Datoen i dag er helt spesiell for Ulrik og meg. 11. januar er en dato vi kommer til å huske livet ut, fordi den rett og slett var starten på alt. For nøyaktig 3 år siden i dag møtte jeg nemlig Ulrik for aller første gang. Lite visste han at jeg var kvinnen i hans liv, men jeg derimot visste det fra første stund. Heldigvis tok det ikke mange dagene før han også skjønte det. Med “det” mener jeg at vi to burde bli et par. Vi er ennå litt uenige om den nøyaktige datoen vi offisielt ble kjærester, derfor er det fint å ha en annen dato å forholde seg til. Jeg føler egentlig at vi ble kjærester litt før Ulrik føler det, men poenget er at det ikke var noen andre gutter for meg eller noen andre jenter for Ulrik etter 11.01.2014. Da startet kjærlighetshistorien om Ulrik og Julianne.

Jeg legger ved et av de første “parbildene” (les: minus hundre selfies) vi tok utenfor leiligheten til Ulrik. Herlighet, jeg har forandret meg. Ikke sant? Jeg liker å tro at jeg ser litt mindre “babe” ut og litt mer voksen ut i dag. Men bildet i seg selv er uansett et hyggelig minne ♥ ♥

I tillegg må jeg nesten legge ved dagens oppdatering fra Ulrik på Instagram. Hehe! Morsom han.. Og ja, det ble full pakke første kveld 😉

Mye har skjedd på disse 3 årene og mye skal skje på de 3 neste. Tusen takk for at dere har fulgt oss på denne fantastiske reisen fra kjærester til ektefeller. Vi håper dere vil følge kjærlighetshistorien vår videre, og at vi når det neste store målet vi har sammen i løpet av de tre årene som kommer, nemlig å bli foreldre. Tvi tvi!

Hei, dere. Jeg venter fortsatt på mensen og det er ingen tegn til at den er like rundt hjørnet. Formen min er fin, men jeg føler meg litt sliten og lei. Spesielt i dag. Men vet dere hva? Det er helt greit. Noen dager er tøffere enn andre og på de tøffeste dagene er det lov til å bare være sliten og lei.

Graviditetstesten jeg tok på morgenen i dag var negativ. Selv om jeg ikke hadde stor tro på at vi hadde blitt gravide helt på egenhånd, så føles det likevel som en ny skuffelse og et nytt slag i trynet. Det er nok ikke til å unngå nå som drømmen om barn er størst i verden. Men skuffelsen var heldigvis ikke så stor og slaget var heldigvis ikke så hardt som forrige gang jeg tok en graviditetstest. Jeg var på en måte forberedt, men på en annen måte ikke. Håpet var jo der og påminnelsen om at det å få barn skal være så vanskelig er uansett vond. Både for Ulrik og meg.

Det er altså ikke et mirakel på vei til oss helt ennå. Men vi må fortsette å tro at det kommer. Vi må tro at mirakelet ligger nedfryst og venter på oss i Trondheim. Vi må tro at det snart er vår tur til å bli foreldre og vi må tro at alt går bra til slutt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når tro og håp er det eneste vi har ♥

Hei dere! Jeg skjønner ikke hvor det har blitt av denne dagen her? Jeg stod opp klokken 07:45, tok i mot vaskehjelpen klokken 08:45, besvarte mailer og ringte noen telefoner fra 09:00-10.00, trente fra 11.30-12.30, kjøpte blomster, dusjet og ordnet meg frem til negltimen min klokken 14:00 på Frogner. Etter det dro jeg hjem igjen, handlet mat og ryddet frem til venninnen min, Marthe kom på besøk fra Fredrikstad. Da hun kom satt vi i gang med maten nesten med en gang, så kom resten av jentene i 18-tiden. Vi har nemlig hatt jentekveld hos meg i dag med Chili con carne og hjemmebakte rundstykker. Mmm! Skikkelig digg og ikke minst hyggelig. Brått var klokken 22:00 før jeg fikk tid til å sette meg ned. Jaja. Det har vært en fin dag da ♥

Over til det jeg hadde lyst til å fortelle dere om.. Jeg har fortsatt ikke fått noe blødning og det føles veldig frustrerende. Men det er visst ikke uvanlig at mensen blir litt forskjøvet etter Gonepeptyl-sprøyten, sa helsesøster. Jeg hørte nemlig med henne tildigere i dag for å forsikre meg om at det ikke er noe galt med meg. Hehe! Jeg er egentlig ikke en som vanligvis bekymrer meg over helsen min, men denne prøverørsprosessen har gått helt i hodet på meg. Det må jeg bare innrømme. Mange himler sikker med øynene nå og tenker “kan hun ikke bare slappe av og vente til blødningen kommer”, men det er faktisk ikke så lett når man står i det. Bekymringer og stress er en naturlig del av denne prosessen, som i hvert fall ikke jeg klarer å unngå.

Jeg spurte også om det er noen som helst mulighet for at jeg kan være gravid, siden flere har stilt meg det spørsmålet her i kommentarfeltet. Jeg var helt sikker på at det var fysisk umulig, men der tok jeg feil. Siden jeg har litt av hormonene igjen i kroppen etter forrige runde så er det faktisk mulig at vi har blitt gravide “helt av oss selv”. Derfor ble jeg anbefalt å ta en graviditetstest for sikkerhets skyld. Det var heldigvis ikke farlig at jeg har tatt Gonapeptyl, om det skulle vise seg at det har skjedd et mirakel. Jeg tror vel egentlig ikke at det har det. Eller.. Kanskje? Håpet er der uansett. Alltid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 

God kveld, til deg som leser! Vi har hatt en skikkelig familiedag, om det er lov å si det? Familien Nygård består jo bare to mennesker og en hund enn så lenge, så jeg ser ikke på oss tre som en fullverdig familie akkurat. Men jeg liker å late som og vi liker å gjøre typiske “familieaktiviteter” sammen på søndager som Ulrik har fri. Gleden var derfor stor hos både Stella og meg da Ulrik foreslo at vi skulle ta en tur opp i Homenkollen tidligere i dag. Det ble en passe lang tur og lefser vi har fått av svigermor da vi kom hjem igjen. Jeg sier meg fornøyd med gåturen i dag og lar kondisjonstreningen vente til i morgen.

Apropos ingenting.. Jeg har fortsatt ikke begynt å blø og jeg føler meg ikke lenger øm i magen. Hva skjer? Det skulle gå “ca en uke”, stod det. Nå har det gått 8 dager.. Det er sikkert helt normalt, men dere som er prøvere kjenner dere nok igjen i min frustrasjon. Håper virkelig at blødningen kommer i natt eller i morgen. Jeg føler meg så klar for å sette i gang med tablettene og det hele. Derfor er det kjedelig å vente. Det er all denne ventingen jeg blir sprø av. Ventingen og de forvirrende signalene som kroppen min gir meg.

Nå skal jeg sette meg ned og se mer på en ny serie som jeg akkurat har startet på. Ulrik er på vei tilbake på jobb igjen, så i kveld blir det maraton. Serien jeg skal se heter “The OA”. Er det noen som har sett denne? Jeg har hørt at den skal være veldig spennende, men jeg har liksom ikke kommet så langt at jeg kan si meg enig eller uenig ennå. Dersom jeg ikke liker den så får jeg bare finne en annen serie. Det føles bare godt å kunne koble av det virkelige livet og leve meg inn i noe helt annen i noen timer. En film holder ikke. Det må være en serie som går over mange timer. Og hvem vet.. Kanskje kommer blødningen i løpet av kvelden når jeg slutter å tenke på den?

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hei, dere! Det blir litt sen blogging på meg for tiden. Men dere vet jo at jeg hører fra meg. Jeg har nemlig ikke kommet helt inn i bloggrutinene mine igjen. Men det meste andre hverdagslige jeg driver med har jeg endelig kontroll over. Det er spesielt godt å være gang med treningen igjen. Jeg trodde aldri at denne dagen skulle komme i desember da jeg var støttemedlem og latet meg på sofaen store deler av måneden, drakk mange liter med julebrus, spiste et spann med juleskum og hadde pepperkaker til frokost. Det gikk så langt at jeg ble deprimert av det. Helt seriøst. Det hadde selvfølgelig mye å gjøre med alt det andre som skjedde også (les: ikke skjedde), men det var ikke lurt å kutte ut treningen. Spesielt ikke for humøret. Er det noe jeg aldri skal gjøre igjen så er det å kutte ut treningen over lengre tid. Uansett hvor trist og lei jeg er. Det gjør bare ting verre.

I dag hadde jeg årets tredje økt og er veldig fornøyd med innsatsen så langt. Jeg tror ikke det finnes en muskel i kroppen min som jeg ikke er støl i akkurat nå. Hehe! Derfor blir det litt roligere kondisjonstrening i morgen som ukens siste og årets fjerde økt. Jeg har godt av å bevege meg noe hver dag. Det er er bare sunt, så lenge jeg ikke overdriver. Overdrivelse er generelt dumt uansett hva det er snakk om. Alt handler om balanse i livet.

Jeg har fått flere spørsmål på Snapchat de siste dagene av andre prøvere som lurer på om det er farlig å trene når man er i en prøverørsprosess. NEI, det er ikke farlig å trene. Forsett som vanlig før uttak. Men dette er ikke tiden for å presse nye grenser, leve på diett eller melde seg på maraton. Bruk hodet og lev normalt sunt. I rugetiden derimot (etter innsett) så skal du være litt mer forsiktig, men det er bare positivt med mosjon. Jeg fikk beskjed om å trene sirka halvparten av den intensiteten som jeg vanligvis har på trening i rugetiden. Snakk med legen din. Hun eller han kommer garantert med de beste rådene for akkurat deg. Vi er jo forskjellige og du må selvfølgelig ta utgangspunkt i den helsen du har, ikke den jeg har. Men jeg er helt sikker på at ingen leger sier at du skal ligge i sofaen de 14 dagene du ruger og heller ikke i dagene før uttak.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hvorfor trener jeg? Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg trener først og fremst for humøret, for å forberede kroppen på svangerskapet og for å kunne tilby lille Lykke eller lille Severin en sunn og sprek mor som kan være med på alt det sprellet de ønsker. Jeg har ikke lenger konkrete treningsmål i forhold til den “perfekte kroppen”. Jeg liker å ta meg godt ut, så det er mulig at målene mine blir noe mer overfladiske og konkrete etter fødsel, men det største plusset nå i voksen alder vil alltid være å ha en godt fungerende kropp.

Fremover nå blir det ingen alkohol. Jeg drakk mitt siste glass med champagne på nyttårsaften og håper at jeg ikke kan ta det neste glasset med bobler før om godt over et år. P.s. Jeg vet ikke hvor lenge man venter etter at man har født. Et halvt år? Det spørs vel helt om man ammer eller ikke kanskje..

Tidligere i dag var jeg forresten på apoteket for å hente ut Progynova og for å bestille Utrogestan. For dere som lurer var det ikke bestilling på Progynova, men Utrogestan må jeg vente på frem til tirsdag. Heldigvis koster ikke disse medisinene meg mer enn en hyggelig liten egenandel. Det må være det eneste positive med andre forsøk hittil. Det er jo likt for alle enten man tar behandlingen offentlig eller privat, så vidt jeg har skjønt.

Det er nå 7 dager siden jeg tok sprøyten “Gonapeptyl”, som skulle gi meg en blødning innen en ukes tid. Dermed bør blødningen være like rundt hjørnet. Jeg føler at den er på vei, siden jeg kjenner meg litt øm nederst i magen. Eller kanskje jeg bare er støl? Den kroppen min altså. Jeg blir ikke klok.

Nå skal jeg hoppe i dusjen og så skal jeg lage *trommevirvel*… TACO! Ulrik er på vei hjem fra jobb og vi skal bare kose oss hjemme. Ulrik, Stella og meg. Den perfekte lørdagskvelden her i huset ♥

Tusen takk for alle de fine kommentarene vi fikk på blogginnlegget mitt i går kveld. Den støtten Ulrik og jeg opplever gjennom dere er helt unik. Jeg skulle ønske at jeg kunne dele alle de oppmuntrende ordene vi får i kommentarfeltet, på Snapchat, på Instagram og på Facebook med andre par som har det like tøft som oss. Vi føler oss veldig heldige som får så mange gode råd på veien av andre prøvere og tidligere prøvere. Det er nesten litt urettferdig i forhold til alle andre som også har vanskeligheter med å få barn. Men sånn er verden. Den er urettferdig.

Ulrik og jeg har jo “bare” prøvd siden februar 2016. Noen mener det ikke er lenge, men vi føler at vi har prøvd lenge og det er jo det som teller for oss. For oss føles det urettferdig. Tid og venting oppleves som sagt forskjellig. Jeg vil sammenligne det med smerte. For smerte oppleves jo også forskjellig. Ikke sant? Jeg synes derfor synd på alle som ønsker seg barn og har vanskeligheter med å få det. Jeg synes synd på alle som har det vondt og jeg synes synd på alle som sliter med noe i livet. Uavhengig av at andre har det verre eller vondere. Jeg synes synd på Ulrik og Ulrik synes synd på meg. Det er synd på oss som par, men det er ikke noe mer synd på oss enn andre par som sliter. Dessverre og heldigvis finnes det mange par som oss. På en måte føles det jo godt at vi er flere, selv om jeg ikke unner noen i hele verden å gå ufrivillig barnløs over tid. Det er bare godt å vite at man ikke er alene. For det er virkelig urettferdig at vi som har så lyst på barn ikke vet om vi faktisk får det, mens andre par får barn etter barn uten noen form for hjelp eller utfordringer.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Mitt tips til andre prøvere er og blir åpenhet rundt det hele. Jo mer åpne dere velger å være om prøveperioden, jo mer støtte og forståelse får dere. Det er den beste erfaringen vi har gjort oss etter snart et år som prøvere. Den nest beste erfaringen vi har gjort oss til nå må være å stå sammen om problemene som dukker opp. Selv om det er jeg som i hovedsak er problemet bak vår vanskelige prøveperiode, så snakker vi aldri om det som mitt problem her hjemme, men som VÅRT problem. Det er VI som sliter med å bli gravide, ikke jeg. Vi ble fortalt på klinikken at vi taklet den triste beskjeden jeg fikk sammen som par spesielt godt. Jeg sier ikke dette for å skryte, kun for å forberede andre par på å stå sammen uansett hvem problemet måtte ligge hos. Vi ble nemlig også fortalt at det finnes par som skylder på hverandre og blir sinte under en slik fertilitetsutredning. Det er til og med par som går fra hverandre av slike grunner og det er for meg utrolig trist og tragisk. STÅ SAMMEN.

Det sies at de aller fleste par som ønsker seg barn lykkes innen et år. Lykkes vi med forsøk nummer to som vi nå er i gang med, så føler jeg meg utrolig heldig. Det vet jeg at Ulrik gjør også. Hvis ikke vi lykkes denne gangen heller så må vi bare fortsette å glede oss over alt det andre som er bra i livet. Vi må glede oss over at vi ellers er friske, vi må glede oss over at vi har hverandre og vi må glede oss over at vi bor i et land hvor vi kan få all den medisinske hjelpen vi måtte trenge. Vi må fortsette å dele, fordi det fungerer for oss. Vi må fortsette å støtte og motivere hverandre til å fokusere på andre ting enn kun denne babydrømmen. Vi må dra hverandre med på trening og gjøre andre aktiviteter sammen som gir oss god energi. Uten åpenheten, samholdet vårt og den gode energien så kommer vi ingen vei. Det er helt sikkert.

God helg, til deg som leser.

Var det noe galt jeg gjorde i forrige rugeperiode? Burde jeg teste noe alternativt ved siden av prøverørsprosessen som akkupunktur eller yoga? Får jeg i meg de vitaminene og den maten jeg trenger? Trener jeg for lite eller trener jeg for mye? Lever jeg riktig? Har vi større eller mindre sjanse for å lykkes med fryseførsøk? Er det større sjanse for å lykkes forsøk nummer to? Hva om eggene våre ikke overlever opptiningen? Føles det verre om vi mislykkes enda en gang eller var den første nedturen verst? Hvor mange forsøk kommer jeg til å takle psykisk? Hvor mange prøverørsforsøk tåler kroppen min? Hvor mange forsøk tåler forholdet til Ulrik og meg? Det er jo ingen hemmelighet at denne prosessen er tøff for oss begge.

Tenk om ingen av eggene vi har på frys gir liv. Tenk så skuffet jeg kommer til å bli. Tenk så trist Ulrik kommer til å bli. Tenk så mange som kommer til å bli lei seg på våre vegne. Tenk så urettferdig. Tenk så vanskelig det blir å begynne på nytt med medisiner og egguttak. Tenk om prøveperioden tar mange år. Tenk om jeg ikke har flere egg å hente. Vi må bare håpe.

Tenk om jeg blir gravid snart! Tenk så glad Ulrik blir. Tenk så fantastisk jeg kommer til å føle meg. Tenk så lykkelige Ulrik og jeg blir sammen. Tenk så mange som kommer til å smile. Tenk så godt det blir å fortelle den positive nyheten til familie og venner. Tenk så gøy det blir å dele nyheten på bloggen og i andre sosiale medier. Tenk så ønsket dette barnet egentlig er. Tenk om jeg blir en like god mor som min mamma. Tenk så god pappa Ulrik kommer til å bli. Tenk så heldig dette barnet vil bli. Tenk om det blir en gutt. Tenk om det blir en jente. Tenk for et mirakel! Tenk om vi får flere barn. Tenk om vi får tvillinger. Tenk for en familie. Vi har heldigvis troen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Blir prøverørsbarn akkurat som vanlige barn? Hvordan reagerer barna når de blir eldre på at de er prøverørsbarn? Er det noen type sykdommer som er hyppigere å se hos et prøverørsbarn? Er det sant at prøverørsbarn har større risiko for blodkreft? Jeg grøsser når jeg googler “prøverørsbarn sykdom”.

Tenk om det er noe mer som feiler meg? Tenk om det er noe som feiler Ulrik? Tenk om jeg aldri blir gravid? Tenk så sterke Ulrik og jeg blir sammen ♥

Da var vi hjemme i Oslo igjen og klare for å ta fatt på hverdagen 2017. Jeg føler meg heldigvis mye bedre i dag og har ikke hatt noe mer vondt i magen. Bank i bordet! Forhåpentligvis går dette veldig fint frem mot neste innsett, og hvis ikke så tåler jeg litt fysisk smerte. Jeg ble bare så bekymret der jeg lå med kramper etter sprøyten fordi jeg trodde det var noe galt. Den psykiske smerten ved ikke å lykkes og alle bekymringene på veien er mye verre enn de fysiske magesmertene, hodepinen, kvalmen, slappheten og alle de andre fysiske bivirkningene som følger med de fleste medisinene under assistert befruktning. Jeg skal ikke påstå at egguttaket var behagelig, men jeg kunne gjort det 100 ganger til om det ga meg minst ett barn. Helt seriøst. Det var jo ikke i nærheten av vondt når jeg sammenligner det med smerten jeg fikk av den negative graviditetstesten etter vårt første prøverørsforsøk. Det er den tiden mellom hvert forsøk og alle de tunge nedturene underveis som eventuelt knekker oss prøvere. Ikke inngrepene eller medisinene.

Nå skal jeg som sagt bare vente til det kommer en ny blødning. De sa den skulle komme om sirka en uke da jeg tok sprøyten og nå er det 4 dager siden, så den kan vel egentlig komme ganske snart? Noen som har erfaring her? Når blødningen kommer skal jeg uansett ta kontakt med klinikken i Trondheim for å få en resept på “Prognyva tabletter” og hente ut tablettene på apoteket. Prognyva skal jeg starte med på blødningsdag 2. En tablett om morgenen og to tabletter om kvelden. Disse skal jeg fortsette med helt frem til ny ultralyd på syklusdag 10. Ultralyden tar jeg her i Oslo på Volvat, som sist gang.. De neste ukene blir spennende, dere. Spennende og nervepirrende.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Huset vårt er fremdeles preget av julen i nesten alle rom, så jeg har en stor jobb foran meg. Men først må jeg pakke ut av alle bager og kofferter fra Geilo, så blir det opprydding og storrengjøring til slutt. Jeg gleder meg sånn til alt er på stell her at dere aner ikke. Vi venter også på en ny maler, siden den forrige maleren ikke fullførte jobben skikkelig. Vi måtte bare sette tilbake møblene og ignorere feilene i julen fordi vi fikk besøk. Men snart skal alt fikses ordentlig, og etter det skal jeg lage en “house tour video” til dere. Jeg skjønte at det var noe flere ønsket seg fra meg 🙂

Det var forresten meningen at jeg skulle blogge i bilen på veien hjem fra fjellet, men etter at jeg hadde betalt regninger og besvart jobbmailer så sovnet jeg. Å sove i bil er kanskje noe av det beste jeg vet, og siden jeg ikke sov mer enn et par timer natt til i dag så trengte jeg virkelig denne søvnen. Noen netter blir jeg bare liggende å tenke. Tenke på alt som kan gå bra og på alt som kan gå dårlig.

Hei hei bloggen!

Eg har tatt fatt i tastaturet i dag mens kona sover. Ingen av oss er i noke spesielt god form, men Julianne har hatt det verst dei siste dagane. Hon har blant anna slitt med kramper i magen, som ein bivirkning av sprøyta hon tok på søndag. Vi har vært i kontakt med gynekologen vår på Spiren i Trondheim, og det er visst vanlig at det oppstår slike smerter uten at det er lett å peike på ein forklaring. Heldigvis går det mykje beire med Julianne no, men vi blei litt redde der og da etter å ha lest på pakningsvedlegget at man skulle ta kontakt med lege øyeblikkelig dersom kraftige magesmerter oppstår, noke det såg ut til å være. Dessuten hadde Julianne så vondt at eg måtte snakke med Liv Bente (gynekologen), mens hun låg å vrei seg i senga. I tillegg leste eg også noke om at abdominale smerter kunne være et tegn på overstimulering av eggstokkene, og det gjør ein såklart litt bekymra. Eg kan jo ikkje vite kor vondt hon har eller ka eg skal gjere i slike situasjoner. Derfor var eg mildt sagt stressa her i går da smertene var som verst. Spesielt sidan det var dagen ETTER hon tok sprøyta. Eg skjønte liksom ikkje at det kunne være normalt.

Julianne ligg fortsatt her frysende med ein verkende kropp, rennende nese og blanke øyne, stakkar. Men magesmertene har gitt seg. Takk og lov. Eg e litt snufsete og uggen i formen sjølv. Men det har eg jo vært ei stund, så no e eg endelig på bedringens vei. I morga reiser vi derfor heim fra fjellet. Vi bestemte oss for å bli her ein dag til for å forhåpentligvis bli heilt friske. Juleferien e no straks over for meg og tydeligvis helt over for Julianne. Hon har allerede innført sunne matvarer i leiligheten på Dr. Holms, godteriet er satt vekk og måltidene er kjipere. Handlelisten eg fikk i går bestod av: minigulrøtter, sukkererter, kesam, makrell i tomat, grove knekkebrød og egg. Det var då eg skjønte at ferien no e over.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fra spøk til alvor.. Det er på tide å ta tak i kvardagen og fokusere på alt det positive Julianne og eg skal fremover. Babydrømmen vår kommer selvsagt i første rekke og den ser vi fremdeles lyst på. Men vi har også mykje anna å glede oss over. Julianne har blant annet starta på eit nytt prosjekt som eg er så heldig å få være ein del av. Eg veit ikke når hon skal røpe mer om dette prosjektet, men eg veit at hon starta med det offisielt i går ettermiddag og det hon holder på med er eg enormt stolt av.

2016 har vore eit fantastisk år på både godt og vondt. Fra ekstremt lykke med alt rundt bryllupet vårt, til den andre enden av skalaen da vi fikk eit slag i trynet med beskjeden om at vi har problemer med å bli gravide. Livet snur seg fort og ofte har man dessverre ikkje mulighet til å styre det som skjer. Det bare skjer også må man gjøre det beste ut av situasjonen der og då. Prøverørsforsøk nummer 1 gikk ikkje, men det har vi lagt bak oss. No er det nytt år og det første store som skal skje dette året er vårt første fryseforsøk i slutten av denne måneden. 1. januar begynte vi som dåkke veit på eit nytt prøverørsforsøk. Eg har like stor tru på våre 2 eskimoer som ligg i fryseren som Julianne har, og om minst ett av dei to egga ger oss ein liten baby så blir vi lykkelige. Håper dere vil fortsette å krysse fingrene for at vi to snart blir tre, som Julianne sa det så fint i hennes tale til meg i bryllupet vårt 20. februar 2016. Snart eit år sida no..

Vi snakkast! Kjekt om dokke vil følge meg på snap/insta. Svarer på dei fleste spørsmål og henvendelsa @mrulriknygaard  ✈️