, kan det bli mandag/tirsdag uken etter.
 
Herlighet, nå begynner det! Tenk om det her er siste gang jeg har mensen på 9 måneder, da dere? Nå må dere krysse fingrene litt ekstra med oss de neste ukene! Enten så får Ulrik og jeg verdens beste julegave i år, eller så blir det en psykisk tøff julefeiring for vår del. Men en ting er helt sikkert og det er at vi skal klare dette sammen. Uansett ♥
 

FORTJENER JEG EN NOMINASJON?

Det her er egentlig litt flaut, men jeg gjør det likevel. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg droppet å gjøre noe bare fordi jeg synes det var litt flaut. Den tiden er over. Heldigvis. Hehe! Jo.. Det jeg lurer på er om dere ikke kan være så snille å nominere meg til VIXEN Blog Awards? Da hadde jeg blitt UTROLIG glad. Jeg har aldri blitt nominert før, så det er egentlig bare målet mitt. Å vinne en pris føles så fjernt, så en nominasjon holder lenge ♥

Jeg vet ikke hvilken kategori dere synes jeg fortjener eller om dere synes at jeg fortjener noe i det hele tatt. Ettersom at jeg ikke er en moteblogg, beautyblogg, interiørblogg, trenings og helseblogg eller matblogg, så er det dette som står igjen av kategorier på listen over de ulike prisene man kan bli nominert i, minus “Årets Bloggbusiness”, for det er jeg heller ikke..

KATEGORIENE SOM STÅR IGJEN:

Årets Livsstilsblogg

Årets Livsstilsblogg er hverdagsbloggeren som lar leseren komme tett på livet – på både godt og vondt. Bloggen har en personlig og uformell tone, og deler på en inspirerende og engasjerende måte både små og store øyeblikk. At bloggeren snakker både til og med leseren veier tungt her.

Årets Gullpenn

Årets Gullpenn går til bloggeren som utmerker seg med sin unike, kreative, inspirerende, underholdende og engasjerende bruk av språk. Her vektlegges tekst og bruk av språket, og det er skrivekunsten som veier aller tyngst. Denne kategorien er ny.

Årets Sterke mening (NY!)

Årets sterke mening går til bloggeren som har utpekt seg med én eller flere ytringer som bidratt til å skape økt bevissthet, engasjerte mange til å mene noe og/eller som har ført til en konkret endring politisk eller samfunnsmessig

Årets Stjerneskudd

Årets Stjerneskudd er det nye stjerneskuddet på blogghimmelen, og går til bloggeren som med sitt nyskapende innhold, originalitet og kvalitet har kommet inn som et friskt pust i bloggverden. Bloggen bør enten være startet eller først ha blitt oppdaget for alvor under det seneste året.

Årets Blogger

Årets Blogger har i løpet av det siste året utmerket seg med sitt unike innhold, sterke personlighet og det lille ekstra som inspirerer og engasjerer leserne – hver dag.

Folkets favoritt

Folkets favoritt er bloggeren som er elsket av leserne. Her er det lesernes stemmer som gjelder, og det er leserne som avgjør hvem som går av med seieren som Folkets favoritt.

Fortjener jeg en nominasjon i en av kategoriene over? Dette er det dere som bestemmer 🙂

En nominasjon vil ikke gjøre meg til en bedre blogger, men det hadde vært en fantastisk annerkjennelse å få. Du kan nominere de bloggerne du ønsker her! Jeg har allerede nominert de bloggerne jeg mener fortjener en nominasjon. Vil dere vite hvem jeg nominerte forresten? Jeg vurderer å lage et eget innlegg om det..

Nå blir det en aldri så liten treningsøkt før turen går til GEILO! Vi skrives fra bilen.

NOEN GANGER MÅ JEG BARE STOPPE OPP LITT

Jeg vil ikke virke klagete, sur eller bortskjemt. For det er jeg ikke. Jeg er så takknemlig for det livet jeg har. Dere aner ikke. Selv om jeg skriver mye om hvor trist og leit det er at vi ennå ikke har oppnådd denne babydrømmen, så har jeg mye å glede meg over i livet også. Heldigvis. Noen ganger så må jeg bare stoppe opp litt og minne meg på hvor godt jeg faktisk har det, som nå..

Jeg er gift med en snill og god mann som gir meg all den kjærligheten jeg trenger. Jeg har verdens beste familie rundt meg på alle sider som jeg er så inderlig glad i. Jeg bor trygt og godt i et hus og nabolag som jeg trives i. Jeg har masse venner rundt meg som jeg kan stole på. Jeg har en fleksibel jobb som jeg elsker. Jeg har penger til å kjøpe meg stort sett det jeg ønsker. Jeg har mulighet til å reise og styre dagene mine helt selv. Jeg er heldig og det er jeg fullstendig klar over. Dere må ikke tro at jeg ikke setter pris på alt det fine i livet mitt og de mulighetene jeg har. For det gjør jeg. Det er bare lett å fokusere på det negative i perioder man føler seg litt nedfor. Her tror jeg flere kjenner seg igjen?

Det er ingen menneskerett å få barn. Jeg vet det. Men det er mitt og vårt største ønske. Derfor kommer vi aldri til å gi opp håpet. Adopsjon er ikke utelukket for Ulrik og meg. Men det er ikke fokuset akkurat nå. Vi vil først fokusere på det vi nå er i gang med, nemlig å lage barn med litt hjelp. Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg får minst et spørsmål/en kommentar om adopsjon daglig.

Sist men ikke minst så har jeg verdens nydligste tanteunge på to og et halvt år som jeg skal dra og besøke. Vi skal spise middag sammen, kose masse, leke og danse. Herlighet, som jeg har savnet lillegutt! Det er godt at jeg har noen småtroll i familien og glede meg over inntill jeg får mitt eget.. Tenk om alt klaffer og spiren sitter på første forsøk, da dere. Da får lillegutt snart et nytt søskenbarn av tante Julianne. Det blir sikkert stas ♥


noen ganger strekker vi bare ikke til
noen ganger har vi bare ikke mer å gi

noen ganger har vi bare fått nok
noen ganger må vi bare stoppe opp litt

noen ganger må vi bare gå en runde med oss selv
noen ganger bare må vi prøve å stenge av litt

noen ganger bare må vi prøve å hente oss selv inn
noen ganger bare må vi melde oss litt u
t”

– Ragnvald Sørheim

DET ER VONDT Å KRANGLE MED EN MAN ELSKER

Jeg vet at jeg stort sett fremstiller forholdet til Ulrik og meg som problemfritt og romantisk. Forholdet vårt er sterkt og flott på mange måter. Det er overhodet ingen fasade eller løgn som jeg serverer dere. MEN vi har våre dårlige dager vi også, som alle andre. Vi krangler, skuffer hverandre og sårer hverandre. Aldri med vilje, men det bare skjer. Senest i dag hadde vi en krangel. Den oppstod av bagateller og dreide seg egentlig ikke om noe dramatisk, kun om ulike prioriteringer og forventninger som vi har for tiden fremover. Bagateller eller ei. Det er vondt å krangle med en man elsker og ikke minst ergelig å føle at man er helt uenig i ting som føles viktig der og da, selv om det kanskje ikke er så viktig i det store og hele..

De siste ukene har nok jeg hatt klørne litt ekstra ute, som Ulrik kaller det. Jeg blir fort opprørt og lei meg. Det kan tenkes at det noe ustabile humøret mitt kommer av alle disse følelsene rundt denne babydrømmen og frykten for å forbli ufrivillig barnløs. Ja, for jeg tenker mye på det. Hver dag og nesten hver time hvor jeg er våken. Jeg kan se at Ulrik tenker mye på det også. Det har blitt altoppslukende for oss begge, både på godt og vondt. Men tilbake til disse “klørne mine”. De kan også komme tilfeldig eller de kan komme av at det nå er uken før mensen foreksempel. Da blir jeg gjerne mer følsom og mindre tålmodig. Jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal gå ut over andre enn meg selv, men noen ganger er det umulig å holde tårer og frustrasjon inne. Spesielt denne måneden, kjenner jeg.

Ulrik og jeg reagerer så forskjellig. Han tror sikker at jeg gråter for å få medfølelse og oppmerksomhet, mens jeg synes at han overdriver og overreagerer på hans måte, som gjerne er å bli frustrert og irritert. Typisk ulikhet i mange forhold, tror jeg. Jenter og gutter er jo forskjellige. Problemet mitt og sikkert problemet til mange andre jenter er at vi som regel ikke klarer å legge “diskusjonen” bak oss så lett som det virker som om de fleste menn gjør. Har de en innebygd knapp for følelsene sine eller noe? En knapp som de bare kan trykke av og på? Den skulle jeg likt å ha også, sånn generelt i livet.

Det går bra med oss altså. Dere må ikke bekymre dere. Jeg fikk bare lyst til å skrive et veldig ærlig innlegg. Det føltes rett og slett feil å skrive utdypende om den morsomme handleturen vi har vært på i dag, flotingen vi koste oss med tidligere på formiddagen eller andre slike “overfaldiske” ting. De overfladiske tingene betyr forsåvidt mye i hverdagen de også, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg merker at jeg åpner meg oftere og oftere for dere om mer personlige ting og det er fordi dere tar meg og tankene mine så godt i mot.

Etter den noe anspente stemningen som vi har hatt mellom oss den siste uken, har vi nå bestemt oss for å reise til Geilo helgen som kommer og bli der en ukes tid. Det for å slappe av sammen og koble helt ut. Bare vi to, og Stella da. På ferie fra storbyen. Jeg tror vi har godt av det, alle tre. Fjell-luft, god mat, netflix og hverandre. Det er mulig at vi får besøk av foreldrene til Ulrik noen dager på fjellet også. Tid med familie er alltid hyggelig, så vi håper virkelig at de tar seg en tur!

Jeg skal ta med meg medisinene mine til fjells. Nå kan jo mensen komme når som helst, så det er viktig at vi er forberedt. Forhåpentligvis kommer den på Geilo, slik at Ulrik kan hjelpe meg å sette de første hormonsprøytene. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang og det tror jeg Ulrik gjør også. For når vi kommer i gang så er vi allerede et steg nærmere målet om å bli en fullverdig familie ♥


 

VI SATSER PÅ AT DET GÅR PÅ FØRSTE FORSØK

Det er flere som spør om kostnadene vi har ved å ta prøverørsbehandligen privat. Selv om jeg fikk beskjed av gynekologen min om at vi kan få behandlingen dekket av staten, så var det som sagt aldri noe alternativ å stelle oss i den offentlige køen for prøverørbehandling her i Norge. Dette handler ikke om at vi er “fine på det”, som noen skriver eller at vi mener legene på de offentlige sykehusene ikke er “bra nok” her i landet. Dette valget handler først og fremst om at vi ikke vil risikere at min AMH verdi blir noe lavere enn den allerede er. Det kan hende at det hadde gått bra å vente i 6 måneder til, 1 år til eller kanskje 2 år til, MEN det kan vi ikke vite sikkert. I verste fall kommer vi ikke i gang før det er for sent og da hadde jeg ALDRI tilgitt meg selv. Det barnet jeg har troen på at vi en dag skal få er verdt alle penger i hele verden ♥

I tillegg handler valget om å gå privat mye om den gode oppfølgingen vi får. Jeg føler at de som jobber på klinikken er oppriktig oppatt av at vi har det bra og at vi ikke lurer på noe. Det er en stor fordel å kunne få svar på alt man vil til alle døgnets tider, noe man dessverre ikke får på de offentlige sykehusene i dag. Rett og slett på grunn av manglende kapasitet og det er forståelig. I og med at ukene fremover kommer til å bli de tøffeste og mest krevende ukene jeg noen gang har opplevd, så er det veldig beroliggende å få all denne støtten. Det blir som en service vi velger å betale for. Dessuten er det vel bare fint at vi som har mulighet til å gjøre dette privat ikke opptar en plass i den allerede lange offentlige køen? Jeg skjønner ikke hvorfor mange reagerer så negativt på valget vårt om å gå privat.

Over til det mange lurer på.. Det koster 28 000 kroner for selve behandlingen. I tillegg kommer jo medisinene til kroner 17 252 og fertilitetsutredningen på 2500 kroner for Ulrik og meg sammen. Vi må altså ut med 47 752 kroner totalt for dette ene forsøket. Det er mulig at prisene varierer noe fra klinikk til klinikk, men etter å ha sjekket litt rundt så er det sirka her prisene ligger privat for prøverør i Norge. Man kan spare noen kroner på å kjøpe 3 forsøk med en gang, noe ikke vi har valgt å gjøre da vi satser på at dette går på første forsøk. Mange vil nok mene at det er idiotisk eller vel optimistisk med en slik holdning. Men for oss handler dette om å gå 100 prosent inn for noe. Vi håper at jeg blir gravid på første forsøk og ut ifra de tilbakemeldingene vi har fått av både sykepleier og gynekolog etter blodprøver og ultralyd, så er det ingen grunn til å tro noe annet.

Ja, vi kommer begge til å bli utrolig skuffet og lei oss om dette ikke går på første forsøk. Jeg tør ikke en gang tenke på de dagene etter en eventuell negativ graviditetstest. Men om det blir tilfellet så går vi all in for neste forsøk. Akkurat som med dette. Forventningene vil alltid være der uansett og det tror jeg bare er sunt. Vi må aldri miste håpet!


Jeg oppfordrer alle unge jenter og gutter til å bestille en time til fertilitetsutredning om barn er ønskelig i fremtiden. Dette sier jeg ikke for å skremme, men for å gi dere et godt råd. Kunnskap om egen helse er gull verdt.

MITT FØRSTE BABYKJØP!

Æææææ! Jeg dåner ♥

I dag klarte jeg rett og slett ikke å holde meg mer, men hva gjør vel det? Noen vil kanskje mene at jeg er litt gal som begynner å handle inn babyting FØR jeg er gravid, og spesielt etter den beskjeden vi fikk under fertilitetsutredningen i forrige uke. Men jeg synes bare det er hyggelig og føler det faktisk litt oppmuntrende nå som jeg bare går og venter på å komme i gang med hormonsprøytene. Når det er sagt så har jeg ikke gått helt bananas altså, dere.. Ennå. Hehe! Jeg skal prøve å la dette være det eneste kjøpet frem til vi forhåpentligvis får en positiv graviditetstest. Men jeg er redd at det blir som med alt annet. Det er vanskelig å stoppe når man først har begynt. Heldigvis har jeg Ulrik som snakker meg til fornuft her hjemme. Han var enig i at jeg skulle kjøpe en liten ting nå i dag, men han sa også at det burde bli med dette ene kjøpet inntil graviditeten er et faktum, ikke bare en drøm..

Mitt første babykjøp er denne herlige kosedressen fra Zara Mini i størrelse 0-1 år. Den passer like godt til jente, som til gutt og er bare såååå skjønn! Jeg har siklet på denne kosedressen i lang stund på nettet, og siden det bare var en igjen på lageret i butikken tildigere i dag så følte jeg at det var meningen at jeg skulle kjøpe den. “Denne dressen skal Lykke eller Severin få”, tenkte jeg høyt. Det er rart hvor virkelig alt blir av å kjøpe noe til en person som ennå ikke eksisterer. Men tenk så ønsket dette barnet er, da dere. Og tenk hvor lite som skal til for at jeg skal holde motet oppe 🙂



Ellers har jeg tilbragt dagen med svigermor som er på besøk fra Måløy. Vi har ruslet rundt i bogstadveien, handlet litt, spist lunsj på Delicatessen og bare kost oss sammen. Nå skal jeg snart på trening. Motivasjonen min er endelig tilbake. Derfor må jeg bare hive meg rundt. Den har nemlig ikke vært tilstedet på flere uker.

Håper dere har hatt en fin start på uken, for DET har jeg! Denne mandagen har vært sirka en million ganger bedre enn mandag for en uke siden. Det skjønner dere sikkert..

SETT ET PERSONLIG PREG PÅ UTDRIKNINGSLAGET

Her kommer siste blogginnlegg fra utdrikningslaget som jeg og jentene arrangerte til vakreste Pia forrige lørdag. Datoen “29. oktober” er ikke bare datoen for dette utdrikningslaget, men også den datoen som Kristian (forloveden) fridde til Pia for 1 år siden. Søtt, eller hva? Men nok om det.. Etter at vi hadde vært på Egge Gård festet vi i bussen tilbake til Oslo, nærmere bestemt Frogner House Apartments i Colbjørnsensgate 3. Her hadde vi nemlig leid en ganske romslig og ikke minst FRESH leilighet som var “basen” for alle jentene denne dagen og dagen etter. Det var her jentene møttes før de overrasket Pia og møtte Tina og meg på Kjeller Flyplass. Det var også her vi skiftet/fikset oss før middag og utgang på kvelden. Utrolig praktisk!

Leiligheten hadde 3 soverom som ble brukt av oss forlovere og nærmeste familie. De fleste jentene som var i utdrikningslaget bor jo i Oslo fra før, så det var ikke behov for flere soveplasser (litt økonomiske måtte vi jo være). Tanken bak å leie denne leiligheten var først og fremst for å ha et oppholdssted for hele gjengen mellom slagene. Jeg tror det var det lureste valget vi tok i forkant av denne dagen, i tillegg til å få i oss nok mat da. Hehe!





Videre dro vi på Publiko, som er en nyåpnet restaurant på Majorstuen. Restauranten fikk faktisk terningkast 6 i VG nå nylig, så jeg trenger vel ikke overtale dere om hvor fantastisk mat vi fikk? Hehe! Her hadde vi et eget rom for selskapet, noe som gjorde middagen omtrent like personlig og hyggelig som i leiligehten “vår” på Frogner House Apartments. Er det noe som er viktig på en dag som dette så er det å holde gjengen samlet fra morgen til kveld og legge opp dagen mest mulig intim og personlig for bruden selv. Det er de stundene som alle var samlet hun kommer til å huske best. I promise ♥

Fotograf: Marian Jade

Etter middagen dro vi ut på Sirkus, som ligger i Bygdøy Alle (gamle Baroque). Kvelden endte med nattmat i leiligheten og mange av jentene som ikke sov over i leiligheten kom på frokost dagen derpå. Skikkelig hyggelig! Dessuten var det jo et STORT pluss at leiligheten lå i Colbjørnsensgate 3, som jo er gangavstand fra Sirkus utested. Vi hadde godt av den lille lufteturen der, for å si det sånn.

Kjøkkenet i leiligheten var som dere ser godt utstyrt med alt vi trengte for å lage denne digge søndagsfrokosten med egg og bacon. I tillegg var det et stort kjøleskap som vi fylte opp i forkant med varer fra Sverige. Dere husker vel at jeg var på harryhandel i starten av forrige uke? Det var egentlig ikke for å handle inn mat til Ulrik og meg, men for å fylle opp kjøleskapet og fryseren i leiligheten. Hehe!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På søndagen må jeg innrømme at det var herlig å bare pakke sammen eiendelene mine og dra hjem etter en lang frokost, uten å måtte vaske og styre som vi ellers måtte gjort dersom vi hadde vært hjemme hos meg eller en av jentene. Tommel opp for å være litt turist i egen by altså. Dette ga mersmak. Jeg har i hvert fall skikkelig lyst til å leie en tilsvarende leilighet ved en senere anledning for å sette et personlig preg på helgen eller kvelden. Helt genialt!

Ps. Det var ingen av jentene (inkludert meg selv) som ønsket å bli tatt bilde av verken på nachspilet eller til frokosten dagen derpå. Rart det der 😉

HAR DU SLUTTET Å SVARE PÅ KOMMENTARER?

Inneholder sponsede behandlinger

Det har hopet seg opp i kommentarfeltet den siste tiden. Nå er det nærmere 200 kommentarer som jeg ikke har svart på og det stresser meg veldig. Jeg ønsker jo å opprettholde den gode kommunikasjonen som jeg føler at jeg har med dere lesere. Derfor vil jeg dere skal vite at jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger, lykkeønskninger, spørsmål og den konstruktive kritikken som dere kommer med. Så NEI, jeg har ikke sluttet å svare dere på kommentarer. MEN det har vært litt mye for meg denne uken med alt som skjedde på mandagens utredning i Trondheim. Jeg tok den triste beskjeden veldig tungt. Derfor har jeg trukket meg litt tilbake i kommentarfeltet. Men det betyr ikke at kommentarene deres ikke blir lest. Jeg leser alt dere skriver til meg.

Telefonen min har ikke stått stille. Alle vil tilby meg ulike behandlinger som skal hjelpe meg å bli gravid. Det er hyggelig det altså, men nå som vi er i gang på Spiren i Trondheim blir det ikke aktuelt med noe alternativt. Jeg har derfor sluttet helt med å ta telefonen når ukjente nummer ringer. For de av dere som vil komme i kontakt med meg av andre grunner kan sende en mail til [email protected] eller sende en meg melding på facebooksiden min her!

Jeg har forresten fikset vippene mine hos Maria Dimitrov på Head Frisør i Hegdehausveien denne uken, og fikset neglene mine hos @amandaflorentine. Maria legger volumvipper på meg, noe jeg er utrolig fornøyd med. Det er absolutt noe å vurdere for deg som ønsker å spare litt tid foran spielet om morgenen. Dessuten er det jo sååå fint! Når det kommer til disse neglene mine, så er det også noe jeg har blitt helt avhengig av. Denne gang gikk Amanda og jeg for en lys beigefarge, som jeg synes er veldig delikat og fin. Det er rart hvor lite som skal til for at jeg skal føle meg bedre. Hehe! Vi jenter altså ♥