Hei, dere. Det er hyggelig at mange krysser fingre og håper med oss. Det er også hyggelig at flere velger å dele egne erfaringer rundt prøverør og ikke minst at de aller fleste sender oss oppmuntrende ord nå i dagene før selve uttaket. Alt dette setter både Ulrik og jeg enormt stor pris på. Det skal dere vite. For selv om jeg gleder meg til å få dette overstått og i utgangspunktet er veldig positiv til alt som skjer denne helgen, så gruer jeg meg også. Derfor vil jeg nå si ifra om en ting som ikke er spesielt hyggelig. Det er ikke hyggelig at noen prøver å skremme meg eller oss ved å fortelle hvor vondt egguttak gjør. Jeg skal innrømme at jeg ble negativt overrasket over hvor mange som ikke tenkte seg om før de la igjen kommentarer i går..
Her er bare en av kommentarene som jeg snakker om:
“Hvis du hadde lest deg litt opp på egguttakk så hadde du visst at sjansen for at det gjør dødsvondt er kjempestor, og at du bare “kjenner litt ” er innmari liten. Og ja – dette til tross for avslappende tabletter + smertestillende først , bedøvelse i skjeden og intravnøs smertelinding. De fleste syns det er kjempevondt. Bare så du vet det. Håper ikke du får det, men det er greit å være forberedt på det. For egguttak GJØR VONDT.“
Hvorfor skal jeg lese meg opp på egguttak? Jeg skal jo ikke akkurat opp til eksamen i det, som en annen leser så fint sa det. Hva er hensikten din med å skrive dette til meg nå bare noen få dager før selve uttaket? Du er tydeligvis klar over at man får beroliggende tabletter i forkant av uttaket, noe som tilsier at dette er ganske stressende i seg selv. Tror du at din kommentar får meg til å slappe av noe mer rundt det som skal skje? Jeg lovte gynekologen min at jeg ikke skulle google “prøverør” eller noe rundt egguttak før denne helgen og det har jeg heller ikke gjort. Dessverre har jeg likevel latt meg skremme. Ikke fordi jeg har vært så dum å bryte det løftet som jeg ga henne sist vi var i Trondheim, men fordi enkelte bruker tiden sin på å skremme meg helt unødvendig.
Kort oppsummert: Dere trenger ikke fortelle meg at det gjør vondt. Faktisk så gjør det veldig vondt allerede. Det gjør vondt at jeg ikke kan få barn på naturlig måte og det gjør vondt å grue seg til noe jeg MÅ gjennom for å i det hele tatt ha en sjanse til å oppfylle babydrømmen. Det er mye mulig at det gjør enda mer vondt fysisk på lørdag og i dagene etter selve uttaket, men det er det ikke noe verken jeg eller Ulrik får gjort noe med. Og nei, det gjør ikke mindre vondt av å vite at andre har hatt det fysisk vondt i samme situasjon. Det oppleves bare skremmende.
Snille mamma er fortsatt her og “passer på meg”. Hun reiser ikke før Ulrik kommer hjem i morgen tidlig, slik at jeg slipper å være alene nå rett før uttaket. Klokken 22.00 i kveld skal jeg ta eggløsningssprøyten og i morgen reiser vi til Trondheim. Dette blir en helg jeg aldri kommer til å glemme. Uansett om den bringer Lykke/Severin eller ikke.. ♥