Jeg vil ikke virke klagete, sur eller bortskjemt. For det er jeg ikke. Jeg er så takknemlig for det livet jeg har. Dere aner ikke. Selv om jeg skriver mye om hvor trist og leit det er at vi ennå ikke har oppnådd denne babydrømmen, så har jeg mye å glede meg over i livet også. Heldigvis. Noen ganger så må jeg bare stoppe opp litt og minne meg på hvor godt jeg faktisk har det, som nå..
Jeg er gift med en snill og god mann som gir meg all den kjærligheten jeg trenger. Jeg har verdens beste familie rundt meg på alle sider som jeg er så inderlig glad i. Jeg bor trygt og godt i et hus og nabolag som jeg trives i. Jeg har masse venner rundt meg som jeg kan stole på. Jeg har en fleksibel jobb som jeg elsker. Jeg har penger til å kjøpe meg stort sett det jeg ønsker. Jeg har mulighet til å reise og styre dagene mine helt selv. Jeg er heldig og det er jeg fullstendig klar over. Dere må ikke tro at jeg ikke setter pris på alt det fine i livet mitt og de mulighetene jeg har. For det gjør jeg. Det er bare lett å fokusere på det negative i perioder man føler seg litt nedfor. Her tror jeg flere kjenner seg igjen?
Det er ingen menneskerett å få barn. Jeg vet det. Men det er mitt og vårt største ønske. Derfor kommer vi aldri til å gi opp håpet. Adopsjon er ikke utelukket for Ulrik og meg. Men det er ikke fokuset akkurat nå. Vi vil først fokusere på det vi nå er i gang med, nemlig å lage barn med litt hjelp. Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg får minst et spørsmål/en kommentar om adopsjon daglig.
Sist men ikke minst så har jeg verdens nydligste tanteunge på to og et halvt år som jeg skal dra og besøke. Vi skal spise middag sammen, kose masse, leke og danse. Herlighet, som jeg har savnet lillegutt! Det er godt at jeg har noen småtroll i familien og glede meg over inntill jeg får mitt eget.. Tenk om alt klaffer og spiren sitter på første forsøk, da dere. Da får lillegutt snart et nytt søskenbarn av tante Julianne. Det blir sikkert stas ♥
“noen ganger strekker vi bare ikke til
noen ganger har vi bare ikke mer å gi
noen ganger har vi bare fått nok
noen ganger må vi bare stoppe opp litt
noen ganger må vi bare gå en runde med oss selv
noen ganger bare må vi prøve å stenge av litt
noen ganger bare må vi prøve å hente oss selv inn
noen ganger bare må vi melde oss litt ut”
– Ragnvald Sørheim
Dette var fine ord! Det er sånn jeg prøver å få meg selv til å tenke for tiden. Går igjennom et samlivsbrudd, og savnet gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. En annerledes situasjon enn din, kanskje, men kjenner meg igjen i følelsen av fortvilelse og lengsel, og hvor oppslukende dette kan virke.
Ønsker deg og mannen din all hell og lykke i denne perioden, og håper dere får deres høyeste ønske oppfylt.
Så fint skrevet!:-) Og så fin stil du har fått, du minner meg faktisk litt om Anne Cath (komikeren) i stil og utseende. Et kompliment!:-) Ha en fin kveld med familien
Når blir første forsøket deres?:)
Hei
Så leit å lese alt det negative folk skriver. At folk henger seg opp i alt. Det er mange som sier ” det er bare å adoptere” – nei, det er ikke bare å adoptere. Det er en lang, tøff og ikke minst kostbar vei å gå. Folk som klager over at du er for optimist, er og bare tull. Man MÅ være optimist i denne Berg og dalbanen, det er vondt og skummelt og kjenne på ” hva om, tenk om det ikke går”. De aller fleste går med god mot og håper og tror at det går på første forsøk. Det er noe som å gjør reisen spennende, man er optimistisk men og realistisk. Og heldigvis vet man ikke på forhånd hvor lang tid det tar. Det er ingenting som tilsier at dere ikke skal klare det på første forsøk:)
Folk som klager over at dere gjør det privat, kan ta seg en bolle.. Har selv vært i både offentlig og privat. Kan ikke få rost begge deler nok. Men det er et men! Under det private er det indiduellt opplegg og det tilpasses etter deg, i det offentlige tilpasses vi etter dem.
Husk at du har lov å kjenne på alle følelser og du har lov å klage over at det er urettferdig.. For det er det. Ja det finnes folk som har det verre som har ventet lenger, det vil det alltid være. Men det betyr ikke st det gjør det mindre vondt. Vi fikk selv en liten prøverørs frøken etter 5 forsøk. Vi ventet 5 år før frøkna kom til oss, men jeg velger å tenke at det tok langt tid å velge ut en så unik og spesiell frøken som vi har fått <3
Ønsker dere masse masse lykke til.
Så fint skrevet. Adopsjon er heller ingen “enkel” prosess. Å bli godkjent tar minst et år og ventetiden på å få tildelt et barn kan være flere år!
Så noen hadde anbefalt denne bloggeren. Jeg synes dette var en fin oppsummering:
http://www.jannorama.no/2016/10/18/provelsen-en-proverorsguide/
Hilsen en som hadde egguttak i går.. mitt femte i rekken. Men vi har heldigvis en liten prins💙 Masse lykke til! Jeg kjenner meg så godt igjen i lengselen..
Jeg får ikke sagt nok ganger hvor fantastisk det er at du er så åpen om prøvingen. Er mange fler enn vi vet om som sliter med dette, og mer åpenhet gjør dette 100 ganger lettere for de. Det er alltid mye snakk om at bloggere er for mye overfladiske osv, men dette motbeviser du. For å blogge om noe så vondt og privat, det er det ikke mange som tørr. Håper alt klaffer på første forsøk, dere fortjener babydrømmen <3
Vil så gjerne vite hvorfor du ikke kan få barn 🙂
Jeg synes ikke du har virket verken sur, bortskjemt eller klaget. Du skriver ærlig hva som ikke funker akuratt nå, men opplever ikke det som noe klaging. Det er ER en kjip situasjon dere er i nå, og det må man få lov til å føle litt på og være litt deppa og lei seg. Unner dere en avslappende tur til Geilo og kos dere sammen ☃️🌞
Kjenner meg så igjen i det du sier. Drit i de som snakker og babler om noe annet.. Feks. adopsjon. Er ikke bare, bare det heller. Har ei venninne som nettopp har gjort det. Holdt på og få sjokk av alt de må igjennom! Både hun og jeg har gått gjennom mange runder med prøverør, så vi vet hvordan det er også. Bare fortsett og fokuser på det dere skal igjennom nå dere.❤️ Og ikke tenk på at dere går privat, det gjorde vi også og det er bare mye bedre oppfølging på privat enn i det offentlige! Ferdig snakka! Jeg har prøvd begge deler!!! Hilsen prøverørsmamma.💖 Masse,masse lykke til.💜
Kjempe fint innlegg.
Jeg kjenner meg selv igjen i deg, ville ha barn, prøvde å prøvde uten å lykkes, så på klinikker å alt mulig.. Til slutt ga vi litt opp.. etter en stund ble jeg søren meg gravid!
Har hørt flere historier om dette i før med andre også. Lykke til:-)
Hvor er skjorta og genseren fra? 🙂
A: Begge deler er fra Zara 🙂
Jeg har en veldig positiv følelse for deres prøverørsforsøk!
Kjempefin genser😃 nydelig farge😀
Marianne: Tusen takk for det! Jeg liker det veldig godt selv 🙂
:): Har du? Åååå! Håper følelsen din stemmer <3
Marie: Takk for det <3
Er det sant? Så fantastisk! Nå fikk jeg frysninger 🙂
Anonym: Takk for at du deler dette. Det virker som om dere er veldig gode venninner for hverandre <3
Masse masse lykke til videre selv!
Hilde Konstanse: Godt å høre, Hilde 🙂
Takk for at du følger meg! Ha en fin helg, når den tid kommer <3
Anonym: Jeg har ikke sagt at jeg ikke kan få barn. Men jeg har lav AMH-verdi (få egg) og derfor blir det prøverørsbehandling på oss 🙂
Anniken: Nå venter vi som sagt på at jeg skal få mensen, så setter vi gang med spøryter og behandling. Jeg vet ikke nøyaktig når jeg får mensen, men skal holde dere oppdaterte hele veien gjennom bloggen. Håper du krysser fingrene med oss <3
Siri: Takk for det. Gjør jeg? Hehe! Morsomt 🙂
Camilla: Takk for hyggelig kommentar, snille deg <3
Thea: Takk for link og anbefaling! Jeg skal gå inn og sjekke ut bloggen nå 🙂
Oi.. Så spennende! Gjør det vondt? Masse lykke til med forsøket <3
Nora: Jeg fikk vondt inni meg når jeg leste dette, Nora. Håper at det ordner seg for deg slik du ønsker <3
Jeg tok min første hormonsprøyte nå. Grudde meg sykt! Men hadde bestemt meg for å bare gjøre det! Så sto på badet og skrek litt for meg selv og pøvde å pushe meg selv:) Hehe! Og jeg klarte det!! Deilig å være i gang med hormonsprøytene! Håper at det går rette veien:)
Hei Julianne:)
Ville bare legge igjen en kommentar å ønske dere masse lykke til fremover med alt dere skal igjennom. Utrolig flott at du er så åpen om alt dette og deler med oss:) jeg følger bloggen din hver dag og synes det så spennende å følge dere på denne reisen. Krysser fingrene for at det klaffer for dere så fort som mulig. Det er så rørende å se hvor sterkt ønsket om barn er for dere, så er det noen som kommer til å bli fantastiske foreldre så er det dere! Og ikke minst, det må bli et veldig heldig barn:) jeg har god tro på at dette kommer til å gå veien for dere Julianne, du er ung, og du har kommet igang raskt ved å gjøre det privat.
Jeg lurte litt på når første forsøket blir om kan spørre om det? Vet du venter på mensen nå og skal starte med behandling, så er det slik at de da følger med på når eggene blir modne til å hentes ut rett før neste eggløsning? Også blir forsøket allerede om så kort tid? Eller må dere vente noen uker/måneder? Vet ikke helt hvordan dette fungerer he, he:)
Ønsker dere alt godt fremover<3 heier på dere!
Klem!
Hvordan er ønsket deres om flere barn ? mener jeg har lest en gang at du ønsker hvertfall 2 barn men mulig det er feil men når dine verdier er så lav er det vell ikke så stor sjangse for flere barn ? eller er det noe som kan øke igjen? Eller er det sjangs for at dere kan ta prøverørs hjelp litt senere også ?
barnet mitt døde i magen av alvorlig kromosonfeil, etter dette var jeg helt desperat etter å bli gravid igjen. Hadde sex hver eneste dag i 5 måneder uten hell.. Trodde det ville bli enkelt da jeg ble gravid etter 3 uker sist gang. Til slutt var jeg så sint for frustrert at jeg ga opp, jeg rev ned hele barnerommet vi hadde stående her fra forrige svangerskap, pakket alt ned i esker.. 5 dager senere viste testen positivt <3 Så jeg tror virkelig det stemmer, at når man slutter å prøve, så skjer miraklene. Ønsker dere masse lykke til videre 🙂
Jeg heier på dere. Jeg vet akkurat hvordan dere har det og hva dere går igjennom. Vi fikk en ivf gutt 31.01.16 og han satt på første forsøk 💙 Jeg krysser fingrene for dere 😘
Lene: Godt å vite at du heier på oss <3
Takk for at du deler. Håper vi er like heldige som deg 🙂
Først av alt – takk for at du er så åpen om dette Julianne. Ufrvillig barneløshet, spesielt når man er så ung som du og jeg (er selv kun 22), er et stort tabu virker det som. Selv har jeg ingen blogg, men jeg er åpen med alle rundt meg at vi sliter. Åpen om det vonde rundt prøvingen som nedturene, mislykkede forsøk, lite fungerende kropp.. Men også om de små fremskrittene vi har på veien. Går for tiden på synarela (spray) og skal ha uttak rundt uke 49.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om sorgen over det som mangler. Samboeren min er verdens herligste, jeg har en hund jeg elsker over alt på jord og et godt liv med mange rundt meg som jeg er glad i, men det er alltid noe som mangler. Nå går vi inn i den 2. julen siden prøvingen startet. Denne også, mest sannsynlig, uten barn – verken i eller utenfor magen. Og det er tungt.
Håper virkelig det klaffer for dere på første forsøk og at du i august endelig vil bli mamma.
Så søt du var som svarte! Da skal jeg svare.
Min opplevelse er at egguttak ikke er veldig vondt. Du blir greit dopet ned 😉
Ang link jeg la ut: jeg har hatt alle mine forsøk i det private og har ikke helt samme opplevelse som bloggeren. For det første var legene empatiske (så nesten aldri sykepleiere) og for det andre slipper du det værste hormonhelvete fordi du går på kort protokoll (noe jeg også har gjort). Over 90% i det offentlige i Oslo MÅ ha lang protokoll (nedregulering med nesespray) for å kunne planlegge folk inn. Derfor valgte jeg det private 😉 Og pga ventetid.
Masse lykke til!!
Thea: Klart det. Takk for at du svarte meg tilbake også. Det setter jeg stor pris på 🙂