SOSIALE MEDIER HAR FORANDRET MEG POSITIVT

Jeg startet å blogge sommeren 2014. Det betyr at jeg snart har blogget i 3 år. På min tid som blogger har jeg lært utrolig masse om meg selv, om bloggbransjen, om sosiale medier og om mye annet. Jeg har skapt meg en arbeidsplass som jeg i dag lever godt av. Men viktigst av alt er at jeg har fått bedre selvtilit og blitt psykisk sterkere. Dette er mye takket være dere. Ja, alle dere som leser og kommenterer på denne bloggen. Både dere som liker meg og dere som ikke liker meg. Dere som roser meg og dere som kritiserer meg. Sammen har alle dere vært med på å påvirke meg fra å være en usikker jente til å bli en forbanna sterk og tøff jente. Jeg er utrolig stolt over utviklingen min på disse to og et halvt årene og føler at det er på sin plass med ET STORT TAKK til dere alle.

Først og fremst vil jeg takke dere som heier på meg og dere som engasjerer dere i livet mitt. Dere er fantastiske! Jeg er heldig som har så mange snille, oppegående og varme lesere som følger meg hver eneste dag. Det er dere som gjør de tunge dagene mindre tunge. Men jeg vil også takke alle dere som kritiserer det jeg skriver og gjør. Dere som ikke liker meg og dere som gjør alt dere kan for å trykke meg ned. Er dere klar over hvor sterk dere har gjort meg? Det er nemlig dere som har motivert meg mest disse årene. Tro det eller ei, men det skal dere søren i meg ha. Tenk hvor sterk og tøff jeg blir på bare to år til da, dere.. Tør dere virkelig å fortsette med all denne drittslengingen? Jeg skal innrømme at dere til tider har gjort meg både frustret og lei, men jeg ville ikke vært foruten et eneste stygt ord som dere har gitt meg. Det er fordi effekten av alt det negative er så positiv. Helt seriøst.

Det jeg er mest stolt over i dag er ikke at jeg har x-antall lesere, at jeg tjener masse penger eller at jeg er blitt en kjent blogger. Alt dette gjør meg utrolig glad, fordi det er grunnen til at jeg kan leve det livet jeg lever med jobben jeg elsker. Men det jeg er mest stolt over er at jeg tør jeg å være meg selv i alle situasjoner jeg er i, at det jeg deler på bloggen er ekte og at jeg våger å åpne meg om vanskelige ting, ikke bare alt det overfladiske som hører denne bloggverden til.

Den Julianne du møter på gata i dag er den samme Julianne som familien min og vennene mine kjenner. Det er også den samme jenta som sitter og skriver til dere fra denne bloggen dag etter dag. Men det er ikke helt den samme jenta som hadde lyst til å starte en blogg for 3 år siden. Hun hadde ikke like stor tro på seg selv og det gjorde henne redd. Det var først da jeg la frykten for ikke å bli likt på hylla at jeg fikk det ordentlig godt med meg selv. Takk og lov for at jeg ikke lenger bryr meg om at alle skal like meg. 

Jeg er stolt over at jeg tør å dele livet mitt, tankene mine og meningene mine offentlig. Først og fremst gjorde jeg alt dette for meg selv. Jeg stakk meg rett og slett ut for å bli hørt og for å vokse. Men det som skjedde var ikke bare at jeg ble hørt og vokste som blogger. Jeg vokste også som menneske. Nå som jeg har kommet så langt med meg selv og min positive utvikling er jeg er ufattelig glad for at jeg også kan hjelpe andre, spesielt kvinner og par som sliter med å bli gravide. Åpenheten rundt prøveperioden er en sak jeg alltid kommer til å brenne for. Hver eneste dag mottar jeg meldinger og mailer fra andre prøvere som finner trøst i Ulrik og meg. Det minner meg på hvorfor all oppmerksomheten rundt noe av det såreste i livet er så viktig ♥

Foto: www.marianjade.com

Styling: @mariadimitrov

P.s. Jeg fikk en mail av sykepleieren fra Spiren i stad og hun sa at de hadde stor tro på at slimhinnen min er bra nok på torsdag, og at vi kan opprettholde planen om tilbakesetting på mandag 30/1. Det er hyggelig å høre at de har troen. Dessuten er det veldig motiverende med slike oppmuntrende mailer nå mens jeg venter..

DAG 10 I SYKLUS: ULTRALYD

Hei, dere! Jeg har som dere vet vært på ultralyd i dag og det gikk fint, men det viser seg at tykkelsen på slimhinnen min ikke har vokst like mye som den må før vi skal sette inn egget. Jeg er derfor ikke klar for nytt innsett helt ennå..

Endometrium (livmorsslimhinnen) er i dag på 4,5 mm diameter og den må minst være på 7 mm diameter før innsettet. Liv Bente fra Spiren i Trondheim ville ikke at jeg skulle øke dosen med Progynova til tross for det vi i dag fant ut. Hun ville at jeg skal fortsette med samme dose og ta en kontroll igjen senere i Oslo denne uken. Dersom slimhinnen har blitt litt tykkere da, blir det innsetting på mandag 30. januar, noe vi virkelig håper. Jeg har derfor bestilt meg ny time til ultralyd torsdag klokken 12:30 på Volvat Majorstuen, så det er bare å krysse fingrene videre.

Grunnen til at slimhinnen må være minimum 7 mm er fordi egget skal feste seg og trives. Slimhinnen bør være “Tykk og frodig”, som gynekologen så fint sa det før innsetting av frys. Ellers var det heldigvis ingen cyster.

Jeg oppdaterer dere mer på torsdag om planen videre. Det skal som sagt gå 5 dager fra jeg starter med Utrogestan til selve innsettet. Derfor er det enkelt for oss å planlegge trondheimsreisen. Utrogestan er forresten noe jeg starter med etter beskjed fra klinikken når slimhinnen er tykk nok.

Ulrik har fri fra jobb både mandag, tirsdag og onsdag til uken. Vi håper derfor at jeg er klar for innsett til en av disse dagene slik at han kan være med meg på hele prosessen ♥

Nå er det leggetid her i huset. Jeg er så trøtt at jeg ikke vet om jeg klarer å holde meg våken til Kjendis Farmen en gang. Hehe! Planen er å se det i sengen, men denne dagen ble mye mer hektisk enn hva jeg hadde trodd så det frister mer å bare lukke øynene. Når det er sagt så er jeg fornøyd med dagens innsats. Jeg rakk både trening, ultralyd, synstest, regnskap og en masse ærender som tok mer tid enn forventet. I tillegg har jeg bestilt meg briller! Ja, ordentlige briller med styrke og det hele. Jeg gleder meg til å vise dere brillene på når de er klare til henting, og ikke minst til å se bedre. Vi blogges mer i morgen!

TVI TVI!

Hei, dere! I dag har vi hatt en typisk søndag her i huset som består av å sove lenge, lang frokost, trening, hudpleie/hjemmespa, taco og kos foran TV-en. Jeg bare elsker slike søndager! Det er kombinasjonen av å tjuvstarte den nye uken med det sunne, men samtidig holde på helgen med god mat og kos som føles så bra. Jeg savner ikke akkurat å være fyllesyk og sliten av fest på søndager. Men alt til sin tid. Nå er fokuset som dere vet litt annerledes..

I morgen skal vi som sagt på ultralyd. Jeg er så spent at dere aner ikke! Eller jo, det gjør dere kanskje. Hehe! Jeg babler ikke om så mye annet for tiden, så jeg regner med at dere har fått med dere nedtellingen til morgendagen. Det er forresten mange som har spurt meg konkret om hva vi finner ut av på denne ultralyden. Kort fortalt er det jo om jeg “er klar” eller ikke til neste innsett. Psykisk er jeg som sagt klar. Men det er jo kroppen som bestemmer, og for å forklare det litt bedre så skal gynekologen måle tykkelsen på slimhinnen (endometriet). Altså det “laget” inne i livmora mi der embryoet skal feste seg. Dette må av en eller annen grunn være minimum 7 mm. Dersom det er for tynt, må jeg øke dosen på progynova i et par dager for så å ta en ny ultralyd. Progynova er de hormonene jeg tar, for de av dere som ikke har fått med seg det.

Jeg håper virkelig at jeg får grønt lys i morgen slik at jeg slipper mer venting nå, men må jeg så må jeg. Dette er det gynekologen på Volvat og legene på Spiren som finner ut av sammen. Jeg skal forresten også sjekke eggstokkene i morgen, for å se at jeg ikke har en follikel som vokser akkurat nå. Det er visst også en mulighet.. Herlighet, så spennende denne prosessen er nå som ting begynner å skje igjen.

Dersom alt ser bra ut, noe jeg virkelig håper så kan vi planlegge innsettingen. Det skal gå 5 dager fra jeg starter med Utrogest (de andre tablettene jeg har her hjemme) til vi kommer til innsetting i Trondheim. Tvi tvi!

Noe annet jeg har sett at flere spør om er denne opptiningen. Vi har som dere vet 2 egg på frys og det er ingen selvfølge at opptiningen går bra. Det vet jeg. Men det er heldigvis stor sansynlighet for at eggene overlever opptiningen. Jeg har nemlig spurt helsesøster på Spiren og hun sa “Tidligere, når embryoene ble frosset på dag 2-3 så var overlevelse-prosenten en del lavere. Men nå, med nye teknikker og frysing på blastocyst-stadiet så er det veldig stor sjanse for at blastocysten overlever opptiningen.”  Tvi tvi!
 
Håper dere krysser fingrene for oss i morgen rundt 12:30. Jeg oppdaterer dere så fort jeg får tid etter timen!
 



 

DET ER KROPPEN SOM BESTEMMER

På morgenen i dag hadde jeg utrolig mye energi! Jeg hoppet omtrent ut av sengen og rett inn i treningstøyet før klokken åtte. Det er ikke noe som skjer hver dag her i huset, men det er skikkelig herlig de dagene det faktisk skjer. Frokosten ble inntatt på Rema 1000 sammen med Ulrik fordi det fortsatt er totalt kaos her hjemme med malere som har tatt over kjøkkenet/hele første etasje og kjelleretasjen. Men vi klager ikke.. Vi gjør det beste ut av situasjonen og spiser mest mulig ute. Jeg håper at malerne blir ferdige i morgen, slik at vi kan vaske og sette tilbake alle møbler og ting på lørdag og søndag. Ønsket er å møte den nye uken med ro i hjemmet. Jeg får ikke ro i kroppen nå som det er rotete overalt og fremmede mennesker løper ut og inn. Sånt fungerer ikke for meg. Når det er sagt så er jeg veldig glad for at vi valgte å male stuen, kjøkkenet og gangen på dette tidspunktet. Dere må ikke misforstå. Det positive med at malingen har tatt lang tid er jo at resultatet blir bra til slutt. Forandringene er verdt alt maset, for det blir veldig fint. Jeg hadde bare ikke trodd at det skulle så lang tid. Og nei, det er ingen her i huset som hadde fått  mer ro i kroppen av at jeg tok malekosten i egne hender. Prossessen ville heller ikke gått noe fortere. Ulrik blir stresset bare av å lese kommentarene til dere som ikke skjønner hvorfor jeg ikke maler selv. Hehe! Jeg har aldri malt en vegg i hele mitt liv og Ulrik er perfeksjonist til tusen = dårlig ide. Jeg kan ikke male og ønsker ikke å lære meg det. Ferdig med den saken. House tour videoen kommer som sagt når det er i orden her igjen.

Utover dagen mistet jeg dessverre den gode energien jeg startet dagen med. Hodepinen og kvalmen har meldt sin ankomst. Jeg mistenker at det er bivirkninger av hormonene som jeg går på (Progynova), så det er ingen fare. Men jeg må jo bare ta hensyn til det. Planen var å dra på boklansering av boken “Gleden med skjeden” med en venninne på Aschehoug, men jeg måtte avlyse hele greia og bli i sengen.

Det er selvfølgelig kjedelig at formen min stopper meg i å gjøre ting jeg har lyst til som å dra på denne lanseringen, eller ting jeg føler at jeg må gjøre, som hundre andre ting jeg ikke har fått gjort i dag. Men det er kroppen som bestemmer og i den prosessen jeg er i nå er det ekstra viktig å lytte til de signalene den sender. Hvis jeg er snill mot kroppen er det større sansynlighet for at den er snill tilbake, og er det noe jeg er helt avhengig av fremover så er det en kropp som jobber med meg. Jeg tør ikke ta noen form for smertestillende nå som vi er i gang med en ny runde. Det er mye mulig at jeg overdriver og er unødvendig forsiktig, men jeg ser ikke poenget i å ta noen sjanser. Jeg tror og har alltid trodd at den beste medisinen er å slappe av og sove.

Siste melding fra helsesøster: “Håper du ikke får for mye ubehag av hormonene, det er ikke uvanlig å få litt hodepine og bli litt hormonell.” Jeg føler ikke at jeg har blitt hormonell ennå. Men det får vel kanskje Ulrik svare på.. Jeg skal høre om han vil uttale seg om det senere denne uken. Det kan tenkes at han har en noe annen mening om hvordan jeg reagerer på disse hormonene.

Jeg er forresten ferdig med mensen for denne gang og forhåpentligvis ses vi ikke igjen (mensen og jeg) før Lykke eller Severin kommer til verden ♥♥


Nå skal jeg prøve å jobbe litt videre med en annonse for et produkt som jeg sverger til før jeg tar kvelden. Vi blogges!

JEG HAR MANGE MÅL OG EN STOR PLAN

God kveld, til deg som leser.

Nylig passerte jeg 11 000 følgere på Instagram! DET er noe å smile av det. I desember skrev jeg nemlig til min kontaktperson i Side 2 at målet mitt var å nå 10 000 følgere på Instagram i slutten av februar 2017, og nå en måned før tiden har jeg allerede nådd det målet pluss enda litt til. Tusen takk til alle som følger meg på Instagram –> @pilotfrue 

15 000 følgere på Instagram før juli måned er neste mål! For å nå dette målet må jeg rett og slett oppdatere hyppigere.

På Snapchat har jeg også vokst noen tusen de siste månedene. I dag har jeg et snitt på 10,7 k som følger storyene mine daglig. Tusen takk for at dere følger meg på Snapchat –> @pilotfrue

Neste mål er 13 k før mai måned. For å nå dette målet må jeg begynne å snakke mer foran kameraet. Jeg må gå ut av komfortsonen min og by enda mer på meg selv. Det blir en utfordring som jeg både gruer og gleder meg til. Jeg begynner allerede i morgen. P.s. Jeg svarer på ALLE spørsmål og henvedelser jeg får på Snapchat.

På bloggen når jeg ut til flest og det er jeg egentlig veldig glad for. Dere kan se tallene mine her. Jeg vet det er mange som ikke er klar over at disse statistikkene er offentlige og synlige for alle som vil se, så lenge bloggeren er registrert på blogglisten (Norges største uavhengige bloggliste). Noe jeg SELFØLGELIG ER. Bloggere som ikke er det har åpenlyst noe å skjule. For hvorfor skal man ikke vise tallene sine? Useriøst, spør du meg.

Neste mål med bloggen er å ta den et steg videre. Jeg er superfornøyd med tallene mine, så her har jeg ikke et konkret mål om å vokse. Men jeg ønsker å bruke bloggen og navnet mitt til et sideprosjekt utenfor bloggen. Det er kanskje litt rart at dette er neste mål med bloggen, men det er jo på grunn av bloggen at jeg kanskje kan få det til. Kanskje? Hør på meg da. JEG SKAL FÅ DET TIL. Hehe! Bakgrunnen for dette målet er at jeg vil ha flere bein å stå på i fremtiden.

Jeg er jo først og fremst en blogger, så derfor er bloggen aller viktigst for meg. Men alle de andre kanalene mine begynner også å bli mer og mer viktige for meg. Det er fordi jeg ønsker at dere som følger meg her på bloggen skal ha mulighet til å bli enda bedre kjent med meg fra flere vinkler. Mange av dere følger også @mrulriknygaard på både Instagram og Snapchat. Ulrik legger ut masse uhøytidelige videoer og bilder som jeg ikke en gang vet om. Følg gjerne han om dere ønsker et mer personlig innblikk i livet mitt, hans og vårt ♥

På YouTube har jeg så vidt begynt med litt videoblogging under “Julianne Nygård“. Målet her er å legge ut minst en videosnutt i uken, noe som er krevende nok for meg som egentlig foretrekker å gjemme meg bak tekst og bilder. Jeg begynte i forrige uke. Videobloggen for denne uken kommer..

Et felles mål jeg har for alle disse kanalene fremover er å nå ut til enda flere med mitt budskap om åpenhet rundt prøverør og alt det vanskelige i prøveperioden som veldig få snakker om. Jeg håper så inderlig at lille meg kan bidra til at dette tabuet blir mindre eller kanskje helt borte? Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste for å oppnå en endring av synet på dette. Det er ikke flaut å ha fertilitetsproblemer. Det er bare trist og urettferdig.

Jeg oppdaget forresten nylig at når man googler “prøveperiode barn”, så kommer jeg og bloggen min ganske høyt opp i treff.. Det betyr jo at jeg har gjort en god jobb allerede, noe jeg er utrolig stolt over. Men jeg gir meg ikke her. Jeg skal bruke meg og vår situasjon masse videre for å hjelpe andre par som sliter med å få barn, uansett om vi lykkes med dette forsøket eller ikke. Jeg har en plan. En godhjertet plan.


 

Fotograf: www.marianjade.com

Stylist: @mariadimitrov
 

FORVENTNINGENE ER STORE

Nå teller vi ikke lenger uker, men DAGER til neste innsett og det føles veldig bra. Endelig skjer det noe, og endelig er vi ordentlig i gang med vårt andre prøverørsforsøk. Det føles både godt og skummelt på samme tid. Jeg føler meg tryggere nå enn første gang siden jeg vet hva vi skal gjennom og fordi dette som sagt er en litt mindre omfattende prosess enn sist. Men på en annen side er jeg nesten enda mer forventningsfull og redd for å bli skuffet denne gangen. Det er nok fordi jeg nå vet hvor vondt det gjør med et mislykket prøverørsforsøk. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene. Det betyr ikke at jeg ikke har klart å gå videre eller at jeg har mistet troen på at dette skal gå bra. Det betyr bare at ønsket om barn aldri har vært større.

Statistisk sett er sjansene bedre for å lykkes på andre forsøk enn på første forsøk, så forventningene er store. Jeg trodde at forventningene skulle minske etter hvert forsøk i takt med at Ulrik og jeg kanskje blir mer realistiske. Men sånn jeg kjenner det akkurat nå er forventningene på vei til å bli større enn sist og da kan dere jo tenke dere hvor høye de er. Ulrik føler det på samme måte.. Heldigvis er det noe positivt i de skyhøye forventningene våre og det er håpet. Håpet om at dette skal gå bra gir oss masse god energi på veien, noe vi begge er helt avhegige av.

Neste trinn blir en ultralyd mandag 23. januar klokken 12.30 på Volvat i Oslo. Gynekologen jeg var hos sist (Trine Tromsdal) skal visst på kurs hele neste uke, men jeg får heldigvis komme til en kollega av henne, Dr. Fremming. Dersom alt er i orden på denne ultralyden så blir det innsetting av embryo enten fredag 27. januar eller mandag 30. januar! Vi håper at det blir mandag 30. januar fordi Ulrik har helt fri fra jobb denne dagen. I og med at det kun er innsett denne gangen, ikke uttak så skulle det være mulig å “styre” datoen litt mer enn sist, sa de på Spiren. Men vi må uansett vente og se hvordan det går på ultralyden først og planlegge innsettet etter det vi får vite på mandag. Dersom Ulrik ikke kan bli med meg til Trondheim på grunn av jobb, har min godeste mamma sagt seg villig til å bli med. Planen er å reise både opp og ned på samme dag, da det ikke gjør verken vondt eller tar lang tid å sette inn egget. Men jeg vil uansett ikke reise alene på en slik følelsesladet tur og dag.

Inntil videre er det kun progynova tabletter jeg skal ta hver dag. 1 tablett om morgenen og 2 tabletter om kvelden. Jeg har ikke merket noe bivirkninger av disse tablettene ennå, men det er kanskje litt tidligå si noe om. Er det noen av dere som har gått på disse tablettene og vil dele noen erfaringer her? Jeg har jo bare gått på progynova i 2 dager.

Mulige bivirkninger jeg kan få av Progynova hentet fra felleskatalogen.no:

Vanlige (forekommer hos 1-10 av 100 brukere):
Vektendringer, hodepine, magesmerter, kvalme, eksem, kløe, uregelmessige blødninger, gjennombruddsblødninger, sporblødninger (spotting).
 
Mindre vanlige (forekommer hos 1-10 av 1000 brukere):
Overfølsomhetsreaksjoner, nedstemthet, svimmelhet, synsforstyrrelser, hjertebank, sure oppstøt (dyspepsi), hudreaksjoner, smerter eller ømhet i brystene, væskeansamlinger (ødemer).
 
Sjeldne (forekommer hos 1-10 av 10 000 brukere):
Uro, endret sexlyst, migrene, problemer med bruk av kontaktlinser, oppblåst mage, oppkast, akne, økt behåring, muskelkramper, smertefulle menstruasjoner, endret utflod fra skjeden, forstørrede bryster, tretthet.
 
Selv om jeg håper at jeg slipper unna alt på denne listen, så er det å bli gravid for meg er verdt hver eneste av disse bivirkningene.. Helt seriøst.
 

 

Foto: www.marianjade.com

Hår og sminke: @mariadimitrov

TID ER EN AV DE MEST VERDIFULLE ELEMENTENE I LIVET

Annonse

Den beste følelsen i verden er seriøst å komme hjem til et rent og ryddig hjem. Det er hva jeg kaller for hverdagsluksus. Jeg elsker å ha det pent rundt meg og mistrives fort når ting ikke er på stell. Ulrik føler det heldigvis på samme måte, så vi var tidlig enige om å sette bort store deler av rengjøringen den gangen vi ble samboere på ordentlig. Både fordi Ulrik er mye borte, fordi jeg ønsker å bruke tiden min på andre ting enn husvask og fordi vi begge vil unngå at husrengjøringen skal bli et irritasjonsmoment mellom oss. Det er jo ikke noe vits i å krangle om hvem som skal støvsuge eller hvem som skal vaske badet uke etter uke, når vi kan sette bort jobben til profesjonelle renholdere? Altså, det er nok av andre unødvendige ting å krangle om i ekteskapet. Hehe!

Fra spøk til alvor.. Ulrik hadde vaskehjelp før vi ble kjærester fordi han heller ikke er interessert i å bruke sin fritid på vasking. Selv om jeg er mye hjemme i min hverdag, så betyr ikke det at vaskingen her i huset kun er min oppgave. Jeg har alltid vasket i hjemmet mitt selv. Da jeg var yngre jobbet jeg til og med som vaskehjelp for firmaet til pappaen min, men nå har jeg kommet til et tidspunkt i livet hvor jeg heller vil og kan bruke tiden min på andre ting som trening, blogging, være med venninner og kose meg med Ulrik når han er hjemme.

Verken Ulrik eller jeg er redde for å få skitt under neglene eller å ta i et tak her hjemme, ikke misforstå. Men vi liker å prioritere andre ting i hverdagen enn denne husvasken og derfor benytter vi oss av en pålitelig rengjører fra Freska rengjøring annenhver uke. De få kronene vi bruker på dette er bare såååå verdt det! Her ser dere ukens arbeidplass til både Ulrik og meg i toppetasjen vår. Rent og fresht ♥


Freska sin misjon er å gi folk mer tid til det de har lyst til:

Alt avhenger av tid og vi tør å påstå at tid er en av de mest verdifulle elementene i livet. Ved å kjøpe hjemmerengjøring kjøper du deg mer tid til å gjøre det som er viktigst for deg, enten det er å bruke mer tid sammen med familie, venner, eller å lene deg tilbake og nyte en god bok. “

Vil du også ha hjelp til rengjøringen?

Her er to forskjellige tilbud som du kan velge mellom:

♡  Få 20% rabatt ved bestilling av én vask, med rabattkoden “pilotfrue20″

♡ Eller 50% rabatt på første vask ved bestilling av abonnement hos Freska, med rabattkode “pilotfrue50

BEGGE RABATTKODENE KAN BRUKES HER!




De to badene vi har i huset er seriøst de verste rommene jeg kan tenke meg å vaske, spesielt dusjen til Ulrik og badekaret mitt. Det er en tung jobb som tar mye tid, men det må jo bare gjøres. Dessuten er det ingenting som er så fantastisk som å legge seg i et nyskrubbet badekar på et nyvasket bad som lukter deilig og rent etter en lang og effektiv treningsøkt, slik jeg var så heldig å få gjøre tidligere denne uken. Apropos hverdagsluksus!


Mandag denne uken hadde vi nemlig besøk av herlige Karolina fra Freska rengjøring. Hun bruker bare 4 timer på hele huset vårt, og på de timene vasker hun nøye i alle rom (145 kvm), skifter på senger og egentlig alt annet jeg ber henne om, som foreksempel stryking av skjortene til Ulrik. Jeg pleier å gi henne en ekstra oppgave som hun skal prioritere når hun er her i tillegg til de vanlige oppgavene hun har. Denne gang var det garderoben som trengte litt ekstra oppmerksomhet.

Rengjørerne fra Freska er effektive, blide og serviceinnstilte. De kommer på avtalt tidspunkt og gjør husrengjøringen like bra eller bedre enn du gjør det selv. I dag har vi som sagt bare behov for denne tjenesten hver 14. dag, siden vi bare er to mennesker og en liten hund. Men i fremtiden når vi forhåpentligvis blir en større familie, blir det nok oftere. En gang i uken kanskje?


Du kan bestille rengjører HER og la Freska ta hånd om de enkle hverdagslige oppgavene som stjeler tiden din 🙂

P.s. Husk rabattkodene “pilotfrue20” for 20% rabatt på en vask og “pilotfrue50” for 50% rabatt på første vask ved bestilling av abonnement hos Freska.

Følg Freska på Facebook for flere gode tilbud her!

ENDELIG!

Selv om jeg har hatt så vondt i magen at jeg ikke har gjort annet enn å ligge i sengen med knærne inn mot magen i hele dag, så har jeg aldri vært gladere for å få mensen. Endelig blør jeg! Herregud, som jeg har ventet på denne dagen. Jeg var redd for at mensen ikke skulle dukke opp denne måneden og at vi måtte utsette forsøk nummer to i flere uke. Det ville som sagt ikke vært noen krise, men denne ventingen tar veldig mye energi. Derfor er jeg lettet over at kroppen min er "tilbake i balanse", eller hva jeg skal kalle det.

Ulrik er på jobb i dag også. Lørdagskvelden min består derfor av Netflix i sengen alene og pannekaker med sukker og smør. Dagens første og eneste måltid. Snart skal jeg prøve å sove igjen. Det er det eneste som hjelper. For når jeg klarer å slappe av så mye at jeg sovner eller nesten sovner, så merker jeg ikke smertene like kraftig.

I morgen starter jeg med Progynova tabletter (blødningsdag 2). En om morgenen og 2 om kvelden, og rundt dag 10 blir det ny ultralyd for å planlegge neste innsett.

Jeg føler meg skikkelig klar og motivert til dette fryseforsøket. Litt sliten etter magekrampene i dag, men det går fint. Nå skjer det jo noe i det minste..

OM ALT OG INGENTING

 

Det er så gøy at dere tar i mot det meste jeg gjør med et smil her på bloggen. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på min spontane videoblogg i går! Det enkle er ofte det beste. Er det ikke sånn? Jeg har tenkt til å filme mer fremover, og ble skikkelig motivert etter kommentarene jeg fikk under gårsdagens innlegg. Er det noe spesielt dere ønsker videoblogg av forresten? Jeg tenker først og fremst å filme det jeg har på hjertet “der og da” i hverdagen, slik som jeg gjorde i går. Det trenger nødvendigvis ikke være så mye jeg vil ta opp eller så lange videoer, men jeg tror at dere blir enda bedre kjent med meg som person ved at jeg snakker til dere usensurert, åpent og ærlig i blant, ikke bare gjemmer meg bak tekst og bilder. Hva tror dere?

Jeg foretrekker egentlig å skrive fremfor å filme. Det føles mest komfortabelt, men nå begynner jeg heldigvis å bli mer komfortabel foran videokameraet også. Derfor tør jeg å ta utfordringer fra dere som eventuelt har noen ønsker til andre settinger jeg bør filme.. Anyone?

Hår og sminke: @mariadimitrov

Foto: www.marianjade.com
 

Herlighet, nå er det helg allerede. Jeg kom nesten akkurat hjem fra dagens treningsøkt. Ukens fjerde! Ikke verst? Jeg planlegger minst en økt i morgen og kanskje en på søndag. Vi får se. Treningen skal aldri gå ut over det sosiale og kosen i helgene, men denne helgen som Ulrik jobber og jeg er i en periode i livet hvor jeg tar det veldig med ro, så er det begrenset hvor mye annet som skjer i helgene. Derfor benytter jeg den treningsgleden og motivasjonen jeg endelig har mens den er her.

Akkurat nå sitter jeg forresten i toppetasjen på “kontoret” vårt og skriver til dere. Det er full kaos i stuen, på kjøkkenet og i gangen igjen fordi vi har en maler her som fikser opp feilene fra forrige maler. Det skal bli fint å få alt i orden snart. Jeg tror det blir ferdig i løpet av mandag eller tirsdag til uken. Jaja.. Litt rot tåler vi. Ulrik kommer ikke hjem før sent i kveld, derfor er planen er at jeg skal på tacokveld til storesøster og tanteungen min i Asker. Jeg har ikke sett noen av de siden før jul, så jeg gleder meg veldig.

Mange av dere som følger meg på Snapchat lurte sikkert på hva jeg drev med på onsdag da jeg ble sminket, stylet og fotografert. Vi prøvde oss på en ny header, men om vi fikk det til eller ikke får tiden vise. Jeg var utrolig fornøyd med både hår, sminke og den jobben fotografen gjorde. Det er bare jeg som er ubesluttsom og sliter med å bli fornøyd med meg selv. Bildene over er to av bildene vi tok den dagen. Men ikke potensielle kandidater til header, tror jeg. Det eneste jeg vet er at jeg er så lei av den headeren jeg har nå at jeg holder på å spy. Men jeg gidder ikke bytte før jeg er ordentlig fornøyd med en ny. Spørsmålet er om jeg noen gang blir det. Vi jenter altså.

P.s. Fortsatt ingen mensen.